SLUTTRAPPORT UTPRØVINGEN AV GJENNOMGÅENDE DOKUMENTASJON FEBRUAR 2012

Transkript

1 Fra Faglig råd Teknikk og industriell produksjon (TIP) SLUTTRAPPORT UTPRØVINGEN AV GJENNOMGÅENDE DOKUMENTASJON FEBRUAR 2012 Vi viser til brev fra Utdanningsdirektoratet (UDIR) av hvor UDIR ber om sluttrapport fra de deltakende fylkeskommunene og faglige råd på forsøk om utprøving av gjennomgående dokumentasjon. Formål: Ordningen skal dekke arbeidsgivers behov fordokumentasjon av hva eleven/lærlingen har deltatt i av læringsaktiviteter Ordningen skal dekke elevens/lærlingens/fagarbeiders behov for dokumentasjon av det vedkommende har deltatt i av læringsaktiviteter Mål for utprøvingen: Utprøvingen skal bidra til vurderingen av hvilket behov fagarbeidere og arbeidsgivere har for dokumentasjon av elevenes/lærlingenes læringsaktiviteter utover det som fremkommer gjennom kompetansemål i læreplanen. Utprøvingen skal bidra til erfaringsinnhenting med ulike modeller for en gjennomgående dokumentasjonsordning og om man kan velge ulike modeller for ulike fag. Utprøvingen skal være med på å gi grunnlag til å ta stilling til om dokumentasjonsordningen skal innføres som permanent ordning og forskriftfestes. Rapporten følger malen fra UDIR i brev av 30. november 2011 og skal speile mål for utprøvingen, med vurdering av arbeidsgivers og arbeidstakers behov, erfaring med modellen som er brukt, og vurdering av eventuell nytteverdi med å innføre dette som permanent ordning. 1. Organisering av utprøvingen. Forankring blant arbeidslivets parter. Samarbeid skole, bedrifter, opplæringskontorer og faglig råd. Valg av dokumentasjonsverktøy. I arbeidet med Kunnskapsløftet ble antall Grunnkurs betydelig redusert (fra i overkant av 100) til 9 yrkesfaglige utdanningsprogram. Utdanningsprogrammet Teknikk og industriell produksjon (TIP) ble det største/bredeste utdanningsprogrammet som leder ut til 59 lærefag. Etter Vg1 TIP kan det velges mellom 10 ulike Vg2 løp hvorav Vg2 Industriteknologi er det bredeste, hvilket vil si at en elev etter Vg2 kan velge mellom 23 lærefag. Nettopp denne store bredden og den generelle utformingen av læreplanene var en av UDIRs forutsetninger for innføringen av Kunnskapsløftet i tillegg til at vurderingskriteriene skulle forenkles. P.g.a. den store bredden og den generelle formen som læreplanene fikk i Kunnskapsløftet, ble det et krav fra partene om at fordypningsområder måtte være mulig. Et annet alternativ kunne også være å splitte opp fag i enda flere fag. 1

