Fylkesråd for utdanning Oddleif Olavsen. Orientering til Fylkestinget - Formidling og læreplasser 2014 Bodø, 21.februar 2015

Transkript

1 Fylkesråd for utdanning Oddleif Olavsen. Orientering til Fylkestinget - Formidling og læreplasser 2014 Bodø, 21.februar 2015 Formidling og læreplasser 2014 Innledning I Nordland er det en overvekt av elever som velger å begynne på et yrkesfaglig løp. Det bør vi være stolte av. Det norske arbeidslivet er avhengig av god rekruttering av dyktige fagarbeidere. Det er ofte en litt lang og kronglete vei fra yrkesfageleven starter på skolen til han eller hun til slutt står med et fag- svennebrev, eller annet kompetansebevis i hånden. Som kjent mister vi mange underveis, og mange blir sterkt forsinket i sitt utdanningsløp. Vi jobber med mange ulike tiltak for å øke kvaliteten på opplæringa. Det aller mest kritiske punktet er når eleven skal gå fra vg 2 i skole og ut i lære. Tilstandsrapporten vi la frem i februar viste at fra det aktuelle kullet var kun 30,2 % i lære ett år etter at de hadde gått ut av Vg2 yrkesfag. På landsbasis var dette tallet 32,9 %. Det er ulike årsaker til at elevene faller fra. Det også en god del som ikke søker læreplass. Skolene arbeider derfor systematisk med å kvalifisere og motivere elevene til å søke. Men det mest sentrale for å øke gjennomføringen må likevel sies å være tilgangen på læreplasser. I det norske systemet for fagopplæring er det slik at elevene har rett til skoleplass. Eleven har imidlertid ingen rett til den læreplass som man som hovedregel er avhengig av for å fullføre sitt utdanningsløp. Da er vi avhengige av at arbeids- og næringslivet tar sitt samfunnsansvar knyttet til utdanning av fagarbeidere. Derfor ønsker jeg å fokusere på læreplassituasjonen og viktigheten av at hele nordlandssamfunnet mobiliserer slik at vi kan gi den utdanning som enkeltmennesket og samfunnet er avhengig av. Selv om Nordland er det fylket som har høyest andel bedrifter som er lærebedrifter er ikke antallet tilstrekkelig. Pr. oktober 2014 var 4,6 % av bedriftene i Nordland lærebedrift med lærling. Da bør det være potensiale for flere lærebedrifter. Nordland fylkeskommune er også en stor arbeidsgiver, en stor prosjekteier og innkjøper. Som sak fremlagt for Fylkestinget viser tar vi ansvar og har et betydelig antall lærlinger i fylkeskommunale virksomheter. Jeg vil imidlertid arbeide for at vi i enda større grad bidrar til at lærlinger engasjeres i virksomhet vi er involvert i. Fjoråret hadde en betydelig vekst i antallet søkere til læreplass. Det totale antallet søkere til læreplass var 1 434, som utgjør en vekst på 155 søkere (per 1.november). Det må vi se på som svært positivt.

