Analyse av søkertall 2011

Transkript

1 Analyse av søkertall 2011 Sammendrag Det var søkere til videregående opplæring i offentlige skoler for skoleåret per 1. mars. Søkerne er fra 14 til 65 år, men mesteparten er mellom 16 og 18 år gamle. Det er store forskjeller i søkingen for gutter og jenter. Jenter er i overtall i studieforberedende orientering, mens gutter er i overtall i yrkesfaglig orientering. Analysen av søkertallene til videregående opplæring viser at en høy andel av elevene i yrkesfaglige utdanningsprogram søker påbygging til generell studiekompetanse etter vg2. Men det er store forskjeller mellom de ulike utdanningsprogrammene og programområdene, og mellom fylkene. Helse- og sosialfag er det største utdanningsprogrammet, etter studiespesialisering. Det er hovedsakelig kvinner som søker seg til dette utdanningsprogrammet. I tillegg har helse- og sosialfag det høyeste aldersgjennomsnittet og lavest andel med ungdomsrett. Strukturen i videregående opplæring 1. mars hvert år søkes det opptak til videregående opplæring den kommende høsten. Elevene tas opp for ett år av gangen og må derfor søke på nytt for hvert trinn. Med innføringen av Kunnskapsløftet ( ) ble videregående opplæring delt inn i tre studieforberedende og ni yrkesfaglige utdanningsprogram. De tre studieforberedende utdanningsprogrammene er studiespesialisering, idrettsfag og musikk, dans og drama. Fullføring av disse utdanningsprogrammene gir studiekompetanse og kvalifiserer for opptak til universiteter og høyskoler. De ni yrkesfaglige utdanningsprogrammene er bygg- og anleggsteknikk, design og håndverk, elektrofag, helse- og sosialfag, medier og kommunikasjon, naturbruk, restaurant- og matfag, service og samferdsel og teknikk og industriell produksjon. Disse programmene fører frem til et yrke og gir yrkeskompetanse med eller uten fag- eller svennebrev. Innen medier og kommunikasjon og naturbruk finnes det også et studiekompetansegivende løp. I tillegg kan elever i yrkesfaglige utdanningsprogram søke påbygging til generell studiekompetanse etter fullført vg2 eller etter gjennomført læretid (Rogalandsretten). Innenfor hvert utdanningsprogram finnes ulike programområder. Dette fører til videre spesialisering innenfor det respektive fagområdet. For eksempel er studiespesialisering delt opp i programområdene formgivningsfag, realfag og språk, samfunn og økonomi, mens helse- og sosialfag i vg2 er delt opp i programområdene ambulansefag, barne- og ungdomsarbeiderfag, fotterapi og ortopediteknikk, helsearbeiderfag, helseservicefag og hudpleie. I dette notatet fokuseres det spesielt på søkingen til påbygging til generell studiekompetanse og søkingen til og fra helse- og sosialfag for skoleåret Nasjonale søkertall 2011 Det var i år rekordhøy søking til videregående opplæring i offentlige skoler. Til de ulike trinn og utdanningsprogram var det til sammen søkere. Dette er nesten flere enn i fjor. Det ble søkt på 269 ulike programområder, og 848 ulike varianter av disse. 1

2 Figur 1: Søkere til de ulike trinn og orientering for skoleåret Selv om det studiespesialiserende utdanningsprogrammet er det desidert største av alle utdanningsprogrammene, er søkingen størst til de yrkesfaglige utdanningsprogrammene totalt sett i både vg1 og vg2. I vg3 er det imidlertid motsatt. Dette skyldes at en stor andel av elevene i vg2 yrkesfag søker påbygging til generell studiekompetanse. Søkere etter trinn Tabell 1: Søkere til videregående opplæring etter trinn Søkere vgo 2010 Søkere vg Søkere vg Søkere vg Søkere lære Andre søkere 100 Totalt Det er flest søkere på de laveste nivåene i den videregående skolen. Dette gjelder også når søkere til vg3 i skole og søkere til læreplass slås sammen. Dette er i overensstemmelse med tidligere år og skyldes frafall underveis i utdanningsløpet. Stort aldersspenn Det er et stort aldersspenn på søkerne til videregående opplæring. De yngste fyller 14 år i løpet av 2011, mens de eldste er 65 år. Men mesteparten av søkermassen finnes innen et lite aldersintervall. Omtrent 86 prosent av søkerne er mellom 16 og 18 år. 1 Tabell 2: Gjennomsnittsalderen til søkere fordelt etter trinn og orientering Trinn Yrkesfaglig Studieforberedende Påbygg Vg1 16,9 16,2 Vg2 17,9 17,1 Vg3 18,6 18,1 19,3 Lære 19,1 1 Men det er en del voksne søkere som søker utenfor det ordinære opptaket. De regnes ikke med her. 2

