Ungdom utenfor opplæring og arbeid status fra oppfølgingstjenesten (OT) per 15. juni 2012.

Transkript

1 Ungdom utenfor opplæring og arbeid status fra oppfølgingstjenesten (OT) per 15. juni Sammendrag ungdommer i OTs målgruppe. Dette er ungdom mellom 16 og 21 år som ikke er i opplæring eller arbeid, og som ikke har fullført videregående skole. Betydelig nedgang i andel ukjente sammenlignet med tidligere år ungdommer er ukjente for OT, noe som utgjør 1 av 10 ungdommer i OT. Ved slutten av forrige skoleår, 15. juni 2011, var det 4711 ukjente ungdommer i OT. Vi har altså nesten en halvering av ukjente ungdommer dette skoleåret, sammenlignet med fjoråret, og antallet ukjente ungdommer har aldri vært lavere. 4 av 10 ungdommer har kommet i aktivitet. Fire av ti ungdommer har kommet i aktivitet, det vil si i opplæring, arbeid eller en form for tiltak, etter at de ble tilmeldt i OT. 40 prosent gjengangere. 40 prosent av ungdommene som var registrert i OT ved utgangen av forrige skoleår, , er også i OT ved utgangen av dette skoleåret, Færre ukjente blant gjengangerne. OT har per juni 2012 oppnådd kontakt med nesten 70 prosent av gjengangerne som var ukjente forrige skoleår

2 Om datainnsamlingen 15. juni 2012 Dette er en analyse av tall innhentet fra oppfølgingstjenesten (OT) per 15. juni I notatet bruker vi også tall fra de to andre OT-innsamlingene dette skoleåret, 15. november 2011 og 1. februar 2012, samt noen tall fra tidligere skoleår for å se på utviklingen over tid. Fra og med skoleåret innhenter Utdanningsdirektoratet data fra oppfølgingstjenesten tre ganger i året, mot tidligere to ganger årlig. Høsten 2011 ble det også implementert et revidert kodeverk for saksbehandlerne i OT. For mer detaljert informasjon om endringene i kodeverket og nye rapporteringstidspunkter, se vedlegg A. Oppfølgingstjenesten Oppfølgingstjenesten (OT) er en fylkeskommunal tjeneste som skal følge opp ungdom som har rett til opplæring etter 3-1 i opplæringsloven, men som ikke er i opplæring eller arbeid. Tjenesten gjelder til og med det året de fyller 21 år. ( 3-6 i opplæringsloven). Formålet med OT er å sørge for at all ungdom i målgruppen får tilbud om opplæring, arbeid eller andre kompetansefremmende tiltak, eventuelt en kombinasjon av disse ( 13-1 i forskrift til opplæringsloven). Fylkeskommunene skal gjennom OT a) ha oversikt over målgruppa b) gi skriftlig informasjon til målgruppa om hvilke rettigheter de har c) etablere kontakt med hver enkelt ungdom i målgruppa med sikte på veiledning og oppfølging d) gi alle i målgruppa tilbud i samsvar med 13-1 i forskrift til opplæringsloven eventuelt i samarbeid med andre aktører e) etter behov følge opp ungdom som har tatt imot tilbud gjennom OT gjennom en eller flere veiledningssamtaler ( 13-3 i forskrift til opplæringsloven). OT skal sikre tverretatlig samarbeid mellom kommunale, fylkeskommunale og statlige instanser som har ansvar for målgruppa og formidle, eventuelt samordne tilbud fra ulike instanser ( 13-4 i forskrift til opplæringsloven). Ungdomsrett Ungdom som har fullført grunnskolen eller tilsvarende opplæring, har etter søknad rett til tre års heltids videregående opplæring ( 3-1 i opplæringsloven). 2

