Vår dato: Vår referanse: 2011/118. SRY-møte Bruk av kryssløp i videregående opplæring Oppfølging

Transkript

1 Vår saksbehandler: Aina Helen Bredesen Telefon: E-post: Vår dato: Vår referanse: 2011/118 Deres dato: Deres referanse: Dato: 9. september 2011 Sted: Wien, Østerrike SRY-møte SRY-sak Dokument Innstilling Vedlegg: Bruk av kryssløp i videregående opplæring Oppfølging av NIFUs rapport Underveis i videregående opplæring. Evaluering av Kunnskapsløftet. Underveisrapport fra prosjektet Struktur, gjennomføring og kompetanseoppnåelse Til behandling SRY åpner for å innføre nye kryssløp etter ønske fra partene i arbeidslivet. NIFUs rapport Underveis i videregående opplæring. Sammendrag Utdanningsdirektoratet mottok den et oppdragsbrev fra Kunnskapsdepartementet (KD) om kartlegging av kryssløp (Oppdragsbrev Kartlegging av kryssløp). Bakgrunnen for dette var at SRY tidligere samme år hadde bedt om en rapport om kryssløp i følgende vedtak (SRY-sak ): SRY ser behovet for mer kunnskap om bruk av kryssløp og ber KD om en rapport med erfaringer fra de kryssløpene som er innført. SRY anbefaler at Kunnskapsdepartementet utsetter godkjenning av nye kryssløp til rapporten foreligger. Utdanningsdirektoratet mottok innspill til aktuelle problemstillinger som burde inngå i rapporten om kryssløp. Innspillene har kommet fra Faglig råd for restaurant- og matfag, Faglig råd for bygg- og anleggsteknikk og Faglig råd for design og håndverk. Rapporten om kryssløp skulle også inneholde en innledende kartlegging av sentrale deler ved kryssløp i tillegg til at ulike sider ved erfaringen med kryssløp skulle belyses. Videre skulle rapporten belyse aktuelle problemstillinger om erfaringer med kryssløp sett i lys av følgende punkter: 1) rekruttering, 2) faglig fordypning, 3) gjennomføring, 4) om de som velger kryssløp får læreplass i like stor grad som andre elever. På bakgrunn av rapportens konklusjoner skulle det vurderes behov for nye eller reviderte kriterier for godkjenning av kryssløp. Direktoratet skulle også eventuelt utforme et utkast til slike kriterier. Forskningsinstitusjonen NIFU hadde planlagt å gi en kort gjennomgang av kryssløp i sluttrapporten fra prosjektet Struktur, gjennomføring og kompetanseoppnåelse som en del av den forskningsbaserte evalueringen av Kunnskapsløftet. NIFU ble dermed spurt av Utdanningsdirektoratet om å ta oppdraget om kryssløp. Dette er nærmere beskrevet i rapporten som foreligger i eget vedlegg til dette saksdokumentet (se kapittel 6 om kryssløp). Utdanningsdirektoratet vurderer det slik at NIFUs rapport ikke besvarer fullt ut ønskene om ytterligere begrunnelser for innføring av nye kryssløp. I tillegg er ikke problemstillingene fullstendig belyst ut fra et elev-, skoleeier- og arbeidsgiverperspektiv. Rapporten kan oppleves som mangelfull, men dette skyldes hovedsakelig lite tilgjengelig tallmateriale da det er en liten andel elever som velger kryssløp. Utdanningsdirektoratet anbefaler på bakgrunn av rapporten at det åpnes for nye kryssløp etter innkommende søknader, og at eksisterende kryssløp opprettholdes.