3 Gjennomsnittsalderen til søkere til yrkesfaglige utdanningsprogram er høyere enn for studieforberedende utdanningsprogram for alle trinn. Forskjellen ligger mellom et halvt og ett år. Grunner til dette kan være at yrkesfagselever i større grad går trinn om igjen, tar pauseår eller av andre årsaker bruker lengre tid på å gjennomføre videregående opplæring. Det skyldes også at det er flere voksne som søker yrkesfag og som dermed trekker opp snittet. Mens det kun er 76 søkere til studieforberedende (ekskludert påbygg) som er over 25 år, er 1517 av søkerne til yrkesfag over denne alderen. Kjønnsforskjeller i utdanningsvalg Videregående opplæring i Norge er til dels svært kjønnssegregert. Tabell 3: Andel gutter som søker fordelt etter trinn og orientering Trinn Yrkesfaglig Studieforberedende Påbygg Vg1 57 % 47 % Vg2 58 % 45 % Vg3 45 % 45 % 39 % Lære 69 % Det er klart flest gutter som ønsker å ta en yrkesfaglig studieretning, men de er i mindretall i studieforberedende og påbygg. Spesielt er søking til læreplass svært mannsdominert. Kjønnsforskjellene er imidlertid i realiteten enda større enn det som kommer frem av tabellen over. Yrkesfaglig studieretning favner en rekke utdanningsprogrammer som er enten kvinne- eller mannsdominert. For eksempel har utdanningsprogrammene bygg- og anleggsteknikk, elektrofag og teknikk og industriell produksjon henholdsvis 97, 95 og 90 prosent gutter, mens design og håndverk og helse- og sosialfag kun har 10 og 13 prosent gutter. Det innebærer at snittet av de yrkesfaglige utdanningsprogrammene viser en jevnere kjønnsfordeling enn det virkelig er. Påbygging til generell studiekompetanse Andelen som søker påbygging til generell studiekompetanse har økt jevnt og trutt de siste årene og er det nest største programområdet i tredje trinn. En elev kan søke seg til påbygg etter å ha gjennomført vg2 i et yrkesfaglig utdanningsprogram, eller etter oppnådd yrkeskompetanse med eller uten fag- eller svennebrev (Rogalandsretten). Omtrent søkte på bakgrunn av det første alternativet, mens i overkant av søkte påbygg etter oppnådd yrkeskompetanse. Det er knyttet bekymring til at en stor andel søker påbygging til generell studiekompetanse etter vg2. Rogalandsretten ble opprinnelig innført som et forsøk på å begrense søkingen til påbygg, uten at dette ser ut til å ha hatt den tilsiktede virkningen. I følge en rapport av NIFU STEP (Høst & Evensen 2009) er grunnen til ønsket om å begrense søkingen til påbygg at fylkeskommunene er bekymret for at elever søker påbygg i stedet for læreplass. Dette vurderes som uheldig, da elevene ikke får brukt kompetansen de har tilegnet seg de første to årene i skolen. Ettersom opplæring i yrkesfaglige utdanningsprogram er mer kostnadskrevende enn studieforberedende opplæring, kan det også vurderes som uheldig bruk av ressurser. At en stor andel velger å avslutte sin yrkesfaglige utdanning halvveis, mener Høst & Evensen (2009) bidrar til å svekke yrkesutdanningssystemet. Hvem søker påbygg? Tabell 4: Søkere til påbygg fordelt etter registrert utdanningsprogram Utdanningsprogram Antall Andel Bygg- og anleggsteknikk 677 5,6 3