3 DEL 1: Ungdom i OT per 15. juni ungdommer er i oppfølgingstjenestens målgruppe Tall fra fylkeskommunene per 15. juni 2012 viser at ungdommer var i oppfølgingstjenestens målgruppe. Dette er ungdom mellom 16 og 21 år som ikke er i opplæring eller arbeid. Totalt er 10 prosent av alle ungdommer med ungdomsrett opp til 21 år tilmeldt OT skoleåret prosent av ungdommene er i OT fordi de ikke har søkt videregående opplæring Hovedgrunnen til at ungdom tilmeldes OT er at de ikke har søkt videregående opplæring. Dette gjelder for 44 prosent av ungdommene i OT. 21 prosent av ungdommene i OT har takket nei til plass og 25 prosent av ungdommene er i oppfølgingstjenesten fordi de har sluttet i videregående opplæring i løpet av skoleåret. Gjennom skoleåret tilmeldes en stadig større andel av ungdommene OT fordi de avbryter skolegangen. I november gjaldt dette 6 prosent, i februar 16 prosent og i juni 25 prosent av alle ungdommene tilmeldt OT. Figur 1. Tilmeldingsårsaker til oppfølgingstjenesten skoleåret Status per N= % 8 % Ikke søkt 25 % 44 % Takket nei til plass Avbrudd Andre grunner Data mangler/ukjent kode 21 % Årsakene til at ungdom tilmeldes OT varierer mye med alder. Det er en klart større andel av de yngste ungdommene som tilmeldes OT fordi de har sluttet i skole eller lære. Dette gjelder for 59 prosent av ungdommene som er 16 år eller yngre og for 42 prosent av 17- åringene. Denne andelen synker med alderen. Blant 21-åringene er det kun 10 prosent som er registrert i OT fordi de har sluttet i skole eller lære. 3

4 Andelen ungdommer som tilmeldes OT fordi de ikke har søkt om skole eller læreplass, er sterkt stigende med alderen. Blant de yngste, 16 år eller yngre, er det 8 prosent som er i OT fordi de ikke har søkt. Blant 20 og 21-åringene er det henholdsvis 73 og 71 prosent som er tilmeldt OT fordi de ikke har søkt om skole eller læreplass. Figur 2. Tilmeldingsårsaker til oppfølgingstjenesten etter alder skoleåret Status per N = % % % % % % % % % % % <= Ikke søkt Takket nei til plass Avbrudd Andre grunner Data mangler/ukjent kode 1 av 10 ungdommer mellom 16 og 21 år er i OTs målgruppe Som et mål på hvor stor andel av ungdom i aldersgruppa år som blir tilmeldt OT, bruker vi andel av ungdom med ungdomsrett. Av alle ungdommer med ungdomsrett opp til 21 år, var 10 prosent tilmeldt OT i juni 2012 (se tabell 1). Andelen varierer fra 7 til 14 prosent mellom fylkene. Dette er altså ungdommer som står utenfor arbeid og opplæring, og som ikke har fullført videregående skole. 4

5 Tabell 1. Antall og andel ungdommer med ungdomsrett og antall og andel ukjente ungdommer i OT skoleåret Status per Antall ungdommer med rett Sum ungdom tilmeldt OT Andel ungdom tilmeldt OT av ungdommer med rett Antall ungdommer med statuskode ukjent Andel ukjente I alt Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Antall ukjente ungdommer har aldri vært lavere Av de ungdommene som var registrert i OT per 15. juni 2012, var 2515 ukjente. Dette utgjør 12 prosent av målgruppen. Dette er altså ungdom som OT ikke har kommet i kontakt med, og dermed ikke kjenner situasjonen til. Ved slutten av forrige skoleår, 15. juni 2011, var det 4711 ukjente ungdommer i OT. Vi har dermed nær en halvering av antall ukjente ungdommer ved årets innsamling sammenlignet med fjoråret, og antallet ukjente ungdommer har aldri vært lavere. Målingene gjennom skoleåret viser at det jobbes godt gjennom hele skoleåret med å få tak i de ukjente ungdommene. Ved første innsamling, i november 2011, var antallet ukjente I februar var tallet gått ned til 3925, mens man ved slutten av skoleåret altså står igjen med 2515 ukjente. 5

6 Figur 3: Antall ungdommer med statuskode ukjent ved rapportering til Utdanningsdirektoratet Nasjonale tall. Antall ukjente ungdommer Juni 2007 Juni 2008 Juni 2009 Juni 2010 Juni 2011 Juni 2012 Andelen ukjente ungdommer varierer mellom fylkene Oslo og Hordaland har høyest andel ukjente gjennom hele skoleåret, mens Oppland, Vest-Agder og Aust-Agder har lavest andel ukjente. Ved innsamlingen i juni 2012 hadde Oslo 39 prosent ukjente og Hordaland 25 prosent ukjente. Det var ingen ukjente ungdommer i Oppland. Vest-Agder, Aust-Agder og Nord-Trøndelag hadde alle 3 prosent ukjente ved rapporteringen i juni Vi ser dermed en tydelig tendens til at folkerike fylker, der de største byene ligger, har større andel ukjente enn fylkene med færre innbyggere. 6

