Utviklingen for andre halvår 2016 Skrevet av Tor Erik Nyberg,

Transkript

1 NAV VESTFOLD // AVDELING FAG OG SAMFUNN // NOTAT Utviklingen for andre halvår Skrevet av Tor Erik Nyberg, Sammendrag Færre med nedsatt arbeidsevne og arbeidsavklaringspenger I andre halvår var det i månedlig gjennomsnitt bruttoledige (helt ledige og ledige på tiltak), personer med nedsatt arbeidsevne og mottakere av uføretrygd i Vestfold. De fire siste årene er det blitt flere personer på uføretrygd og færre personer registrert med nedsatt arbeidsevne. NAV Vestfolds utviklingsnotat Notatet beskriver den generelle utviklingen i ledighet, personer på nedsatt arbeidsevne og uføretrygd i fylket. Økningen i antall uføretrygdede og reduksjonen i antall personer med nedsatt arbeidsevne skyldes hovedsakelig at flere av brukerne med arbeidsavklaringspenger er avklart til uføretrygd. Sammenlignet med andre fylker, har Vestfold hatt en av de kraftigste reduksjonene av antall personer på nedsatt arbeidsevne. Samtidig har vi hatt en av de kraftigste økningene av personer på uføretrygd. Utviklingen henger sammen med at befolkningsandelen med nedsatt arbeidsevne har vært en av de høyeste blant fylkene. Sammenlignet med andre fylker har Vestfold nå den tiende høyeste befolkningsandelen på nedsatt arbeidsevne og den niende høyeste uføreraten. Sammenlignet med tidligere år er tilgangen (antall nye personer) til nedsatt arbeidsevne betydelig redusert. I første halvår var det i månedlig gjennomsnitt 284 nye personer på ordningen, mens tilsvarende antall for er 240. Dette er den laveste inngangen på seks år. Selv om tilgangen fortsatt er noe høyere enn landsgjennomsnittet, kan det på bakgrunn av dette forventes en dempet vekst i antall nye uføre for inneværende år. Det avhenger imidlertid av at færre med arbeidsavklaringspenger enn tidligere avklares til uføretrygd. Frem til andre halvår har det, i motsetning til for de eldre aldersgrupper, vært slik at både antall uføre og personer med nedsatt arbeidsevne har økt i aldersgruppen. Nå gjenspeiles imidlertid den generelle utviklingen også i ungdomsgruppen ved at antall ungdom registrert med nedsatt arbeidsevne er blitt redusert. Også tilgangen til nedsatt arbeidsevne er noe redusert i aldersgruppen. Samtidig er fortsatt tilgang og befolkningsandel for bruttoledige, personer med nedsatt arbeidsevne og uføretrygdede betydelig høyere enn landsgjennomsnittet i denne aldersgruppen. NAV VESTFOLD // Postadresse: Postboks 2280 // 3103 TØNSBERG Besøksadresse: Anton Jenssens gt. 11, Bygg A // 3125 Tønsberg Tel: // Faks: // NAV.vestfold@nav.no

2 Færre med nedsatt arbeidsevne I andre halvår var det i gjennomsnitt bruttoledige (helt ledige og ledige på tiltak), personer med nedsatt arbeidsevne og uføretrygdede i Vestfold (Figur 1). De fire siste årene er det blitt flere personer på uføretrygd og færre personer registrert med nedsatt arbeidsevne. Økningen i uføretrygd skyldes blant annet at flere personer med nedsatt arbeidsevne er avklart til uføretrygd. Inntil de seneste år har Vestfold hatt en av landets største befolkningsandeler på nedsatt arbeidsevne, hvorav prosent er på arbeidsavklaringspenger. En del av brukerne er avklart til uføretrygd, noe som er en av årsakene til at uføreandelen i Vestfold har vokst kraftig sammenlignet med landsgjennomsnittet. I arbeidsmarkedet er bevegelsene det siste året forholdsvis store. Antall bruttoledige økte med prosent og fra å være tilsvarende som for landet i, er bruttoledigheten i prosent av arbeidsstyrken. Økningen er fortsatt stor for personer med bakgrunn fra ingeniør- og ikt-fag og andel langtidsledige har økt. 1 Figur 1: utviklingen i bruttoledige, personer med nedsatt arbeidsevne og uføretrygdede , ,8 3,8 10,1 9,9 10,1 10,4 1,1-1,3-1,4 0,9 9,6 9,3 9,4 9,4 9, ,7 - -0, ,3-7,8-4,5-4,5 6,4 6,3-9,7 6,2 6, Pst av arbeidsstyrken 1 3,6 7,5 3, ,5 3,2-3,1-4,3 3,0 Vestfold Antall uføretrygdede er basert på utbetaling. Ledige og personer med nedsatt arbeidsevne baseres på registreringer i saksbehandlingssystemet Arena. Antall AAP-mottakere baseres på viktigste rettighet registrert i samme system. I noen tilfeller vil samme person være registrert i ulike beholdninger. Det skilles ikke i oversiktsbildene mellom graderte uføretrygdede. For befolkningsandeler benyttes interpolerte folketall med referansepunkter i januar, hvor SSBs fremskriving (MMM) legges til grunn for ukjente år. For uførerate benyttes aldersstandardiserte befolkningsandeler. Arbeidsstyrken er for desember året før. I hovedsak gjengis gjennomsnittlige månedstall for hvert halvår. Beregningene kan avvike noe fra andre offisielle tall. 2

