TILTAK FOR BEDRE FORMIDLING TIL FAGOPPLÆRING I BEDRIFT

Transkript

1 Dato: Arkivref: / /2011 / 243/A50 Saksframlegg Saksbehandler: Erling Steen Saksnr. Utvalg Møtedato Yrkesopplæringsnemnda Hovedsamarbeidsutvalget Administrasjonsutvalget Fylkesutvalget TILTAK FOR BEDRE FORMIDLING TIL FAGOPPLÆRING I BEDRIFT FORSLAG TIL VEDTAK Fylkesrådmannen fremmer slikt forslag til vedtak: 1. Det iverksettes et treårig prosjekt i perioden for å rekruttere flere lærebedrifter, stimulere til opprettelse av flere kontrakter for lærlinger og lærekandidater i eksisterende bedrifter og etablere tiltak for søkere som ikke får ordinære læreplasser. 2. Prosjektet har en årlig ramme på 4,6 mill. kroner i årene Det opprettes en 100 % stilling som prosjektleder, knyttet til fagopplæringsseksjonen i utdanningsavdelingen, fylkerådmannens kontor. 4. Prosjektet evalueres høsten 2013.

2 2. SAMMENDRAG Fylkesrådmannen foreslår å iverksette et treårig prosjekt, i perioden , for å rekruttere flere lærebedrifter, stimulere til opprettelse av flere kontrakter for lærlinger og lærekandidater i eksisterende bedrifter og etablere tiltak for søkere som ikke får ordinære læreplasser. Det opprettes en 100 % stilling som prosjektleder, knyttet til fagopplæringsseksjonen i utdanningsavdelingen, fylkerådmannens kontor. Målsettingen med prosjektet er å hindre frafall i videregående opplæring. Den største utfordringen for å få til økt gjennomføring ligger nå innenfor fag- og yrkesopplæringen, spesielt i overgangen mellom opplæring i skole og opplæring i bedrift. Prosjektet gjennomføres innenfor rammen av det midlertidige tiltaket med økt tilskudd til lærebedrifter, som nå ligger inne i fylkeskommunens rammetilskudd med 4,6 mill. kroner per år. 3. BAKGRUNN FOR SAKEN I forbindelse med finanskrisen bevilget Stortinget i 2009 et ekstraordinært tilskudd til lærebedriftene med 400 kroner per lærekontrakt per måned. Formålet var å stimulere bedriftene til å opprettholde inntaket av lærlinger i Samlet utgjorde dette 4,6 mill. kroner i Aust-Agder i Erfaringen fra 2009 var at det er store variasjoner mht inntak av lærlinger i de ulike bransjene. Fylkeskommunene tok derfor opp med departementet at en måtte få anledning til å bruke midlene mer målrettet mot de fag/bransjer der det er størst problemer med å skaffe læreplasser. Departementet tok dette innspillet til følge og uttalte følgende i statsbudsjettet for 2010: Regjeringa foreslår å føre vidare det midlertidige tiltaket frå tiltakspakken med auka tilskott til lærebedrifter også i 2010, jf. Innst. S. nr. 139 ( ) og St.prp. nr. 37 ( ) Om endringer i statsbudsjettet for 2009 med tiltak for arbeid. Regjeringa foreslår å løyve 190 mill. kroner til auka tilskott gjennom rammetilskottet til fylkeskommunane i Det blir opna for at tilskottet kan bli brukt til å stimulere enkeltbransjar eller enkeltbedrifter som har konjunkturproblem til å føre vidare eksisterande lærekontraktar og til å stimulere nye bedrifter til å ta inn lærlingar. Også i statsbudsjettet for 2011 er tilskuddet lagt inn i rammetilskuddet til fylkeskommunen. Føringene fra 2010 er imidlertid ikke eksplisitt videreført, og fylkeskommunene står dermed fritt i disponeringen av midlene. I flere sammenhenger har imidlertid departementet gitt uttrykk for at disse midlene må ses i sammenheng med satsingen Ny GIV i , som skal bedre gjennomføringen i videregående opplæring. 3.1 Tidligere vedtak og andre føringer Aust-Agder fylkeskommune har i 2009 gjennomført og behandlet utredningen Kvalitet i videregående opplæring. Fylkestinget behandlet denne i sak 49/2009 og vedtok at utredningsgruppens forslag til mål og strategier skulle legges til grunn for den videre utvikling av videregående opplæring i Aust-Agder. Et av problemene innen videregående opplæring er et relativt høyt antall elever som ikke fullfører med en kompetanse som er anerkjent for videre studier eller i arbeidslivet. Mye av forskningen på videregående opplæring har derfor vært konsentrert om årsaker til frafallet.

