Fylkesråd for utdanning Hild-Marit Olsen Innledning LO fylkeskonferanse Bodø, 24. oktober Kjære alle sammen!

Transkript

1 Fylkesråd for utdanning Hild-Marit Olsen Innledning LO fylkeskonferanse Bodø, 24. oktober 2016 Kjære alle sammen! Det er en glede å være her og snakke om et så viktig tema. Da fylkesrådet overtok etter valget i fjor høst satte vi utdanning øverst på den politiske prioriteringslista. Det er grunnen til at vår politiske visjon er; «alle elever i fylket skal fullføre videregående opplæring. Å øke andelen som gjennomfører og består sin videregående opplæring er det viktigste målet for perioden». Og som det første punktet under kapitlet Kunnskap i den politiske plattformen står det Vi skal arbeide for å øke antallet læreplasser i Nordland. LO er en nær og viktig samarbeidspartner for fylkeskommunen. Uten den nære og gode kjennskap til arbeidslivet og kompetansebehovet i Nordland LO besitter ville ikke vi kunnet utvikle like relevant politikk. Det at Rita er lederen i yrkesopplæringsnemnda utgjør rett og slett en forskjell for vårt arbeid med økt gjennomføring. Jeg registrerte med glede at Gerd Kristiansen under Arendalsuka i august forventet at regjeringen la 2,5 milliarder på bordet til økt gjennomføring i deres forslag til statsbudsjett for Og at dette må følges opp ytterligere i de kommende statsbudsjettene. Slik ble det ikke. Like fullt er det viktig at nettopp LO-lederen signaliserer hvor sentralt dette arbeidet er. Nordland er et stort fagopplæringsfylke, og det ønsker vi å være også i fremtiden. Vi har størst andel elever på yrkesfaglige programområder, og vi er det fylke som utsteder flest fag- og svennebrev per år. Det er vi naturligvis stolte av! Ca 60% av elevene våre er yrkesfagelever. Fylkesrådet har satt i gang en rekke tiltak for at flere skal fullføre videregående opplæring og for å øke kvaliteten på opplæringa. Vi vet at det aller mest kritiske punkt er overgangen fra Vg2 yrkesfag til læreplass. Det er der vi mister de fleste. For situasjon i dag er at bare litt over en tredjedel av elevkullet som starter videregående opplæring med yrkesfag er i lære ett år etter at de har gått ut av Vg2. Dersom flere formidles til læreplass vil vil det bidra til å øke andelen som fullfører videregående opplæring. Dette er en stor utfordring, og vi kan ikke lykkes med det uten å spille på lag med arbeidslivet. I tillegg til det vi har formulert i vår politiske plattform om å få ned frafallet har jeg varslet at jeg vil oppheve målet om at 75 % skal gjennomføre i Nordland. Vi kan ikke akseptere at 25% av ungdommen vår ikke har fullført

2 videregående opplæring. Og i et fylke som Nordland der gjennomføringen på studieforberedende er på 80,9% og 52,7 yrkesforberedende (2009 kullet) er det meningsløst å snakke om gjennomsnitt. Det er ulike årsaker til at elevene faller fra. Det er også en del som ikke søker læreplass. Men det mest sentrale for å øke gjennomføringen er tilgang på læreplasser. Elevene i videregående skole har rett til skoleplass, men ingen rett til læreplass for å fullføre sitt utdanningsløp. De er avhengig av at arbeidslivet tilbyr læreplasser. Vi har et arbeidsliv i fylket som etterspør arbeidskraft og kompetanse, og sammenlignet med andre fylker har vi en høy andel bedrifter som er lærebedrifter. Det er noe som ikke stemmer mellom tilbud og etterspørsel. I år var det ca 1650 som søkte læreplass i Nordland, Dette betyr at om lag 1650 personer i fylket ønsker seg fag- eller svennebrev- Her ligger et stort potensiale for økt kompetanse som samfunnet har behov for i framtiden. Pr. 1.oktober var det kun 970 av disse som- foreløpig!- har fått lærekontrakt. Vi har altså fortsatt en en jobb å gjøre utover høsten. De to siste årene har vi hatt framgang i antall Vg2 elever som har fått læreplass, og selv om vi enda ikke har det endelige resultatet, ser det ut til at framgangen fortsetter. Vi mangler læreplasser i flere fag, men de som utpeker seg spesielt er IKT, elektro, bilfag, industrielle fag, og i helse og oppvekstsektoren. Pr i dag har vi 208 gjenstående søkere uten læreplass. Og når vi senest sist uke fikk presentert Manpower fikk sin store globale undersøkelse der blant annet 751 norske bedrifter har svart - som dokumenterer den store mangelen på fagarbeidere vi vil stå over for i Norge, er det for meg noe som skurrer. Arbeidslivet kjenner på utfordringen med at de ikke vet hvor de skal hente fagkompetansen. Men svaret er jo enkelt dere de må rett og slett tilby flere læreplasser! Så la det være klart; jeg er utålmodig. Det er grunnen til at vi har fått på plass Samfunnskontrakten Nordland for flere læreplasser Den ble signert 23 mai Ved siden av LO Nordland er partene i denne kontrakten NHO Nordland, NAV Nordland, KS Nordland, Fylkesmannen i Nordland og Nordland fylkeskommune. Parter har forpliktet seg til å bli en del av et fast samarbeid og skal ta et felles initiativ om å sette i verk tiltak i bedrifter og virksomheter som partene representerer. Til forskjell fra den nasjonale kontrakten har vi tallfestet mål for lærlingdekning. Dere i LO Nordland har forpliktet dere til å (sitat) bidra med arbeid i yrkesopplæringsnemnda og sammen med opplæringskontor og ulike partnerskap for økt gjennomføring oppfordre tillitsvalgte til engasjere seg slik at egen bedrift blir lærebedrift og tar inn lærlingerog lærekandidater oppsøke og ta kontakt med med lærlinger ute på «Sommerpatruljen» ta inn en lærling i kontorfag med organisasjonene på LO-huset til sist; spre informasjon om lærlingeordninga utad både til bedrifter, på skoler og til ungdom