2 Det ble ikke gjennomslag for fordypningsområder ved innføring av Kunnskapsløftet i Brede og generelle læreplaner ble fastsatt uten at fordypningsområder ble en mulighet. Det var ingen optimal løsning. For fag i utdanningsprogrammet TIP er det behov for å synliggjøre de ulike fagene på en god måte som tilfredstiller næringslivets behov for dokumentasjon. Det var først når Kunnskapsdepartementet i februar 2010 sendte et oppdragsbrev til Utdanningsdirektoratet om iverksetting av forsøk på gjennomgående dokumentasjon, at det ble fortgang i saken. Utdanningsprogrammet Teknikk og industriell produksjon var ett av utdanningsprogrammene som ble med i forsøket. Utdanningsdirektoratet valgte hvilke fylker som skulle være med 5 fylker som skulle dekke alle utdanningsprogrammene, og at hvert utdanningsprogram skulle være representert i 2 fylker. For TIP sitt vedkommende ble det, ifølge rådet, en uheldig sammensetning, men etter oppfordring fra Faglig råd TIP ble 3 fylker valgt: Oppland, Buskerud og Telemark. I Oppland var det Vg1 TIP, Vg2 Industriteknologi og Vg3 Industrimekanikerfaget som ble valgt. I Buskerud mente Faglig råd at både Industrimekaniker og Bilfaget Lette kjøretøy skulle prøves ut. Forskerne som skulle evaluere prosjektet mente det ble for mye med 2 fag. Fra Buskerud fylkeskommune kom det da ønske om at Bilfaget Lette kjøretøy ble eksternt vurdert i denne sammenheng. Begrunnelsen fra fylket var at dette faget hadde godt utarbeidede læreplaner som var godt innkjørt både på Vg2 og Vg3. Faglig råd var av den oppfatning at det forholdsvis lite antall lærlinger tilsammen i de 2 aktuelle fagene, Industrimekaniker og Bilfaget Lette kjøretøy, tilsa at begge fagene burde være en del av den eksterne vurderingen fra forskermiljøet. Utdanningsdirektoratet besluttet at Vg3 Bilfaget Lette kjøretøy ble representert i den eksterne vurderingen fra Buskerud, i tillegg til Vg1 TIP og Vg2 kjøretøy. Fra Faglig råd var det viktig å poengtere at også de som vi i utgangspunktet trodde skulle være en del av evalueringen, blir en del av rapporten fra fylkeskommunene og at de blir synliggjort i den planlagte konferansen våren I Telemark var det Vg1 TIP, Vg2 Industriteknologi og Vg2 kjemiprosess som var med i forsøket. Organisering av forsøket Av oppdragsbrevet fremgår det at UDIR skal lede arbeidet med utprøving av gjennomgående dokumentasjon, etter mandat fastsatt av Kunnskapsdepartementet. Faglig råd TIP har deltatt gjennom hele forsøket med representant i arbeidsgruppen. I oppstartmøte med deltagende fylker ble oppdragsbrev og mandat gjennomgått. Det var kort tid mellom det første møtet og oppstart ved skolestart noe som medførte forsinkelse i forhold til oppstarten i skolene. Dette forplantet seg videre i prosjektet. Det ble holdt flere møter i arbeidsgruppen, men referatene, opplevde vi, gjenspeilet ikke alltid diskusjonene som var i møtene. Faglig råd TIPs erfaring og inntrykk av fylkenes innsats i forhold til oppdragsbrev og mandat er at det var stor forskjell i hvordan prosjektet ble drevet, og hvor mye ressurser fylkene satte av til arbeidet. Dette gjenspeilet seg også i aktiviteten. Spesielt ett fylke var særdeles aktivt og 2

3 etablerte et godt samarbeid mellom aktørene i fagutdanningen som skoler, bedrifter, opplæringskontor, fylkesadministrasjon og faglig råd. Ett av fylkene fremmet i hovedsak utvikling av eget program som de forutsatte brukt i forsøket. Ut fra intensjonen for gjennomføringen av forsøket om samarbeid mellom aktørene i fagutdanningen (skoler, bedrifter, opplæringskontor, fylkesadministrasjon og faglige råd) reagerte Faglig råd TIP på det prinsipielle at fylket satte dette som forutsetning for de som skulle være med i prosjektet. Det tredje fylket, Telemark, kom svært sent i gang med forsøket grunnet ulike omstendigheter noe som medførte at man ikke fikk det samme eierskapet til prosjektet som ga seg utslag i manglende interesse og deltakelse fra opplæringskontor og lærlinger. Valg av dokumentasjonsverktøy Valg av dokumentasjonsverktøy blandet ikke Faglig råd seg inn i. Nasjonal profil er imidlertid viktig å fremheve. Det som var viktig for oss var at det var enighet mellom fylkeskommunen, skoler, opplæringskontor og bedrifter. En av hensiktene med prosjektet var nettopp å prøve ut ulike verktøy/modeller og derigjennom synliggjøre fagenes egenart. I et av fylkene valgte opplæringskontoret en tilpasning av sine egne opplæringsbøker som var utviklet i XL format. Dette ble brukt både i skole og bedrift. Det er ønskelig, både fra deltakende opplæringskontor, skole og bedrift og Faglig råd at dette gjøres web-basert. Et annet fylke brukte egetutviklet program. Det tredje fylket brukte et noe enkelt A-4 ark som sluttdokumentasjon. Faglig råd TIP mener det bør være mulig å tilpasse utskrifter fra alle programmer til en felles nasjonal profil. 2. Omfang av utprøvingen. Antall elever/lærlinger som deltok i utprøvingen i ulike fag og trinn og som mottok dokumentasjon. Antall første års og siste års lærlinger som deltok i forsøket. Antall lærlinger som tok fagbrev i forsøksperioden. Evt. også oversikt over deltakere som dokumenterte opplæringen, men som ikke fikk utlevert sluttdokumentasjon. Faglig råd TIP har ikke statistikk over antall deltagere i forsøket. Enkelte fag er representert med meget få kandidater. Bl.a. av den grunn var det ønske fra TIP at både Industrimekaniker og Bilfaget Lette kjøretøy var representert i Buskerud, se pkt. 1 ovenfor. Faglig råd tar til etterretning at det ikke ble tilfellet. Faglig råd TIP vurderer imidlertid at forsøket samlet sett er forsvarlig fordi alle fag som deltok i forsøket har de samme prinsipielle behov for dokumentasjon av kompetanse. Faglig råd TIP vurderer det som uheldig at forsøket kom sent i gang og at det kun omfattet ett skoleår for elevene som var med. Enkelte klasser kom så sent i gang at forsøket kun omfattet siste halvår. Vi er også av den oppfatning at forsøket ikke fikk gjort en tilfredsstillende test av verdien av dokumentasjonen ved overgang mellom Vg1-Vg2 og Vg2-Vg3 slik det var organisert, og man fikk heller ikke testet verdien for en lærling som hadde fullført hele løpet og tatt fagprøven og skulle søke jobb. 3. Erfaringer fra skolene i bruk av gjennomgående dokumentasjon på vg1 og vg2 På grunn av den korte tiden mellom det første møtet i arbeidsgruppen og skolestart, få aksept for gjennomgående dokumentasjon i læremiljøet samt bli enige om bruk av 3

