Vår dato: Vår referanse: SRY-møte Oppfølging av oppdragsbrev om fag- og timefordeling i yrkesfagene

Transkript

1 VEDLEGG 1 Vår saksbehandler: Avdeling for læreplan Vår dato: Vår referanse: Deres dato: Deres referanse: SRY-møte Dato: Sted: Oslo SRY-sak Dokument Innstilling: Vedlegg: Oppfølging av oppdragsbrev om fag- og timefordeling i yrkesfagene Til behandling SRYs innspill tas med i det videre arbeidet 1:En utdypning av ulike alternativ med fordeler og ulemper Sammendrag Utdanningsdirektoratet (Udir) er bedt av Kunnskapsdepartementet (departementet) å vurdere en mer hensiktsmessig fordeling av fellesfag i yrkesfagene (Vg1 og Vg2) og på Vg3 påbygging til generell studiekompetanse for yrkesfag. Tilbakemeldingene tilsier at dagens ordning med obligatorisk studiekompetanse i engelsk på yrkesfag kan være en hindring for å gjøre engelskfaget tilpasset til/relevant for de ulike yrkesfaglige utdanningsprogrammene. Å flytte 38 årstimer i engelsk fra Vg1 og Vg2 (Vg1/2) til Vg3 påbygging til generell studiekompetanse (Vg3 påbygg) kan være en god løsning for Vg1/2 i yrkesfagene og åpne for en lokalt gitt eksamen der det er større muligheter for et innhold i eksamenen tilpasset de ulike utdanningsprogrammene. Men en slik løsning er ikke nødvendigvis en god løsning for Vg3 påbygg, jf at det ikke var så gode erfaringer med dette i R94. Utdanningsdirektoratet forsøker derfor å finne en løsning som ikke øker totaltrykket på Vg3 påbygg. Et alternativ er å redusere timetallet i norsk med en time og øke tilsvarende på Vg1/2. Det er viktig at en slik styrking av norskfaget på Vg1 og Vg2 bidrar til å styrke fagets funksjon i forhold til ferdigheter i lesing og skriving i yrkesfag, jf utfordringer knyttet til dette påvist i ulike utredninger og meldinger. Samtidig må en gjennomgang av læreplanen i norsk legge til rette for at en slik endring både bidrar til den nødvendige styrkingen av Vg1/2 etter hensikten og bidrar til at trykket (faglig belastningen) på Vg3 påbygg blir redusert. I den forbindelse er det også mulig å se på om skriftlig sidemål skal beholdes på Vg3 påbygg. Andre måter å redusere den faglige belastning på Vg3 påbygg, er å se på de 140 timene som er krevd for valgfrie programfag fra studieforberedende utdanningsprogram. Det kan vurderes i stedet å åpne for valgfrie programfag i alle yrkesfaglige utdanningsprogram i likhet med programfagene i Vg3 påbygg for medier og kommunikasjon og naturbruk. Eventuelt kan timene benyttes til prosjekt til fordypning. Dersom man gjør Vg3 påbygg til et mer yrkesfaglig tilbud, bør også timetallet ev økes med 140 timer. Utdanningsdirektoratet har i prosessen med utredningen av oppdraget laget noen spissede alternativer delvis basert på hvilke(n) av fellesfagenes funksjoner man anser som viktigst å prioritere. Det er sett på fordeler og ulemper med hvert alternativ. I tillegg er det skissert ett alternativ med egne læreplaner i fellesfagene i yrkesfag som går ut over de forutsetninger Kunnskapsdepartementet har gitt med felles læreplaner i yrkesfaglige og studieforberedende utdanningsprogram. Utdanningsdirektoratet ber om innspill i vurderingen og håper å finne et kompromiss mellom de ulike alternativer som kan beholde flest mulig av fordelene og redusere flest mulig av ulempene samlet sett. Målet er at dersom det foretas endringer, må opplæringen i fellesfagene både på Vg1/Vg2 yrkesfag og Vg3 påbygging til generell studiekompetanse oppleves som