3 I Nordland er vi kommet fram til at det er hensiktsmessig at yrkesopplæringsnemnda har oppgaven med å følge opp Samfunnskontrakten. Dette på bakgrunn av at nemnda er bredt sammensatt, og har en rolle og et formål som gjør dette naturlig. Yrkesopplæringsnemnda har nå påtatt seg å være det overordnede og koordinerende fylkesnettverk i Nordland. Det er jeg glad for. Det skal opprettes lokale nettverk som følger opp Samfunnskontrakten Nordland. Disse nettverkene skal rapportere til Yrkesopplæringsnemnda. Det er naturlig at de lokale nettverk utgår fra de videregående skoler i fylket, og at skolene har ansvar for å invitere partene inn i nettverket. Jeg håper dere lokalt i LO vil være behjelpelig med å plukke ut folk som kan stille i de lokale nettverkene. De lokale nettverkene i Nordland vil være ulikt organisert, og være tilpasset lokale forhold og næringslivet i regionene. Nettverkene skal være dannet innen 20.november. For å bidra til økt formidling og flere læreplasser har skolene våre fått større ansvar i formidlingsprosessen. Det er blant annet tilsatt formidlingskoordinatorer på hver skole. Hovedoppgaven deres er den målrettet jobben de gjør sammen med opplæringskontorene og næringslivet for å skaffe flere læreplasser og få flere elever ut i lære etter vg2. Vi ser resultatet av det arbeidet de gjør. Vi ser at den enkelte videregående skole tidlig i skoleåret skaffer seg en grundig oversikt over alle elevene på Vg2 som skal søke læreplass. De sikrer at elevene søker til riktig tid og skolene følger opp søkere gjennom hele våren, sommeren og kanskje på høsten. Vi ser at antall søkere til læreplass og antall formidlede fra Vg2 fra hver skole er gått opp. Prosjekt skole-arbeidsliv startet i 2015 og varer ut Gjennom dette prosjektet har vi sammen med senter for IKT utarbeidet et digitalt verktøy «Finn lærebedrift». Verktøyet har fått stor interesse fra sentrale myndigheter og det er nå lansert i alle fylker som et verktøy for å nå intensjonene i samfunnskontrakten. Nettstedet gir oss oversikt over alle potensielle lærebedrifter og potensielle nye læreplasser i allerede godkjente lærebedrifter i hver kommune i Nordland. Dette gir oss muligheter til å gjøre enda mer målrettet arbeid i alle regioner. I tillegg er det i prosjektet lagt opp til at skolene kan legge inn formelle samarbeidsavtaler med bedrifter og opplæringskontor. Tilbakemeldinger fra prosjektet viser et mer etablert og tettere samarbeid mellom skolene og opplæringskontor og mellom skolene og selvstendige lærebedrifter. Vi skal tilby ei utdanning som er i tråd med arbeidslivets behov for kompetanse. Vi må treffe bedre med den utdanninga vi gir, ikke minst for at ungdommene gis mulighet til å fullføre. På fylkestinget i oktober fattet fylkestinget et viktig vedtak. Vi fikk støtte for vårt forslag om at det er tilgang på læreplasser skal være dimensjonerende for tilbudet vi gir. Det betyr ikke at vi ønsker å legge nede klasser. Eller at det er arbeidslivet som skal bestemme tilbudet.