3 Man vet nå mer om hvilke grupper som har størst risiko for å avbryte opplæringen, og man vet noe mer om hvilke tiltak som ser ut til å gi positive effekter. Fylkestinget har de seneste årene gjort flere vedtak om målrettet innsats for økt gjennomføring i videregående opplæring. Til tross for et visst tilbakeslag høsten 2010, må man konkludere med at de videregående skolene i Aust-Agder har hatt gode resultater med å forhindre at elevene slutter i løpet av skoleåret. Den største utfordringen for å få til økt gjennomføring ligger nå innenfor fag- og yrkesopplæringen, spesielt i overgangen mellom opplæring i skole og opplæring i bedrift. Dette er tydelig i Aust-Agder, men viser seg også på nasjonalt nivå (jf. NIFU STEP Rapport 21/2010 En, to tre? Den vanskelige overgangen. Evaluering av Kunnskapsløftet. Fra andre til tredje år i videregående opplæring). Utredningen Kvalitet i videregående opplæring tilkjennegir at det er behov for igangsetting av fleksible tilbud innen fag- og yrkesopplæringen for å hindre at ungdom dropper ut i overgangene, særlig etter Vg2. Tilbudene må være tilpasset den ungdom som har avbrutt, eller står i fare for ikke å gjennomføre utdanningen. Ofte er det fornuftig å lage individuelle opplæringsplaner som sikter mot kompetanse på lavere nivå enn fullt fagbrev, det som nå benevnes grunnkompetanse i opplæringslovens 3-3. Disse kan få opplæringskontrakt som lærekandidater. Denne kan når som helst omgjøres til vanlig lærekontrakt. Dersom motivasjon og faglige forutsetninger etter hvert er til stede, kan de ta de fag som mangler og gå opp til vanlig fag-/svenneprøve. I utredningen så man behovet for å sette av: 3 mill. kroner til opplæringstiltak for elever som sikter mot grunnkompetanse i et lærefag. 1,2 mill. kroner til alternative kvalifiseringstilbud for elever som har fullført 2 år i skole, men som ikke er kvalifisert til læreplass på grunn av høyt fravær/svakt karaktergrunnlag. 2 mill. kroner til fleksible vg3-tilbud for søkere som er kvalifisert til læreplass, men som likevel ikke blir formidlet til bedrift. I budsjettet for 2011 og økonomiplan vises det til at det pr fortsatt var om lag 40 søkere som ikke hadde fått lære- eller skoleplass. Det konkluderes med at det er en hovedutfordring å gi et vg3-tilbud til de som ikke får læreplass. Det var ikke rom for å finansiere slike tiltak som nevnt over innenfor ordinært budsjett i 2010 og Når det i budsjettet for 2011 er satt av 4,6 mill kroner, samt at kvalifiseringsklasser er lagt inn som del av klasseoppsettet, åpner det for at deler av disse forslagene fra utredningen likevel kan gjennomføres i Resultatene av målrettet bruk av de ekstraordinære tilskuddsmidlene i 2010 synes rimelig bra. Det er utbetalt særskilt tilskudd til opplæringskontor/bedrifter for ca 70 lærekontrakter. Det er vanskelig å vite hvor mange av de kontraktene som ble tildelt ekstramidler, som også ville vært formidlet uten dette tilskuddet. Det generelle inntrykket er imidlertid at tilskuddsmidlene har stimulert opplæringskontorene/bransjene til en ekstra innsats. Konklusjonen i 2010-rapporten var at midlene bør videreføres i 2011 til samme formål. Av tilskuddsmidlene fra 2010 er kroner udisponert, slik at det står til sammen 4,95 mill. kroner til disposisjon til dette formålet i Det er imidlertid blitt mer og mer klart at det også er behov å rekruttere flere bedrifter som er villige til å ta inn lærlinger/lærekandidater. Dette er et arbeid som er blitt nedprioritert de seneste årene, på grunn av manglende kapasitet i fagopplæringsseksjonen. Alvoret i situasjonen kommer tydelig fram når man ser på de søkerne som ikke fikk tilbud om læreplass høsten Mange av disse søkerne hadde stort fravær i skolen og/eller ikke bestått i ett

