Arne Roar Lier Høgskolen i Akershus

Transkript

1 Arne Roar Lier Høgskolen i Akershus Kvalitet fag- og yrkesopplæringen i

2 Kvalitet Hva er kvalitet? En definisjon: Helheten av egenskaper en enhet har og som vedrører dens evne til å tilfredsstille uttalte eller underforståtte behov. (NS-ISO 8402) En mer operasjonell forståelse av kvalitet er: Overensstemmelse med kravene (eventuelt behovene, forventningene, spesifikasjonene) eller Egnethet for bruk

3 Kvalitet Kvalitetsbegrepet skal si noe om: Behov Tilfredsstille behovet for opplæringen i et fag Forventninger Beskrivelse hva opplæringen skal gi av kompetanse Krav Oppfylle definerte kvaliteter i opplæringen Spesifikasjoner Beskrivelse av hvordan kvaliteten (målene) i opplæringen skal nås skal nås

4 Opplæringslova Utdrag fra 4.4. Rettane og pliktene til lærebedrifta m.m. Lærebedrifta pliktar å leggje til rette produksjonen og opplæringa slik at lærlingen og lærekandidaten kan nå måla i den fastsette læreplanen. Dersom lærekandidaten har krav på spesialundervisning etter kapittel 5, skal det utarbeidast individuell opplæringsplan, jf. 5-5 første leddet. Lærebedrifta skal utvikle ein intern plan for opplæringa, for å sikre at lærlingen eller lærekandidaten får ei opplæring som tilfredsstiller krava i læreplanen, eventuelt den individuelle opplæringsplanen. Ifall delar av opplæringa skal givast av andre enn lærebedrifta, skal lærebedrifta leggje til rette for dette. Lærebedrifta skal skape eit godt arbeids- og læremiljø. Arbeids- og opplæringstida til lærlingen og lærekandidaten skal til saman ikkje vere lengre enn den arbeidstida som gjeld for andre arbeidstakarar i faget.

5 Opplæringslova Utdrag fra 4.5 Lærekontrakt og opplæringskontrakt. Det skal opprettast skriftleg lærekontrakt mellom lærebedrifta og lærlingen når læreforholdet tek til. Det skal opprettast skriftleg opplæringskontrakt mellom lærebedrifta og lærekandidaten når læreforholdet tek til. Det skal gå fram av kontrakten kven som har ansvaret for dei ulike delane av opplæringa etter den fastsette læreplanen.

6 Opplæringslova Utdrag fra 4.7. Internkontroll i den enkelte lærebedrifta. Lærebedrifta skal ha intern kvalitetssikring, slik at lærlingen eller lærekandidaten får opplæring i samsvar med lova her og forskrifta til denne. Ein eller fleire representantar for arbeidstakarane skal saman med den eller dei faglege leiarane jamleg sjå til at lærebedrifta følgjer pliktene etter opplæringslova med forskrift. Lærebedrifta skal årleg rapportere til fylkeskommunen om opplæringa av lærlingar og lærekandidatar. Departementet kan gi nærmare forskrifter om rapporteringsplikta til lærebedrifta.

7 Nasjonale føringer Sentrale begrep i styringsdokumenter knyttet til fag- og yrkeopplæringen: Relevans Mening Medvirkning Demokrati Kompetansefokus Helhet og sammenheng

8 De store spørsmålene Hva er en god fagarbeider? Hva er god fagopplæring - kvalitetskriterier? Gode, engasjerte fagarbeidere/ yrkesutøvere som kan utøve yrket i tråd med dagens kvalitetskrav? Nasjonale føringer? Hva er en god fagopplæring i Vg1, Vg2 og Vg3/Bedrift? Hva skal til for å lykkes i henhold til de nasjonale kvalitetskriteriene? Rammer eksamen og annet? Læreprosess - Oppgaver? Lærestoffet? Vektlegging i vurderingsarbeidet (kompetansevurdering og skole/ bedriftsbasert vurdering)? Lærer og instruktørkompetanse

9 En god fagarbeider er?

10 Kompetansenivå / områder?

11 Læreforutsetninger Elevene motiveres av praktiske oppgaver (som passer) Yrkesinteressene viktig for motivasjonen, mange elever har klare utdanningsplaner Mange elever opplever at opplæringen ikke passer helt

12 Rammer Mange utfordrende lokale rammer, for eksempel angående Prosjekt Fordypning (PF) og eksamen. Mange bedrifter er positive til å ta i mot elever, når det legges godt til rette fra skolen.

