Rapport 1.februar 2015

Transkript

1 OPPLAND FYLKESKOMMUNE Rapport 1.februar 2015 Utprøving av vekslingsmodell Jane Haave lærer mere når jeg er ute og jobber enn at jeg skal sitte å lese i en bok for å lære, sitat elev positivt at vi fikk lærekontrakt så tidlig- nå har vi lærekontrakt vi..., sitat elev på skolen er de mer opptatt av språket mitt enn ute i bedrift. I bedrift er det det jeg gjør som får mest oppmerksomhet, sitat elev minoritetspråklig Oppland fylkeskommune deltar i utprøving av vekslingsmodeller i tre utdanningsprogram. Erfaringene er positive fra alle parter. Elevene følger et vanlig løp Vg1 i skole og inngår lærekontrakt fra september Vg2. De veksler mellom opplæring i skole og bedrift helt fram til avsluttet læretid. Bedrifter og skoler ønsker at modellen videreføres for flere kull med elever og lærlinger.

2 Innhold 1.0 Innledning Prosjekt Kontaktperson i fylket Fylkeskommunens hovedmålsetning for tiltaket ( ) Deltakende skole og lærebedrifter Fylkeskommunens delmål for skoleåret Aktiviteter høsten Plan for våren Vurdering av måloppnåelse etter høsten Status for nettverksbygging, samarbeid og involvering av partene Koblinger til andre tiltak i Samfunnskontrakten for flere læreplasser Innledning Rapport for 2014 er skrevet med utgangspunkt i tilsendt mal fra Utdanningsdirektoratet (Udir). I Oppland fylkeskommune er kriteriene for å delta i utprøvingen at elevene har valgt lærefag. Det gjennomføres ikke intervju og det er ikke karakterbasert inntak. Elever i Oppland som delta i utprøvingen med vekslingsmodeller følger Vg1 med vanlig fag- og timefordeling. Jf. forskrift til opplæringslova 6A- 7. Etter inngått lærekontrakt gjennomføres fellesfag og programfag etter en annen rekkefølge enn det som følger av læreplanverket. Elevene er ute i faget prosjekt til fordypning i det lærefaget og i aktuell (e) lærebedrift (er), som har signalisert til skolen et ønske om inntak av lærling. Vekslingen starter Vg2. Lærekontrakt inngås i september måned. Elever som ikke får lærekontrakt følger vanlig løp. Elever/lærlinger i helsearbeiderfaget mottar lønn også i de dagene de er i skolen. Opplæring i skole og opplæring i bedrift sidestilles som like viktig. Samarbeid med lærebedrifter før oppstart Helsearbeiderfaget: Intensjonsavtaler med aktuelle kommuner ble inngått før oppstart. Tema i Lærings utviklingsteam. Tømrer: Forpliktende samarbeidsmøter med lokalt næringsliv- gjennom en opplæringsring. CNC- maskineringsteknikk/verktøymaker: Lærings- og utviklingsteam.