4 Det betyr at vi setter fagarbeideren høyt og derfor setter vi læreplass som kriterium. Jeg mener dette grepet vil føre til flere læreplasser. Jeg mener allerede at vi kan merke en større forståelse for sammenhengen mellom frafall og mangel på læreplasser og at budskapet vårt er i ferd med å nå frem. Jeg er opptatt av at vi ser på yrkesfagutdanningen som et fireårig utdanningsløp ikke et 2+2 opplegg.i tillegg til det vi gjør for å øke gjennomføringen i overgangen for yrkesfagelevene mellom skole og læretid vil jeg si noe om et par av «flaskehalsene» som vi har avdekket. Vi har har satt i gang tiltak, men må fortsatt sette mer fokus på for å få flere elever, lærlinger og lærekandidater til raskere å gjennomføre videregående opplæring. Mange blir gående å vente for lenge. 1. Tidlig formidling. I år hadde vi et stimuleringstilskudd på kroner 5000 for de som gikk ut av Vg1 eller Vg2 og har fått lærekontrakt eller opplæringskontrakt innen Denne ordningen skal evalueres nå i høst 2. Raskere fagprøveavvikling Det er stadig elever som av ulike årsaker ikke får gå opp til fagprøve når lærlingetiden utløper. Det kan for eksempel være at bedriftene mangler prøveemner, at prøvenemndene ikke har anledning til å ta fagprøven eller at lærlingene ikke er klar for å ta fagprøven. Jeg håper dere som til daglig er i kontakt med bedrifter bidrar til at bedriftene legger forholdene til rette slik at fagprøvene kan avholdes nærest mulig sluttdatoen for lærekontrakten. I tillegg er det ønkelig at dere kommer med forslag til personer som kan være med i de ulike prøvenemnder. Lærlingeundersøkelsen gjennomføres hver høst. Lærlingeundersøkelsen tar for seg lærlingenes psykososiale arbeidsmiljø og kvaliteten på opplæringen. Undersøkelsen gir oss et bilde av hvor god opplæring lærlingene får. Svarprosenten er for lav noe vi må få opp. Det er viktig at bedriftene er klar over denne undersøkelsen og tilrettelegger slik at lærlingene kan svare på undersøkelsen. Jeg er svært glad for å se hvor godt lærlingene trives. De er jamt over godt fornøyd med den opplæringen de får i bedriften og de blir godt mottatt. Et forbedringspunkt er medvirkning, der lærlingen svarer på om de får delta aktivt med å planlegging og vurdere arbeidet sitt og om arbeidsgiver tar hensyn til lærlingens synspunkter. Det vil være mye å hente både for lærling og bedrift å få bedre rutiner på dette. Jeg vil anbefale dere å jobbe for at bedriftene tar inn lærlinger, lærekandidater og elever i faget yrkesfaglig fordypning (YFF). Dette er viktige rekrutteringstiltak for bedriftene. Å starte som elev eller lærling i en bedrift er for de fleste ungdommer det første møte med arbeidslivet. At dette møtet blir godt kan vi alle bidra til. Kjære dere, til slutt vil jeg snakke om noe som opptar meg og dere svært mye. Det seriøse arbeidslivet.

5 For det er sånn at når fylkesrådet fokuserer så sterkt på økt gjennomføring og det få flere læreplasser har vi en klar tanke om at vi må ta ansvar for å bidra til det seriøse arbeidslivet. I dag er mellom to og fem prosent av det norske brutto nasjonalproduktet er svart omsetning. Det må vi gjøre noe med. Det er en sterk sammenheng mellom det å ha lærlinger og det seriøse arbeidslivet. Det er grunnen til at fylkesrådet har endret kravene våre i forhold til offentlige anskaffelser. Nordland fylkeskommune handler varer og tjenester for over 4 milliarder i året. Noe av det viktigste vi gjør for å utvikle Nordlandsamfunnet er å bygge nye og samlokalisere nye videregående skoler. Da er det avgjørende at vi stiller krav i våre anbud. Jeg er derfor stolt over at vi nå har stiller krav om at entreprenøren skal benytte en underleverandør og at minimum 7 % av arbeidstimene innen bygg- og anlegg skal utføres av lærlinger. I tillegg til dette stiller vi andre krav i våre kontrakter. Summen av våre nye krav er at vi aktivt bruker vår innkjøpskraft til å utvikle et mer seriøst arbeidsliv i Nordland. Kampen for flere læreplasser er med andre ord en kamp for et mer seriøst arbeidsliv i Nordland. Takk for meg.