4 Design og håndverk 927 7,7 Elektrofag 755 6,2 Helse- og sosialfag ,5 Medier og kommunikasjon 602 5,0 Naturbruk 236 1,9 Restaurant- og matfag 479 4,0 Service og samferdsel ,0 Teknikk og industriell produksjon 631 5,2 Påbygg til generell studiekompetanse 205 1,7 Ikke i vgo på søknadstidspunktet ,0 Annet 29 0,2 Totalt ,0 Elever fra alle yrkesfaglige utdanningsprogram søker seg til påbygg. I tillegg er en stor andel av søkerne ikke registrert i videregående utdanning på søknadstidspunktet. Det er imidlertid stor forskjell i søkemengden fra de ulike utdanningsprogrammene. Helse- og sosialfag utgjør den klart største fagbakgrunnen. Men den store andelen som ikke var registrert i videregående opplæring på søknadstidspunktet innebærer at det er en stor gruppe hvor fagbakgrunnen er ukjent. Over halvparten av disse var imidlertid registrert i videregående opplæring , og også blant disse var helse- og sosialfag utdanningsprogrammet flest gikk på. Tabell 5: Andel av elever i vg2 som søkte påbygg fordelt etter utdanningsprogram Utdanningsprogram Andel Bygg- og anleggsteknikk 14,3 Design og håndverk 33,2 Elektrofag 15,0 Helse- og sosialfag 34,9 Medier og kommunikasjon 20,5 Naturbruk 16,6 Restaurant- og matfag 17,8 Service og samferdsel 33,6 Teknikk og industriell produksjon 9,1 Yrkesfag totalt 22,7 Av vg2-elever i design og håndverk, helse- og sosialfag og service og samferdsel søker så mange som én av tre påbygging til generell studiekompetanse det tredje året. Det kan være flere grunner til hvorfor så mange velger denne retningen i studiene sine. I følge rapporten av NIFU STEP (Høst & Evensen 2009) kan en mulig årsak være at elevene ønsker å fortsette i skolens trygge omgivelser sammen med sine jevnaldrende heller enn å gå alene ut i arbeidslivet. En annen forklaring er at lærere på indirekte eller direkte vis kan påvirke elevene til å foretrekke studieforberedende fremfor yrkesfag. Det er overraskende at såpass stor andel fra medier og kommunikasjon og naturbruk søker påbygg, med tanke på at disse utdanningsprogrammene har egne interne løp som gir studiekompetanse. 4

5 Av utdanningsprogrammenes respektive programområder bidrar helsearbeiderfag og ungdomsarbeiderfag med flest søkere til påbygg, men størst andel søkere er det i design og tekstil og reiseliv med henholdsvis 60,2 og 48,0 prosent som ønsker påbygging til generell studiekompetanse. Tabell 6: Programområdene i vg2 med høyest andel søkere til påbygg Programområde Antall Andel Design og tekstil ,2 Reiseliv ,0 Barne- og ungdomsarbeiderfag ,3 Salg, service og sikkerhet ,1 Interiør og utstillingsdesign ,6 Helsearbeiderfag ,6 Fylkesvise forskjeller Av alle søkere til vg3 eller læreplass ønsker 19,5 prosent å ta påbygg til generell studiekompetanse. Men denne andelen varierer fra fylke til fylke. I Oslo har kun 13,6 prosent søkt dette, mens i Finnmark har hele 24,8 prosent av søkerne til vg3 påbygg som førsteønske. Figur 2: Andel av søkerne til vg3/lære som søker til påbygg fordelt på fylker Oslo Vest-Agder Akershus Rogaland Nord-Trøndelag Aust-Agder Telemark Sør-Trøndelag Vestfold Østfold Buskerud Oppland Nordland Hordaland Hedmark Troms Møre og Romsdal Sogn og Fjordane Finnmark 13,6 16,2 17,0 18,3 18,5 19,1 19,3 19,4 19,4 19,8 20,4 20,8 21,3 22,2 22,4 22,5 22,6 23,4 24,8 0,0 5,0 10,0 15,0 20,0 25,0 5

