Oppgaven er å gi våre barn og unge god og relevant utdanning og sørge for at arbeids -og næringslivet får kompetent arbeidskraft.

Transkript

1 Fylkesråd for utdanning Hild-Marit Olsen Innlegg KS Høstkonferanse 2015 Bodø, 14 oktober 2015 Samarbeid om utdanning Kjære samarbeidspartnere Takk for invitasjonen. Jeg er glad for å kunne være her og få møte dere. Dere er svært viktige, i noen tilfeller avgjørende i vår felles oppgave med sikre og utvikle kompetanse i Nordlandssamfunnet. Oppgaven er å gi våre barn og unge god og relevant utdanning og sørge for at arbeids -og næringslivet får kompetent arbeidskraft. Det er to hovedgrunner til at dere, kommunene er avgjørende viktig i dette: 1) Det ene jobben med å sikre at elevene våre er rustet til å gjennomføre videregående opplæring. 2) Det andre er å tilby lærlingeplasser, og ta ansvaret som gode opplæringsbedrifter og bidra til å utdanne arbeidskraft dere selv trenger, arbeidslivet og samfunnet trenger (og ungdommene trenger): innen helsefag, barne- og ungdomsarbeiderfag. Men også innen IKT og bygg- og anleggsfag. Det er dette jeg er kommet hit for å snakke om i dag. Det dreier seg om utvikling og det dreier seg om muligheten til å leve gode liv i Nordland. Det blir færre og færre arbeidsgivere som etterspør arbeidskraft som ikke har gjennomført videregående opplæring. I dag begynner derfor de aller fleste i videregående opplæring rett etter ungdomsskolen. Men som kjent er det mange som ikke lykkes i å gjennomføre videregående på normert tid. Dette er en nasjonal utfordring, og en enda større utfordring for oss i Nordland. La meg si dette først Det aller viktigste for meg og fylkesrådet er å jobbe for å hindre frafall. Mer enn 30% av elevene våre faller ut av vg opplæring. De fleste faller fra mellom vg2 og læreplass. Det er ikke bærekraftig. Hverken for den enkelte, eller for samfunnet. Og spesielt ikke for nordlandssamfunnet. Bullvåg hadde vi vært en bedrift ville vi vært konkurs HR dir Elkem mister ikke nattesøvnen Jobb nr 1 for meg (er 3 delt): 1) flere gjennomføre vg utdanning (få ned frafallet) 2) flere lærlingeplasser (flere som fullfører)

2 3) utdanning mer tilpasset arbeids- og næringslivet i Nordland Forankret i politisk plattform Norsk økonomi i endring viktig at ikke ungdomsledigheten biter seg fast Viktigere enn noensinne at utdanning er jobb nr 1, og at vi har det er somet felles mål, Dugnad For å få dette til, må vi gjøre et felles løft, jobbe mot felles mål Dialogen blir for meg (også i denne rollen) det viktigste verktøyet. Skolene, dere (kommunene), aktørene arbeids- og næringslivet, NHO LO, regionene og NAV, blir de viktigste aktørene i denne dugnaden. Fylkestinget vedtok i juni 2013 at innen 2018 skal 75% av elevene og lærlingene i Nordland gjennomføre og bestå videregående opplæring på normert tid pluss to år. Dette er vår viktigste målsetting. Selv om det er mange indikasjoner på at vi er på rett vei, og flere kommer seg gjennom så har vi fortsatt en lang vei å gå ( 66% gjennomføring på sist målte kull) Det er jo ikke et formelt minstekrav for å begynne i/komme inn på videregående opplæring. Hvordan elevene lykkes mht gjennomføring har nær sammenheng med elevenes karakterer i grunnskolen. Av de elever som har grunnskolepoeng på f.eks 30 til 34 er det bare 30% som gjennomfører på normert tid. Forskning viser at elevenes kunnskapsnivå fra grunnskolen er den viktigste faktor for suksess videregående skole. Her er det store forskjeller mellom fylkene. Et godt samarbeid med grunnskolene/kommunene gir de videregående skolene/fylkeskommunen mulighet til å identifisere elever som trenger ekstra oppfølging før de starter i videregående opplæring. For å få tilstrekkelig informasjon slik at det kan settes inn tiltak som øker gjennomføringen av grunnopplæringen må samarbeidet mellom skoleslagene forgå på flere nivå. Derfor samarbeides det på ulike nivå, - og jeg er opptatt av dette arbeidet forsterkes. Og at det settes i system. Ledernivå Lærernivå Rådgivernivå Oppfølgingstjenesten