3 Utviklingen gjenspeiles i aldersgruppen (Figur 2). Mens det tidligere har vært en økning i antall ungdom med nedsatt arbeidsevne, er antallet det siste året redusert med 153, til personer. Økningen i antall uføre ungdommer er imidlertid fortsatt stor, med 14,3 prosent, eller nesten hundre flere enn foregående år. Befolkningsandelen for nedsatt arbeidsevne er fortsatt høyere enn landsgjennomsnittet, mens andelen uføre vokster kraftig. Notatet vil senere vise at tilgangen til både nedsatt arbeidsevne og uføre fortsatt er høy, om enn noe dempet sammenlignet med tidligere år. Figur 2: utviklingen i aldersgruppen ,6 2,6 14,3 9,3 5,7 1 10,7 10,4 11,1 1,3 1,4 4, ,3 3,3 3, ,2 2,8 8,1 8,1 8,3 8,3 0,0-0, ,4 5,4 5,4 5,6 5, ,0 Pst av arbeidsstyrken 0,0-1,1-5,2-1,4-1,1 - -9,0 Vestfold 5,2 5,2 4,8, Variasjon blant fylker og kommuner Det er stor variasjon blant fylkene på de ulike kategoriene (Figur 3). Siden forrige halvår har Vestfold gått fra å ha den tiende til å ha den niende høyeste uføreraten blant fylkene. Befolkningsandelen registrert med nedsatt arbeidsevne har gått fra den syvende til den tiende høyeste. Samtidig har ledigheten gått opp sammenlignet med andre fylker. Ungdom i Vestfold er overrepresentert i statistikkene. Vestfold har den niende høyeste uføreraten blant fylkene, men blant ungdom rangerer Vestfold femte høyest. Vestfold ligger tiende høyest hva gjelder nedsatt arbeidsevne, men tredje høyeste i ungdomsgruppen. I flere år har Vestfold ligget høyest blant fylkene hva gjelder ungdom på nedsatt arbeidsevne, men slik er det ikke lenger. Samtidig er det store variasjoner mellom kommunene i Vestfold. Dette kan illustreres ved at andelen ungdom med nedsatt arbeidsevne varierer fra 6,2 til 10,5 prosent innad i fylket. Samtlige kommuner ligger over landsgjennomsnittet på 5,6 prosent. 3