3 Samfunnskontrakten Viser til samfunnskontraktens målsetning. Oppland fylkeskommune klarte målsetningen med en økning på 20 prosent fra 2011 allerede i Fra 630 lærekontrakter i 2011 til 837 lærekontrakter i Interesse for arbeidet fra Kunnskapsdepartementet (KD) Fylkestinget i Oppland vedtok i desember 2013 Strategiplan for videregående opplæring. Strategiplanen gir politiske føringer og konkretiserer mange prioriterte politisk satsingsområder. Med bakgrunn i prioriterte politiske satsingsområder fattet Fylkesutvalget i Oppland følgende mandat: Komite for opplæring og kompetanse bes om å vurdere antall utdanningsprogram, samt gjøre forslag om endringer for å sikre gode skoler for fremtidens behov. Utdanningstilbudet skal ses i sammenheng med samfunnets og næringslivets behov. Arbeidet legges fram for fylkestinget juni 2015 I den forbindelse ble det 15. januar gjennomført oppstartmøte. Målgruppe og deltakere var: Politisk og administrativ ledelse, yrkesopplæringsnemnda, rektorer i videregående opplæring, bedrifter, tillitsvalgte og andre ansvarspersoner i videregående opplæring. Ekstra gledelig var det at både politisk ledelse og seniorrådgiver fra opplæringsavdelingen i KD ønsket å delta i møtet. Statssekretær Birgitte Jordahl ønsket også å besøke en videregående skole som hadde erfaringer fra utprøving av vekslingsmodellen innen tømrerfaget. Ansvarlige for utprøvingen både i skole og lærebedrift deltok under skolebesøket. Veldig bra! Gjennomgående dokumentering Fleksible opplæringsløp og en vekslingsmodell krever en gjennomgående dokumentering. Skal eleven/lærlingen veksle mellom to opplæringsarenaer er en gjennomgående dokumentering helt nødvendig. 2.0 Prosjekt Oppland fylkeskommune deltar i utprøving av vekslingsmodeller i tre utdanningsprogram. 3.0 Kontaktperson i fylket Rådgiver Jane Haave 4.0 Fylkeskommunens hovedmålsetning for tiltaket ( ) Overordnet mål for arbeidet Fleksibilitet i yrkesopplæringen gir arbeidslivet økt rekruttering Antallet som gjennomfører øker og at antallet med bestått og meget godt bestått øker Samarbeidet mellom skole og lærebedrifter bidrar til tidligere og økt inntak av lærlinger Hovedmål Erfaringer fra skole og lærebedrift ved bruk av vekslingsmodeller gir mer praksis i lærebedrift Erfaringer ved yrkesretting fellesfag, og periodisering av fag gir økt motivasjon og bedre måloppnåelse

4 Delmål Elektroniske gjennomgående plattformen som dokumentasjon er videreutviklet Erfaringer underveis i utprøvingen er delt 5.0 Deltakende skole og lærebedrifter Videregående skoler Lærebedrifter Lærefag Antall elever/lærlinger Nord- Gudbrandsdal vgs Sel kommune ved oppstart Dovre kommune ved oppstart Lesja kommune Helsearbeiderfaget Inngått en lærekontrakt Oppstart Skoleåret 13/14 Dokka vgs Nordre- Land kommune Helsearbeiderfaget Tre lærekontrakter 13/14 Gjøvik vgs Gjøvik kommune Helsearbeiderfaget Fem lærekontrakter 13/14 Vestre Toten kommune Lillehammer vgs avd Nord Jøra Bygg AS BYGGOPP Hedmark og Oppland Vingrom Bygg Pass Bygg AS Tømrer Seks lærekontrakter 12/13 Raufoss vgs Opplæringskontoret for industrifag Raufoss CNC- Maskineringsteknikk 19 elever ønsker å delta 14/ Fylkeskommunens delmål for skoleåret Positiv og gledelig utvikling Etter gjennomført rapportering fra ansvarspersoner fra skole og lærebedrift i helse- og oppvekst og tømrer er det ønskelig å videreføre arbeidet. Lærebedriftene ønsker inntak av flere lærlinger som gjennomfører opplæringen etter en slik modell. Arbeidet videreføres. 7.0 Aktiviteter høsten 2014 Videregående skoler: Gjennomførte foreldremøte ved oppstart av skoleåret. Muntlig og skriftlig informasjon til både foreldre og elever om utprøvingen. Egne dokumenter som beskriver rammer og ansvarsforhold for alle parter i en utprøving. Underskrevet dokumenter arkiveres og følger eleven på elevmappen i skolen og lærekontrakten i lærebedriften. Ansvarspersoner ved de videregående skolene i Oppland har samarbeidet med kommuner om å øke inntaket av læringer i helse- og oppvekstfagene. Til tross for dette arbeidet fikk ikke alle elevene læreplass. Prosjektgruppa i helsearbeiderfaget Deltakere fra skoler, lærebedrifter, eksamensansvarlig i fylkeskommunen og rådgivere fra pedagogisk team og fagopplæring. Det gjennomføres møter i prosjektgruppa ut fra oppsatt prosjektplan. Gjennomgående dokumentering- tilpasset lærefaget. Prosjektgruppa oppnevnte en arbeidsgruppe, som i samarbeid med ansvarsperson i OLK -Webb videreutviklet den elektroniske plattformen til bruk for helsearbeiderfaget. I arbeidsgruppa deltok representant fra skole og lærebedrift.