2 Side 2 av 5 både mer relevant og være overkommelig. Samtidig bør ikke det faglige innhold samlet sett i opplæringen svekkes i forhold til behov i yrkes- og samfunnsliv og det må ikke legges hindringer for videre studier/livslang læring. Saksfremlegg Kunnskapsdepartementet (departementet) har gitt Utdanningsdirektoratet (Udir) i oppdrag (oppdragsbrev 36-10) å se på fag- og timefordelingen i yrkesfag fellesfag, inkludert påbygging til generell studiekompetanse. Departementet peker på at Udir tidligere har meldt at timetallet/vurderingsordning i engelskfaget bør reduseres/endres og departementet peker på problemene knyttet til norskfaget på Vg3 påbygging til generell studiekompetanse for yrkesfag (Vg3 påbygg) (departementet viser til at den oppleves som ambisiøs og omfattende). Departementet forutsetter at det fortsatt skal være felles læreplaner i yrkesfaglige og studieforberedende utdanningsprogram i fellesfagene. Departementet ber Udir om å eventuelt foreslå en mer hensiktsmessig fag- og timefordeling i fellesfagene i yrkesfagene/påbygging til generell studiekompetanse enn gjeldende ordning. Innen skal Utdanningsdirektoratet ta stilling til om Udir anbefaler en endring i fag- og timefordelingen i fellesfagene. Dersom Udir anbefaler dette og departementet støtter anbefalingen, vil forslag til endring med ett eller flere alternativ - bli sendt ut til høring i slutten av januar 2011 med høringsfrist sannsynligvis i slutten av april Utfordringer knyttet til fellefagene i yrkesfagene og Vg3 påbygg Med utgangspunkt i karakterstatistikk for Vg1 og Vg2 yrkesfag og for Vg3 påbygg, kan man få fram noen utfordringer knyttet til bestått/ikke bestått og lav måloppnåelse. (Lav måloppnåelse inkluderer karakteren 2 i tillegg til karakteren 1, men merk at karakteren 2 er en bestått karakter). Problemfagene ser ut til å være engelsk eksamen, matematikk både på Vg3 påbygg og Vg1 og norsk på Vg3 påbygg, begge har f eks rundt % med lav måloppnåelse. - Engelsk har ca 10 % som ikke består eksamen i yrkesfag, men bare 3 % som ikke består standpunktvurdering (lav måloppnåelse standpunkt 23 %). - Norsk på Vg2 har bare 1,7 % som ikke består standpunkt og 3,7 som ikke består eksamen (lav måloppnåelse i faget er rundt 20 %). - Ikke bestått standpunktvurdering i norsk på Vg2 er omtrent som for programfagene, men programfagene har bare 10 % med lav måloppnåelse. - I norsk sidemål i Vg3 påbygg er det knapt 4 % som ikke består standpunktvurdering og 13 % som ikke består eksamen (trekkeksamen). 32 % har lav måloppnåelse i standpunktvurdering og 54 % til eksamen (for hovedmål er tilsvarende 20 % og 33 %) - Samlet sett for alle fag og vurderingsformer er det ca 20 % som ikke består Vg2 yrkesfag - 33 % har ikke bestått Vg3 påbygg etter endt opplæring. Statistikk etter fullendt løp forteller bare en del av utfordringene, jf bl annet frafallsproblematikk der elever slutter før de får en standpunktvurdering/går opp til eksamen. Man kan heller ikke bare se på enkeltfag, men må se samlet på resultatene for fellesfagene, jf at hele 33 % ikke består Vg3 påbygg samlet sett (av de som fullfører hele skoleåret). Utfordring og løsninger for engelskfaget Det vises til høringen om justering av læreplanene i fellesfagene for å gjøre disse mer relevant for de ulike utdanningsprogram, gjennomført første halvår I høringen kom det fram fra mange av høringsinstansene at sentralt gitt eksamen i engelsk kunne være en hindring for å gjøre opplæringen tilpasset til/relevant for de ulike utdanningsprogrammene. Utdanningsdirektoratet foreslo derfor overfor Kunnskapsdepartementet å vurdere endringer i engelskfaget knyttet til eksamensordning/timetall. Departementet valgte å ikke gjøre noe med dette i første omgang, men har nå i gjeldende oppdragsbrev bedt Udir foreta en helhetlig vurdering av timetallet. Med dette utgangspunkt finnes det to muligheter for å bedre tilrettelegge for at opplæringen i engelsk skal være mer tilpasset til de ulike utdanningsprogrammene: 1. samme timetall og læreplan som i dag, men en lokalt gitt eksamen for yrkesfagene som i større grad kan tilpasses det enkelte utdanningsprogram eksamenen anses som likeverdig med sentralt gitt eksamen for de studieforberedende utdanningsprogram og yrkesfagene vil fortsatt oppfylle krav til studiekompetanse i engelsk etter Vg2 2. redusert timetall i engelsk som avsluttes med egen lokalt gitt eksamen på Vg2 de som ønsker engelsk i forhold til generell studiekompetanse, tar dette i et Vg3 påbygg tilsvarende ordningen i R94