4 eller flere fag. Men det sto også igjen flere godt kvalifiserte søkere innen elektro- og teknologifagene som det ikke var mulig å finne læreplass til, og som heller ikke fikk et annet opplæringstilbud. 4. FORSLAG TIL LØSNING OG KONSEKVENSER Tiltak som igangsettes må ha som siktemål å etablere læreforhold, enten som lærling eller lærekandidat, som normalt ellers ikke ville kommet i gang, enten fordi bedriften ikke hadde planlagt å ta inn en lærling, eller fordi søkeren ikke var fullt ut kvalifisert for læreplass. Det har vært en sterk økning i kontraktmengden de senere årene, fra 700 kontrakter i 2004 til 1070 i Men det har kun vært en økning på 0,5 stilling i seksjon fagopplæring i denne perioden. Det har ikke vært kapasitet til å iverksette tiltak for å skaffe flere lærebedrifter med denne bemanningen. Derfor er det nå nødvendig å gjøre en ekstraordinær innsats for å gå inn i samarbeid med næringslivet i regionen og motivere for inntak av flere lærlinger og lærekandidater. En slik innsats kan med fordel knyttes opp til satsingen Ny GIV, hvor det blant annet er et mål å prøve ut og få på plass mer fleksible utdanningsløp med veksling mellom opplæring i skole og opplæring i bedrift, med sikte på at flest mulig skal kunne oppnå enten fullt fagbrev eller en grunnkompetanse som anerkjennes i arbeidslivet. Her er det blant annet mulig å benytte praksisbrevordningen, som ennå ikke har vært tatt i bruk i Aust-Agder. Dette også fordi et slikt utviklingsarbeid krever en betydelig arbeidsinnsats i utprøvingsfasen. Det foreslås derfor at det opprettes en prosjektstilling i tilknytning til seksjon fagopplæring i utdanningsavdelingen, fylkesrådmannens kontor. Iverksettingen ses i sammenheng med satsingen Ny GIV, i perioden , og stillingen foreslås opprettet for en tilsvarende treårsperiode. Stillingen skal ha ansvar for å rekruttere flere lærebedrifter i Aust-Agder, samarbeide med skoler, opplæringskontor og lærebedrifter for å få opprettet flere ordinære kontrakter for lærlinger og lærekandidater og utvikle opplæringsløp med mer fleksibel veksling mellom skole og bedrift. Videre skal stillingen også ha ansvar for andre tiltak som iverksettes innenfor rammen av de tidligere ekstraordinære tiltaksmidlene, som nå ligger i rammetilskuddet. Fylkesrådmannen foreslår følgende tiltaksområder: 1. Tilskudd til skoler for å organisere alternative opplæringsløp (for eksempel verksted, kvalifiseringskurs o.a.) i bransjer der det for tiden ikke er tilstrekkelige med lærebedrifter. 2. Samarbeid mellom opplæringskontor/bransjer og skoler om bruk av faget prosjekt til fordypning til formidling til læreplass samt etablering av flere/nye lærebedrifter. 3. Tilskudd til opplæringskontor/bedrifter som tar inn lærlinger og lærekandidater med svake forutsetninger. 4. Tilskudd til opplæringskontor/bedrifter for å ta inn flere lærlinger enn de hadde planlagt, ev. oppstart av nye lærebedrifter/opplæringskontor. 5. Utprøving i bedrift av de som har stryk/mangler fag eller av andre grunner er svake søkere, ev. i samarbeid med NAV. 6. Utprøving av jobb-søker-kurs, ev. i samarbeid med arbeidsmarkedsbedrifter.