3 Felles for nivåene For at alle disse nivåene skal få til et godt og nært samarbeid til det beste for alle elevene våre har prosjektlederne i «Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring» hatt dialogmøter med alle videregående skolene og tilhørende kommuner. Målet med disse møtene har vært at kommunene og de videregående skolene skal inngå formelle, forpliktende samarbeidsavtale. I disse avtalene er det skissert hva det skal samarbeides om. Status i samarbeidet. Til nå har 14 av våre 16 videregående skoler inngått samarbeidsavtaler med til sammen 33 kommuner på dette området. Det er bra! Det er viktig at dette samarbeidet implementeres som en naturlig del av skoleslagenes arbeidsområde. Det krever at vi som skoleeiere er med på å styrke samarbeidet ved tett oppfølging og den støtte som er nødvendig. 3. november arrangerer vi i samarbeid med Fylkesmannen i Nordland en konferanse for skoleeiere og rektorer ved de videregående skolene. Agenda for dagen er samarbeid for å øke gjennomføringen i videregående opplæring. Vi håper at dette skal bli en inspirasjonsdag og et nyttig bidrag til styrke det viktige samarbeidet mellom skoleslagene Så til det andre hovedtema her i dag Lærlinger i offentlig sektor eller nærmere i kommunene. I Nordland velger en stor andel elever yrkesfaglig studieretning og det er bra. Vi trenger gode fagarbeidere. Men vi har en felles utfordring knyttet til elevens tilgang på læreplasser. Og vi har en stor utfordring med frafall. Det viktigste tiltaket for å øke gjennomføringen i videregående opplæring er faktisk økt tilgang på læreplasser. Elever har rett til skoleplass, men har ingen rett til læreplass. For å fullføre utdanningen sin, er elevene avhengige av at både offentlig og privat sektor tilbyr læreplasser. Mange ungdommer føler seg lurt når de blir oppfordret til å søke yrkesfag, men ikke får fullført utdanningen på grunn av mangel på læreplass. Særlig krevende blir det når det ikke tilbys læreplasser innenfor områder der det faktisk er et stort fremtidig behov for arbeidskraft. Helsearbeiderfaget og barne- og ungdomsarbeiderfaget er blant de største lærefagene i vg skole Nordland, og de som har størst behov for læreplass. Disse læreplassene er hos dere. Prognoser og tall fra SSB viser at helsearbeiderfaget er det faget hvor kommunesektoren vil ha de største rekrutteringsutfordringer i fremtiden (SSB viser til at det om år kan være en mangel på helsefagarbeidere på landsbasis). Likevel er det mange søkere som hvert år står uten læreplass i nettopp dette faget. Hvor mange av dere har beregnet hvor mange helsefagarbeidere dere vil ha bruk for i ? Vet dere hvor mange lærlinger dere har i kommunene deres? Hjemmesider Økonomi og motivasjon