7 Figur 4. Andel ungdommer registrert i OT med statuskode ukjent etter fylke skoleåret Data per (N = ), (N = ) og (N = ) Status per Status per Status per Snitt per Snitt per Snitt per Fire av ti ungdommer har kommet i aktivitet Formålet med oppfølgingstjenesten er å sørge for at alle ungdommer i målgruppa får tilbud om opplæring, arbeid eller andre kompetansefremmende tiltak, eventuelt en kombinasjon av disse (forskrift til opplæringsloven 13-1). Å få ungdom i aktivitet er med andre ord en viktig måloppnåelse for OT. Andelen ungdommer som ved innsamlingen i juni 2012 har kommet i aktivitet etter at de ble tilmeldt OT, er 42 prosent. I antall er det 8986 ungdommer. Ved innsamlingene i november og februar hadde henholdsvis 26 prosent og 35 prosent kommet i aktivitet februar Vi ser dermed at andelen ungdommer som kommer i aktivitet øker i løpet av skoleåret. 7

8 Figur 5. Andel ungdommer i OTs målgruppe som har kommet i aktivitet etter at de ble tilmeldt OT skoleåret Data per (N = ), (N = ) og (N = ) november februar juni 2012 Det er store variasjoner mellom fylkeskommunene i andelen ungdommer som er kommet i aktivitet etter at de ble tilmeldt OT. Andelen varierer fra 27 til 53 prosent. Andelen er lavest i fylkene med høyest andel ukjente, altså i Hordaland, Sør-Trøndelag og Oslo. Figur 6. Ungdom i OTs målgruppe etter status og fylke skoleåret Status per % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Ukjent Under oppfølging og veiledning OT arbeider ikke aktivt med ungdommen Ungdom er i aktivitet

9 1 av 4 ungdommer i OT er i et tiltak i regi av NAV Av de ungdommene som er i aktivitet, er flest i et tiltak i regi av NAV. Totalt gjelder det 24 prosent av ungdommene i OT. Videre er 6 prosent i arbeid, 5 prosent er elever i videregående skole og 2 prosent er i lære. Ungdommene har begynt med disse aktivitetene etter at de ble tilmeldt OT. Bare 4 prosent av ungdommene er registrert i et fylkeskommunalt opplæringstiltak. Tilbakemeldinger fra flere fylkeskommuner tyder på at det i praksis ikke alltid er enkelt å skille mellom NAV-tiltak og fylkeskommunale opplæringstiltak. I enkelte tilfeller kan tiltakene ungdommene er i være relativt like, og hvem som har ansvaret for å følge opp ungdommen kan også være uavklart eller eventuelt delt mellom OT og NAV. I forbindelse med oppfølgingsprosjektet i Ny GIV har det også vært økt vekt på samarbeid mellom NAV og OT, og man har utarbeidet ulike typer kombinasjonstiltak som det kan være vanskelig å plassere i eksisterende kodeverk. Det betyr at et skille mellom disse to typene tiltak slik de fremkommer i statistikken, ikke nødvendigvis gir et helt korrekt bilde av situasjonen. Vi anbefaler derfor å se fylkeskommunale tiltak og NAV-tiltak i sammenheng. Figur 7a. Status for ungdom i OT per (N = ). Fordeling på aktivitetstype. Tiltak i regi av NAV OT arbeider ikke aktivt med ungdommen 27 % Under oppfølging og veiledning 20 % Ungdom er i aktivitet 42 % 24 % 4 % 6 % 5 % 2 % Fylkeskommunale opplæringstiltak I ordinært arbeid Elev ved en videregående skole Ukjent 12 % Læreplass 9

