Hva betød Kunnskapsløftet for yrkesfagene?

Transkript

1 Håkon Høst Hva betød Kunnskapsløftet for yrkesfagene? Kompetanse i reiseliv og matindustrien. Gardermoen 22. oktober 2012

2 Hva skal jeg snakke om? Litt om bakgrunnen for at vi har det systemet for fag- og yrkesutdanning vi har Kunnskapsløftet: Ble det et løft for yrkesopplæringen? Utfordringer framover for bransjer og myndigheter

3 Et felles system for videregående opplæring Steen-komiteen av 1965: Ett, integrert videregående system bygget på allmennskolens prinsipper Yrkesutdanningene i Norge utgjorde på det tidspunktet et broket system av utdanninger knyttet til enkeltsektorer Schønberg-utvalget foreslo brede, bransjevise innganger for å forberede ungdommen på et omskiftelig arbeidsliv En felles videregående skole fra slutten av 1970-tallet, men særegenhetene i de enkelte fagområder ble beholdt Med unntak av maskin og mek (1958), helse og sosial, handel og kontor, beholdt hvert fag stort sett et eget kurs i videregående

4 I realiteten tre ungdomsinnganger i arbeidslivet Ungdom som gikk rett ut i arbeidslivet, i 1975 hver tredje Ungdom som gikk via yrkesskolen og ut i arbeidslivet, enten som spesialarbeidere eller lærlinger Ungdom som ble lærlinger uavhengig av skolen

5 Fra arbeid til utdanning Ungdomsledighet hadde til nå vært definert som mangel på arbeid ikke mangel på utdanningsplasser Men etter hvert søkte stadig større deler av kullet til videregående I tillegg førte arbeidsledigheten på 1980-tallet mange eldre ungdommer tilbake skolen Førte til en overbelastning av yrkesskolene

6 Opptakten til Reform 94 Ungdomsledigheten som fra 1970-tallet og utover rammet hele den vestlige verden førte diagnosen TINA (there is no alternative) Ungdom under 20 år ble ikke lengre ansett å ha noen plass i arbeidslivet, og alle måtte i utdanning Diagnosen ble (litt for kjapt?) overført til norske forhold Nå skulle hele ungdomskullet gjennom 12 års utdanning før de kunne slippes ut i arbeidslivet Det måtte lages ny struktur, plan og opptaksregler ut fra det 3

7 Reform 94-strukturen Videregående opplæring ble forbeholdt ungdom Voksne ble skjøvet ut Standardisering av yrkesutdanningene med 2+2-model og fagopplæring i alle sektorer Nye fag ble opprettet i stort tempo slik at alle områder var dekket Lærlingordningen koplet på skolen, som dermed måtte dimensjoneres ut fra tilgjengelige læreplasser i de ulike fag; ikke enkelt med 90 vg2-kurs og nesten 200 fag

8 Mismatch Reform 94 ble langt på vei oppfattet som et løfte om at nå skulle all ungdom kunne velge mellom yrkesutdanninger i skole rettet mot alle områder i arbeidslivet, og dernest få læreplass i dette Det ble brukt en rekke virkemidler for å få bedriftene til bare å rekruttere lærlinger fra skolen. Dermed forventet de selvsagt også å få tilbud om lærlinger Fylkeskommunenes suksesskriterium var langt på vei hvor mange som fikk sitt førstevalg innfridd I den andre enden var det dessverre ofte ikke en læreplass Ungdom ble stående uten læreplass, og mange bedrifter uten lærlinger

9 En mur mot arbeidslivet På sentralt politisk hold ble dette oppfattet å være forårsaket av en for stiv struktur. Ikke en port mot arbeidslivet, men en mur Løsningen måtte ligge i langt bredere kurs. Da fikk elevene flere fag å velge mellom og bedriftene flere lærlinger å velge blant Etter flere runder med opplæringsrådene få resultater: ingen fag ville gi fra seg sine Vg2-kurs Løsningen ble å etablere nye og bredere opplæringsråd I disse ble motstanden mot brede kurs samordnet bort

10 Kunnskapsløftet 2006 Viktigste begrunnelser: PISA-sjokket, satsing på basisferdigheter, bedre gjennomføringen For yrkesfagene spesielt: Strukturendringer, særlig på vg2 Vg2: Fra 86 til 56 kurs: Fra kurs basert på lærefag til kurs basert på grupper av over 20 lærefag Partene i arbeidslivet støttet tiltakene, om kanskje ikke like helhjertet på alle nivå

11 Begrunnelser Enhetsskolen, lik rett til utdanning over alt i landet Bredere innganger gjør at elevene kan utsette valg av fag Enklere dimensjonering av skolen, mer rasjonell utnyttelse Standardisering, bredere kompetanser Øke gjennomføring, minske frafall Bedre tilpasning mellom arbeidslivets behov for lærlinger og elevgrunnlaget

