Riksrevisjonens undersøking av styresmaktene sitt arbeid for å auke talet på læreplassar Dokument 3:12 ( )

Transkript

1 Riksrevisjonens undersøking av styresmaktene sitt arbeid for å auke talet på læreplassar Dokument 3:12 ( ) Finnmark fylkeskommune, 6.mars 2017 Halvor Bjørnsrud, seniorrådgiver, Riksrevisjonen

2 Bakgrunn for undersøkelsen Betydelig samfunnsproblem Viktig årsak til frafall fra videregående opplæring. Nasjonalt: Over 30 % av søkerne fikk ikke læreplass i Finnmark: ca. 33 % av u-rett søkerne (118 av 359). Samfunnskontrakten for flere læreplasser Mål om 20 % økning i perioden Nasjonalt resultat ved utgangen av 2015: 8 % økning Finnmark: 28 % økning 2

3 3

4 Formålet med undersøkelsen Belyse hvorfor mange søkere ikke får læreplass. Problemstillinger: Hvilke årsaker bidrar til at mange søkere ikke får læreplass? I hvilken grad henger årsakene sammen med svakheter ved statlige og fylkeskommunale myndigheters virkemiddelbruk? 4

5 Metodebruk Dokumentanalyser: Forskningsrapporter, fylkesrevisjoner, årsrapporter, møtereferat Y-nemnd og SRY, tidligere brukerundersøkelser blant lærebedrifter og lærlinger, nasjonale og regionale styringsdokumenter Spørreundersøkelser og oppfølgingsintervju Alle fylkeskommuner (samt 4 oppfølgingsintervju) Alle opplæringskontor (315 stk) Utvalg av kommuner med og uten lærlinger (200 stk) Utvalg av private bedrifter med og uten lærlinger (800 stk) Kvantitative analyser: data og statistikk fra VIGO, Brreg, SSB, NAV Skriftlige spørsmål til sentrale departement (OED, FD, SD, NFD, HOD) Skriftlige henvendelse til arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjoner Intervju med KS, KD, Utdanningsdirektoratet, KMD 5

6 Hovedfunn Inntaket av lærlinger avhenger av rekrutteringsbehovet Arbeidet med å rekruttere nye lærebedrifter er ikke prioritert høyt nok Opplæringstilbud og formidling av søkere er ikke godt nok tilpasset behovet for arbeidskraft Staten kan ta inn flere lærlinger Forhold ved skoleopplæringen bidrar til at mange ikke får læreplass Lite kunnskap om lærekandidatordningen 6

7 Inntaket av lærlinger avhenger av rekrutteringsbehovet Begrensninger i rekrutteringsbehovet er den viktigste hindringen for å øke inntaket av lærlinger. Nasjonal virkemiddelbruk har ikke bidratt nok til å gjøre inntaket av lærlinger mindre avhengig av det kortsiktige rekrutteringsbehovet. Styrket lærlingklausul? Usikker effekt av økt lærlingtilskudd. 7

8 8

9 Arbeidet med å rekruttere nye lærebedrifter er ikke prioritert høyt nok Stort potensial for å øke antallet lærebedrifter i alle fylker. Nasjonalt: potensielle lærebedrifter. Finnmark: Over 1500 potensielle lærebedrifter. Mange fylkeskommuner arbeider ikke aktivt og systematisk med å rekruttere nye lærebedrifter. 2/3 har ikke kartlagt potensial i eget fylke. Rekrutteringsarbeidet overlates i stor grad til opplæringskontorene. Sentrale statlige satsninger: kampanjen Lærlingløftet og stimuleringstilskudd til nye lærebedrifter 9

10 Opplæringstilbud og formidling av søkere er ikke godt nok tilpasset behovet for arbeidskraft Arbeidslivets behov tillegges ikke nok vekt når antallet skoleplasser fastsettes. Førsteønsket tillegges for stor vekt. Andre- og tredje-ønsker utnyttes for lite. Rådgivningen i ungdomsskolen? Varierende innsats i arbeidet med å formidle søkere. Stor ulikhet i tiltak/aktivitet for å spre opplysninger om søkerne. Satsning på tidlig formidling? 10

11 11

12 Staten kan ta inn flere lærlinger Antallet lærekontrakter har økt med 22 prosent siden Mange statlige virksomheter har lite kunnskap om lærlingordningen. Det er potensial for å øke inntaket av lærlinger i staten. Bla. innen helseforetakene og UH-sektoren. 12

13 Forhold ved skoleopplæringen bidrar til at mange ikke får læreplass En del søkere oppleves ikke som kvalifiserte nok for lite praksisorientert opplæring? utdatert teknisk utstyr i skolene? Gode karakterer og lavt fravær er svært viktig for søkernes mulighet til å få læreplass. Oppfølgingen av faglig svake elever er lite systematisk. 13

14 Tabell 1 Sjansar for å få læreplass basert på karakterar og fråvær. Gjennomsnittskarakter og fråværsprosent ved avslutta Vg2 for elevar med ungdomsrett i inntaksåra 2014 og Heile landet Gjennomsnittskarakter Fråværsprosent Under 5 prosent 5 9 prosent prosent prosent Over 20 prosent Totalt I prosent 1 12 % 6 % 2 % 7 % 9 % 8 % % 38 % 33 % 27 % 22 % 34 % % 58 % 50 % 43 % 38 % 59 % % 71 % 62 % 54 % 46 % 76 % % 78 % 81 % 50 % 50 % 82 % % 100 % 100 % 5 I tal I prosent 72 % 58 % 47 % 36 % 25 % 61 % Totalt I tal Kjelde: Vigo (2015) (N = ) 14

15 Lite kunnskap om lærekandidatordningen Ordningen gir ikke kompetanse som tilsvarer fullført videregående skole. Antallet lærekandidater har nasjonalt økt med 24 prosent siden 2011 (over 5000 nye elever). Fylkeskommunene bruker ordningen svært ulikt. Det er risiko for at elever som kunne fullført videregående skole i stedet blir anbefalt å gå lærekandidatordningen. 15

16 Videre arbeid Anbefalinger til KD og KMD: Støtte til styrking av arbeidet i fylkeskommunene Tiltak for å bidra til at etablerte lærebedrifter ser seg tjent med å ta inn flere lærlinger Tiltak for å styrke arbeidet med rekruttering av nye lærebedrifter, Undersøke bruk og virkninger av lærekandidatordningen Økt informasjon og veiledning av statlige virksomheter Rapporten behandlet i Stortinget i desember 2016 Finner rapporten på: Riksrevisjonen følger opp området etter tre år, dvs. i

17 Riksrevisjonens undersøking av styresmaktene sitt arbeid for å auke talet på læreplassar Dokument 3:12 ( ) Finnmark fylkeskommune, 6.mars 2017 Halvor Bjørnsrud, seniorrådgiver, Riksrevisjonen