Utbildning Nord

Transkript

1 Utbildning Nord

2 Lærebrev 1871 mai 16 2

3 Vg1 strukturen * Teknikk og industriell produksjon * Elektrofag * Bygg- og anleggsteknikk * Restaurant- og matfag * Helse- og oppvekstfag * Design og håndverksfag * Medier og kommunikasjon * Service og samferdsel * Naturbruk * Studiespesialisering * Idrettsfag * Musikk, dans og drama mai 16 4

4 Ungdomsskole - 10-klasse - videregående skole (omvalg) Full opplæring i bedrift Læretid Lærlingskole Særløp GK Læretid Lærl. Skole Hovedmodell VG1 VG2 VG3 - Læretid Avviksfag 3+1 VG1 VG2 VG3 Læretid Svenneprøve - fagprøve Avviksfag 3+2 VG1 VG2 VG3 Læretid Praksiskandidat Dokumentert praksis fra arbeidslivet Realkompetansevurdering + praksiskandidat VG1 VG2 Dokumentert praksis Yrkesteori- prøve "Den tredje vei" Praksis Veiledet praksis mai 16

5 Ansvar for fag- og yrkesopplæring i Norge Kunnskapsdepartementet Utdanningsdirektoratet Samarbeidsrådet for yrkesutdanning, SRY Organisasjonene Lærerorganisasjonene NHO, LO, Virke, YS, KS, KD, EO osv. 9 Faglige råd Bransjeorganisasjonene Eks. NELFO, Fellesforbundet, BNL osv Fylkes- 19 Yrkesopplærings- Lokale bransjeorganisasjoner kommunene nemnder Fagforeninger, Elevorganisasjonen Lærebedrifter, skoler Lærlinger, elever mai 16 6

6 Eksempel - elektrofag mai 16 7

7 Eksempel - helse- og sosialfag mai 16 8

8 Lærebedriftenes ansvar Tilby opplæring i samsvar med læreplanen Kvalifiserte instruktører Melde opp lærlingen til fagprøve Utbetale lærlinglønn mai 16 9

9 Opplæringskontor Eies av lærebedrifter Tegner kontrakt med lærlinger Har det faglige ansvaret Plasserer lærlingen i en eller flere medlemsbedrifter Sørger for administrasjon og faglig oppfølging av lærlingene Mottar opplæringstilskudd for sine lærlinger mai 16 10

10 Tjenesteforhold Lærlinger er arbeidstakere med vanlige rettigheter og plikter, Jfr.arbeidsmiljølovens bestemmelser Ved læretidas slutt er også ansettelses-forholdet slutt, med mindre det er inngått avtale om noe annet mai 16 11

11 Tilskudd for lærlinger Basistilskudd I : kroner for opplæringstiden Basistilskudd II : kroner per år i læretid mai 16 12

12 Kunnskapsløftet 1. Bakgrunn for oppdraget 2. Involverte: Yrkesfaglige utvalg og faglige råd 3. Eksempler 4. Prosessen videre

13 Kunnskapsløftet Før Nå GK/VG VK1/VG2 102 Ca 55 Lærefag/VG3 255 Ca

14 10 år etter Kunnskapsløftet. Lite praksis tidlig Frafall Dårlig forankring i arbeidslivet Sjekke ut at yrkesutdanningen matcher behovet i arbeidslivet

15 Hvor mange av de som starter blir fagarbeidere?

16 Tiltak for å hindre frafall Praksisbrev To-årig praktisk opplæring Etter praksisbrevprøve skal kandidaten kunne fortsette opplæringen og oppnå full kompetanse innen faget Målgruppe: Ungdom som etter avsluttet grunnskole ønsker en mer praktisk opplæring, og som står i fare for å falle fra videregående opplæring. Modeller for å kvalifisere elever til læreplass Modell 1 kort læreplasskurs (20 t). Gi deltakerne økt kompetanse om det å søke læreplass. Gi innsikt i hva bedriftene forventer og hvordan møte disse kravene. Modell 2 læreplasskurs (inntil 3 måneder). Motivasjon og bevisstgjøring, arbeidslivskompetanse, komplettering av fag (intensivkurs og eksamen). Målgruppe: elever som ikke har fått læreplass per 1. juni (modell 1) og 15. august (modell 2)

17 Tiltak for å hindre frafall Forsterket alternativ Vg3 Alle søkere som har lovfestet rett til opplæring, men ikke får tilbud om læreplass, skal få tilbud om Vg3 i skole («alternativ Vg3») i 1 år. Kritisert for ikke å være godt nok. Derfor: utprøving av forsterket alternativ Vg3 Minst 6 måneder ekstra tid Opplæring basert på tett samarbeid mellom skole og arbeidsliv, fortrinnsvis med praksis i bedrift. Fem fylkeskommuner deltok i utprøving fra

18 Hvorfor gjennomgå yrkesfagene? Store forskjeller mellom de 8 utdanningsprogrammene: Svak rekruttering til deler av fagene For få fullfører med fagbrev Noen fagbrev er lite brukt og verdsatt i arbeidslivet Mer tradisjonelle fag og nye fag: Hvordan rekrutterer bransjene og i hvor stor grad har fagarbeideren en tydelig plass i bedriften Fokus på arbeidslivets behov for kompetanse Endringer i arbeidsmarkedet/samfunnsutvikling som kan få betydning for yrkesfagene Erkjennelse av at det ikke finnes EN modell som passer alle yrkesfag?

19 2. Involverte

20 Faglig råd De ni faglige rådene har fått todelt oppdrag: Del 1 (2015) Vurdere alle lærefag. Er de relevante for arbeidslivet? Del 2 ( ) Helhetlige anbefalinger om endringer i tilbudsstruktur

21 Fem yrkesfaglige utvalg Helse, oppvekst og velvære Kontor, handel og service Reiseliv, matproduksjon og primærnæringen Bygg, industri og elektro Immateriell kulturarv og verneverdige fag

22

23 Ulike typer forslag og anbefalinger Nedleggelser av fag Kontor- og administrasjonsfaget Reiselivsfaget Resepsjonsfaget Opprettelse av fag/tilbud Eget Vg1 for IKT-fag Endringer i innhold Prinsipielle endringer: Fordypninger på vg2 og vg3 Regionale kompetansesentre Omgjøring til studieforberedende, praktisk-studieforberedende linje Utarbeide egne opplæringsmodeller for voksne

24 4. Prosessen videre

25 Frem til 15.april Eksterne leveranser 15.april august Intern behandling Høst 2016/Våren 2017 KD og videre 1.mars 10.mars mars-april 15.april Utvalgsrapporter Diverse forskning Seminar om utvalgsrapportene Utviklingsredegjørelser 15.april- 25.august mai-juni 8.august September Saksbehandling i Udir Intern høring Behandling i SRY og FFU Fra 1.oktober Drøfting og dialog med faglige råd, SRY og fylkeskommuner Saksbehandling i KD. Saken sendes deretter på offentlig høring Våren 2017 Beslutning i KD 2017/2018 Læreplanprosesser 2019/2020 Implementering 27.september Behandling i DM 30.September Leveransefrist KD

26