5 Lærings- og utviklingsteam har temaet opp i sine regelmessige møter. Nasjonalt Utviklingssenter i Oppland for sykehjem og hjemmetjenester Avdelingsleder ved Gjøvik vgs og prosjektleder ved fylkesopplæringssjefen deltar i en styringsgruppe ved Utviklingssenter for sykehjem Oppland. Målet for arbeidet er å legge til rette en veksling/opplæring av lærlinger, som er mer forutsigbar for alle parter i arbeidsforholdet. Gjennomgående og i tråd med læreplanverket. Nasjonalt Utviklingssenter i Oppland for sykehjem og hjemmetjenester Lærere i videregående skole som deltar i utprøvingen ved Gjøvik vgs, deltar i prosjektgruppe i samme utviklingsarbeidet som nevnt ovenfor. Lærere i videregående skoler har deltatt i møter i kommunen og lærebedrifter om å tilrettelegge opplæringen for vekslingselever. Avklaringen om hvilke mål som skal nås i lærebedrift og i skolen. Møte med elever/lærlinger. Yrkesopplæringsnemnda i Oppland og Komite for opplæring og kompetanse fikk møte lærebedrift, lærer og elever/lærlinger som deltar i utprøvingen av vekslingsmodellen i tømrerfaget. Målsetningen erfaringsdeling. Møte i Opplæringskontoret for lærlinger på Raufoss Møte mellom representant fra Norsk Industri som deltar i faglig råd, lærere ved Raufoss vgs, aktuelle medlemsbedrifter og rådgivere hos fylkesopplæringssjefen. Tema: Utprøving av vekslingsmodellen i industrifag. Informasjonstiltak Politisk og administrativ ledelse i fylkeskommunen har møtt politisk og administrativ ledelse i 22 av 26 kommuner i Oppland. I møtene var også utprøving av vekslingsmodellen tema. Fag- og inntaksleder og rådgiver har deltatt i møte med KS sentralt, vedørende utfordringer med inntak av lærlinger generelt og spesielt lærlinger i vekslingsmodellen. Hva må gjøres for å øke inntaket av lærlinger i offentlig sektor? 8.0 Plan for våren 2015 Utdanningsprogrammene Helse og oppvekstfag: Prosjektplan følges Helsearbeiderfaget elever/lærlinger som er i gang gjennomfører opplærlingen som planlagt. Videreføres med nye elever for som startet skoleåret 14/15. Antall avklares våren 2015 Teknikk og industriell produksjon: Oppstart i utprøvingen skoleåret 14/15. CNC- maskineringsteknikk og verktøymaker. Antall avklares i forhold til antall læreplasser i aktuelt lærefag. Samarbeid med skole og lærebedrift om arbeidet videre. Bygg og anleggsteknikk: Elever/lærlinger som er i gang gjennomfører opplæringen som planlagt. En dag inne på skolen også siste opplæringsåret. Tverrfaglig eksamen femte halvår. Videreføres for nye elever som startet skoleåret 14/15. Antall avklares før påske Målsetningen er en gruppe på elever. Den gruppen vil utgjøre en selvstendig gruppe i fellesfagene. Gjennomgående dokumentering skal videreutvikles slik at dette oppleves som hensiktsmessig og relevant å bruke for alle involverte.