4 dokumentasjonsverktøy, kom forsøket sent i gang. Videre vurderer vi det som uheldig at Vg2 elevene ikke har med seg erfaring i bruk fra Vg1 i forsøket. Oppland fylke opplevde imidlertid så positive tilbakemeldinger og stort engasjement og interesse fra både skole- og bedriftssiden at de valgte å fortsette på egenhånd med dokumenteringen ved skolestart høsten 2011 selv om forsøket formelt skulle avsluttes Man ser nå tydelig en positiv forskjell fra de som startet med dokumentasjonsverktøyet i Vg1 som nå også tar det i bruk i Vg2. Synliggjøring av prosjekt til fordypning er viktig for en potensiell arbeidsgiver som skal ta inn en lærling. Dette etterspørres av bedrifter. 4. Erfaringer fra elevene på nytten av dokumentasjonen (alle modeller) ved overgang fra vg2 til vg3 eller læreplass Som nevnt tidligere var det etter Faglig råd TIPs vurdering relativt liten mulighet til å gjøre en representativ måling av nytteverdien ved overgang fra Vg2 til lærekontrakt. Dette fordi lærlingene som i dette tilfellet kom fra Vg2 og begynte med logg i bedrift, ikke hadde ført tilsvarende logg på Vg2. Et annet element som spiller inn er tidspunktet for intensjonsavtaler som gjøres tidlig på våren, og kontrakt inngås før dokumentasjonen foreligger. Den bredden som spesielt Vg1 TIP og Vg2 Industriteknologi har, som leder ut til henholdsvis 59 og 23 fag, forsterker viktigheten av å synliggjøre Prosjekt til fordypning i gjennomgående dokumentasjon. Det er her bedrifter vil kunne se retning/fag en elev har tatt. Lokal fleksibilitet og tilpasning er et viktig element. Vurdering skulle ikke være en del av prosjektet. Tilbakemeldinger så langt fra både skoler og bedrifter tyder på at ulike krav til dokumentasjon av opplæring og praksis i skolen bør samordnes og vurdering inngå som del av det. Videre var det få programmer som hadde utarbeidet tilfredsstillende sluttdokumentasjon ved skoleslutt. Spørsmålet oppfattes også som lite relevant i forhold til elevenes kjennskap til arbeidslivets behov på dette nivå i utdanningen og fordi dokumentasjonen var ufullstendig og bedriftene var relativt lite informert om en ny ordning. Tilbakemeldinger fra elever sier at de ser nytteverdien av dokumentasjon på Vg2, elevene er blitt mer modne og ikke minst da dette kan brukes av en potensiell arbeidsgiver og elevene har lært det å dokumentere på skolen. Da blir ikke overgangen til læretiden i bedrift (Vg3) så stor. 5. Erfaringer fra fagarbeidere i bedrifter som har deltatt i forsøket, på nytten av gjennomgående dokumentasjon Faglig råd TIP erfarer at det var forskjell mellom fylkene for hvordan de la til rette for å informere bedrifter og fagarbeidere om de nye rammebetingelser som ligger til grunn for de behov forsøket skal dekke. Ett eksempel på god forankring, systematisk og god kommunikasjon fra Oppland: Prosjektleder i Oppland sendte regelmessig ut skriv og referater fra ulike type møter. Opplæringskontoret på sin side sendte ut nyhetsbrev hvor kontoret informerte bl.a. ledelsen i bedriftene og styret i opplæringskontoret. I tillegg var det forventet at de faglige lederne 4