4 Figur 3: fylkes- og kommunevariasjon i bruttoledige, personer på nedsatt arbeidsevne og uføretrygdede i pst av befolkningen Oslo Akershus Sogn og Fjordane 7,6 Rogaland Buskerud 8,0 Hordaland 8,1 Møre og Romsdal 8,5 Sør-Trøndelag 9,8 Finnmark 10,2 Troms 10,5 Vestfold 10,9 Oppland 10,9 Nord-Trøndelag 11,0 Nordland 1 Telemark 1 Hedmark ,8 12,9 Oslo Finnmark Troms Hordaland Akershus Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Rogaland Sør-Trøndelag Buskerud Nordland Oppland Nord-Trøndelag Vestfold Hedmark Telemark 0,7 2,6 3,1 Nøtterøy 8,7 Tønsberg 9,5 Stokke 10,4 Sande i Vestfold 10,5 Tjøme 10,6 Svelvik 10,8 Sandefjord 10,9 Re 11,3 Hof 11,4 Horten 1 Holmestrand 1 Larvik 1 Andebu 12,9 Lardal 13,2 Lardal Hof Tønsberg Nøtterøy Sande i Vestfold Sandefjord Horten Re 2,8 Holmestrand 2,8 Svelvik 3,1 Larvik 3,4 Stokke Tjøme 3,8 Andebu 5,4 i pst av befolkningen Rogaland 4,9 Sogn og Fjordane Akershus 5,1 Sør-Trøndelag 5,2 Hordaland 5,4 Oslo 5,6 Møre og Romsdal Oppland 6,0 Hedmark 6,0 Vestfold 6,3 Nord-Trøndelag 6,4 Telemark Nordland 6,7 Troms Buskerud Finnmark 7,2 Oslo Sogn og Fjordane Sør-Trøndelag Akershus Hordaland Møre og Romsdal Rogaland Troms Finnmark Oppland Nordland Buskerud Hedmark Nord-Trøndelag Telemark Vestfold 4,5 4,9 5,1 5,3 6,0 7,2 7,2 8,2 Stokke Sande i Vestfold Lardal Andebu Tønsberg Sandefjord Holmestrand Re Tjøme Larvik Svelvik Nøtterøy Hof Horten 4,7 5,1 5,6 6,0 6,2 6,4 Lardal 6,2 Stokke 6,2 Sande i Vestfold Andebu 6,7 Tønsberg 6,9 Horten 7,3 Holmestrand Sandefjord 7,6 Larvik Hof Svelvik 8,5 Tjøme 8,7 Re 8,9 Nøtterøy 10,5 i pst av arbeidsstyrken Sogn og Fjordane Oppland Troms Hedmark 2,6 Nord-Trøndelag Nordland 2,9 Akershus 2,9 Sør-Trøndelag 3,0 Buskerud 3,3 Finnmark 3,6 Møre og Romsdal 3,6 Telemark Vestfold 3,8 Oslo 3,8 Hordaland 4,3 4,7 Rogaland 5,2 Sogn og Fjordane 2,9 Oslo 3,8 Troms 3,9 Oppland Sør-Trøndelag 4,3 Hedmark 4,4 Akershus 4,4 Nord-Trøndelag 4,7 Buskerud 4,9 Nordland 4,9 Hordaland 5,2 Finnmark 5,3 Møre og Romsdal 5,7 Vestfold Telemark 6,0 6,0 6,3 Rogaland 7,3 Lardal Andebu 2,6 Larvik 2,8 Re 3,0 Nøtterøy 3,1 Tjøme 3,1 Stokke 3,3 Sande i Vestfold 3,4 Hof Svelvik 3,6 Tønsberg Holmestrand Sandefjord 4,5 Horten 4,9 Lardal 2,8 Andebu 3,4 Nøtterøy Tjøme 4,3 Stokke 4,5 Svelvik 4,9 Hof 5,1 Larvik Re 5,8 Tønsberg Sande i Vestfold Sandefjord Horten 7,6 Holmestrand 4

5 Flere ledige menn Fordelingen på alder og kjønn er ulik når det gjelder bruttoledige, personer med nedsatt arbeidsevne og uføretrygdede. Det er en overrepresentasjon av menn blant de bruttoledige og en overrepresentasjon for kvinner blant personer med nedsatt arbeidsevne og uføretrygdede (Figur 4). I årene - var det særlig menn som ble rammet av større ledighet, men det siste året har ledighetsveksten også vært stor blant kvinner. Figur 4: utviklingen fordelt på kjønn 4,5 3,8 1,4-0,7 3,4 7,5 7,3 Pst av arbeidsstyrken 3,8 3,6 3,6 3,6-5,3-5,2 3,4 3,4-8,3-10,6 3,2-0, ,6-0,9-3,2-2,9 9,5 9,2 9,1 8,6 8,0-5,7-5,8-8,3 6,3 6,1-10,8 5,2 4,4 4,6 3,0-0,1 0,2-0,9-1,2-14,1 1 12,6 1 12,6 13,0 8,9 8,8 8,6 8,7 8,8 9,2 Alle Kvinner Menn Bruttoledigheten er høyest i aldersgruppen og menn er overrepresentert i nesten alle aldersgrupper (Figur 5). Det gjelder især i aldersgruppene over 50 år, hvor ledigheten blant menn er 3,1 prosent, mens den er 2,1 blant kvinner. Det er i aldersgruppene og over 50 at kjønnsforskjellene har økt mest de sist årene. Den prosentvise økningen i antall ledige har det siste året vært størst blant menn i den eldste aldersgruppen (27 prosent). I flere aldersgrupper er det imidlertid større økning blant kvinner sammenlignet med tidligere år. Det gjelder spesielt i aldersgruppen (13 prosent) og (14 prosent). Andelen med nedsatt arbeidsevne som prosent av befolkningen varierer mindre på tvers av aldersgruppene, men det er store forskjeller mellom kjønnene. I nesten alle aldersgrupper er kvinner overrepresentert og kjønnsforskjellen er størst i de mellomste aldersgruppene. Andelen med nedsatt arbeidsevne er de siste årene redusert i alle aldersgrupper, men det er først for det siste året at det har vært en betydelig reduksjon i de yngre aldersgrupper. Den største variasjonen mellom aldersgruppene finnes blant de uføretrygdede. Uføreandelen er størst i de eldre aldersgruppene, og kvinner blir gradvis mer overrepresentert. Antall uføre har økt i alle 5