10 Figur 7b. Antall ungdommer i OTs målgruppe som har kommet i aktivitet, det vil si i skole, lære, arbeid eller en form for tiltak etter at de ble tilmeldt OT. Status per N = Tiltak i regi av NAV I ordinært arbeid Elev ved en videregående skole Fylkeskommunale opplæringstiltak 820 Læreplass 520 Planlagt grunnkompetanseløp De yngste ungdommene deltar i litt større grad enn de eldre i fylkeskommunale opplæringstiltak Det er i størst grad de yngste ungdommene som deltar i fylkeskommunale opplæringstiltak. Totalt sett deltar 8 prosent av ungdommene som er 16 år eller yngre i fylkeskommunale opplæringstiltak, mens andelen er 2 prosent blant 20- og 21-åringene. De eldste ungdommene kommer i større grad i lære, deltar i NAV-tiltak eller kommer i ordinært arbeid. De yngste ungdommene har også i større grad enn de eldre ungdommene begynt i videregående skole etter å ha vært i kontakt med OT. En av fem ungdommer er i en oppfølgings- og veiledningsprosess med OT 20 prosent av ungdommene som var tilmeldt OT per 15. juni, var i en oppfølgings- og veiledningsprosess med OT. I antall er dette 4270 ungdommer. Mange ungdommer starter sin kontakt med OT med å være i en oppfølgings- og veiledningssituasjon, før de eventuelt kommer i opplæring, arbeid eller annen type aktivitet. I skoleåret var 1557 ungdommer i en oppfølgings- og veiledningssituasjon ved alle tre innsamlingene. Målsetningen er å få alle over i aktivitet, men for noen ungdommer krever dette mer enn for andre. Disse blir derfor stående med en oppfølgings- og veiledningsstatus i hele, eller store deler av, skoleåret. En del ungdommer er i en situasjon der videregående opplæring og arbeid ikke er aktuelt Ungdom som OT ikke arbeider med på rapporteringstidspunktet utgjør en egen hovedgruppe i OT-statistikken. Det kan være svært ulike grunner til at OT ikke jobber 10

11 med disse ungdommene. Den største gruppen er ungdommer som er syke eller får oppfølging i institusjon, men det kan også være ungdommer som er i militæret eller som er i ikke-formelle opplæringsløp. Ungdom som takker nei til oppfølging fra OT, eller som OT ikke har lyktes med å finne et tilbud til, er også i denne hovedkategorien, i tillegg til ungdommer som har barn. Totalt sett er det 5718 ungdommer som OT ikke jobber aktivt med på rapporteringstidspunktet, noe som utgjør 27 prosent av OTs totale målgruppe. Figur 8. Antall ungdommer i OTs målgruppe som tjenesten ikke jobber aktivt med. Status per 15. juni N = Er syk og/eller får oppfølging i institusjon Har takket nei til oppfølging Har barn 966 Ikke-formell opplæring 888 OT har ikke lyktes med å finne tilbud 610 Er i militæret Andelen ungdommer i OTs målgruppe som OT ikke jobber aktivt med, øker jevnt gjennom skoleåret Ved første innsamling i november 2011 var denne andelen på 19 prosent (3544 ungdommer). Den økte til 23 prosent (4671 ungdommer) i februar 2012 og videre til 27 prosent (5718 ungdommer) i juni Det er andelen ungdommer som er syke og/eller får oppfølging i institusjon som øker mest gjennom skoleåret. Denne andelen har økt med seks prosentpoeng fra innsamlingen i november Det er naturlig at andelen øker etter hvert som man får kontakt med ungdommene og får avklart deres situasjon. DEL 2. Gjengangere i OT 40 prosent av ungdommene er registrert i OT to skoleår på rad Ungdom som er registrert i OT to skoleår på rad, omtaler vi som gjengangere. Ungdom som har vært utenfor opplæring i mer enn ett år, har lav sannsynlighet for å returnere til 11