6 9.0 Vurdering av måloppnåelse etter høsten 2014 Oppland fylkeskommune har gjennomført en undersøkelse/evaluering for: Elever/lærlinger/lærere/ ansatte i bedrifter og medlemmer av prøvenemnder. Metode: Helsearbeiderfaget: Gjennom evalueringsskjema for elever/lærlinger og for lærere/ansatt i bedriften. I tillegg spørsmål i møtet i prosjektgruppa 3. desember Lærere hadde ansvaret for at elevene svarte på evalueringen en dag de var på skolen. Spørsmål, se eget vedlegg Tømrer: Eget møte med elever/lærlinger, lærer, ansatte i bedrifter og medlemmer av prøvenemnd Helsearbeiderfaget Noen sitater fra evalueringsskjemaene: Hva er dine erfaringer med å veksle mellom det å være på skole og ute i bedrift? Dette utdanningsløpet passer for meg mye bedre, jeg får lære hvordan arbeidet ute i praksis fungere, samtidig med at jeg får lært teorien. Da forstår jeg alt mye bedre hva de krever i lærebedriften av meg Gode erfaringer. Jeg syns det går lett å veksle mellom opplæring i skole og lærebedrift. det er bedre å gjøre arbeidet praktisk enn så skrive hvordan man gjør det lærer mere når jeg er ute og jobber enn at jeg skal sitte å lese i en bok for å lære Allerede nå ser jeg sammenhengen mellom teori og praksis.. Ser sammenhengen, kan ta med teori ut i praksis og erfaring fra praksis inn på skolen. Jeg syns dette er bra. Jeg har fått et mer helhetlig syn på arbeidet og samtidig på teorien. Jeg synes at det er veldig bra løsning. Det er passe med skole og det er veldig morsomt og lærerikt å være i praksis. Når jeg følger denne modellen lærer jeg enormt mye Lærere: Generelt: Alt har fungert bra vekslingen skole/praksis. Organisering av fag- og timefordelingen: Fungert bra for vekslingselevene på skolen. Utfordringen er de ordinære elevene. Hva kjennetegner elevene som har valgt å delta i utprøvingen: Noen er teorisvake- var skoletrøtte- det har bedret seg betraktelig. Nå er de fast bestemt på å bli helsefagarbeidere. Elevene gir uttrykk for at de nå bedre kan se sammenhengene mellom teori og praksis. Reflekterer bedre over sammenhengen mellom teori og praksis. Har lært å reflektere! Vi opplever dette som en god modell. Den elektroniske plattformen skulle vært på plass ved oppstart! Kommuner/skoler i prosjektgruppa Godt forarbeid mellom skole og kommunene- felles oppgaver og årshjul for hele opplæringen Lærere bruker tildelte timer fleksibelt sammen med kommunene Lærlingene «løfter» klassen når de kommer inn fra praksis og er et positivt bidrag. Gjennomgående dokumentering må forsterkes! Elevene opplever å ha tilhørighet til klassen Lærlingene har utarbeidet en Power Point presentasjon som de skal presentere for Vg1 elever ang det å være vekslingselev.

7 Evaluering fra elever/lærlinger i tømrerfaget Gjennomført i møte med alle elevene/lærlingene, bedrifter, lærer, medlemmer av prøvenemnder og rådgivere hos fylkesopplæringssjefen Oppsummert tilbakemelding fra lærlingene: Felles for alle seks lærlingene: Jeg ønsket å bli snekker/tømrer Fint at vi fikk lære grunnleggende bruk av verktøy før vi kom ut i lærebedrift Vi har vært heldig få elever på en lærer. Læreren -han er der for oss! Vi får nok tid sammen med læreren vår. Når jeg har vært ute i bedrift, er det motiverende å vise læreren hva jeg har lært ute! Etter praksis ute, deler vi erfaringer når vi kommer inn på skolen- vi lærer av hverandre. Det jeg lærte i skolen fikk betydning når jeg kom ut i lærebedrift, så betydningen tidlig. Positivt at vi fikk lengre tid på å tilpasse oss arbeidslivet, nå skjer det over lengre tid. Det er forskjell på kulturer i skolen og arbeidslivet- det er fint å bli kjent med kulturen ute i bedrift tidligere. Det kan være med på å bestemme om jeg ønsker å bli lærling. På skolen er de mer opptatt av språket mitt enn ute i bedrift. Jeg lærer mere ute enn inne på skolen. I bedrift er det det jeg gjør som får mest oppmerksomhet. Positivt at vi fikk lærekontrakt så tidlig- nå har vi lærekontrakt vi! Positivt at vi får lønn så tidlig- vi ser at det er bruk for oss når de betaler lønn. Foreldre og venner syns det høres spennende ut å følge en annen opplæring med mer praksis i bedrift. Oppsummert tilbakemelding fra lærer: Positivt å høre fra lærlingene og ansvarspersoner at opplæringen fungere positivt. Målet har vært å legge til rette en opplæring som gir flinke og dyktige håndverkere! Lærlingene har en stolthet for faget sitt. Dette skjer gjennom praktisk arbeid. Lekestuene vi bygde er et godt eksempel på dette. Gjennom dette arbeidet lærte elevene programfagene og også fellesfag (yrkesretting). Elevens kompetanse blir bukt i programfagene- det er enklere i en vekslingsmodell. Organisering av programfangene har vært uproblematisk, utfordringen er organisering av fellesfagene! Læring av hverandre er styrket gjennom dette arbeidet. Oppsummert tilbakemelding fra lærebedriftene i tømrer: God organisering av opplæringen fra skolen sin side. Svært godt fornøyd med læreren sin rolle i arbeidet. Svært positivt at elevene kommer tidlig ut i bedrift, allerede i prosjekt til fordypning (PTF) på Vg1. Det er denne opplæringen vi vil ha! Ser bare fordeler! Elevens forutsetning før de starter på skolen er annerledes i dag enn da vi startet. Elevene har ikke med seg så mye erfaring hjemmefra. Dette ser vi, men det er vanskelig å ta igjen dette i bedriften. Eleven som følger en vekslingsmodell er ett år yngre, det merkes ikke når de kommer ut i bedriften. De har lært det grunnleggende og går inn i arbeidet på linje med andre lærlinger. Elevene som følger vekslingmodellen er mer motivert enn gjennomsnittet.