5 Tiltakene drøftes med opplæringskontorene og bransjene i samarbeidssamtaler med sikte på å komme fram til de tiltak som er mest hensiktsmessige for de enkelte fag/bransjer. Denne drøftingsrunden skal også bidra til å sikre at foreslåtte tilskuddsordninger oppfattes som rettferdige. Det gjennomføres en tilsvarende drøftingsrunde med skolene for å kartlegge hva de kan bidra med i denne sammenhengen. På denne bakgrunn utarbeides og kostnadsberegnes mer detaljerte handlingsplaner for hvert år i prosjektperioden. 4.2 Alternative løsninger med konsekvenser Et alternativ er å fordele tilskuddsmidler helt eller delvis som i 2009 med et likt beløp per lærekontrakt. NHO og flere opplæringskontor har tatt til orde for en slik fordelingsmodell. Det argumenteres med at det er mest rettferdig med et likt beløp per kontrakt. Et fåtall andre fylkeskommuner har valgt å gjøre det slik. Fylkesrådmannen vurderer det imidlertid som mer hensiktsmessig å målrette virkemiddelbruken mot de bedriftene og søkerne som strever med å etablere læreforhold. Disse læreforholdene krever langt større arbeidsinnsats fra både fagopplæringsseksjonen og opplæringskontor/bedrifter enn normale kontrakter. Det er derfor ikke urimelig at det gis en økonomisk kompensasjon til bedrift/opplæringskontor i forbindelse med etablering av slike kontrakter. Fylkesrådmannen legger også til grunn at de andre fylkeskommunene innen sørvest-samarbeidet, som Aust-Agder er en del av, har valgt å målrette virkemiddelbruken på tilsvarende måte. 5. KONKLUSJON Fylkesrådmannen fremmer slikt forslag til vedtak: 1. Det iverksettes et treårig prosjekt i perioden for å rekruttere flere lærebedrifter, stimulere til opprettelse av flere kontrakter for lærlinger og lærekandidater i eksisterende bedrifter og etablere tiltak for søkere som ikke får ordinære læreplasser. 2. Prosjektet har en årlig ramme på 4,6 mill. kroner i årene Det opprettes en 100 % stilling som prosjektleder, knyttet til fagopplæringsseksjonen i utdanningsavdelingen, fylkerådmannens kontor. 4. Prosjektet evalueres høsten TIDLIGERE BEHANDLING Yrkesopplæringsnemnda behandler saken i sitt møte Protokoll fra nemndas behandling blir framlagt for fylkesutvalget ved behandlingen av denne saken. Fylkesrådmannen fremmer saken for hovedsamarbeidsutvalget med slikt forslag til vedtak: Hovedsamarbeidsutvalget har ingen merknader til at det opprettes en 100 % stilling som prosjektleder i perioden , for å rekruttere flere lærebedrifter, stimulere til opprettelse av flere kontrakter for lærlinger og lærekandidater i eksisterende bedrifter og etablere tiltak for søkere som ikke får ordinære læreplasser.

6 Fylkesrådmannen fremmer saken for administrasjonsutvalget med slikt forslag til vedtak: Hovedsamarbeidsutvalget har ingen merknader til at det opprettes en 100 % stilling som prosjektleder i perioden , for å rekruttere flere lærebedrifter, stimulere til opprettelse av flere kontrakter for lærlinger og lærekandidater i eksisterende bedrifter og etablere tiltak for søkere som ikke får ordinære læreplasser.