Gjennomføring i videregående opplæring 2011

Transkript

1 Gjennomføring i videregående opplæring 2011 I Skoleporten finner dere tall for gjennomføring i videregående opplæring. Dette notatet gir en overordnet oversikt over de viktigste utviklingstrekkene. Gjennomføring (etter fem år) Nedgang i andelen som fullfører og består etter fem år Andelen som fullfører og består fem år etter at de begynte i videregående opplæring har gått ned sammenlignet med fjorårets tall. Statistikken viser at prosent av elevene som begynte i videregående opplæring i 2006 fullfører og består innen fem år. Til sammenligning fullførte og besto 70 prosent av 2005-kullet innen fem år. Nedgangen fra i fjor betyr at vi nasjonalt er tilbake på samme nivå som ved nullpunktet for Ny GIV (2004-kullet) og dermed ligger bak skjema for å nå målet om 75 prosent som fullfører og består innen 2015 (se figur 1). Nedgangen i andel som fullførte og besto blant ungdom som begynte i videregående opplæring i 2006 kan ikke knyttes til Ny GIV som prosjekt, siden det første kullet Ny GIV-ungdommer begynte i videregående opplæring i Figur 1: Fullført og bestått innen fem år etter studiestart, etter årstall for påbegynt videregående opplæring. Prosentandel. Nasjonalt mål Nasjonalt utvikling (*= SSB) Færrest fullfører i de to nordligste fylkene Selv om andelen som fullfører og består er relativt stabil på nasjonalt nivå, er det større variasjoner mellom fylkene og innen fylker over tid (se figur 2). Innen fem år er det av

2 2006-kullet lavest andel som fullfører i Troms (61) og Finnmark (50). Den høyeste andelen som fullfører og består finner vi i Sogn og Fjordane (77) og Akershus (75). Andelen som fullfører og består har økt med fire prosentpoeng i Hedmark fra 2005-kullet. Den største nedgangen finner vi i Møre og Romsdal, Nord-Trøndelag og Nordland der andelen som fullfører og består har gått ned med tre prosentpoeng. Figur 2: Fullført og bestått innen fem år, etter fylkeskommune. Prosentandel (2006= SSB) Overganger i videregående opplæring Overgang fra Vg1 Indikatoren for overgang fra Vg1 viser hvor stor andel av elevene i Vg1 som begynner i Vg2, Vg3 eller i lære det påfølgende skoleåret (også kalt ordinær progresjon). Endelige tall for overgangen i 2011 viser en økning på 0,7 prosentpoeng fra overgangen i Figur 3 viser videre at andelen med ordinær progresjon fra Vg1 har økt helt siden det første kullet i Kunnskapsløftet gikk over i Vg2. I 2007 var andelen med ordinær progresjon 81 prosent, og andelen økte til 84,5 prosent i Andelen med ordinær progresjon er høyest blant elever i studieforberedende fag, men siden 2007 har økningen vært størst blant elever i yrkesfag. Nasjonalt er det satt som mål å øke andelen med to prosentpoeng fra 2010 til Økningen fra 2010 til 2011 kan tyde på at dette er et oppnåelig mål. For å nå målet om to prosentpoengs forbedring, må økningen ligge på i gjennomsnitt 0,7 prosentpoeng årlig. Med en økning på 0,7 prosentpoeng fra i fjor, ligger vi på skjema for at målet skal nås. 2

3 Figur 3: Overgang fra Vg1 til Vg2, lære eller Vg3. Den nasjonale utviklingen sett i lys av den nasjonale målsetningen. Prosentandel. 88,0 86,0 84,0 82,0 78,0 76,0 74,0 72,0 80,9 Nasjonal utvikling Nasjonalt mål Studieforberedende Yrkesfag 83, N 2011 = nullpunkt 84, (A= 64177) 85, nasjonalt mål Overgang fra Vg2 Indikatoren for overgang fra Vg2 viser hvor stor andel av elevene i Vg2 som begynner i Vg3 eller i lære det påfølgende skoleåret (også kalt ordinær progresjon). Endelige tall for overgangen i 2012 viser en økning på 0,6 prosent fra overgangen i 2010 (figur 4). Figur 4 viser videre at andelen med ordinær progresjon fra Vg2 har variert med kun 1,6 prosentpoeng fra 2007 til Andelen med ordinær progresjon fra Vg2 sank fra omtrent 80,5 prosent i 2007 til i underkant av 79 prosent i I 2010 var trenden snudd, og i 2011 var andelen med ordinær progresjon var igjen på 80,5 prosent. Andelen med ordinær progresjon er høyest blant elever i studieforberedende fag. Nasjonalt er det satt som mål å øke andelen med to prosentpoeng fra 2010 til For å nå målet om to prosentpoengs forbedring må økningen ligge på i gjennomsnitt 0,7 prosentpoeng årlig. Med økningen fra i 2010 til 2011 ligger vi tett på skjema for at målet skal nås. Det er grunn til å holde oppmerksomheten på overgang fra Vg2, og da spesielt overgang fra yrkesfaglig Vg2 til læreplass, oppe. Overgangen fra Vg2 studieforberedende ligger allerede på nær 95 prosent, så det er primært i overgangen fra Vg2 yrkesfag økningen må skje. I denne forbindelse er arbeidet med samfunnskontrakten spesielt interessant. 3