6 aldersgrupper det siste året. Størst er økningen i aldersgruppene under 40 år, især blant ungdom i alderen (14,3 prosent). Økt antall yngre uføre skyldes trolig en kombinasjon av lavere spedbarnsdødelighet, lavere dødelighet blant for tidlig fødte og mer presis diagnostikk. 3 Blant nye uføre i alderen er årsakene mer sammensatte. Psykiske lidelser er ofte en hovedårsak. Dette er hoveddiagnosen til majoriteten av AAPmottakerne i denne aldersgruppen. Figur 5: utviklingen fordelt på kjønn og alder Under 20 4,2 3,6 2,9 2,9 2,1 1,3 7,3 7, Pst av arbeidsstyrken 6,9 6,0 6,2 6,2 5,4 5,1 6,4 6,7 7,0 6,2 6,0 6,3 5,7 5,8 5,7 5,8 5,6 4,7 4,9 5,2 4,9 4,4 4,4 4,3 4,5 4,5 4,6 4,4 3,2 3,0 3,0 3,1 3,2 3,6 3,1 2,9 3,0 2,9 3,0 3,1 2,8 2,1 2,1 3,4 2,8 2,6 2,1 2, ,0 3,0 3,0 3,1 3,1 3,0 2,9 2,9 2,8 3,1 7,5 7,8 8,4 8,0 8,0 7,3 7,5 7,6 7,0 11,0 10,510,2 9,7 9,7 9,8 9,4 9,2 9,2 9,4 8,7 8,5 7,6 7,5 7,8 8,1 7,3 6,9 6,4 6,3 6,1 10,5 10,2 9,6 9,8 9,0 9,0 8,2 7,8 6,9 6,7 7,0 7,0 5,8 5,8 6,1 6,0 5,3 4,4 4,7 4,7 4,7 4,9 4,6 4,2 39,6 38,7 3 36,1 36,136,1 8,3 8,8 9,0 9,9 10,61 1,3 1,3 1,3 1,3 1,2 1,3 1,4 2,6 2,8 3,2 3,9 4,5 5,1 13,31 13,313,6 114,1 3,4 3,3 3,3 0,7 0,8 0,7 0,9 1,0 1,0 1,3 1,2 1,2 1,4 2,1 3,0 2,9 3,0 3,2 3,6 3,8 4,2 5,8 6,1 6,1 6,4 7,2 20,120,4 20,120,9 21,42 27,2 224,6 23,6 23,323,4 Alle Kvinner Menn Høy andel på arbeidsavklaringspenger 74 prosent av personer registrert med nedsatt arbeidsevne er mottakere av AAP (Figur 6) og denne andelen er noe høyere i Vestfold enn for landet. Utviklingen i ordningen reflekter utviklingen for antall personer med nedsatt arbeidsevne: generelt sett går andelen av befolkningen som mottar AAP ned. Det gjelder også i de yngre aldersgrupper. Målt i befolkningsandeler er imidlertid avstanden til landsgjennomsnittet fortsatt stor blant ungdom. 3 Se f.eks. Ellingsen, Jostein () Utviklingen i uføretrygd per 30. september, Arbeids og velferdsdirektoratet, for ytterligere referanser. 6