6 Mye av de regionale forskjellene i søking til påbygg forsvinner hvis det tas høyde for at andelen elever i yrkesfag i vg2 varierer mellom fylkene. I Oslo er for eksempel over 65 prosent av vg2- elevene i studieforberedende utdanningsprogram, og disse søker naturligvis ikke påbygging til generell studiekompetanse. I Finnmark er derimot nesten 60 prosent av vg2-elevene i yrkesfaglige utdanningsprogrammer. Langt i fra alle de fylkesvise forskjellene kan imidlertid forklares av styrkeforholdet mellom studieretningene i fylkene. Vest-Agder, som har nest lavest andel som søker påbygg, har flere i yrkesfag i vg2 på søknadstidspunktet enn Sogn og Fjordane, som har nest høyest søkerandel til påbygg. Søking til og fra helse- og sosialfag Det har vært mye oppmerksomhet rundt rekrutteringen til helse- og sosialfag de siste årene, blant annet gjennom kampanjen Aksjon Helsefagarbeider. En grunn til dette er bekymring for at rekrutteringen ikke er stor nok til å fylle det store behovet for arbeidere i helse- og omsorgssektoren i årene som kommer. I følge en beregning av SSB (Texmon & Stølen 2009) vil det i 2030 være et underskudd av helsepersonell på årsverk, og underskuddet er særlig stort fra gruppene som utdannes i videregående opplæring. Spesielt trekkes behovet for helsefagarbeidere frem. Etter synkende interesse for helse- og sosialfaglig utdannelse i flere år har utviklingen snudd, og vi har sett en relativt stor økning i søkertallene til helse- og sosialfag de par siste årene. På to år har det totale søkertallet til helse- og sosialfag økt med omtrent 11 prosent. Hvem søker helse- og sosialfag? Analyser utført av Utdanningsdirektoratet viser at søkere til helse- og sosialfag vg1 har omtrent samme gjennomsnittskarakterer som gjennomsnittet av søkere til yrkesfaglig opplæring totalt. I 2010 hadde søkere til helse- og sosialfag vg1 i snitt 34,8 grunnskolepoeng. 2 Høyt aldersgjennomsnitt Med 712 søkere over 25 år, har helse- og sosialfag 40 prosent av de voksne søkerne til videregående opplæring. Helse- og sosialfag er altså de klart mest attraktive fagene for voksne. Tabell 7: Aldersfordelingen av søkere til helse- og sosialfag fordelt etter trinn Vg1 Vg2 Vg3 Lære Elever totalt Aldersgruppe Antall Andel Antall Andel Antall Andel Antall Andel Antall Andel 16 år og yngre ,0 6 0,1. 0,0. 0, ,9 17 år , ,7 1 0,1 7 0, ,1 18 år 571 6, , , , ,6 19 år 400 4, , , , ,2 20 år 310 3, ,0 58 7, , ,1 21 til 25 år 530 6, , , , ,7 26 år og eldre 206 2, ,0 60 8, , ,4 Totalt , , , , ,0 Helse- og sosialfag er dermed også det utdanningsprogrammet med høyest gjennomsnittsalder av de tolv utdanningsprogrammene. Det er særlig i søkingen til vg3 og læreplass som helse- og sosialfag skiller seg ut. Til læreplass er gjennomsnittsalderen nesten ett og et halvt år høyere enn til utdanningsprogrammet med nest høyest gjennomsnittsalder (20,6 mot 19,2 år). Noe av forklaringen til dette kan ligge i sammensetningen av de ansatte i helse- og sosialsektoren. Omtrent en tredjedel av personellet er ufaglærte (Helsedirektoratet 2009). Det har derfor vært fokus på å legge til rette for at disse arbeidstakerne skal kunne videreutdanne seg og oppnå formell yrkeskompetanse. Blant annet legger Regjeringen vekt på tiltak knyttet til 2 Grunnskolepoeng er gjennomsnittet av karakterene fra vitnemålet i grunnskolen multiplisert med 10. 6

