INNSTRUK - Innhold og Struktur i fag-/yrkesopplæringen -

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "INNSTRUK - Innhold og Struktur i fag-/yrkesopplæringen -"

Even Endresen
7 år siden
Visninger:

1 INNSTRUK - Innhold og Struktur i fag-/yrkesopplæringen - Funn og tendenser knyttet til kvalitet i fagopplæringen Konsekvenser for struktur og innhold i opplæringen? Daniel Bødtker-Lund, Grete Haaland, Inger Vagle Stortinget, 30/

2 INNSTRUK Innhold og struktur i yrkesopplæringen Samarbeid mellom NTNU og HiOA Forskerteam Nina Amble HiOA, Kari Hansen NTNU, Grete Haaland HiOA, Daniel Bødtker-Lund HiOA, Inger Vagle HiOA 4 fylker (Akershus, Hordaland, Nord- og Sør Trøndelag), 60 skoler, 9 yrkesfaglige utdanningsprogram 1698 Vg1-elever, 1286 Vg2-elever, 384 Lærlinger, 28 Yrkesfaglærere, 7 faglige råd, 4 danske eksperter, norsk ekspertgruppe. Stortinget, 30/

3 Problemstilling Hvordan videreutvikle samfunnstjenlig kvalitet i yrkesopplæringen? Samfunnstjenlig kvalitet betyr her i tråd med Yrkesfagenes/bransjenes behov Nasjonale føringer Elevenes kvalitetskriterier Stortinget, 30/

4 Felles forståelse for nasjonalt mål for yrkesopplæringen?: Reflekterende praktikere og samfunnsdeltakere. Fokusere på helhetlige yrkesoppgaver, utvikling av høy yrkeskompetanse og danning Læring og dokumentasjon Stortinget, 30/3-2017

5 Målet med prosjektet er 1) å belyse hva som skal til for å videreutvikle og sikre kvalitet i yrkesopplæringen og 2) Å belyse hvilke endringer som eventuelt må gjøres for å sikre samfunnstjenlig kvalitet i framtiden. Vi vil bringe inn elevenes, lærlingenes og yrkesfaglærerens stemmer i det endringsarbeidet som er på gang i yrkesopplæringen Stortinget, 30/

6 Forskningsdesign Dialogkonferanse for Eksperter: representanter fra Faglige råd, NHO, elev- og lærer- organisasjonene, NHO LO, fylkeskommunene Stortinget, 30/

7 Funn/ tendenser er knyttet til Arbeids- og læringsmiljø kjønnsbalanse Yrkesrelevans for elever i ulike yrker Samarbeid skole og arbeidsliv Kompetanse og kompetansebehov for lærere Rekruttering Stortinget, 30/

8 Våre funn viser 60% av elevene har bestemt seg for yrke før Vg1 Trivsel: elever på BA, NA og EL trives best. Elever på HO og MK, trives dårligst Interesse for programfagene: Elever på BA (61%) og NA (59%) er de som er mest interessert i det som foregår i programfagene, mens elevene på HO (35%) og SS (20%) er de som er minst interessert Stortinget, 30/

9 Elevmedvirkning Mange elever har liten innflytelse på eget læringsarbeid og ønsker å få velge mer. opplever å ikke bli hørt, sett og tatt på alvor Ulik forståelse for innholdet i begrepet behov for begrepsavklaring (uoversiktlig i styringsdokumentene) Demokrati og elevmedvirkning? Elevrådsarbeid Læringsstrategi/ læringsmiljø Stortinget, 30/

10 Elevenes motivasjon og kompetanse Mange elever opplever det som demotiverende å jobbe med yrker de ikke er interesserte i Å ikke forstå hva de skal bruke det de lærer til i forhold til eget yrkesvalg Lærerne opplever mangel på motivasjon blant elevene Mange lærere opplever at elevene mangler nødvendig kompetansegrunnlag fra ungdomsskolen Mange elever og lærere opplever at de mangler tilgang på kompetanse og utstyr (i skole eller bedrift). Ekspertgruppa mener elevene og lærere må ha tilgang til nødvendig kompetanse og utstyr Stortinget, 30/

11 Elevene har store forventninger flyttes til funn Stortinget, 30/

12 Elevenes kvalitetskriterier 1) opplæringen er yrkesrelevant og interessant, 2) gode lærere, 3) at de blir hørt, sett og tatt på alvor, 4) hyggelig klasse. 60% av elevene i Vg1 har behov for å lære et spesifikt yrke Stortinget, 30/

13 Vg1-elevenes førstevalg Stortinget, 30/

14 Lærefag Lærlingenes opplevelse av relevans i VG1 i forhold til lærefaget Utd. program IKKE eller litt relevant for lærefaget % Ganske eller svært relevant for lærefaget % Anleggsgartnere NA Barne-og ungdomsarbeider HO Bilmekaniker TIP Blomsterdekoratør DH Dataelektroniker EL 100 Elektriker EL Fotograf MK Frisør DH Helsefagarbeider HO Industrimekaniker TIP Kokk RM Konditor RM 100 Logistikkarbeider SS Mediegrafiker MK Resepsjonist SS Rørlegger BA Tømrer BA SUM NERA 2017 Construc