4 Offentlig sektor har ikke samme tradisjon og erfaring med rekruttering gjennom lærlingeordningen som privat sektor. Manglende inntak av lærlinger begrunnes ofte i dårlig økonomi. Det generelle inntrykket vårt er at dere ikke i samme grad som privat sektor ser den verdiskaping lærlingene bidrar med. Kommunene ser i større grad på inntak av lærlinger som et samfunnsansvar og ikke ut i fra rekrutteringsbehov (NIFU rapport 22/2014). Kartlegging viser også at det er stor variasjon mellom kommunene på hvor mange lærlinger de tar inn. Det stilles blant annet spørsmål om hvorfor en kommune på innbyggere er i stand til å ta imot like mange lærlinger som en kommune på innbyggere. Det stilles i tillegg spørsmål om hvorfor ikke kommuner tar inn flere lærlinger og satser mer på fagutdannede når tall fra Helsedirektoratet viser at det innenfor kommunehelsetjenesten i Nordland jobber % uten formell faglig kompetanse. Fagutdanning bidrar til både effektivitet og høyere kvalitet i tjenesten. Men dette regner jeg med dere er klar over? KS har et sentralstyrevedtak fra 2012 hvor kommunene oppfordres til å ta inn 1 lærling pr 1000 innbygger. Jeg skulle ønske at dette tallet var høyere. Og at det i langt større grad blir sett opp mot fremtidig rekrutteringsbehov og antall ufaglærte i den enkelte kommune. Hvordan bør vi samarbeide videre 2014 var et toppår i formidlingssammenheng i Nordland. Nor av forklaringen kan være at formidling av lærlinger fikk ekstra stor oppmerksomhet dette året. Blant annet fikk alle regioner i fylket besøk av fylkespolitikere, LO, NHO, KS og representanter fra Utdanningsavdelingen, hvor dimensjonering, læreplasser og arbeidslivets behov for fagarbeidere var tema. (Er dette noe som skal gjentas???). I tillegg hadde partene gjennom Samfunnskontrakten forpliktet seg til å forankre fagopplæringen i alle relevante bransjer og skaffe lærekontrakt til de som ønsker det, samt å øke antallet lærekontrakter med 20%. Nordland har nærmet seg målet, men en økning i antall læreplasser i kommunal sektor er helt nødvendig for å nå målet. Når en elev søker seg til en fagutdanning må de vite at det er en læringeplass i andre enden. Like viktig som å arbeide med å øke antallet læreplasser er arbeidet med å motivere søkere til å velge fag som både har læreplasser tilgjengelig og som kan tilby jobb etter endt utdanning. Arbeidet med å motivere må være i fokus i både ungdomsskole og i videregående skole. Rådgivere og lærer har stor påvirkning når elever skal velge, og de må vite hvor det er tilgang på læreplasser og arbeid. Her er det viktig at kommuner oppsøker elevene og markedsfører både læreplasser og at det er behov for dem etter endt utdanning. For å sikre rekrutteringen er det samtidig viktig at unge og nyutdannede tilbys faste og hele stillinger. Undersøkelser viser at en av de viktigste årsakene til at elever ikke fullfører helsefagarbeiderutdanningen var mangel på faste hele stillinger. (NIFU rapport 5/2013). Hvert år behandler Fylkestinget i Nordland dimensjonering av den videregående opplæring. Dimensjoneringen tar hensyn til både elevenes ønsker og arbeidslivets behov. Selv om det er behov for arbeidskraft, vil mangel på læreplasser også påvirke dimensjoneringen av tilbudene. Helsearbeiderfaget og barne- og ungdomsarbeiderfaget er eksempler at vi fortsatt må jobbe for flere læreplasser, hvis en skal opprettholde dagens skoletilbud. KS er representert i yrkesopplæringsnemnda og for min del er det ønskelig, og jeg ser det som nødvendig at kommunene i større grad bruker den muligheten til å være med å påvirke dimensjoneringen og å samarbeide om læreplasser.

5 Ved å tilby læreplass vil dere bidra til at ungdom får fullført sin utdannelse, kommunen sikrer tilgang på faglært arbeidskraft, og en vil samtidig unngå at ungdommen flytter fra kommunen eller blir stående utenfor arbeidslivet. Det er min oppfordring til dere. Så jeg avslutter som jeg startet. Vi har et viktig felles oppdrag med å sikre kompetansen i Nordlandsamfunnet. I dette arbeidet må vi samarbeide og forene våre kunnskaper og våre krefter. Takk for meg.