Landskonferansen for reiseliv og matfagene, Om Kunnskapsløftet, kompetansedirektør NHO, Are Turmo

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Landskonferansen for reiseliv og matfagene, 22.10.2012. Om Kunnskapsløftet, kompetansedirektør NHO, Are Turmo"

Stina Ingvaldsen
8 år siden
Visninger:

1 Landskonferansen for reiseliv og matfagene, Om Kunnskapsløftet, kompetansedirektør NHO, Are Turmo Foto: Jo Michael

2 NHO-bedriftenes politiske prioriteringer Hvilke rammebetingelser mener du er viktigst at NHO prioriterer? -Lavere skatt på bedriftsoverskudd -Fjerne formuesskatten -Økte bevilgninger til vei % - Satsing på utdanning - Stabile og lave energipriser - Effektiv kommunesektor - Effektiv offentlig sektor - Fleksibelt arbeidsregelverk % - Lavt rentenivå og konkurransedyktig kronekurs - Redusere skjemaveldet Over 65 % - Lavere skatt på lønnsinntekt - Fornybar energi % Kilde: Næringslivets økonomibarometer

lave energipriser - Effektiv kommunesektor - Effektiv offentlig sektor - Fleksibelt arbeidsregelverk 60-65 % - Lavt rentenivå og

3 NHOs fundament for kompetansepolitikken 3

4 Ambisjoner 2013 Vi ser en utvikling der frafallsprosenten i videregående opplæring er på vei ned. Rekrutteringen til yrkesfaglige utdanningsprogrammer nasjonalt ligger stabilt på mer enn 50 prosent. Antallet lærebedrifter/opplæringsvirksomheter har økt med 10 prosent siden Y-veien er videreført og utvidet som en viktig modell for fleksible innganger til høyere utdanning. Det er innført rett til et fjerde påbyggingsår til studiekompetanse for elever/lærlinger som har fullført et løp i fag- og yrkesopplæringen. 4

Antallet lærebedrifter/opplæringsvirksomheter har økt med 10 prosent siden 2011.

5 Hva sier arbeidsmarkedet? Kompetansebehovet de nærmeste årene: Et økende behov for ansatte med fagutdanning og "lavere" høyere utdanning. Dette gjelder fagarbeidere, håndverkere, ingeniører, yrkesrettede bachelorgrader innen blant annet helsefag og tekniske fag. Foto: istockphoto 1 av 5 virksomheter i privat sektor har måttet utsette, si fra seg eller unnlate å engasjere seg i prosjekter som følge av mangel på kompetanse.

6 Vi trenger en arbeidslivsrelatert skole Relevant utdanning som arbeidslivet trenger Tettere samarbeid mellom skole og arbeidsliv Flere engasjerte lærere med kunnskap i fagene

7 Faglært arbeidskraft En motor i norsk verdiskaping 800 Fremskriving av behovet for yrkesfaglig arbeidskraft Samlet allmennfag Elektrofag, mekaniske fag og maskinfag Bygg- og anleggsfag Samlet yrkesfag Helsefag Kilde: SSB,

600 500 400 300 Samlet allmennfag Elektrofag, mekaniske fag og

8 Bedriftene mangler fagarbeidere Fafo anslår at byggenæringen trenger ca nye medarbeidere hvert år frem mot 2020 Av disse anslår BNL følgende behov: fagarbeidere og håndverkere ingeniører, sivilingeniører og fagteknikere 8

000 nye medarbeidere hvert år frem mot 2020 Av disse anslår

9 Noen grunnprinsipper for norsk fagutdanning En sterk fagutdanning forutsetter: - at næringslivet har eierskap til den - synligjør karrieremuligheter - er fleksibel - gir rom for differensiering

10 Norsk fagutdanning trenger Rammer som gir rom for å imøtekomme nye utfordringer og behov - uten at det krever systemendring Rom for differensiering, og for lokale og individuelle tilpasninger Et velfungerende samarbeid sentralt, lokalt og på tvers av fylkesgrenser Et system for dokumentasjon som fanger opp differensiering og tilpasning innen ulike fag Yrkesretting av fellesfagene Vg3 teori med eksamen ved faglige behov

samarbeid sentralt, lokalt og på tvers av fylkesgrenser Et system for dokumentasjon som fanger opp