12 opplæring (Raaum mfl ). Fravær fra skole eller lære i to år på rad eller mer kategoriseres som frafall. Av de ungdommene som var tilmeldt OT ved skoleårets slutt i , ble 40 prosent også tilmeldt OT skoleåret ungdommer var altså tilmeldt OT både skoleåret og Det er relativt små forskjeller mellom fylkene; Nord-Trøndelag, Østfold og Finnmark har lavest andel gjengangere, med henholdsvis 35, 35 og 36 prosent, mens Aust-Agder, Vest-Agder og Telemark ligger høyest med henholdsvis 49, 48 og 46 prosent gjengangere. Figur 9. Andel ungdom registrert i OT skoleårene og etter hvilket fylke ungdommen var registrert i skoleåret , per Andel gjengangere Snitt hele landet Ungdom som er i institusjon eller er syke er oftest gjengangere i OT En oversikt over hvilken status ungdommene hadde ved utgangen av forrige skoleår, viser at det er færrest gjengangere blant ungdommer som var ukjente, 31 prosent. Andelen gjengangere blant ungdommer som var i militæret eller i ikke-formell opplæring ligger også lavere enn snittet, begge 33 prosent. 1 Hægeland, T., Kirkebøen, LJ. og Raaum, O, Øre for læring: ressurser i grunnskole og videregående opplæring i Norge , Frischsenteret, Oslo. 12

13 Høyest andel gjengangere er det blant ungdom som hadde statuskodene er syk eller får oppfølging i institusjon skoleåret prosent av ungdommene som forrige skoleår hadde en av disse kodene, var registrert i OT også skoleåret Figur 10. Andel ungdom tilmeldt OT skoleåret som også er tilmeldt skoleåret fordelt på statuskoden de hadde i skoleåret , per N= Er syk og/eller får oppfølging i institusjon 53 Fylkeskommunalt opplæringstiltak Har barn Tiltak i regi av NAV Oppfølging og veiledning Helt ledig* Takket nei 38 I militæret Ikke-formell opplæring Ukjent aktivitet *Koden Helt ledig er fjernet fra OT-kodeverket fra og med skoleåret Mange gjengangere har samme statuskode to år på rad Av de totalt ungdommene som var i OT i skoleårene og , er det mange som har samme statuskode begge årene. Det vil si at ungdommens situasjon tilsynelatende ikke har endret seg fra datainnsamlingen i juni 2011 til den siste innsamlingen skoleåret Av de ungdommene som hadde statuskoden har barn ved slutten av forrige skoleår, i juni 2011, er 64 prosent registrert med denne koden også neste skoleår, i juni prosent av de som var registrert i et tiltak i regi av NAV i juni 2011, var også registrert med denne koden i juni Tilsvarende tall for ungdom med statuskoden i militæret er 51 prosent og for de med statuskode ukjent 33 prosent. Av dem som takket nei til oppfølging forrige skoleår eller var i et fylkeskommunalt opplæringstiltak, har henholdsvis 29 og 22 prosent samme statuskode også ved utgangen av skoleåret

14 Figur 11. Andel ungdommer som har samme statuskode skoleåret og skoleåret etter statuskode skoleåret N = Har barn 64 Tiltak i regi av NAV 57 I militæret 51 Er syk og/eller får oppfølging i institusjon 45 Ukjent aktivitet Takket nei Ikke-formell opplæring Oppfølging og veiledning Fylkeskommunalt opplæringstiltak OT har per juni 2012 oppnådd kontakt med nesten 70 prosent av gjengangerne som var ukjente forrige skoleår Av de ungdommene som hadde ukjent status i OT ved utgangen av skoleåret , og som ble tilmeldt OT på nytt skoleåret , var det 33 prosent som hadde koden ukjent også i juni Det betyr at OT har oppnådd kontakt med nesten 70 prosent av ungdommene som forrige skoleår var ukjente for OT, og som også er tilmeldt OT dette skoleåret. Av ungdommene som var ukjente forrige skoleår, og som også er registrert i OT per juni 2012, er 17 prosent i en oppfølgings- og veiledningssituasjon med OT og 18 prosent i arbeidspraksis eller annet tiltak i regi av NAV. 7 prosent har takket nei til oppfølging fra OT, og 5 prosent har kommet i arbeid. 5 prosent er syke og/eller får oppfølging i institusjon, og 5 prosent oppgir at de har omsorg for barn. 15 prosent av ungdommene er registrert i OT tre år på rad Ser vi på gjengangere tre år på rad, altså ungdom som er registrert i OT alle tre skoleårene , og , finner vi mye av det samme mønsteret som når vi ser på gjengangere de to siste skoleårene. Høyest andel gjengangere er det blant ungdom som hadde statuskoden får oppfølging i institusjon skoleåret prosent av ungdommene som skoleåret hadde denne koden, var registrert i OT også skoleårene og Av de ungdommene som hadde koden er syk skoleåret , ble 22 prosent registrert i 14

