Evaluering kunnskapsløftet. Kurs for lokallagsledere og hovedtillitsvalgte oktober 2012

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Evaluering kunnskapsløftet. Kurs for lokallagsledere og hovedtillitsvalgte 10.-11. oktober 2012"

Jonas Ingvaldsen
8 år siden
Visninger:

1 Kurs for lokallagsledere og hovedtillitsvalgte oktober 2012

2 3 områder til evaluering Det er valgt ut 3 områder som skal evalueres i Kunnskapsløftet. Disse områdene har blitt grundig belyst av forskningsinstitusjoner (NIFU: Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning. Fafo: Fagbevegelsens senter for forskning, nå Forskningsstiftelsen Fafo), som har lagt fram sine sluttrapporter i den forbindelse. Områdene som er til evaluering: 1. Faget «Utdanningsvalg» 2. Faget «Prosjekt til fordypning» 3. Strukturer og gjennomføring av videregående opplæring s2

3 Område 1: Faget Utdanningsvalg Evalueringen ser på følgende elementer: Opplevd relevans av faget Behov for bedre læremidler Kompetanseheving for lærere Kunnskapsministeren sier: Å etablere faget tar noe tid Hvordan utvikle faget slik at den enkelte elevs interesser og behov kan bli bedre ivaretatt s3

lærere Kunnskapsministeren sier: Å etablere faget tar noe tid Hvordan

4 Evalueringens spørsmål til utvikling av faget: 1. Læremateriellets utforming og differensiering 2. Alternative lærebøker 3. Elevenes opplevde nytteverdi av faget 4. Tilrettelegging av økonomi og ressurser for kommuner med svak økonomi 5. Differensiering i tilbudet (gruppestørrelse vs individuelle behov) 6. Presisering av hva faget skal inneholde for å tydeliggjøre faget for elevene 7. Profesjonalisere og tydeliggjøre skillet og ansvarsområdet mellom sosialpedagogisk veiledning og utdanningsveiledning 8. Etter- og videreutdanning for lærere i faget s4

Differensiering i tilbudet (gruppestørrelse vs individuelle behov) 6.

5 Område 2: Prosjekt til fordypning Evalueringens resultater: Virker motiverende, særlig dersom organiseringen gir mye praksis i bedrift med relevante oppgaver Bidrar til å forstå relevansen av skolefagene Faget som brobygger mellom skole og bedrift Faget som motivasjonsfaktor til å fullføre opplæringen Potensiale til å synliggjøre fagets virkelige innhold i motsetning til programmets innsnevring av kjennskapen til de enkelte yrkene Faget som avklaringsredskap (2 av 3 usikre på eget utdanningsvalg ved start i vgo) Effekt best der store deler av faget legges ut til bedrift, uavhengig av om eleven har svake karakterer Faget øker sjansen til å skaffe eleven læreplass, knytte kontakter og markedsføre seg selv (størst effekt dersom store deler av faget i bedrift) s5

programmets innsnevring av kjennskapen til de enkelte yrkene Faget som avklaringsredskap (2 av 3 usikre på eget utdanningsvalg ved start i vgo) Effekt best der store deler av faget legges ut

6 Område 2: Prosjekt til fordypning, fortsetter Vise fram andre egenskaper/ferdigheter enn det skolens papirer forteller Instruktørenes oppfatning: gjør det lettere for skolesvake elever å få læreplass, unntaket er helse- og sosialfagene Vurdering i faget: hvem vurderer og hvordan vurderes det (fordel med tett samarbeid skole og bedrift) Faget viktig som forberedelse til læretida Klar fordel med lengre sammenhengende perioder i bedrift Utfordrende med så stor fagbredde i utdanningsprogrammene, særlig i byggog anleggsfag (22 fag) Fagets størrelse (168 t på vg1 og 253 t på vg2) burde gi rom for økt grad av spesialisering En sterkere involvering fra arbeidslivsaktørene i utforming av fagets innhold, vil trolig øke motivasjonen og læringen hos eleven, og også utvikle og fornye faget i større grad s6

fordel med lengre sammenhengende perioder i bedrift Utfordrende med så stor fagbredde i utdanningsprogrammene, særlig i byggog anleggsfag (22 fag) Fagets størrelse (168 t på vg1 og 253 t på vg2)

7 Område 2: Prosjekt til fordypning, fortsetter Konklusjon i rapporten: Positive resultater i form av bedre grunnlag for utdanningsvalg Motiverte elever Viktig arena for rekruttering av lærlinger I forhold til intensjonen om å styrke fag og faglighet i opplæringa: stort potensiale for videre utvikling s7

elever Viktig arena for rekruttering av lærlinger I forhold til intensjonen

8 Område 3: Strukturer og gjennomføring av videregående opplæring: Gjennomføringsgraden avspeiles i følgende faktorer, som er felles for de fleste sammenlignbare land: 1. De unges bakgrunn 2. De unges skoleprestasjoner på tidligere nivå i utdanningssystemet 3. De unges engasjement 4. Utdanningens kontekst s8

fleste sammenlignbare land: 1. De unges bakgrunn 2.