13 Kompetansemål Mange ulike tolkninger og hva er bredde og dybde i et fag? Konkretiseres i forhold til yrkene i utdanningsprogrammet, - eller som en innføring i generell praktisk og teoretisk basis, som lærere mener det er behov for i alle yrkene

14 Dokumentasjon Mye skriving - beskrivelser! Hva er hensiktsmessig dokumentasjon i de ulike fagene og bransjene og for den enkelte elev? - Hvorfor? - Hva? - Hvordan?

15 Vurdering Mange spørsmål rundt hensiktsmessig vurdering og dokumentasjon i forhold til vurdering av yrkeskompetanse mange sliter!

16 Helhetlig arbeidsprosess?

17 Kvalitet i fagopplæringen? - Relevant og meningsfull for den enkelte elev, lærling/lærekandidat og den enkeltes utdanningsplaner - Relevant og meningsfull for den enkelte bransje, det enkelte lærefaget og den enkelte bedrift - I tråd med nasjonale føringer, og samfunnets kompetansebehov

18 Kunnskapsløftet gir mange muligheter Læreplanenes handlingsrom gir gode muligheter

19 Noen kriterier for kvalitet: Samarbeid skole, arbeidsliv Tilpasset opplæring, meningsfull for eleven (lærer og instruktør) Relevant opplæring for arbeidslivet Helhet og sammenheng mellom nivåene og mellom fagene

20 Tendenser: Dokumentasjon Noen bransjer har hensiktsmessige og gode dokumentasjonsordninger, men det produseres mye uhensiktsmessig dokumentasjon. Elevene / lærlingene skriver og skriver, fordi det er et krav at opplæringen skal dokumenteres! - i stedet for å jobbe? Hva er hensiktsmessig dokumentasjon for den enkelte elev, det aktuelle faget og bedriften/skolen?

21 Digital kompetanse - relevant for samfunn og fagopplæring? Tendenser: Digital kompetanse utvikles ikke med utgangspunkt i den enkelte elev / lærlings behov, eller behov i det enkelte lærefaget? - Digital dokumentasjonen tar ikke utgangspunkt i elevene / lærlingenes eller fagenes behov for dokumentasjon.

22 Helhet og sammenheng Tendenser Manglende sammenheng mellom fag Lite yrkesforankring av grunnleggende ferdigheter, fellesfag, delvis også i felles programfag og prosjekt til fordypning Livslang læring manglende sammenheng mellom ulike nivåer i opplæringen, og rom for læring i det daglige arbeidet

23 Elevenes evne til å løse komplekse utfordringer - Kompetanse Tendenser: Opplæringen preges av Formidling Lite tilpasset opplæring i forhold til elevenes forutsetninger (interesser og kompetanse) Elevene opplever lik rett til å gjøre det samme ikke lik rett til en meningsfull opplæring Gamle moduler videreføres i Vg1, 2 og 3, selv om struktur og læreplaner er endret

24 Noen utfordringer i fagopplæringen Relevant og meningsfull opplæring for de enkelte lærefag og for den enkelte elev fra dag 1 i VG1 Motivasjon og lærelyst i Vg1 og i brede Vg2 spesielt (frafall) Opplæringen er i beste fall tilpasset de store fagene hva gjør vi med de som vil utdanne seg innen de små? Samarbeid skole arbeidsliv, fleksibel bruk av læringsarenaer Å sikre kvalitet på fagarbeid og fagkompetanse (nye fag- og svenneprøver, læreplaner for bedrift, som ikke inneholder hele den kompetansen en fagarbeider må ha) Kompetanse hos lærere / instruktører og faglige ledere Yrkesdidaktikk - spesielt interessedifferensiering hensiktsmessig bruk av IKT)

25 Fagopplæring på fagenes premisser? Yrkesorientering eller Fagopplæring??

26 Til ettertanke!! Hva er god fagopplæring for ditt fag (i Vg1, Vg2 og Vg3)? Hva trenger du å lære for utvikle god fagopplæring for hver enkelt elev, med gode fagfolk som resultat?