5 hadde tett dialog med sine bedrifter. Opplæringskontoret og de faglige lederne hadde/har regelmessig kontakt. Hver måned har opplæringskontoret bedt om tilbakemelding for å få en oppdatert logg. Dette viser en god metode på forankring og kommunikasjon som fungerer for Oppland. For bedrifter og spesielt faglig leder har tilbakemelding vært at dokumentasjonen vil gi en god tilbakemelding på hva lærlingene (elev i skolen) har vært igjennom og hva som mangler. Prosjekt til fordypning må være en del av dokumentasjonen. Det understrekes at det ikke må være for omfattende og at det derfor må være samarbeid mellom aktørene i fagopplæringen for å få dette til på best mulig måte. Faglig råd TIP vurderer at både arbeidstakere og bedriftsrepresentanter er lite orientert om disse nye rammebetingelser. Opplæringskontorenes representanter ivaretar i hovedsak partenes ansvar på dette område i fagopplæringen. 6. Erfaringer fra arbeidsgivere i lærebedrifter som har deltatt i forsøket, på nytten av gjennomgående dokumentasjon Gjennomgående dokumentasjon vil gi en god tilbakemelding på hva lærlingene har vært igjennom og hva som mangler. Dette er nyttig både for bedriften og for lærlingen. Vi viser for øvrig til pkt. 5 ovenfor. Vi opplever forskjell fra fylke til fylke i hvor stor grad og hvordan bedrifter har blitt informert. Det kan tyde på at systemet har blitt for personavhengig. Både arbeidsgiver og arbeidstaker har i stor grad samme oppfatning av disse forhold. Faglig råd TIP søker imidlertid å tilrettelegge opplæringen slik at nye fagarbeidere får en utdanning som ivaretar de krav som stilles til dokumentasjon av kompetanse. Det at disse krav er lite ivaretatt tidligere kan ikke forsvare at det ikke skal tilrettelegges for å følge kravene i fremtiden. Faglig råd TIP mener at forsøket viser at dette ivaretar dokumentasjonskravene til kompetanse for TIP-fagene på en enkel og lite ressurskrevende måte. 7. Konklusjon. Argumenter for og imot å forskriftsfeste gjennomgående dokumentasjon Faglig råd TIP mener at ordningen bør forskriftfestes. Faglig råd TIP har gjennom hele arbeidet med Kunnskapsløftet jobbet for å finne løsning på tilfredsstillende dokumentasjonsordning som følge av at fordypningsområder ble borte og for å ivareta den store bredden i utdanningsprogrammet. Faglig råd TIP forventer derfor at dette forsøket bidrar til å finne løsninger som gjør at vi slipper en prosess med krav om nye store endringer i læreplaner og rammebetingelser. Erfaringer så langt kan imidlertid tyde på at bredden i utdanningsprogrammet TIP er for stor, både på Vg1 og på noen Vg2. Fagene blir ikke synliggjort nok. En gjennomgående dokumentasjonsordning vil kunne synliggjøre smale praksisområder. 5

6 Teknologiutvikling og internasjonalt samarbeid skjer i stadig økende tempo og dette krever også nye tilpasninger. I dette bildet er det viktig å tilrettelegge for fagutdanninger som er fleksible og tilpasningsdyktige. Nasjonal standard Faglig råd TIP mener at en Gjennomgående dokumentasjonsordning må ha en overordnet nasjonal profil. Uten en nasjonal standard å bygge slik dokumentasjon på vil vi kunne risikere at våre 19 fylker, med mange ulike dokumentasjonsprogrammer velger hver sin profil. Det vil bli umulig å forholde seg til slik løsning. Det er imidlertid viktig å poengtere at ulike fag og bransjer kan ha ulike behov for dokumentasjon. Det er derfor viktig å legge til rette for fleksible ordninger/flere løsninger under en overordnet profil som kan ivareta de ulike behov. 6