4 Figur 4: Overgang fra Vg2 til lære eller Vg3. Den nasjonale utviklingen sett i lys av den nasjonale målsetningen. Prosentandel. 95,0 Nasjonal utvikling Nasjonalt mål Studieforberedende Yrkesfag 85,0 75,0 80,3 78,9 79,9 80,5 81,9 65, N 2011 = nullpunkt (A= 52215) nasjonalt mål Overgang fra Vg3 Indikatoren for overgang fra Vg3 viser hvor stor andel av elevene i Vg3 som oppnår vitnemål eller fag- eller svennebrev det gjeldende skoleåret (også kalt ordinær progresjon). Endelige tall for overgangen i 2011 viser en nedgang på 0,3 prosentpoeng fra overgangen i Figur 5 viser videre at andelen med ordinær progresjon fra Vg3 økte fra 2007 frem til 2009 for så å falle tilbake på 2007-nivå i Selv om knekken kan forklares av en nedgang i andelen som får vitnemål innen studieforberedende, er andelen med ordinær progresjon høyest blant elever i studieforberedende fag. Nasjonalt er det satt som mål å øke andelen med to prosentpoeng fra 2010 til For å nå målet om to prosentpoengs forbedring, må økningen ligge på i gjennomsnitt 0,7 prosentpoeng årlig. Med en nedgang på 0,3 prosentpoeng fra i fjor, må det være en økning på 2,3 prosentpoeng de neste to årene. Siden nesten 90 prosent av elevene i Vg3 går på et studieforberedende program, og om lag en tredjedel av disse tar påbygg, er det i hovedsak her økningen må skje. 4

5 Figur 5: Ordinær progresjon fra Vg3 oppnådd vitnemål eller fag- eller svennebrev. Den nasjonale utviklingen sett i lys av den nasjonale målsetningen. Prosentandel. Nasjonal utvikling Nasjonalt mål Studieforberedende Yrkesfag 78,0 76,0 74,0 73,6 72,0,4 70,8,0 66,0 64,0 62, nullpunkt N 2011 = , (A= 36406) 72, nasjonalt mål Overgang fra påbygging og studiespesialisering Vg3 Antallet elever som tar påbygging til studiekompetanse økte fra skoleåret 2008/09 til skoleåret 2010/11. I samme periode sank andelen som fikk vitnemål fra 60,5 prosent til 55,2 prosent. Innen studiespesialisering sank andelen som fikk vitnemål fra 78,8 til 76 prosent i samme periode. Figur 6: Overganger fra påbygging til generell studiekompetanse. Prosentandel. 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % 33,5 32,7 33,2 37,1 36,8 5,8 4,1 6,3 60,7 63,2 60,5 7,3 8 55,6 55,2 17,6 20,1 19,5 3,5 4,2 4,4 78,8 75, Påbygging til generell studiekompetanse Studiespesialisering Ute av videregående opplæring Repetisjon Ordinær progresjon 5

6 Overganger i videregående opplæring detaljert Figurene 7a-c viser også status for de som ikke har ordinær progresjon. Figurene viser hvor stor andel av elevene som har en overgang fra henholdsvis Vg1, Vg2 og Vg3 som regnes som ordinær progresjon, hvor stor andel som går om igjen på samme eller på et lavere trinn, og hvor stor andel som ikke er i videregående opplæring i det hele tatt. Figurene viser at det er små endringer i andelen som tar på nytt og andelen som er ute av videregående opplæring. Figur 7a-c: Overganger i videregående opplæring, detaljert for hvert trinn. Prosentandel ,6 10,4 1 9,0 8,7 8,6 7,6 7,6 7,3 6,9 80,9 82,0 82,3 83,8 84, Vg1 Ute videregående opplæring ett år Repetisjon på lavere eller Ordinær progresjon ,4 15,5 15,7 15,1 14,4 4,2 4,8 5,4 5,0 5,1 80,3 79,6 78,9 79,9 80, Vg2 24,3 23,7 21,9 24,2 24,1 6,3 3,6 4,5 5,0 5,4,4 72,7 73,6 70,8 70, Vg3 Ute videregående opplæring ett år Repetisjon på lavere eller Ordinær progresjon Ute videregående opplæring ett år, eller ikke oppnådd vitnemål eller fag-/svennebrev Repetisjon på lavere eller Ordinær progresjon/oppnådd vitnemål eller fag-/svennebrev 6

7 Overganger i videregående opplæring oversikt over antall Tabell 1: Overganger i videregående opplæring etter trinn og overgang. Antall. Ordinær progresjon Ute videregående opplæring ett år Repetisjon på lavere eller Vg1 Samlet Studieforberedende Yrkesfag Vg2 Samlet Studieforberedende Yrkesfag Vg3 Samlet Studieforberedende herav påbygg Yrkesfag I alt Sluttet i løpet av skoleåret Figur 10 viser utviklingen i andelen som slutter i løpet av skoleåret samlet og for hvert trinn i videregående opplæring. Totalt har andelen som slutter økt fra skoleåret 2006/07 til skoleåret 2010/11. I Vg1 har andelen som slutter gått litt ned, mens økningen er størst i Vg3. Figur 10: Elever som slutter i løpet av skoleåret, den nasjonale utviklingen etter trinn. Prosentandel. Vg1 (A = 3935) Vg2 (A = 2781) 7,0 6,0 5,0 4,0 3,0 2,0 1,0 Vg3 (A = 2438) Totalt (A = 9154) 5,3 4,8 4,6 4, N =