3 Side 3 av 5 En egen læreplan i engelsk for yrkesfag kan være en variant av begge disse mulighetene, men dette er et brudd på forutsetningene gitt i oppdraget fra Kunnskapsdepartementet. Utdanningsdirektoratet går ikke videre i denne saken med alternativ 1 fordi dette ikke representerer noen endring av fag- og timefordelingen, men der en endring av vurderingsordningen som ev må behandles for seg. Det kan imidlertid være et alternativ å foreslå dette i stedet for endring i fag- og timefordelingen. Det er også en problematikk knyttet til om lik læreplan, men ulike vurderingsordninger er en god løsning. Kravene til engelsk i forhold til både yrkesutøvelse og videre utdanning er snarere økt enn svekket. Hensikten med økt mulighet for å gjør opplæring i engelskfaget relevant er derfor å styrke engelskens posisjon i yrkesfagene. Udir har også foretatt en vurdering av om engelskfaget bør samles til ett års opplæring eller som nå gå over to år selv om ikke timetall endres, men har ikke konkludert på dette. I de alternativene som er skissert i saksframlegget og vedlegg, har vi forholdt oss til å redusere timetallet med en time pr uke (38 timer årsbasis) på Vg1 og Vg2 og i stedet legge denne timen til Vg3 påbygg for de som ønsker generell studiekompetanse i faget. Problemet med denne løsningen er at den gir et ekstra fag med en sentralt gitt eksamen på Vg3 påbygg - der allerede nå mange sliter med å bestå (33 % ikke bestått). Erfaringene fra et slikt ettimersfag i Vg3 påbygg tilsier ikke at en slik løsning er optimal. Udir vurderer derfor om andre løsninger er mulig å få til som gjør at totalbelastning på Vg3 påbygg ikke oppfattes å øke. Ufordringer og løsninger for norskfaget Det vises til oppdraget om å se spesielt på norskfaget i påbyggingsåret der departementet referer til at norskfaget blir opplevd som ambisiøst og omfattende. Faget har 7,5 timer pr uke i Vg3 påbygg (ca 10 timer dersom vi regner 45 min pr skoletime) og oppleves derfor som ekstra omfattende og ufordrende for elever i Vg3 påbygg. Elever i de studieforberedende utdanningsprogrammene har en mer lik fordeling av timetallet i faget på de ulike årstrinn. En mulighet for å redusere trykket noe, er å øke timetallet samlet med én time pr uke på Vg1/2 dersom engelskfaget reduseres tilsvarende. Det blir da viktig at en utvidelse av norskfaget på Vg1 og Vg2 lages slik at den tilpasses de utfordringer som oppleves på yrkesfagene knyttet til elever med manglende ferdigheter i lesing og skriving Det skal foretas en gjennomgang av hele norskfaget. Hele ambisjonsnivået i faget (kompetansemålene), hvilke år avgangseksamen i norsk skal forholde seg til og fordelingen av kompetansemål på de ulike trinn, vil da bli vurdert. Elevene på yrkesfagene er i en annen situasjon enn elevene på studieforberedende ved at de ikke på Vg1 og Vg2 skal ha opplæring i skriftlig sidemål. Det betyr at de får et ekstra trykk på sidemålet dersom de går i påbyggingsåret. En mulighet for å lette belastning på Vg3 påbygging, er derfor å la elever som kommer fra yrkesfag, slippe vurdering i norsk sidemål skriftlig på Vg3. Dette har imidlertid flere implikasjoner som det ikke er hensiktsmessig å gå videre på før departementet ev gir sin tilslutning til å vurdere videre et slikt forslag. Andre måter å lette belastning/endre profil på Vg3 påbygging til generell studiekompetanse På Vg3 påbygg skal det i tillegg til fellesfagene også tas 140 årstimer i et valgfritt programfag fra studiespesialiserende utdanningsprogram. Dette er ikke et generelt krav for å få studiekompetanse, men man må minst ha disse timene for å regne dette som et fullt år i videregående opplæring. De fleste programfag fra studiespesialiserende har relativt ambisiøst teoretisk innhold og har ofte sentralt gitt skriftlig eksamen. To av utdanningsprogrammene i yrkesfag, medier og kommunikasjon og naturbruk, har egne Vg3 påbygg der det i stedet for 140 timer fra studieforberedende utdanningsprogram er valgfrie programfag laget spesielt for Vg3 påbygg. Men da økes timetallet med 140 timer slik at det blir tilvarende vanlige