7 Figur 6: utviklingen i AAP-mottakere fordelt på alder Antall ,1 Pst av nedsatt arbeidsevne 78,3 77,2 78,2 73, ,9 69,0 69,8 69,1 67,2 67,0 67,5-3,4-3, , ,1-0,7-2,8 - -2,1 3,6 2,8-7,3-12,8 Pst av befolkningen 6,4 5,1 4,9 5,8 5,4 4,7 4,5 4,4 4,3 6,0 5,7 5,8 5,3 3,8 3,6 3,8 Vestfold Høyere tilgang av ungdommer i Vestfold Brukernes overgang fra en aldersgruppe eller brukergruppe til en annen kan gi et feilaktig bilde av trendene. For eksempel vil en uføretrygdet 19-åring når han/hun blir 20 år, isolert sett representere en reduksjon i aldersgruppen og en økning i aldersgruppen 20-24, selv om det omhandler samme person. Utfordringen kan unngås ved å konstruere en tilgangsrate (Figur 7). Tilgangsraten representerer den andelen av risikobefolkningen som hadde tilgang til de enkelte statuser. 4 En tilgang registreres når man ikke hadde den samme statusen i måneden før. I andre halvår er tilgangsraten for bruttoledige den samme som for året før, selv om tilgangen for landet er noe redusert. Samtidig fortsetter tilgangsraten for nedsatt arbeidsevne nedgangen som startet i. Raten er nå den laveste som er målt de siste seks årene, med en gjennomsnittlig månedlig tilgang på 240 personer i Vestfold. Tilgangen til uføretrygd holder seg imidlertid høy og er betydelig høyere enn landsgjennomsnittet. Det kan være at den reduserte tilgangen til nedsatt arbeidsevne på sikt vil dempe tilgangen til uføretrygd. Det avhenger imidlertid av at andelen på nedsatt arbeidsevne som avklares til uføretrygd ikke øker. 4 Tilgangen for bruttoledige, nedsatt arbeidsevne og uføretrygdede telles ved at personen ikke hadde samme status i måneden før. Det halvårige gjennomsnittet av tilgangen for bruttoledige deles på arbeidsstyrken subtrahert for bruttoledige. Tilgangen på nedsatt arbeidsevne deles på folketall subtrahert for uføre og nedsatt arbeidsevne. Gjennomsnittet av tilgangen for uføre deles på folketall subtrahert for uføre. Tilgangen deles dermed på den respektive risikobefolkningen. Raten oppgis per tusen. Tilgangsraten er skikket til sammenligning over tid og på tvers av forvaltningsnivåer. 7

8 Figur 7: månedlig antall tilganger og tilgang per 1000, alle aldre , , , ,4 8,5 8, ,5 7,8 7,5 7,6 7, ,1 2, , ,1 1,2 1, , ,8 0,7 0,9 0,8 0,7 0,7 0,7 Vestfold Utviklingen varierer fordelt på aldersgrupper (Figur 8). I alderen er tilgangen i alle aldersgrupper betydelig større enn for landet. Differansen til landsgjennomsnittet er særlig stor når det gjelder tilgangen til nedsatt arbeidsevne og uføretrygdede. De største endringene i utviklingen finnes i tilgangsratene for uføre. For eksempel er tilgangen nær fordoblet i alderen sammenlignet med tidligere år. Dette har som nevnt sammenheng med at flere personer med nedsatt arbeidsevne er avklart til uføretrygd. Så lenge tilgangsratene til nedsatt arbeidsevne forholder seg høye i disse aldersgruppene, vil trolig tilgangen til og følgelig uføreraten i aldersgruppene fortsette å stige. Dette avhenger imidlertid, som nevnt, av hvor mange på nedsatt arbeidsevne som avklares til uføretrygd. 8

9 Figur 8: månedlig tilgang per 1000 fordelt på aldersgrupper Under ,1 19,8 18,8 18, ,4 16,0 15,6 17, ,1 16,4 17,0 14,7 14,9 15,3 1 14,1 13,9 10,1 12,9 13, ,9 1 10,7 10,9 10,2 10,2 10,5 11,4 9,3 10,8 10,5 9,1 8,8 8,6 8,6 9,2 9,1 10,2 9,7 6,7 6,4 5,8 5,6 5,8 6,3 4,7 4,3 4,4 4,7 5,1 4,8 4,8 3,9 4,1 4,1 4,5 4,3 3,2 3,2 3,2 3,8 3,9 3,0 3,2 3,1 3,3 3,3 2,9 2,8 2,6 2,6 2,6 2,1 2,1 2,1 2,1 1,4 1,4 2,9 2,1 1,4 2,1 1,1 1,2 1,2 1,0 0,6 0,6 0,5 0,6 0,4 0,5 0,4 0,5 0,3 0,4 0,5 0,1 0,1 0,2 0,5 0,7 0,4 0,3 0,1 0,2 0,3 0,4 0,5 0,4 0,3 0,4 0,6 0,7 0,8 0,9 1,3 1,2 1,3 1,0 1,0 0,7 0,7 0,9 0,7 0,5 0,1 0,1 0,1 0,2 0,2 0,2 0,2 0,2 0,2 0,3 0,3 0,4 0,5 0,3 0,3 0,4 0,4 0,4 Fylket 9