9 Område 3: Strukturer og gjennomføring av videregående opplæring: Problemstillinger: Kan det påvises endringer i elevenes kompetanseoppnåelse i tiden rundt implementeringen av Kunnskapsløftet? Skyldes eventuelle endringer innføringen av kunnskapsløftet? Eller er det andre forhold som påvirker utviklingen? Har det skjedd endringer i overgangen fra vgo til arbeidsmarkedet og høyere utdanning? Hva kan forklaringen på slike endringer være? NB! Funnene er kun statistiske sammenhenger, ikke årsaksforklaringer. s9

Skyldes eventuelle endringer innføringen av kunnskapsløftet? Eller er det andre forhold som påvirker utviklingen?

10 Område 3: Strukturer og gjennomføring av videregående opplæring: Funnene: Sterk sammenheng mellom karakterer på to tidspunkt i utdanningen Men gode karakterer er ikke ensbetydende med å bestå vgo Faktorer som har betydning: medfødte evner, motivasjon, vilje til læring, ressurssterke foreldre, hvilke lærere man har hatt og kjennetegn ved skolen Kjennetegn i norsk vgo: svak kompetanseoppnåelse blant gutter i yrkesfag, sterk kjønnssegregering i utdanningsvalg, svak måloppnåelse i realfag Hovedutfordringen: bedring av den svake kompetanseoppnåelsen. s10

ressurssterke foreldre, hvilke lærere man har hatt og kjennetegn ved skolen Kjennetegn i norsk vgo: svak kompetanseoppnåelse blant gutter

11 Område 3: Strukturer og gjennomføring av videregående opplæring: Kunnskapsløftet en strukturreform: Innføring av prosjekt til fordypning Innføring av bredere vg2-kurs Endring av tilbudsstrukturen (fra 15 til 12 utdanningsprogram) Reduksjon fra ca 90 VK1-kurs til ca 60 vg2 programområder Studiekompetansegivende løp samles i program der studiekompetanse er hovedmål, og yrkesprogram reindyrker fag- og yrkesopplæring Den store utfordringen: skaffe nok læreplasser! s11

Reduksjon fra ca 90 VK1-kurs til ca 60 vg2 programområder Studiekompetansegivende løp samles i program der

12 Område 3: Strukturer og gjennomføring av videregående opplæring: Noen konklusjoner: Bedriftene tildeler læreplasser, ikke skolene- ikke sammenheng mellom behov- tilbud. Tar ikke inn dersom det ikke er kvalitativt gode nok kandidater Ønskes effekt, så må de strukturelle grepene være sterke nok; endring av elevenes rettigheter, bedre tilpasning av kapasitet i forhold til tilbud. Bredere kurs og Prosjekt til fordypning har så lang ingen effekt på gjennomføringsgraden s12

Tar ikke inn dersom det ikke er kvalitativt gode nok kandidater Ønskes effekt, så må de strukturelle grepene være

13 Område 3: Strukturer og gjennomføring av videregående opplæring: To hovedfokus i dette delprosjektet: 1. Hvordan ble strukturendringene implementert? 2. Konsekvenser for studieprogresjon, gjennomføring og kompetanseoppnåelse. Dilemma: Fleksibilitet ved bredere kurs vs svekket fagspesifikt innhold (særlig målbært av rørleggerfaget men også fra mange andre byggfag) Før Kunnskapsløftet: økt søking på realfag, etter Kunnskapsløftet: redusert søking til realfag Færre oppnår yrkeskompetanse innen helse-og sosialfag (velger påbygging) Spørsmål: Hvilken effekt hadde finanskrisa på forholdet overgangen fra vgo til lære i bedrift? (fra høst 2009 ble det vanskeligere å skaffe læreplass) s13

Dilemma: Fleksibilitet ved bredere kurs vs svekket fagspesifikt innhold (særlig målbært av rørleggerfaget men også fra mange andre byggfag) Før Kunnskapsløftet: økt søking

14 Område 3: Strukturer og gjennomføring av videregående opplæring: Konklusjon: 1. Situasjonen lite endret siden innføringen av Reform Fortsatt sterk kjønnssegregering i utdanningsvalg 3. Fortsatt svak gjennomføringsgrad i vgo 4. Fortsatt svak stilling for realfagene s14

Situasjonen lite endret siden innføringen av Reform-94 2.

15 Hva skal evalueringen av Kunnskapsløftet munne ut i? Stortingsmelding som skal presenteres våren 2013 og behandles i Stortinget. Tema som blir berørt: 1. Vgo, særlig vekt på yrkesfagene 2. NKVS (nasjonalt kvalitetsvurderingssystem) Blir ikke behandlet: 1. Heldagsskole 2. Spesialundervisning 3. Voksne utenom grunnopplæringen 4. minoritetsspråklige s15

Tema som blir berørt: 1. Vgo, særlig vekt på yrkesfagene 2.

Like dokumenter

Hospitering i fagopplæringen Gardermoen, 29. januar 2013 Sesjon 1. Anna Hagen Tønder Torgeir Nyen

Hospitering i fagopplæringen Gardermoen, 29. januar 2013 Sesjon 1 Anna Hagen Tønder Torgeir Nyen Evalueringen av Kunnskapsløftet fag- og yrkesopplæringen SINTEF NIFU Fafo: Organisering, aktørenes roller