11 Partssamarbeidets betydning for fagopplæringen Samarbeidsrådet for yrkesopplæringen (SRY) De faglige rådene Yrkesopplæringsnemndene NHO mener det er viktig at partene i arbeidslivet sammen gjør partsorganene i fagopplæringen til gode verktøy for felles måloppnåelse til beste for arbeidslivet og samfunnet 11

det er viktig at partene i arbeidslivet sammen gjør partsorganene i

12 Forslag til struktur for fagutdanning KD/UDIR/SRY Faglige råd, satt av partene og skolerep. Partene har flertall og leder/nest-leder. Lokal/regional samarbeidsarena mellom partene og skolen Har ansvaret for: Det overordnede regelverket og opplæringsloven med forskrift. Sanksjonerer vedtak fra faglige råd Samme mandat som i dag med følgende tillegg: Vedtar kompetansemål, læreplaner og dokumentasjonskriterier for egne fag Vedtar modell for gjennomføring for egne fag Vedtar gjennomføring av avsluttende prøve, fag/svenneprøve, for egne fag Rådet skal opprette så mange fagutvalg som rådet mener det er behov for, for å kunne ivareta alle lærefagene og ansvar for læreplanenes utvikling Har ansvaret for: Gjennomføringen av utdanningsløpet fra vg1 til vg3 Lokale opplæringsplaner i hvert enkelt fag Lokal gjennomføring av avsluttende prøve, fag/svenneprøve

Sanksjonerer vedtak fra faglige råd Samme mandat som i dag med følgende tillegg: Vedtar kompetansemål, læreplaner og dokumentasjonskriterier for egne fag Vedtar modell for gjennomføring for egne fag

13 Felles teorifag og yrkesteori Fellesfagene skal oppleves som relevante og gi elevene/lærlingene et bredt nok grunnlag for videre utdanning Mulighet for individuell tilpasning/differensiering av fellesteori Yrkesteorien er direkte knyttet til den praktiske utøvelsen av faget Mulighet for sentralgitt teorieksamen i alle fag vedtas av faglig råd

individuell tilpasning/differensiering av fellesteori Yrkesteorien er direkte knyttet

14 Rom for ulike modeller Ønsket modell elektrofag - 2+2,5 år: Vg 1 i skole med prosjekt til fordypning i bedrift Vg2 i skole med prosjekt til fordypning i bedrift Vg 3 i bedrift med yrkesteori Avsluttende prøve med både teoretisk og praktisk del (Flyfag 3+2 og automatisering 3+1,5) Ønsket modell byggfagene - Veksling 4 år: Vg1 forkurs opptil 38 uker avhengig av fag Veksling bedrift/skole frem til fag/svennebrev. Inkludere også avsluttende teorieksamen Avsluttende prøve med både teoretisk og praktisk del

3+2 og automatisering 3+1,5) Ønsket modell byggfagene - Veksling 4 år: Vg1 forkurs opptil 38 uker avhengig av fag Veksling

15 Praksisbrev den tredje vei NHOs ambisjon: Praksisbrev som tilbud til ungdom som står i fare for å falle helt ut av utdanningssystemet er etablert som en normalordning. Dette bør maksimalt omfatte 5 prosent av ungdomskullet. 15

ut av utdanningssystemet er etablert som en

16 Karriereveiledningen må profesjonaliseres NHO ønsker en sterkere profesjonsretting av rådgivningstjenesten i Norge NHO ønsker å styrke karrieresentrene som en kompetansebase for karriereveilederne NHO ønsker at karriereveiledere rekrutteres fra flere yrkesgrupper enn det som er tilfelle i dag 16

karrieresentrene som en kompetansebase for karriereveilederne NHO ønsker

17 Samarbeid på tvers av fylkesgrenser Det oppleves som en utfordring at fylkeskommunene utøver sitt ansvar, og tolker regelverket ulikt. Økt samarbeid og erfaringsutveksling mellom fylkene vil bidra til en mer ensrettet og forutsigbar praksis.

18 Gjennomgående dokumentasjon Fag/svennebrev er dokumentasjon på bestått fagutdanning. Må kunne suppleres med dokumentasjon på valgt kompetanseprofil. Ivaretar fleksibilitet og differensiering uten å kreve systemendring, endringer i fagstruktur eller nisjepregede fagbrev.

Må kunne suppleres med dokumentasjon på valgt kompetanseprofil.

19 Skolen er bedriftenes viktigste leverandør

Like dokumenter

Yrkesfagkonferansen 2011, Utdanningsforbundet. Kompetansedirektør Are Turmo, NHO, 17. oktober 2011

Yrkesfagkonferansen 2011, Utdanningsforbundet Kompetansedirektør Are Turmo, NHO, 17. oktober 2011 Dette er NHO Norges største arbeidsgiverorganisasjon 20 000 medlemsbedrifter med 500 000 årsverk photo: