Innhold. Forord... 11

Transkript

1 Innhold Forord Innledning. Høye ambisjoner: Videregående for alle og sosial utjevning Reform 94 var den sentrale reformen Høye ambisjoner Innholdet i boka Referanser Videregående opplærings historie Middelalderen: Laug og katedral : Statspietisme : Det nasjonale prosjektet og utdanningssystemet Yrkesutdanninger etableres på en rekke felt : Enhetsskole eller separate løp? Regulering av læreforhold En praktisk orientert ungdomsutdanning? Enhetsskolen : Den organiserte modernitet: Ap tar over Allmennutdanningene Egen lov om yrkesskoler Lærlingordningen under eget lovverk Forlengelse av enhetsskolen eller segregerte løp? Tredelt system og «ubalansert» vekst : Det videregående utdanningssystemet konstrueres Et felles videregående system, men på hvilket grunnlag? loven et kompromiss

2 Etter 1994: En standardisert ungdomsutdanning Nedgangskonjunktur og kapasitetsproblemer Den endelige integrering? Lærlingordningen : Kunnskapsløftet Videre rasjonalisering og standardisering innen yrkesfag Generell studiekompetanse Oppsummering Litteratur Hvem velger hva i videregående og hva påvirker valget? Egalitær utdanningspolitikk, åpent utdanningssystem Hvem søkte hva? Hva påvirker retningsvalget i videregående opplæring? Utdanningsvalg i større perspektiv Litteratur Gjennomstrømning og kompetanseoppnåelse i videregående opplæring Ulike kompetanseformer: bestått = studie- eller yrkeskompetanse 70 En av tre oppnår ikke kompetanse i videregående opplæring innen fem år, men hvor mange slutter eller gjennomfører uten å bestå? Når slutter slutterne? Kompetanseoppnåelse blant de som ikke oppnår studie- eller yrkeskompetanse Veien fra søkning til fullført studie- eller yrkeskompetanse Hvem består, hvem består ikke og hvem slutter? Jenter fullfører videregående opplæring i større grad innen fem år enn gutter Lavere kompetanseoppnåelse blant ungdom med minoritetsbakgrunn enn blant majoritetsungdom Det er forskjeller i kompetanseoppnåelsen etter ungdommenes sosiale bakgrunn og familiebakgrunn Betydelig lavere kompetanseoppnåelse på yrkesfaglige studieretninger enn på studieforberedende Lavest kompetanseoppnåelse i de tre nordligste fylkene, og spesielt i Finnmark

3 Oppsummering Hva påvirker gjennomstrømning og kompetanseoppnåelse i videregående opplæring? Tidligere skoleprestasjoner har størst betydning for kompetanseoppnåelsen i videregående opplæring Bakgrunnsvariabler Engasjement og identifikasjon Kontekst Bortvalg: sluttpunktet på en lang prosess Hva kan gjøres? Referanser Årsaker til slutting ungdommenes egne stemmer Forskjeller mellom kategoriene Utvalg og fremgangsmåte Økonomisk oppgangstid Hva er læring? Hva er slutting? Sluttere i lære Skolesluttere Fortellinger om brudd som en overordnet fortelling om kontinuitet 106 Fortellinger om skole og lære som fravær av læring Litteratur Fag- og yrkesopplæringen Det norske systemet for fag- og yrkesopplæring Nye krav og modeller i yrkesutdanningen Ulike tradisjoner samlet under en hovedmodell Stor økning i antall lærekontrakter Geografisk ekspansjon De fleste læreplassene i tradisjonelle fag Avspeiler ulike arbeidsmarkeder Lærlingordningen fortsatt underlagt arbeidslivets rytmer Konjunkturproblemet ikke mindre Dimensjonering Formidling og seleksjon Oppsummering Referanser

4 7 Videregående for voksne. Yrkesopplæring dominerer Introduksjon Lite alderssegregering i yrkesutdanning Reform Lærlingordningen Praksiskandidatordningen Kompetansereformen Færre voksne i videregående opplæring Realkompetansevurderinger Helse og sosial dominerer Opptak til høyere utdanning ut fra realkompetanse Oppsummering Litteratur Minoritetsspråklige i videregående opplæring Datagrunnlaget for kategorisering av minoritetsspråklige Gjennomføring og kompetanseoppnåelse Gjennomføring og kompetanseoppnåelse i studieforberedende retninger Gjennomføring og kompetanseoppnåelse blant jenter og gutter i yrkesfaglige studieretninger Sterkere søkning til studieforberedende retninger i alle prestasjonssjikt Motivasjon for å starte i videregående Innsats, holdninger og ambisjoner Innsats over tre år i studieforberedende retninger Erfaringer i og vurdering av skolehverdagen Motivasjon for å fortsette Konklusjoner Litteratur Fra dokumentert delkompetanse til kompetansebevis og praksisbrev Motstand i arbeidslivet Den store hemmeligheten Fra delkompetanse til kompetanse på lavere nivå Underforbruk av Kompetanse på lavere nivå og stort bortvalg av videregående opplæring

5 Praksisbrevet Kompetanse på lavere nivå eller grunnkompetanse? Praksisbrevet viktig supplement eller et feilgrep? Noen viktige utfordringer Oppsummerende kommentar Referanser Spesialundervisning i videregående virker ikke etter intensjonen uendret etter Kunnskapsløftet Spesialundervisning formalavgrensning eller praksisavgrensning? Segregering, integrering og inkludering Fra Steen-komiteen til Kunnskapsløfet Forskning om spesialundervisning innenfor videregående opplæring i Norge Konklusjon: For de aller fleste er det bedre å få spesialundervisning i tilknytning til ordinære klasser. For noen få kan små klasser i segregerte opplegg fungere Litteratur Oppsummerende drøfting: Videregående opplæring når ikke sine mål For flere og flere og mer og mer samlet men ikke i mål Valg av videregående påvirkes av klasse og kjønn Bortvalg og kompetanseoppnåelse sosial bakgrunn legger føringer Ungdommenes egne stemmer hvorfor har de sluttet i videregående? Fagopplæringen arbeidslivets behov og prioriteringer skaper ulikhet Videregående opplæring for voksne nye muligheter og kraft mot ulikhet Minoritetsspråklige i videregående opplæring Kompetanse på lavere nivå ubrukt mulighet? De som får spesialundervisning i egne klasser presterer svakere Videregående opplæring når ikke sine mål Litteratur Om forfatterne