2 Side 1 av 7 Saksfremlegg Utdanningsdirektoratet mottok den et oppdragsbrev fra Kunnskapsdepartementet (KD) om kartlegging av kryssløp (Oppdragsbrev Kartlegging av kryssløp). Bakgrunnen for dette var at SRY tidligere samme år hadde bedt om en rapport om kryssløp i følgende vedtak (SRY-sak ): SRY ser behovet for mer kunnskap om bruk av kryssløp og ber KD om en rapport med erfaringer fra de kryssløpene som er innført. SRY anbefaler at Kunnskapsdepartementet utsetter godkjenning av nye kryssløp til rapporten foreligger. Kryssløpsrapporten skulle utarbeides i henhold til SRYs tidligere vedtak og inneholde følgende: - Oversikt over eksisterende kryssløp. - Oversikt over hvor mange som har søkt og hvor mange som har fått innvilget kryssløp de siste tre årene og hvilke kryssløp det gjelder. - Kartlegging og vurdering av begrunnelser for innføring av de gjeldene kryssløp. Med bakgrunn i saken fra SRY ba KD i oppdragsbrev om en rapport med erfaringer fra de kryssløpene som er innført. SRY ba derfor om å få gi innspill til hvilke problemstillinger som burde inngå i rapporten, og følgende temaer kom frem: - Rekruttering - Faglig fordypning - Gjennomføring - Om de som velger kryssløp får læreplass i like stor grad som andre elever Etter rapportens konklusjoner skulle det vurderes behov for nye eller reviderte kriterier for godkjenning av kryssløp, og eventuelt utforme et utkast til slike kriterier. 1. Bakgrunn Utdanningsdirektoratet la på SRY-møtet frem en orientering om oppfølging av oppdragsbrev om kartlegging av kryssløp. Her kom det frem at Utdanningsdirektoratet ville be forskningsinstitusjonen NIFU om å foreta en kartlegging av kryssløp. Bakgrunnen for dette er at NIFU skulle kort beskrive bruken av kryssløp i sluttrapporten fra prosjektet Struktur, gjennomføring og kompetanseoppnåelse. NIFU påtok seg dette oppdraget og har kartlagt kryssløp etter punktene ovenfor på følgende måte: Rekruttering: lå inne i NIFUs forståelse av dets opprinnelige oppdrag i prosjektet, og elevkullene skulle i henhold til dette oppdraget følges gjennom videregående opplæring. Faglig fordypning: blir av NIFU forstått som å gjelde hvilke Vg2-kurs som velges, og således en del av punktet om rekruttering. Gjennomføring og overgang til læreplass: ble av NIFU oppfattet som et tillegg. Kartlegging og vurdering av begrunnelser for innføring av gjeldende kryssløp kan i noen grad ses i sammenheng med avsnittet om rekruttering, det vil si om motiver for å velge kryssløp. Siden NIFU kun undersøkte opplæringstilbudet etter innføringen av Kunnskapsløftet, tar analysene av kryssløp utgangspunkt i kullene som gikk ut av grunnskolen våren 2006 og våren Dette saksfremlegget inneholder en oppsummering av de viktigste punktene fra NIFUs rapport som i sin helhet er vedlagt dette saksfremlegget.

3 Side 2 av 7 2. Om kryssløp Et nasjonalt definert kryssløp innebærer at en elev kan tas inn på et Vg2 programområde som ikke bygger på det utdanningsprogrammet (Vg1) eleven tidligere har gjennomført. Dette innebærer at eleven kan bytte utdanningsprogram fra Vg1 til Vg2 uten å miste tid. I tillegg har fylkeskommunen ved enkeltvedtak anledning til å ta inn elever i alle programfag i Vg2 forutsatt at fylkeskommunen tilrettelegger for eventuell faglig innhenting. 2.1 Oversikt over eksisterende kryssløp Det finnes 31 godkjente kryssløp i videregående opplæring etter innføringen av Kunnskapsløftet, og alle kryssløpene leder mot et Vg3 med opplæring i bedrift. Dette er illustrert i figur 1 1. Det er 16 fag som har overgang fra ett annet utdanningsprogram, og to fag har overgang fra to andre utdanningsprogrammer. IKT-servicefag er det eneste faget som tilbyr kryssløp fra alle 11 utdanningsprogrammene. Videre finnes det to kryssløp mellom Vg2 og Vg3 opplæring i bedrift, disse er begge innenfor utdanningsprogrammet elektrofag: Vg2 elenergi og Vg2 automatisering har overgang til Vg3 tavlemontørfaget og Vg3 vikler- og transformatormontørfaget. Figur 1 Kryssløp i videregående opplæring Kilde: NIFU rapport 19/2011: Omfang av eksisterende kryssløp Rapporten skulle inneholde en oversikt over hvor mange som har søkt, og hvor mange elever som har fått innvilget kryssløp de siste tre årene samt hvilke kryssløp dette gjelder. Siden NIFU har evaluert årene etter innføring av Kunnskapsløftet, ser de kun på to år: 2006-kullet og kullet. Fra 2006 til 2007 var det en liten økning i andelen som søkte kryssløp: i 2006-kullet var det 15 prosent mot 17 prosent i 2007-kullet. 1 I tillegg til kryssløpene i figuren finnes det også 11 mulige kryssløp fra alle utdanningsprogram til IKT-servicefag (NIFU rapport 19/2011:104).