7 videre- og etterutdanningstilbud for personell uten helse- og sosialutdanning (Helse- og Omsorgsdepartementet) i Kompetanseløftet Mange uten ungdomsrett 3 Med tanke på alderssammensetningen av søkerne til helse- og sosialfag, er det ingen overraskelse at dette utdanningsprogrammet også har høyest andel søkere uten ungdomsrett. Spesielt til vg3 og lære er andelene betydelige. Tabell 8: Andel søkere uten ungdomsrett fordelt etter utdanningsprogram og trinn Utdanningsprogram Vg1 Vg2 Vg3 Lære Elever totalt Bygg- og anleggsteknikk 5,9 5,2. 11,9 7,1 Design og håndverk 6,0 7,4 14,7 16,8 8,3 Elektrofag 6,2 5,2 6,1 18,8 8,5 Helse- og sosialfag 8,9 9,9 26,6 31,2 13,1 Idrettsfag 0,6 0,2 2,1. 1,0 Musikk, dans og drama 1,2 0,3 3,0. 1,5 Medier og kommunikasjon 2,3 1,3 4,1 26,2 2,6 Naturbruk 4,4 6,4 18,5 27,9 9,6 Restaurant- og matfag 9,4 9,7. 14,4 10,6 Service og samferdsel 6,5 8,2. 20,8 10,3 Studiespesialisering 2,4 0,8 3,3. 2,2 Teknikk og industriell produksjon 7,6 8,6. 14,2 9,5 Totalt 4,5 4,4 11,1 18,7 7,1 Høy andel kvinner Helse- og sosialfag har en svært skjev kjønnsfordeling. Bare design og håndverk har en større andel kvinnelige søkere enn helse- og sosialfag. Av søkerne til alle trinn er 87 prosent kvinner. Tabell 9: Andel kvinnelige søkere fordelt etter utdanningsprogram og trinn Utdanningsprogram Vg1 Vg2 Vg3 Lære Elever totalt Bygg- og anleggsteknikk 4,6 2,8. 2,9 3,5 Design og håndverk 89,7 90,4 91,6 88,9 90,0 Elektrofag 5,2 4,5 4,8 4,6 4,8 Helse- og sosialfag 84,2 88,3 96,5 88,6 87,0 Idrettsfag 36,7 40,1 41,3. 39,2 Musikk, dans og drama 61,8 64,0 62,8. 62,7 Medier og kommunikasjon 55,5 59,0 57,6 58,9 57,0 Naturbruk 52,7 55,3 59,8 38,4 53,1 Restaurant- og matfag 48,3 48,2. 49,2 48,5 Service og samferdsel 44,4 31,6. 29,2 35,2 Studiespesialisering 55,2 56,4 56,7. 56,0 Teknikk og industriell produksjon 12,4 9,8. 9,2 10,7 Totalt 47,8 48,0 56,8 30,6 48,4 Hva søker helse- og sosialfagselever? Som i alle andre utdanningsprogram er det et felles grunnkurs i vg1 for helse- og sosialfag. I vg2 kan elevene derimot velge mellom 6 programområder: ambulansefag, barne- og ungdomsarbeiderfag, fotterapi og ortopediteknikk, helsearbeiderfag, helseservicefag og hudpleie. Deretter må man spesialisere seg i ett av 9 programområder. Ambulansefaget, barne- og ungdomsarbeiderfaget, helsearbeiderfaget og ortopediteknikkfaget gir fagbrev etter to år i lære, mens 3 Ungdomsrett er at ungdom som har fullført grunnskolen, har lovfestet rett til tre års videregående opplæring. I lærefag hvor opplæringstiden er lenger, varer ungdomsretten også lenger. For mer detaljert informasjon, se her. 7