12 Fagene ble underordnet i ny struktur I den nye strukturen som kom med Kunnskapsløftet var de aller fleste fagspesifikke kurs borte Spesialisering måtte gjennomføres i prosjekt til fordypning, men det var ikke noe krav For mange av fagene var det høyst uklart hva elevene nå hadde vært gjennom i skolen Dette førte igjen til krav om et system for gjennomgående dokumentasjon

13 Matfag Det nye matfaget: industriell næringsmiddelproduksjon slått sammen med tradisjonsrike, men små håndverksfag Skolene har valgt ulik tilnærming til brede fag: De fleste ser ut til å holde på sin gamle spesialisering; kjøttskole, bakerskole osv Noen forsøker å lage et slags bredt kurs Søkningen til lærefagene følger tidligere mønstre. Det betyr at Industriell næringsmiddelproduksjon, som ikke fikk lærlinger før, heller ikke får det nå Ganske dramatisk nedgang i antall skoler som tilbyr matfag

14 Langt flere til studiespesialiserende Det er omtrent fordeling yrke og allmenn når ungdom starter på videregående Blant de som kommer ut i den andre enden er det nær 80 prosent som har studiespesialiserende Dette skyldes i stor grad den store økningen i påbygging til studiekompetanse Rammer særlig fagområder med svake lærlingtradisjoner; service og samferdsel, og helse og sosial

15 KL erfaringer oppsummert NIFU har sett særlig på gjennomføring i den nye strukturen etter Kunnskapsløftet. Dette er oppsummert hva vi finner: Gjennomføringen er ikke bedre i den nye strukturen Stadig flere hopper av yrkesfag for å ta påbygging til studiekompetanse De brede kursene har heller ikke avskaffet mismatchen Elevene velger som før bedriftene rekrutterer som før De som ikke fikk lærlinger før KL, får det heller ikke nå Av de som søker læreplass er det fortsatt ikke mer enn rundt 70 prosent av søkerne som kommer i lære Mange bedrifter er misfornøyd med at lærlingene kan mindre fag

16 Sysselsettingsstruktur og skolestruktur Primærnæringer Industri, kraft, bergv Bygg og anlegg Varehandel og bil Transport og lager Hotell og restaurant Informasjon/ kom. Helse og sosial Private tjenester Finans og forsikring Offentlig administr. Undervisning Naturbruk Teknologi/industriell prod Bygg- og anleggsteknikk Elektrofag Service og samferdsel Restaurant - og matfag Medier og kommunikasjon Helse og sosial Design og håndverk

17 Sysselsettingsstrukturen i Norge (etter SSB) Sektor Ledere Høyere utdanning Funksjonærer o.l. Arbeidere o.l. Primærnæringer Industri, kraft, bergv Bygg og anlegg Varehandel og bil Transport og lager Hotell og restaurant Informasjon/ kom Helse og sosial Private tjenester Finans og forsikring Offentlig administr Undervisning Totalt

18 Fagopplæring bare i en del av arbeidslivet Selv om fagopplæringen i prinsippet omfatter alle sektorer av arbeidslivet, vet vi at realiteten er en annen Det er i stor grad bare i de tradisjonelle håndverks- og industribransjene hovedveien inn går via lærlingordningen I andre bransjer har man i stor grad fortsatt å rekruttere på andre måter: i varehandelen ufaglærte, ungdom og voksne. I helse og sosial (helsefagarbeider f.eks.) ufaglærte voksne I næringsmiddelindustrien ufaglærte voksne og ungdom

19 Fra «hva trenger vi» til «hvordan skape interesse for fagene» Ungdommen avgjør i stor grad gjennom sine valg om yrkesutdanningene skal få elever og lærlinger Derfor handler det i Norge i dag ikke så mye om å styre etter hva vi trenger, som å skape interesse for fagene Vi kan f. eks. gjerne si at flere ungdommer må søke helsearbeiderfag eller matfag, fordi det er behov. Men de gjør dette bar om de finner det attraktivt

20 Innvandring som løsning Bransjene får i stor grad den arbeidskraften de trenger, i stadig større grad gjennom innvandring Serviceinnstilte svensker Arbeidsomme østeuropeere Kan etter hvert bidra til nedbygging av yrkesutdanningene

21 Utfordringer Svak gjennomføring og misnøye i arbeidslivet gjør at utdanningsmyndighetene må se på både struktur, innhold og opplæringsmodell: Bør all ha 2+2? Bør alle områder ligge under fagopplæring? Skal man ha like mye fellesfag for alle? Er brede Vg2 en god løsning? Men også partene og bransjeorganisasjonene må se på hva de egentlig ønsker på sine områder Er det på tide at arbeidslivet tar et større ansvar for utformingen av yrkesutdanningene? Eller vil man heller rekruttere på annen måte?

22