4 Side 3 av 7 Det er fire kryssløp som ikke hadde søkere i 2006-kullet. Disse fagene er børsemaker, gullsmed, duodji og industritekstil og design. Det er tre fag som utgjør nesten tre fjerdedeler av alle kryssløpssøkerne. Dette er IKT-servicefag med 62 prosent av kryssløpssøkerne, barne- og ungdomsarbeider med 8 prosent og transport og logistikk med ca 50 prosent av søkerne. For det neste kullet, 2007-kullet, er det igjen fire kryssløpsfag som ikke hadde noen søkere: gullsmed, duodji, fiske og fangst, og industritekstil og design. Det er de samme fagene som i forrige kull som har flest søkere: IKT-servicefag med 71 prosent av søkerne, 61 prosent søker seg til transport og logistikk, og til slutt 12 prosent av kryssløpssøkere søker seg til barne- og ungdomsarbeiderfaget. Det var ifølge NIFU-rapporten 1037 elever som søkte kryssløp våren Siden tallene kun tar utgangspunkt i avgangskullene fra grunnskolen, rapporterer NIFU om at totalomfanget av elever som søker kryssløp egentlig er 50 prosent høyere ved at det er en del av kryssløpssøkerne som kommer fra tidligere kull enn kullene NIFU har undersøkt. Dette innebærer at våren 2008 var det totalt 1950 elever som søkte kryssløp av disse elevene kommer fra kullet som begynte i videregående opplæring høsten De resterende 721 elevene kommer fra tidligere kull. Tabell 1 og tabell 2 viser antall søkere til Vg2 som kan nås via kryssløp fordelt etter fag fra kullet og 2007-kullet. Det var fra grunnskolekullene i 2006 og i 2007 henholdsvis kun åtte søkere til Vg3 tavlemontørfaget og to søkere til Vg3 vikler- og transformatormontørfaget. Tabell 1: Antall søkere til Vg2-tilbud som kan nås via kryssløp etter om de er kryssløpssøkere eller normalløpssøkere kullet. Søker vår 2007 Kryssløp Normalløp Enkeltvedtak Uoppgitt Vg1 Alle Båtbygger Børsemaker Gullsmed Trearbeid Duodjii Automatisering Kulde- og varmepumpe Barne- og ungdom Anl.gartner, idrettsanlegg Fiske og fangst IKT-service Transport og logistikk Brønnteknikk Ind. møbelproduksjon Industritekstil og design Kjøretøy Laboratoriefag Maritime fag Industriteknologi Sum Kilde: NIFU rapport 19/2011:105

5 Side 4 av 7 Tabell 2: Antall søkere til Vg2-tilbud som kan nås via kryssløp etter om de er kryssløpssøkere eller normalløpssøkere kullet. Søker vår 2008 Kryssløp Normalløp Enkeltvedtak Uoppgitt Vg1 Alle Båtbygger Børsemaker Gullsmed Trearbeid Duodjii Automatisering Kulde- og varmepumpe Barne- og ungdom Anl.gartner/idrettsanlegg Fiske og fangst IKT-service Transport og logistikk Brønnteknikk Ind. møbelproduksjon Industritekstil og design Kjøretøy Laboratoriefag Maritime fag Industriteknologi Sum Kilde: NIFU rapport 19/2011:105 Det er flest gutter som søker kryssløp, tre av fire søkere er gutter. Det er tre utdanningsprogrammer som har flest mulige kryssløp: teknikk- og industriell produksjon, byggog anleggsfag, og elektrofag. Disse tre fagene har alle mer enn 90 prosent gutter blant søkerne. Gjennomsnittskarakteren blant de som fulgte normalløp og de som søkte kryssløp var omtrent like. De elevene som søker et kryssløp fra elektrofag har et høyere karaktersnitt enn elever som søker normalløp, det samme gjelder kryssløpssøkere til IKT-servicefag. Kryssløpssøkere kan ikke sies å ha generelt svakere snitt enn de som følger et normalløp i faget, karaktersnitt vil heller avhenge av hvilket studieprogram de opprinnelig kommer fra. Videre er de fylkesvise forskjellene til søkning i kryssløpsfag små, og forskjellene har mer sammenheng med det lokale arbeidsmarkedet. For mer detaljer om dette henvises det til NIFUs rapport (se vedlegg). 