Gjennomstrømning i videregående opplæring tall for 2005-kullet

Transkript

1 Gjennomstrømning i videregående opplæring tall for 25-kullet SSB publiserte. juni sin årlige gjennomstrømningsstatistikk for videregående opplæring. Den viser kompetanseoppnåelse fem år etter elevene begynte i videregående opplæring, for elever som begynte i 25. I tillegg har SSB publisert en indikator på fullført og bestått innen tre år. Tabellene det vises til i teksten er tabellene i SSB sin publisering: Fremdeles 7 prosent som fullfører etter fem år. Gjennomføringsmønsteret for elever som begynte i videregående opplæring i 25 avviker i liten grad fra tidligere årskull (tabell ). I likhet med tidligere kull i videregående opplæring hadde rundt 7 prosent av elevene som startet på grunnkurs i 25, oppnådd studie- eller yrkeskompetanse innen fem år (se figur ). Figur : Gjennomføring innen fem år etter studiestart, etter årstall for påbegynt videregående opplæring % 9 % 8 % 7 % 6 % 5 % 4 % 3 % 2 % % % Sluttet underveis Gjennomført VKII eller gått opp til fagprøve, ikke bestått Fortsatt i videregående opplæring Fullført på mer enn normert tid Fullført på normert tid Fullført jenter Fullført gutter Forskjellen i andelen som fullfører og består mellom gutter og jenter ( prosentpoeng) er på tilsvarende nivå som tidligere år, bortsett fra i 994 hvor den var større (6 prosentpoeng)(se figur ). Ved å ta høyde for antall grunnskolepoeng, er det ikke store forskjeller i andelen som fullfører, mellom gutter og jenter (tabell 7 og figur 2). Det er imidlertid nesten dobbelt så mange jenter med 5 grunnskolepoeng eller mer sammenlignet med gutter.

2 Figur 2: Fullført og bestått innen fem år, etter kjønn og antall grunnskolepoeng Gutter % Jenter % Gutter totalt % Jenter totalt % 2 2 Gutter antall < Jenter antall Antall grunnskolepoeng Fremdeles flere som fullfører av de som begynner på studieforberedende enn yrkesfag Som tidligere er det flere som fullfører av de som begynner på studieforberedende enn yrkesfag (Tabell 2). Av elevene som begynte i studieforberedende studieretninger i 25, har 83 prosent oppnådd studie- eller yrkeskompetanse i løpet av fem år, mens den tilsvarende andelen for yrkesfaglige studieretninger var 57 prosent. 25-tallene avviker lite fra tall fra tidligere år. Ved å ta høyde for antall grunnskolepoeng, er det ikke store forskjeller i andelen som fullfører, mellom studieforberedende og yrkesfaglige studieretninger (Tabell 8). Det er imidlertid over fire ganger flere elever som begynner i studieforberedende med 5 grunnskolepoeng eller mer sammenlignet med yrkesfag. Blant de elevene med mer enn 4 grunnskolepoeng er andelen som fullfører noe høyere i studieforberedende studieretninger enn i yrkesfaglige, mens den er noe høyere i yrkesfaglige studieretninger enn studieforberedende for elever med mindre enn 4 grunnskolepoeng (se figur 3).

3 Figur 3: Fullført og bestått innen fem år, etter retning og antall grunnskolepoeng < Antall grunnskolepoeng % Yrkesfag % totalt % Yrkesfag totalt % antall Yrkesfag antall Det er store forskjeller mellom studieretningene i andelen som fullfører og består innen 5 år. De studieforberedende studieretningene har høyest andel som fullfører og består. For de yrkesfaglige studieretningene markeres ytterpunktene med 34 prosent som fullfører på trearbeidsfag og 83 prosent på medier og kommunikasjon. Jamfør figur 3 er det grunn til å tro at forskjellene i andelen som fullfører, delvis skyldes forskjeller i gjennomsnittlig antall grunnskolepoeng til elevene som begynner på de ulike studieretningene. Figur 4: Fullført og bestått innen fem år, etter studieretning

