Kunnskapsløftet. Muligheter og utfordringer for lærebedriftene. Skei, 22.mai 2007

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Kunnskapsløftet. Muligheter og utfordringer for lærebedriftene. Skei, 22.mai 2007"

Mia Våge
4 år siden
Visninger:

1 Kunnskapsløftet Muligheter og utfordringer for lærebedriftene Skei, 22.mai

2 Fra Stortingsmelding 30 2

3 Nasjonale føringer i kunnskapsløftet Demokrati og danning Mening Relevans Helhet og sammenheng Kompetanse - Praktisk arbeid Differensiering nivå og interesser Samarbeid skole arbeidsliv ulike læringsarenaer 3

4 Krav til ny fagopplæring i Kunnskapsløftet Effektiv fagutdanning Nasjonal standard Tilpasset den enkelte ungdom i utdanning og til lærebedrift Tilrettelagt for individuell utvikling Fleksibilitet i gjennomføringen 4

5 Kvalitet Aksept i næringen Selvstendighetsnivå og folkeskikk Dokumentert faglig kvalitet på lærlingenes arbeid som dekker beskrivelsen i kompetanseplattformen Dekker sertifikatkrav Bevisst holdning til sikkerhet og miljø for å bevare egen og andres helse 5

6 Utfordringer Helhet og sammenheng arbeidslivskunnskap, yrkesorientering, rådgiving, praksis, hospitering, besøk et reflektert og gjennomtenkt valg av endelig utdanningsprogram i vgs. De gode praktiske aktivitetene Regional og Kommunal tilrettelegging Samarbeid med vgs. Samarbeid med arbeids- og næringsliv 6

7 Fremtidens fagarbeidere kan ikke hentes i Øst Europa! 7

8 Kunnskapsløftet krever samarbeid mellom skolen og arbeidsliv, men arbeidsliv er et utydelig begrep Mener vi organisasjonene i arbeidslivet eller bedriftene og de ansatte i bedriftene? Organisasjonene har en politisk funksjon og en service / tilretteleggingsfunksjon for sine medlemmer. Bedriftene har en rolle som lærebedrifter De ansatte i bedriftene har en rolle både som kolleger og som instruktører 8

9 Samfunnsansvaret er i hovedsak knyttet til organisasjonene Partene i arbeidslivet har gått inn i en intensjonsavtale med myndighetene om at en viss andel av ungdomskullet skal få avslutte sin utdanning gjennom en lærlingordning Den enkelte bedrift og den enkelte ansatte har ingen slik formell forpliktelse. Bedriftene motiveres av sitt rekrutterings- og utviklingsbehov. Deres lojalitet er i hovedsak knyttet til sin næring og ikke til samfunnsansvaret Det er ikke plikt til inntak av lærlinger, men heldigvis fyller mange bedrifter sitt moralske samfunnsansvar 9

10 Bedriftenes rolle Bedriften skal gi en opplæring og en trening som videreutvikler lærlingens kunnskaper og ferdigheter frem til fageller svenneprøven. Bedriftene forventer at skolen har fylt sin del av samfunnsansvaret ved at elevene ved overgang til bedrift har de kvalifikasjoner som er beskrevet i læreplanene 10

11 Endringer som øker kravet til samarbeid og faglig oppfølging Bredere utdanningsløp med økt vekt på de grunnleggende ferdigheter, og fleksibilitet i organisering og gjennomføring av undervisningen Lokal frihet til valg av metoder i undervisningen og sterk økning i lokal tilpassing av fagstoff med fokus på målstyring og mestring av utvalgte faglige utfordringer Fortsatt yrkesfaglig styring gjennom samarbeid med partene om rammer og krav, men individrettingen øker sterkt gjennom prosjekt til fordypning Dette krever en bedre kvalitetsoppfølging av at kompetanseplattformen nås 11

12 Kvaliteten i fremtidens yrkesopplæring skapes lokalt Bransjer, bedrifter og skoler må etablere lokale samarbeidsarenaer for å koordinere oppgaver og bygge kvalitet. 12

13 Samhandling - lokalt Dimensjonering av et utdanningstilbud som samsvarer med forventet mulighet for læreplass og langsiktige behov i samfunnet Felles rekruttering og rådgivningsaktiviteter Felles planlegging, kvalitetsoppfølging og kompetansebygging Utveksling av lærere / instruktører Prosjekt til fordypning, Programfag til valg Evaluering og kvalitetsoppfølging 13

14 Arbeidsdeling og økonomi Hva er det skolen har best forutsetning for å gjennomføre? Lærere, metodikk, materielt, sikkerhet, miljø Hva er det bedriftene har best forutsetning for å gjennomføre? Instruktører med stor lærertetthet, utstyret, realismen, tempokravene Kostnadsdelingen er et aktuelt tema. Skal pengene følge eleven ut i bedrift? 14

15 Hele eller en større del av opplæringen i bedrift Fylkeskommunen kan godkjenne at du inngår lærekontrakt/opplæringskontrakt rett etter grunnskolen du avbryter opplæringen i videregående skole og inngår lærekontrakt/opplæringskontrakt tidligere enn læreplanen fastsetter opplæringen i skole og bedrift tas i en annen rekkefølge enn det læreplanen fastsetter 15

16 Prosjekt til fordypning Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte eller flere sider av aktuelle lærefag innen relevant utdanningsprogram, få erfaring med innhold, oppgaver og arbeidsmåter som karakteriserer de ulike yrkene innen utdanningsprogrammene, fordype seg i kompetansemål fra læreplanene på Vg3-nivå og ta relevante fellesfag fra Vg3 og programfag fra studiespesialiserende utdanningsprogram 16

17 Prosjekt til fordypning På VG 1 utgjør PF 20 % eller 168 timer (60 min) På VG 2 utgjør PF 30 % eller 253 timer (60 min) 17

18 Prosjekt til fordypning Vg1: Vg2: Bør brukes til faglig fordypning Kan velge blant alle lærefag i utdanningsprogram Størst grad opplæring i skolen, mindre grad i bedrift Bør brukes til faglig fordypning Kan velge mellom alle lærefag innen programområdet Større grad av opplæring i bedrift 18

19 Programfag til valg Et nytt fag i ungdomsskolen: 152 undervisningstimer 113 klokketimer 19

20 Innholdet i programfag til valg Lokalt utviklet med utgangspunkt i læreplanen for vgs. og formålet med faget Oversikt i programområdet, ta bevisste valg Vise hva som er mulig å gjøre, vise mot framtidige studier og yrkesliv Refleksjon over egne valg, dokumentasjon av erfaringene og refleksjon over mulige valg av studier og yrkesvalg 20

Like dokumenter

Prosjekt til fordypning sluttrapporten

Prosjekt til fordypning sluttrapporten Samhandlingsdag skole bedrift Nord-Trøndelag fylkeskommune 14. november 2012 Anna Hagen Tønder Opplegget for presentasjonen Prosjekt til fordypning i Kunnskapsløftet