2.3 Rekruttering I følge NIFU finnes det ingen presis kunnskap om elevenes motivasjon for å søke kryssløp, men det er likevel rimelig å anta at de fleste av kryssløpssøkerne ville ha valgt et annet Vg1 dersom de allerede den gang visste hvilket Vg2 de ville komme til å velge. Det å søke kryssløp kan også tolkes som om eleven som søker har endret sine preferanser. NIFU rapporterer om at 75 prosent av søkerne fremstår som elever med en reell endring ved at de kom inn på det utdanningsprogrammet som var deres førsteønske da de søkte Vg1, men som ønsker å endre utdanningsprogram på Vg2 ved å søke om kryssløp. Den andre gruppen av elever er de som ikke fikk innfridd førsteønsket sitt. Dette gjelder eksempelvis kryssløp til Vg2 automatisering som tilhører utdanningsprogrammet elektrofag. Det er mulig å komme inn på dette faget gjennom kryssløp fra utdanningsprogrammet teknikk og industriell produksjon. Det er derfor tenkelig at elever som ikke fikk innfridd ønsket om å starte på eksempelvis elektrofag har tatt veien om teknikk og industriell produksjon for å kunne fortsette i det utdanningsprogrammet som var deres førsteønske. NIFU lister opp følgende årsaker til at elever søker kryssløp: - 1 av 5 elever fikk ikke innfridd førsteønsket sitt ved søkning til Vg1 og søker seg til et tredje utdanningsprogram ved overgangen til Vg2.

6 Side 5 av 7-3 av 4 kryssløpselever ønsker å foreta et reelt omvalg av studieprogram ved overgangen fra Vg1 til Vg2, og søker kryssløp for å oppnå dette. - Ved søking til Vg2 prøver 1 av 20 elever å komme inn på det utdanningsprogrammet de ikke kom inn på ved søking til Vg Gjennomføring og overgang til læreplass I følge NIFU klarer søkere til kryssløp seg like godt som søkere til normalløp når de har kommet inn på det Vg2 de ønsker seg. Det er heller ingen forskjell i sannsynligheten for å få læreplass blant kryssløpssøkere og elever som følger et normalløp. Dette tilsier at kryssløpselever ikke er forsinket i forhold til elever som følger et normalløp med å gjennomføre videregående opplæring. Videre kan kryssløp se ut til å fungere som en sikkerhetsventil for elever som er usikre i valg av utdanningsprogram, også for de som ikke kom inn på sitt førsteønske da de søkte Vg1. Hadde ikke ordningen med kryssløp eksistert, er det en høyere sannsynlighet for at disse elevene ville ha blitt forsinket, eller avbrutt utdanningsløpet. Kryssløp kan på denne måten fungere som en sikkerhetsventil mot både frafall og forsinkelser. Det er derimot tre hovedforskjeller mellom kryssløpselever og normalløpselever når det gjelder overgangen til Vg3. For det første viser funn fra NIFU-rapporten at en noe større andel av kryssløpselevene søker Vg3 påbygning til studiekompetanse enn læreplass. Videre er det en noe større andel kryssløpselever som ønsker å gå Vg2 om igjen. Dette tolker NIFU som at kryssløpselevene er mer søkende og usikre på hvilket programfag eller utdanningsprogram de ønsker å utdanne seg innenfor. Tilslutt viser funnene at en noe lavere andel søker læreplass, ca prosent av kryssløpselevene søker seg til læreplass sammenlignet med rundt 40 prosent av normalløpselever. Som tidligere nevnt var det fra grunnskolekullene i 2006 og i 2007 henholdsvis åtte søkere til Vg3 tavlemontørfaget og to søkere til Vg3 vikler- og transformatormontørfaget. Dette tallgrunnlaget er så lite at NIFU ikke kan trekke noen konklusjoner om denne kryssløpsmuligheten gir søkere større valgmuligheter og hvordan elevene i så fall utnytter disse. 