4 Færrest fullfører i de to nordligste fylkene Det er som tidligere variasjoner mellom fylkene (Tabell 4). Innen fem år er det lavest andel som fullfører i Troms (63) og Finnmark (5). Det er høyest andel som fullfører er i Sogn og Fjordane (75) og Møre og Romsdal (74). Få ender opp med yrkeskompetanse 52 prosent av 25-elevene fullførte med studiekompetanse, 8 prosent med yrkeskompetanse, mens vel 3 prosent ikke oppnådde noen formell kompetanse i løpet av fem år(tabell 6). Det er et betydelig avvik mellom hvilket utdanningsløp elevene begynner på, og hvilken kompetanse de ender opp med (Tabell 6). 52 prosent av elevene som startet på grunnkurs i videregående opplæring i 25, begynte på en yrkesfaglig studieretning. Om lag 33 prosent av disse elevene fullførte utdanningen med en yrkeskompetanse/fagbrev, mens 24 prosent fullførte med studiekompetanse. 44 prosent av elevene på de yrkesfaglige studieretningene oppnådde ingen formell kompetanse i løpet av fem år. 48 prosent av elevene begynte på en studieforberedende studieretning i 25, og av disse fullførte 82 prosent med studiekompetanse i løpet av fem år. En prosent fullførte med fag- eller svennebrev. Årsaker til manglende fullføring. Det er, ikke overraskende, en klar sammenheng mellom antall grunnskolepoeng og andelen som fullfører (Tabell 7). Elever med høy grunnskolepoengsum fra grunnskolen som i høyest grad oppnår studie- eller yrkeskompetanse i løpet av fem år. Mens nesten alle som hadde grunnskolepoengsum over 5 fullførte, gjaldt dette under 2 prosent av dem som hadde grunnskolepoengsum under 3. Figur 2 og 3 viser at kjønnsforskjeller og forskjeller mellom studieforberedende og yrkesfaglige studieretninger reduseres betraktelig ved å ta høyde for forskjeller i antall grunnskolepoeng. Det er en klar sammenheng mellom foreldrenes utdanningsnivå og andelen som fullfører og består (Tabell 3). En høyere andel av elevene og lærlingene som har foreldre med høyere utdanning fullfører enn elever og lærlinger som har foreldre med utdanning på grunnskole eller videregående nivå. 88 prosent av elevene med foreldre med lang høyere utdanning fullførte. Bare 55 prosent av elevene med foreldre med grunnskoleutdanning fullførte, mens 65 prosent av elevene med foreldre på videregående nivå fullførte. Det er også en klar sammenheng mellom innvandrerbakgrunn og andelen som fullfører og består (Tabell 5). 5 prosent av innvandrere (utenlandsfødte med to utenlandsfødte foreldre) i 25-kullet fullfører i løpet av fem år (mot 7 prosent av hele befolkningen). Andelen som fullfører av innvandrere fra EU/EØS, USA, Canada, Australia og New Zealand (62 prosent) er høyere enn for innvandrere fra andre land (46 prosent). 67 prosent av etterkommerne (norskfødte med to utenlandsfødte foreldre) fullfører mot 7 prosent av alle elever sett under ett. Andelen som fullfører av etterkommere med foreldre fra EU/EØS, USA, Canada, Australia og New Zealand (77 prosent) er høyere enn for både etterkommere med foreldre fra andre land (65 prosent), og den for alle elever sett under ett. Totalt sett er det imidlertid få elever som selv har innvandret fra, eller med foreldre som har innvandret fra EU/EØS, USA, Canada, Australia og New Zealand. Fullført og bestått innen tre år. Nytt av året er en indikator som sier noe om andelen som fullfører og består innen tre år (tabell 9). Normert tid til fagopplæring er fire år, så tallene gir ikke så mye informasjon om gjennomføringen for yrkesfagene siden mange fremdeles er i lære. For studieforberedende er det ikke store endringer fra 25-kullet til de to første kullene i Kunnskapsløftet (se figur 5). For yrkesfagene er det en lavere andel som fullfører på tre år etter Kunnskapsløftet enn før, men dette kan ha å gjøre med endringer i strukturen nye fag har blitt lærefag og at det dermed tar lengre tid å komme seg gjennom utdanningsløpet.

5 Figur 5: Gjennomføring innen tre år etter studiestart, etter årstall for påbegynt videregående opplæring % 9 % 8 % 7 % 6 % 5 % 4 % 3 % 2 % % % Sluttet Fortsatt i videregående opplæring. Fortsatt i lære. Oppnådd fag-og svenneprøve Oppnådd vitnemål studieretninger Yrkesfaglig studieretninger Sammenligner vi gjennomføringen etter tre og fem år for 25-kullet, finner vi at de 83 prosentene som fullførte studieforberedende etter fem år tilsvarer andelen elever som enten har fullført eller som fortsatt er i opplæring etter tre år. I tillegg er det to prosent som fremdeles er i opplæring etter fem år. Dette kan tyde på de fleste som slutter fra studieforberedende utdanningsløp gjør dette innen tre år. For yrkesfagene er de 57 prosentene som har fullført innen fem år lavere enn de 69 prosentene som enten har fullført eller som fortsatt er i opplæring etter tre år. For yrkesfag er imidlertid 8 prosent fremdeles i opplæring etter fem år. For yrkesfagene ser det derfor ut til at ytterligere 4 prosent av de som er i opplæring etter tre år, slutter innen det har gått fem år etter studiestart.