8 apotekteknikk, fotterapi, helsesekretær, hudpleier og tannhelsesekretær gir yrkeskompetanse etter vg3 i skole. Av disse er barne- og ungdomsarbeiderfaget og helsearbeiderfaget de klart største programområdene. Mange søker påbygging til generell studiekompetanse Imidlertid er det, som tidligere nevnt, svært mange som ikke søker seg videre i helse- og sosialfag etter vg2. Av elevene som tar barne- og ungdomsarbeiderfag og helsearbeiderfag på søknadstidspunktet var det bare henholdsvis 33 og 31 prosent som søkte læreplass i det tilsvarende faget i Begge disse fagene kjennetegnes også av svært høy søkerandel til påbygging til generell studiekompetanse. Tabell 10: Søkemønstret til elever registrert på helse- og sosialfag vg fordelt etter fagområde Helse- og sosialfag Påbygging Andre utd.program Ikke søkt Elever totalt Fagområde Antall Andel Antall Andel Antall Andel Antall Andel Antall Andel Ambulansefag , ,1 3 1, , Barne-/ungdomsarbeider , ,3 80 2, , Fotterapi/ortopediteknikk 24 82,8 2 6,9 0 0,0 3 10, Helsearbeiderfag , ,6 39 1, , Helseservicefag , ,3 2 0, , Hudpleie , ,6 6 1,9 15 4, Helse- og sosialfag totalt , , , , I tillegg til de tidligere nevnte årsakene til å velge påbygging i tredje trinn fremfor lære, kan det være andre årsaker til at helse- og sosialfag har høyest andel søkere til påbygg. Siden helse- og sosialfag gjerne regnes som mer praktisk rettet og mindre teoritung enn studiespesialisering, er det sannsynlig at mange av de som begynner her allerede fra begynnelsen har planlagt å ta påbygging det tredje året. For eksempel kan dette vurderes som en attraktiv vei gjennom videregående opplæring for de som planlegger å bli sykepleiere eller førskolelærere og som derfor trenger studiekompetanse. Denne teorien støttes blant annet av at det barne- og ungdomsarbeiderfaget og helsearbeiderfaget som skiller seg ut med spesielt høy andel søkere til påbygg. Det er også mulig at lærere oppfordrer elevene til å ta påbygging til generell studiekompetanse for å kunne ta videre utdanning innen fagområdet. Fylkesvise forskjeller Figur 3: Andel av søkere til videregående opplæring som søker helse- og sosialfag 4 Omtrent 5 prosent fra begge programområder søkte repetisjon eller omvalg innen helse- og sosialfag 8

9 Oslo Akershus Sogn og Fjordane Hordaland Vestfold Rogaland Buskerud Vest-Agder Sør-Trøndelag Troms Møre og Romsdal Finnmark Hedmark Telemark Oppland Nord-Trøndelag Aust-Agder Nordland Østfold 7,0 7,1 8,1 9,4 9,6 9,7 9,7 10,1 10,4 10,6 10,7 11,9 12,3 12,4 12,5 12,6 12,9 13,0 13,2 0,0 2,0 4,0 6,0 8,0 10,0 12,0 14,0 En av ti søkere til videregående opplæring søker seg til helse- og sosialfag. Men det er regionale forskjeller. I følge Helsedirektoratet (2009) har rekrutteringen til pleieyrkene alltid vært lav i de store byene, og spesielt i Oslo. Dette mønstret kan kjennes igjen i søkingen i år. Fylker som Oslo, Akershus, Hordaland og Rogaland har alle lave søkerandeler til helse- og sosialfag. Men sammenhengen mellom sentralitet og søking er langt i fra absolutt. Østfold, som er et fylke med høy befolkningstetthet, har den høyeste søkerandelen til helse- og sosialfag, mens Sogn og Fjordane, som har lav befolkningstetthet og ingen store byer, er av fylkene med lavest søkerandel. Det er nesten dobbelt så høy andel som søker helse- og sosialfag i Østfold enn i Oslo og Akershus. Kilder Helsedirektoratet (2009): Utdanne nok og utnytte godt. Innenlandske bidrag for å møte den nasjonale og globale helsepersonellutfordringen. Helsedirektoratet Rapport 03/2009. Helse- og Omsorgsdepartementet: html?id= (Lesedato: ). 9

10 Høst, Håkon og Miriam Evensen (2009): Ny struktur tradisjonelle mønstre? Om Kunnskapsløftets strukturendringer i det videregående opplæringssystemet, og utforming av tilbud og dimensjonering i fylkeskommunene. NIFU STEP Rapport 28/2009. Texmon, Inger og Nils Martin Stølen (2009): Arbeidsmarkedet for helse- og sosialpersonell fram mot år Dokumentasjon av beregninger med HELSEMOD Statistisk Sentralbyrå: Rapporter 2009/09. Utdanningsdirektoratet (2011): 10