8 Lønn under utdanning er selvfølgelig motiverende. Ulempen er at elevene/lærlingen ikke er der hver dag! Opplæringsringen/opplæringskontoret kjører egne bransjekurs for lærlinger, flott at dette skjer så tidlig som mulig i skolen. Konklusjon: Positiv utvikling 10.0 Status for nettverksbygging, samarbeid og involvering av partene Politisk: Dokumentet Fylkesrådmannens gjennomføringsdokument. Videregående opplæring v/fylkesopplæringssjefen har over flere år holdt fast på Samarbeid skole- arbeidsliv som et av tre fokusområder. Økt gjennomføring Økt læringsutbytte Økt samarbeid skole arbeidsliv Partene i arbeidslivet: Møter i yrkesopplæringsnemnda. Jevnlig rapportering. Orientering og saker lagt fram for Komite for opplæring og kompetanse Lokalt Samarbeid mellom skoler og lærebedrifter i Lærings- og utviklingsteam og andre samarbeidsfora Fylkesopplæringssjefens møter med opplæringskontor- og ringer 11.0 Koblinger til andre tiltak i Samfunnskontrakten for flere læreplasser I Oppland er det stort fokus på å tilrettelegge en opplæring i henhold til kravet i: Opplæringslova, forskriften og Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Slik fylkesopplæringssjefen ser det, er det to overordnede utfordringer for fag- og yrkesopplæringen i Oppland; 1) Å få flere elever på Vg2-yrkesfag til å søke seg ut i lære 2) Å skaffe nok læreplasser til søkerne, slik at de kan få fullført sine yrkesfaglige løp Det er igangsatt mange tiltak, alle bygger opp om en videregående opplæring som skal bidra til at ungdom gjennomfører sin videregående opplæring med bestått resultat. I tillegg til utprøving av vekslingsmodellen bør nevnes: Informasjonsmøter for elever på yrkesfag Læreplasskurs, i regi av Udir Årlig konferanse for rådgivere i ungdoms- og videregående skole. Tema: «Framsnakking av fag- og yrkesopplæring» Internasjonalisering som insentiv til å søke seg ut i lære Yrkesfagmotivator; en rekke tiltak som har til hensikt å markedsføre yrkesfag, samt å skaffe flere læreplasser. «Formidlingsprosjektet» er særlig viktig i så måte. Her har FOS en ressurs

9 ute i samtlige regioner for å jobbe målrettet opp mot søkere til læreplass og potensielle lærebedrifter. Ulike møter og tiltak spesielt rettet mot offentlig sektor Skolekonkurranser Lærings- og utviklingsteam Faglige nettverk FYR, fellesfag, yrkesretting og relevans Lektor II Utprøving av praksisbrev Stimuleringstilskudd til nye lærebedrifter Opplæringskontorer sin rolle og ansvar i videregående opplæring