15 OT på nytt de to påfølgende skoleårene. 23 prosent av ungdommene som var i et fylkeskommunalt opplæringstiltak skoleåret , ble også tilmeldt OT de to neste skoleårene. Figur 12. Andel ungdom tilmeldt OT skoleårene , og etter statuskode skoleåret , per N = Oppfølging i institusjon 35 Fylkeskommunalt opplæringstiltak Er syk Oppfølging og veiledning Tiltak i regi av NAV Helt ledig* Har barn Takket nei Ikke-formell opplæring Ukjent aktivitet I militæret

16 Vedlegg A: Utfyllende informasjon om nye rutiner for rapportering av data og revidert kodeverk for oppfølgingstjenesten Nye rapporteringstidspunkter fra og med skoleåret Fra og med skoleåret innhenter Utdanningsdirektoratet data fra oppfølgingstjenesten tre ganger i året, mot tidligere to ganger årlig. Bakgrunnen for overgangen fra to til tre årlige innsamlinger er at nasjonale myndigheter har behov for å få raskere informasjon om hva som er situasjonen for ungdommene som er registrert i OT. Hyppigere rapportering gir også økt fokus og større oppmerksomhet på registrering og oppfølging av OT-ungdommer gjennom hele skoleåret. Nytt revidert kodeverk for OT tatt i bruk høsten 2011 Høsten 2011 ble det implementert et revidert kodeverk for saksbehandlerne i OT. Det er de samme kodene som brukes ved rapportering fra oppfølgingstjenesten til Utdanningsdirektoratet. Kodeverket er tilgjengelig på udir.no. Endringene i kodeverket innebærer i liten grad en forandring i saksbehandlerpraksis. Det er i hovedsak en endring i hvordan Utdanningsdirektoratet behandler og presenterer de innsamlede dataene. Det er med andre ord hvordan statistikken lages som er endret, og ikke saksbehandlers oppfølging av ungdommene. Ny rutiner for rapportering av data fra oppfølgingstjenesten fører til tidsbrudd i datainnsamlingen Skoleåret er det første året de nye rapporteringstidspunktene og nytt kodeverk tas i bruk. Vi kan derfor ikke sammenligne skoleåret direkte med datainnsamlinger fra tidligere skoleår. Men de tre innsamlingene dette skoleåret, per 15. november 2011, 1. februar 2012 og 15. juni 2012, er sammenlignbare. Oppfølgingstjenestens målgruppe er i det nye kodeverket klarere definert. Ungdommer som har flyttet til utlandet eller til et annet fylke, er ikke lenger en del av målgruppen, og de tidligere kodene som signaliserte at ungdommen er i opplæring eller arbeid er splittet. Vi kan dermed skille mellom ungdommer som feilaktig er tilmeldt OT, og som er i opplæring og arbeid, og ungdommer som faktisk er i målgruppen til OT, og som har begynt i opplæring eller arbeid etter at de ble tilmeldt OT. Resultatet av denne klargjøringen er at OTs netto målgruppe er redusert i fra om lag til rundt ungdommer skoleåret Når vi i dette notatet ser på utvikling over tid, for eksempel andelen ungdommer registrert i OT to skoleår på rad, benytter vi oss av en korrigert målgruppe fra skoleåret Det vil si at ungdom som er i arbeid, ungdom som har flyttet ut av fylket og ungdom som er i utlandet er fjernet fra den statistiske målgruppen. Når vi sammenligner resultater fra OT tilbake i tid ser vi kun på antall, og ikke andeler. Antall påvirkes ikke av reduksjonen av tilmeldte som følge av den nye 16

17 målgruppedefinisjonen. Vi kan likevel ikke sammenligne antall for alle kodene, fordi flere koder enten er splittet, slått sammen (ungdom er syk og ungdom får oppfølging i institusjon) fjernet (ungdom er helt ledig) eller er en ny kode (OT har ikke lyktes med å finne et tilbud til ungdommen). Koder som er uforandret og som dermed kan sammenlignes er: Ukjent aktivitet Under oppfølging og veiledning Opplæring og arbeidspraksis i regi av fylket Arbeidspraksis eller annet tiltak i regi av NAV Har takket nei til oppfølging Er i militæret Har barn Ikke-formell opplæring 17