2.5 Begrunnelser for innføring av eksisterende og nye kryssløp Innføring av gjeldende kryssløp argumenteres med at kryssløp fungerer som et tiltak for å lette overgangen mellom Vg1 og Vg2 i videregående opplæring, og at det reduserer tidstap ved omvalg. Nasjonale kryssløp forutsetter at det er tilstrekkelig med felleskomponenter mellom læreplanene på Vg1-nivå til at elevene har de riktige forutsetningene for å følge det aktuelle programfaget på Vg2-nivå. Utover dette har ikke NIFU andre argumenter for innføringen av eksisterende kryssløp. Rapporten er mangelfull ved at skoleeiers synspunkter om innføring og bruk av kryssløp ikke fremkommer. Hvordan skoleeier vurderer eventuelle ekstra utfordringer ved å ta inn elever som ikke har det påtenkte Vg1 til et annet Vg2 er et viktig element i vurderingen av kryssløp. Det er derfor behov for mer informasjon om dette, og problemstillinger knyttet til søknader om nye kryssløp bør belyses fullstendig fra både elev-, skoleeier-, og arbeidsgiverperspektiver. Behovet for nye kryssløp kommer i liten grad frem i NIFUs rapport. Det er svært få elever som benytter seg av muligheten til kryssløp. Data viser at tre av fire kryssløpssøkere er gutter, og de fleste av kryssløpene er innenfor guttedominerte fag. Videre viser NIFUs rapport at kryssløp fungerer som en sikkerhetsventil for dem som er usikre på hva de vil utdanne seg til, og kryssløp er til hjelp for elever som ikke fikk innfridd sitt førsteønske ved søkning til Vg1 til å utdanne seg i det faget de opprinnelig ønsket. Det eksisterer med andre ord lite materiale i rapporten for å argumentere for innføring av nye kryssløp, og eventuelle kriterier for vurderingen av søknader om nye kryssløp.

7 Side 6 av 7 3. Utdanningsdirektoratets vurdering Utdanningsdirektoratet vurderer det slik at NIFUs rapport ikke besvarer fullt ut ønskene i oppdragsbrevet om begrunnelser for innføring av nye og eksisterende kryssløp, og at problemstillingene i liten grad er belyst fullstendig i et elev-, skoleeier- og arbeidsgiverperspektiv. Samtidig har partene i arbeidslivet kommet med innspill om temaer som burde inngå av problemstillinger i rapporten, og på denne måten er punktet om å belyse arbeidsgivers synspunkt ivaretatt. Siden det er såpass få elever som benytter seg av kryssløp, har det vært vanskelig for NIFU å foreta en komplett vurdering av kryssløp slik det ble skissert i punktene ovenfor. Likevel indikerer funnene i rapporten at ordningen med kryssløp er vellykket. Utdanningsdirektoratet ser at kryssløp fungerer som en sikkerhetsventil for de elevene som er usikre på sitt utdanningsvalg, og er på denne måten en metode som gjør at elevene ikke blir forsinket i sitt utdanningsløp ved omvalg. Kryssløp er også en metode for elever for å utdanne seg innenfor ønsket utdanningsprogram for de som ikke kom inn på sitt førsteønske ved søking til Vg1. Videre er tre av fire kryssløpssøkere gutter, og kryssløp tilbys hovedsakelig innenfor guttedominerte fag. Kryssløp er dermed også en metode for å hindre frafall ved at det muliggjør omvalg, i særlig grad for gutter. Utdanningsdirektoratet anbefaler på bakgrunn av NIFUs rapport at dagens kryssløpsmuligheter videreføres. Direktoratet anbefaler også at det åpnes for å innføre nye kryssløp etter ønske fra partene i arbeidslivet. 4. Forslag til vedtak SRY åpner for å innføre nye kryssløp etter ønske fra partene i arbeidslivet.