6. Utdanning og oppvekst

Transkript

1 6. Utdanning og oppvekst Kunnskap om utdanning og om utdanningsnivået i Hedmark er avgjørende i arbeidet for å øke andelen elever som fullfører og består videregående opplæring i fylket. Det er mange og komplekse sammenhenger til frafall og manglende gjennomføring av videregående opplæring. Unge som ikke fullfører videregå- ende opplæring er en heterogen gruppe, og det er mange ulike historier og forløp bak tallene i gjennomføringsstatistikken. På individnivå viser forskning at utdanning bidrar til å øke en persons livskvalitet og mestring i livet. Lavt utdanningsnivå er relatert til lavere deltakelse i arbeidslivet og større risiko for svekket helse, 56 Fylkesstatistikk for Hedmark 2017 Utdanning og oppvekst arbeidsuførhet og uføretrygd. Det er derfor viktig å se på konsekvenser av gjennomføring og frafall i videregående skole.

2 6.1 Andelen med høy utdanning øker Utdanningsnivået er basert på befolkningen over 16 år. I Figur 71 kan man se utdanningsnivået i befolkningen i alle kommuner i Hedmark. Figur 72 viser utdanningsnivået i Hedmark fra 1986 frem til Over 32 prosent av landets befolkning over 16 år har høyere utdanning. I Hedmark er tilsvarende andel 24,5 prosent. Det er variasjoner mellom kommunene i fylket. Da målet på utdanningsnivået er basert på andelen av befolkningen over 16 år, vil det kunne innebære at kommuner (og regioner) med høy andel eldre vil få en lav andel med høyere utdanning (det er færre eldre som har høyere utdanning). Over tid ser en tydelig at andelen med utdanning på universitets- og høgskolenivå øker samtidig som andelen med grunnskole som høyeste utdanning minker. Andelen med videregående som høyeste utdanningsnivå holder seg noenlunde stabilt i perioden. Det samme gjelder for utdanningsnivået i landet. Utdanningsnivå (2015) 100 % 90 % 80 % 32,2 24,5 21,2 28,7 27,4 24,5 22,4 29,1 26,6 19,0 22,6 18,8 23,2 21,7 21,0 18,9 21,5 17,8 17,4 18,0 17,6 15,5 15,8 35,6 70 % 60 % 42,5 50 %,9 % 48,3 47,6 53,2 49,8 48,5,4 41,0 48,5 43,9 46,0,7 42,1 42,9 44,5 41,5 43,9 43,9 43,2 43,4 42,7 41,8 39,1 % 20 % 10 % 26,9 33,0 23,0 25,0 25,3 25,6 25,8 29,1,5 32,4 32,5 33,6 35,2 36,1 36,1 36,1 36,6 37,0 38,3 38,7 38,8 39,0 41,8 42,4 0 % Figur 71. Kommuner rangert etter andel med grunnskolenivå som høyeste utdanning. Kilde: SSB, tabell % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % % % 20 % 10 % 0 % Utdanningsnivå Hedmark Grunnskolenivå Videregående skole-nivå Universitets- og høgskolenivå Figur 72. Kilde: SSB, tabell Utdanning og oppvekst Fylkesstatistikk for Hedmark

3 6.2 9 av 10 barn går i barnehage Andel barn Andel i barnehage i barnehage og andel og andel barn barn i % i kommunale barnehager i kommuner, i kommuner, fylket og landet fylket (2016). og landet (2016). Figur 73 og 74 viser andel barn mellom 1 og 5 år med barnehageplass, andel i kommunale barnehager og andel ansatte med barnehagelærerutdanning. Alle tre indikatorene er relativt stabile de siste årene. I 2016 hadde 92,9 prosent barn mellom 1 og 5 år i Hedmark barnehageplass. Denne andelen har vært stabilt siden I 2004 var imidlertid denne andelen kun 76,3 prosent. Det er store variasjoner mellom kommunene når det gjelder andel barn i kommunale og private barnehager. Andelen barn i kommunale barnehager i forhold til alle barn i barnehage har avtatt hvert år siden Dette viser en økende tendens til ikke-kommunale barnehagetilbud i Hedmark. Andel ansatte med barnehagelærerutdanning i fylket viser en svak nedgang fra forrige år. Siden 2001 har det vært en økning på 4 prosentpoeng. Analyser på kommunenivå viser større variasjoner. Per oppfylte alle kommuner retten til plass, noe som betyr at barn på venteliste er barn som ikke har rett til plass. Det kan enten være fordi de er født etter fristen, fordi foreldrene har søkt etter hovedopptaket, eller fordi barnet bor i en annen kommune enn den det er søkt plass i. Figur 73. Kilde: SSB tabell (KOSTRA) % 100% 90% 80% 70% 60% 50% % % 20% 10% 0% 44,8 43,1 42,2 Andel barn 1-5 år med barnehageplass Andel barn i kommunale barnehager i forhold til alle barn i barnehage 100,0 % 97,9 % 97,2 % 96,5 % 96,1 % 94,8 % 93,6 % 93,3 % 93,2 % 92,9 % 92,8 % 92,1 % 92,1 % 91,6 % 91,5 % 91,0 % 90,4 % 90,2 % 89,9 % 89,5 % 87,8 % 83,9 % 80,8 % 79,1 % Prosentandel Prosentandel ansatte ansatte med med førskolelærerutdanning i kommuner, i fylket og landet i i år (2016). 39,6 38,7 38,5 38,4 38,0 37,8 37,7 37,1 36,6 36,3 36,1 36,0 35,6 33,9 32,5 31,8,2 29,0 29,0 25,7 20,8 (Kilde: UDIR) Figur 74. Kilde: SSB tabell (KOSTRA) 58 Fylkesstatistikk for Hedmark 2017 Utdanning og oppvekst

4 6.3 Store forskjeller i grunnskolepoeng mellom kommuner og kjønn Tabellen under viser antall elever i kommunale og private grunnskoler i kommuner, fylket og landet skoleåret 2016/2017. Diagrammene til høyre viser gjennomsnittlig grunnskolepoeng delt på kjønn i fylkene og i kommunene i Hedmark skoleåret 2016/2017. Grunnskolepoeng er beregnet som gjennomsnittet av elevenes avsluttende karakterer fra grunnskolen multiplisert med 10. Det er et mål for det samlede læringsutbyttet for elever som sluttvurderes med karakterer, og benyttes som kriterium for opptak til videregående skole. På kommunenivå kan det være store variasjoner fra år til år på grunn av små utvalg. Landet/fylke/kommune Antall elever Landet Hedmark Ringsaker Hamar Elverum Stange Kongsvinger Løten 9 Sør-Odal 794 Åsnes 731 Tynset 729 Trysil 649 Eidskog 607 Nord-Odal 560 Åmot 520 Grue 452 Våler 344 Alvdal 310 Os 222 Stor-Elvdal 207 Tolga 197 Rendalen 193 Folldal 174 Engerdal 164 Tabell 6. Kilde: Skoleporten. Grunnskolepoeng - fylker, skoleåret 2016/ ,3 41,9 41, ,6 41,6 41,5 41,4 41,3 41,3 41,3 41,3 41,2 41,2 41,2 41,1,9,8,7, Alle Gutter Jenter Figur 75. Kilde: Skoleporten Grunnskolepoeng - kommuner, skoleåret 2016/ ,2 42,9 42,7 41,7 41,5 41,4 41,2 41,2,8,7,4,4,2 39,8 39,4 39,1 38,8 38,5 38, Alle Gutter Jenter Figur 76. Tall for grunnskolepoeng fordelt på kjønn for Stor-Elvdal finnes ikke for skoleåret 2016/2017. Kilde: Skoleporten 39,5 37 Utdanning og oppvekst Fylkesstatistikk for Hedmark

5 6.4 Elevtallsutvikling Tabellen til høyre viser en reduksjon i antall elever ved de videregående skolene i Hedmark. Det forventes en ytterligere reduksjon i årene som kommer. Årsaken til dette er i første rekke mindre årskull i grunnskolen. Etablering av private skoletilbud påvirker også tilstrømningen til de fylkeskommunale skolene negativt Elevers fagvalg til Vg1 er relativt stabilt fra år til år, men noen endringer er å se både i søkemønster og i antall elever på de ulike utdanningsprogrammene. Det er en svak økning av elever som søker seg til studieforberedende utdanningsprogram. Likevel er det i Hedmark en jevn fordeling av elever mellom yrkesfaglige og studieforberedende utdanningsprogram. Figur 77 viser også at det er flere jenter enn gutter som søker seg til studiespesialisering. Tabell 7. Kilde: SSB, tabell Elevtall - Hedmark fylkeskommune 2016/17. Utdanningsprogram og kjønn Vg1 Vg2 Vg3 Vg1 Vg2 Vg3 Vg1 Vg2 Vg3 Vg1 Vg2 Vg3 Vg1 Vg2 Vg3 Elverum vgs Hamar katedralskole Jønsberg vgs Midt-østerdal vgs Nord-østerdal vgs Ringsaker vgs Sentrum vgs Skarnes vgs Solør vgs Stange vgs Storhamar vgs Storsteigen vgs Trysil vgs Øvrebyen vgs Hedmark Teknikk og industriell produksjon Service og samferdsel Restaurant - og matfag Naturbruk Medier og kommunikasjon (gammel ordning) Helse- og oppvekstfag Elektrofag Design og håndverk Bygg- og annleggsteknikk Påbygg Vg4 Påbygg Vg3 Studiespesialisering Musikk, dans og drama Medier og kommunikasjon Kunst, design og arkitektur Idrettsfag Gutter Jenter Figur 77. Kilde: Hjernen & Hjertet 60 Fylkesstatistikk for Hedmark 2017 Utdanning og oppvekst

6 6.5 Flere elever med overgang til læreplass Formidling av en høy andel søkere til læreplass er av stor betydning for gjennomstrømming i videregående opplæring. Gjennomstrømningen på yrkesfaglige utdanningsprogram er generelt vesentlig lavere enn på studieforberedende utdanningsprogram. Analyser av gjennomstrømningsdata viser at overgangen fra yrkesfaglig Vg2 er kritisk for hvorvidt elevene på disse utdannings-programmene lykkes med sitt videregående utdanningsløp , Overgang til læreplass, prosent 34, , ,1 34,3 36,8 36,2 Figur 78 viser at andelen elever med overgang til læreplass har økt med 11,6 prosentpoeng siden Sammenlignet med landet er det en svært positiv utvikling i Hedmark. Figur 79 viser at antallet Hedmarkinger med inngåtte lærekontrakter har økt i perioden. Arbeidslivets rekrutteringsbehov er i stadig utvikling og endring. Dette er en utfordring når det gjelder prognoser for tilgang og behov for framtidige læreplasser. Fylkeskommunen samarbeider med partene i arbeidslivet og opplæringskontorene når det gjelder tilgang på læreplasser og behov for lærlinger. De videregående skolene i Hedmark har forsterket sitt arbeid knyttet til formidling av lærlinger. Dette har ført til at flere elever får læreplass tidligere Hedmark Nasjonalt Figur 78. Overgang fra Vg2 yrkesfag, prosentandel. Kilde: Skoleporten Hedmarkinger - inngåtte kontrakter Lærlinger Figur 79. Antall godkjente kontrakter pr. år. Kilde: Hedmark Fylkeskommune Utdanning og oppvekst Fylkesstatistikk for Hedmark

7 6.6 Stabil gjennomstrømming i videregående utdanning Det arbeides hardt for at flere ungdom i Hedmark skal fullføre og bestå videregående opplæring. Utenforskap fra utdanning og arbeidsliv blir forbundet med en økt risiko for dårlige levekår og helseplager. En konkret målsetting er at flest mulig skal fullføre og bestå videregående opplæring etter fem år. I figur 80 ser man en oversikt på andel elever i Hedmark som har fullført og bestått enten med studiekompetanse eller fagbrev. Av de som startet i videregående opplæring i Hedmark i 2010 hadde 70,6 prosent fullført fem år senere. Til sammenligning var det kun 62,6 prosent av elevene i Hedmark som hadde gjennomført videregående utdanning etter fem år av 2001-kullet Gjennomføring 5 år (SSB) 73,0 72,5 70,6 70,8 69,6 69,2 69,3 70,8 69,3 70,6 70,6 68,8 68,4 68,3 68,7 68,2 67,9 64,7 64,9 63,9 63,7 62, kullet2002-kullet2003-kullet2004-kullet2005-kullet2006-kullet2007-kullet2008-kullet2009-kullet2010-kullet2011-kullet Jenter har gjennomgående høyere gjennom-strømningsandel enn gutter. Dette gjelder nasjonalt og i Hedmark, både på studieforberedende og yrkesfaglige studieprogram. Alle fylker Hedmark Figur 80. Kilde SSB, tabell Gjennomføring 5 år (SSB). Fylker kullet ,2 78,6 76,7 75,6 75,4 75,0 74, ,3 73,2 73,2 73,0 72,6 72,1 71,8 71, ,6 70,5 66,6 66,5 64, Figur 81. Kilde SSB, tabell Fylkesstatistikk for Hedmark 2017 Utdanning og oppvekst