yrkesfaglige utdanningsprogram. Det vil være en mulighet å vurdere om alle de yrkesfaglige utdanningsprogrammene kunne få slike valgfrie programfag, og om dette eventuelt må bety 140 flere timer. Et Vg3 påbygg med valgfrie programfag som er mer praktisk rettet, kan oppleves som et pustehull i en ellers veldig teoritung opplæring på Vg3 påbygg. Det er også verdt å merke seg at mange havner i Vg3 påbygg uten selv å ønske dette, men mangel på læreplass gjør at de velger Vg3 påbygg. Spesielt for denne gruppen kunne en sterkere tilknytning til yrkesfag på Vg3 påbygg oppleves positivt/motiverende. Det er også et ønske fra flere fagmiljøer å ha Vg3 påbygg som er tilknyttet utdanningsprogrammet slik det er for MK og NA. Et alternativ er å åpne for at timene (140 eller 140 x 2) kan benyttes til prosjekt til fordypning. (Det er allerede åpnet for en slik mulighet for døve for å få timetallet til å gå opp på Vg3 påbygg). Opplæringen blir da enda tydeligere praktisk rettet i deler av Vg3 påbygg og det blir ikke nødvendig å lage mange nye læreplaner i valgfrie programfag for yrkesfag, den enkelte skole og fylke kan lage tilpasninger ut fra lokale behov og prioriteringer. Det kan imidlertid innvendes at

4 Side 4 av 5 erfaringene med prosjekt til fordypning, som er et nytt tilbud i Kunnskapsløftet på Vg1 og Vg2, bør evalueres grundig før man foreslår å utvide ordningen.

5 Side 5 av 5 Ulike perspektiv på hva som er en hensiktsmessig fag- og timefordeling Fellesfagene har flere funksjoner: 1. den allmenndannede 2. gi relevant kompetanse i forhold til hva som kreves for å utøve yrket 3. være en støtte i læring av programfagene 4. kunne danne grunnlag for påbygging til generell studiekompetanse 5. kunne gi et grunnlag for livslang læring På denne bakgrunn kan man se på hva som er hensiktmessig fag- og timefordeling med ulikt utgangspunkt: - En pragmatisk tilnærming til oppdraget: Hensiktsmessig i forhold til konsekvensene av å reduserer timetallet i engelsk på Vg1 og Vg2 og redusere norsk på Vg3 påbygg - Hensiktsmessig i forhold til å være bedre tilpasset den enkelte elevs kompetanse og prioriteringer - Hensiktsmessig i forhold til å være bedre tilpasset behovene som kreves for fagarbeideren - Hensiktsmessig i forhold til å lette trykket på Vg3 påbygging Utdanningsdirektoratet har valgt å spisse dette i fem ulike alternativer for å klargjøre debatten. Oppsummert er disse: 1. Pragmatisk: En enkel tilpasning av norsk og engelsk ved å redusere engelsk med én time pr uke og øke én time norsk på Vg1/2. For Vg3 påbygg blir det motsatt (redusere norsk en time, øke engelsk en time) 2. Valgfrihet: legge til rette fag- og timefordelingen bedre slik at elever selv i større grad kan foreta valg underveis i sitt løp: Større grad velge de fellesfagene de ønsker på det trinn de ønsker i timene satt av til prosjekt til fordypning. Innføre valgfrie programfag/prosjekt til fordypning innen yrkesfag (YF) for elever på Vg3 påbygg. 3. Mer yrkesfagprofil: Redusert engelsk, tilsvarende flere timer til prosjekt til fordypning, ikke bruk av timene til prosjekt til fordyping til fellesfag på Vg1 og begrensing av bruk på Vg2, satsing på påbygging etter fagbrev framfor økt tilrettelegging for påbygg Vg3. Valgfrie programfag innen YF på påbygg kan vurderes. 4. Bedre tilrettelegging for påbygging: En alternativ fag- og timefordeling på Vg2 for alle som ønsker Vg3 påbygg. De som ønsker Vg3 påbygg, må velge økt omfang i engelsk og norsk på Vg2 på bekostning av prosjekt til fordypning, men kan i stedet ta prosjekt til fordypning på Vg3 påbygg. 5. Alternativ utenom premissene fra KD: Egne læreplane for fellesfagene i YF-perspektiv: Utvikle egne læreplaner i de mest sentrale fellesfagene (engelsk, matematikk og norsk) for YF Vg1 og Vg2 for å gjøre dem mer relevant for utdanningsprogrammet. Gi 140 timer ekstra på Vg3 påbygg til å fullføre fellesfagene og ta bort kravet til 140 timer valgfritt programfag på Vg3 påbygg. Vedlegg: En utdypning av de ulike alternativene med fordeler og ulemper