2 Av disse hadde rett, mens 340 søkere var uten rett. 995 ble formidlet til læreplass, noe som er 102 flere enn året før og gir en økning på 11,5 %. Hvilke tiltak gjøres for å få flere ut i lære? Økt fokus og målrettet arbeid Det er igangsatt mange tiltak for å forbedre formidlingen til læreplass og motivere lærebedriftene til å ta imot flere lærlinger. Det å forbedre fag- og yrkesopplæringa er også et viktig nasjonalt anliggende. Gjennom Samfunnskontrakten har både Kunnskapsdepartementet, Kommunal og moderniseringsdepartementet og sentrale arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjoner forpliktet seg til å arbeide for at antallet godkjente lærekontrakter skal øke med 20 % fra 2011 til Nordland har nærmet seg målet, men det vil være en stor utfordring å nå målet i Det er under vurdering om samfunnskontrakten skal forlenges. Kunnskapsministeren lanserte i desember 2013 «Lærlingeløftet», som har som hensikt å gjøre nye bedrifter mer bevisst på fordelen med å ha lærlinger. Lærlingetilskuddet har økt, og det er innført et stimuleringstilskudd til nye lærebedrifter. I Nordland ble det i 2014 satt ekstra sterkt fokus på fagopplæring. Det ble fokusert på å få flere læreplasser og det ble fokusert på at formidlingen måtte skje tidligere på året siden ny forskrift gav elever som ikke hadde læreplass pr 1.september rett til skoleplass. Det ble jobbet målrettet på alle nivå. Blant annet fikk alle regioner besøk av fylkespolitikere, LO, NHO og representanter fra Utdanningsavdelingen, hvor dimensjonering, læreplasser og arbeidslivets behov for fagarbeidere var tema. Økt fokus gir bedre resultater og vi endte altså med det beste formidlingstallet på lang tid. Skolens ansvar / formidlingskoordinator Skolene er nå gitt et større ansvar for hele det yrkesfaglige utdanningsløpet. De er mer aktive i formidlingsprosessen, og bidrar til å skaffe flere læreplasser for egne elever. Dette arbeidet må skje i nært samarbeid med opplæringskontorene. Økt bruk av praktisk opplæring i bedrift på Vg1 og Vg2 gjennom faget prosjekt til fordyping, vil også kunne bidra til flere læreplasser og bedre balanse mellom læreplasser og skoleplasser. Det er opprettet stillinger som formidlingskoordinator ved alle videregående skoler i Nordland. Stillingsstørrelsen varierer fra skole til skole. Formidlingskoordinatoren skal styrke skolens arbeid med å få elevene ut i lære. Koordinatoren tilrettelegger for at flest mulig elever får forhåndsavtale med bedrifter og motiverer og kvalifisere elever til å søke læreplass. Rådgiving og veiledning Like viktig som å arbeide med å øke antallet læreplasser er arbeidet med å motivere søkere til å velge fag som både har læreplasser tilgjengelig og som kan tilby jobb etter endt utdanning. I samarbeid med bransjene, rådgivingstjenesten og karrieresentrene må dette arbeidet ha stort fokus i både ungdomsskole og i videregående skole. Rådgivere og lærere har stor påvirkning når elever skal velge, og det er derfor av avgjørende betydning at elevene er klar over hvilke

3 muligheter som finnes både innenfor utdanningsprogrammet og tilgang på læreplasser og arbeid. I fag som elektro, fag innenfor teknikk og industriell produksjon, maritime fag og helse- og oppvekstfagene er det mangel på læreplasser. Noe av forklaringen kan være at for mange elever velger populære fag. Selv bransjer som har lang tradisjon og erfaring med rekruttering gjennom lærlingeordningen kan få problemer med å tilby alle søkere læreplass. Innenfor andre utdanningsprogram som service og samferdsel, bygg- og anleggsteknikk og restaurant- og matfag er det mangel på søkere. Ledige læreplassene fylles ikke opp og nyrekruttering skjer i liten grad gjennom opplæringssystemet. Offentlig sektor har ikke samme tradisjon og erfaring med rekruttering gjennom lærlingeordningen som privat sektor og vårt inntrykk er at de heller ikke i samme grad ser den verdiskaping lærlingene bidrar med. Tall fra Statistisk Sentralbyrå viser til at det om år kan være en mangel på helsefagarbeidere på landsbasis. Selv om behovet er tilstede, ser en stor variasjon mellom kommuner med hensyn til antall læreplasser som tilbys. I tillegg til mangel på læreplasser viser undersøkelser at hovedårsaken til at ungdom ikke starter eller fullfører opplæringen i helsearbeiderfaget er mangel på fast stilling og tilbud om små stillingsbrøker etter fagbrev. Læreplasskurs I 2014 var det pr. 1.august 260 kvalifiserte søkere til læreplasskurs uten kontrakt. 130 av disse takket ja til tilbud om et læreplasskurs på skolen de hadde vært elev. Utdanningsdirektoratet bidro med midler til kurset. Hensikten var at flere skulle oppnå lærekontrakt i løpet av de fire ukene kurset varte. Motivasjon, bevisstgjøring, kartlegging av ferdigheter og opplæring i arbeidslivets regler var tema på kurset. I tillegg skulle de skrive egen cv og søknad til aktuelle bedrifter. Læreplasskurset var svært vellykket og flere fikk læreplass underveis. Vi arbeider for å videreføre dette. Dimensjonering Hver år behandler Fylkestinget i Nordland dimensjonering av den videregående opplæring. Dimensjoneringen tar hensyn til både arbeidslivets elevenes ønsker og arbeidslivets behov. Elevenes lovfestede rett til å komme inn på en av tre prioriterte utdanningsvalg er sterk førende. Selv om det er behov for arbeidskraft, vil mangel på læreplasser også påvirke dimensjoneringen av tilbudene. Helsearbeiderfaget kan være er et eksempel hvor en fortsatt må jobbe for flere læreplasser. I andre tilfeller kan det være rett å legge ned tilbud fordi tilgangen på læreplasser er vanskelig og arbeidsmarkedet er mettet. Dimensjonering krever god kommunikasjon med arbeidslivet om både læreplasser og fremtidig behov for fagarbeidere. Nærmere og tettere samarbeid og samhandling med opplæringskontorene, LO, NHO og KS er et viktige for å belyse situasjonen og for å utvikle nye tiltak. Partnerskapsavtaler Det er i tillegg ønskelig at skolene i samarbeid med arbeidslivet inngår reelle partnerskapsavtaler som forplikter til samarbeid om opplæringen og rekruttering. Bilbransjen er et eksempel på en bransje som har inngått avtale med Nordland fylkeskommune og hvor en i fellesskap skal jobbe med opplæringen, gjennomføring av opplæringen og rekruttering til bransjen. Prosjekt samarbeid skole - arbeidsliv

4 Fylkeskommunen har i samarbeid med Senter for IKT i Utdanning og NHO startet Prosjekt samarbeid skole arbeidsliv, hvor en gjennom et nytt nettsted skal skape et «åpent arbeidsmarked og læreplasser» hvor det gis god yrkesveiledning og samtidig gjør det lettere for søkere å finne lærebedrifter. Målet er at elevene tar mest mulig informerte valg, at det er samsvar mellom tilbudsstruktur og arbeidslivets behov og at en øker gjennomføringen i utdanningen. Årets søkertall og formidling Så vil jeg avslutte med å si noe mer om arbeidet med årets formidling, som vi nå står midt oppi. Nordland er av fylkene som har høyest andel søkere til læreplass. De gode søkertallene i flere fag matcher nødvendigvis ikke antallet læreplasser. Elektrikerfaget og industrimekanikerfaget er fortsatt populære fag med hhv. 98 og 72 søkere. Andre populære fag er matros (52), motormann (46), tømrer (79) og bilfaget (52). Helsearbeiderfaget har flest søkere med 141, men hvor 48 er voksne uten rett. I alle disse fagene vet vi at det kommer til å bli en utfordring med å skaffe nok læreplasser. En annen utfordring i år er ambulansefaget. Ny forskrift sier at begge i ambulansen skal være autorisert helsepersonell. Dette betyr at de ikke kan bruke lærlingen som 2.mann på bilen og får ikke tatt ut verdiskaping hos lærlingen. Selv om det er en overgangsordning på tre år knyttet til den nye ordningen, har foretakene allerede signalisert at forskrift og økonomiske innsparinger medfører sterkt redusert inntak av læringer. Dette kan medfører at elever som går ut fra Vg2 i år og til neste år vil får store problemer med å skaffe seg læreplass. I dag står vi med ca reelle søkere som ønsker læreplass i år. 140 har sikret seg læreplass allerede. Det å finne plass til disse søkerne er en stor viktig sak som krever mye oppmerksomhet i løpet av våren og sommeren. Vi klarte å oppnå et toppår i fjor, men trenger fortsatt en betydelig økning i antallet formidlede. Formidling er tema på mange ulike arenaer, men vi trenger et enda større engasjement og vi ønsker oss inn på flere arenaer innenfor både privat og offentlig sektor. Vi ønsker blant annet å sette på fokus på hva som er årsaken til de store forskjeller mellom kommuner med hensyn til antallet inngåtte lærekontrakter. Kartleggingen viser også at det er store statlige virksomheter som må ta større ansvar i opplæringen. Disse sammen med bransjer med store utfordringer vil vi i løpet av våren ta kontakt med for sammen jobbe for en god løsning. Ny inntak og formidlingsforskrift i 2013 gir eleven en rett til å få et tilbud innen 1.september. Tradisjonen er at svært mange lærlinger starter læretiden 1. september. Forskriften og andre fordeler med tidlig oppstart av læreforholdet gjør at vi ønsker å ha fokus på tidlig formidling. Blant annet kan en unngå flaskehalser med prøveavviklingen hvis flere starter tidligere. I tillegg er det flere som avbryter utdanningen og gjør andre valg fordi får sent svar på søknad om læreplass.

5 Det vil være viktig å fremheve de gode eksempler. Skoler, bedrifter og opplæringskontor som jobber godt med inntak av lærlinger og som bidrar til tidlig lærekontrakt, ønsker vi å trekke frem i media og berømme. Å sørge for at ungdom lykkes i utdanningssystemet og at nærings- og arbeidslivet får den kompetanse som nødvendig er en sak det er nødvendig å stå sammen om. Takk for oppmerksomheten.