15 Yrkesrelevans Mange elever opplever at opplæringen i Vg1 ikke er yrkesrelevant i forhold til det de utdanner seg til Mange lærere opplever at opplæringen i brede Vg1 ikke er yrkesrelevant for de elever som har bestemt seg for yrke Ekspertgruppa mener at elevene må jobbe med sitt yrkesønske i Vg1 Mange elever som ønsket seg SSP går på yrkesfag Stortinget, 30/

16 Andel av tiden i YFF og Programfagene elevene opplever å jobbe mot eget yrkesvalg 25% av tiden eller mindre 75% av tiden eller mer Yrkesfaglig fordypning (YFF) 32% av elevene 27% av elevene Felles programfag (FPF) 33% av elevene 30% av elevene Stortinget, 30/

17 YFF - Vg1 i skole Mange har YFF i skolen YFF brukes til mange ting utenom å bli kjent med interessante yrker gjennom yrkesutøvelse YFF oppleves ikke som mer interessant enn FP Utfordring YFF i skole. Noen skoler mangler Vg2 tilbud og allsidig lærerkompetanse/utstyr. EL - «vi prøver jo å se litt hva en 16 åring synes er artig når vi legger opp aktiviteter i YFF. Det er jo av og til litt vanskelig i forhold til utstyr og kompetanse da. Det er klart noen har jo lyst til å holde på med ting ingen av lærerne har kompetanse i». Stortinget, 30/

18 YFF i Vg2 Hovedtrekk. De fleste elevene har abeidspraksis i bedrift og offentlige virksomheter i selvvalgt yrke. Mange elever har fremdeles YFF på skolen Noen elever jobber ikke med yrker i YFF, men med fellesfag Utfordringer med YFF i bedrift/offentlig virksomhet: variasjon i læringsoppgavene, dokumentasjon og vurdering. Stortinget, 30/

19 Samarbeid skole-arbeidsliv. Ekspertene mener: Omtrent halvparten av ekspertene var spesielt opptatt av at det måtte være tett samarbeid mellom skolene og de ulike bransjene for å sikre relevans, helhet og sammenheng i yrkesopplæringen i skole og bedrift. Samarbeide med bedriftene, med samarbeidsavtale, helt fra Vg1 og flytte undervisningen ut i bedrift i alle fag. Samarbeidsavtale med bedriftene for å bidra i oppl. allerede fra Vg1 og for lærlingeplasser i private bedrifter som etablerer seg i kommunen. Det bør være mer YF i Vg1 og fellesfagene må yrkesrettes. Obligatorisk samarbeidsavtale med bedriftene for å sikre lærlingeplasser i private bedrifter som etablerer seg i kommunen. Det må sikres aktive og kompetente parter i arbeidslivet som tar eierskap og ansvar over tid i utvikling av design og oppfølging av Fag- og yrkesopplæringen. Stortinget, 30/

20 Kompetanse og kompetansebehov blant yrkesfaglærere Elever, lærere og eksperter er enige om at Yrkesfaglig kompetanse (i skole eller bedrift) knyttet til de yrkene elevene utdanner seg til må være tilgjengelig for elevene. Lærerne må ha oppdatert kompetanse Lærerne i undersøkelsen har i hovedsak fagbrev og yrkeserfaring, bortsett fra på SS Stortinget, 30/

21 Rekruttering Ekspertene mener det er viktig og riktig at fag-/svennebrev gir generell studierett Mange elever har Planlagt påbygg etter Vg2 planlagt videre utdanning etter fagbrev også av de som går i lære Stortinget, 30/

22 Vg1 og Vg2-elevenes planer etter Vg2 Elevenes planer etter Vg2 Begynne i lære Påbygg Antall studenter Elever i Vg2 % Elever i Vg1 % Elever i Vg2 % Elever i Vg1 % BA DH EL HO MK NA RM SS TIP NERA 2017 Construc Total

23 Plan for videre utdanning etter fagbrev Lærefag Ja Ja % Vet ikke Nei Totalt Stortinget, 30/

24 Oppsummert: Yrkesopplæringens kvalitet i forhold til elevenes, yrkenes og samfunnets behov for kompetanse? Skjev kjønnsfordeling. Temaet var fraværende i lærerintervjuene Lav rekruttering til yrkesfag: Mange hadde SSP som førstevalg, mange har plan om påbygg etter Vg2 og mange har planer om videre utdanning etter fagbrev Utfordringer knyttet til yrkesrelevans i Vg1 og i brede Vg2 - konsekvenser for kvalitet på fagarbeid, yrkesstolthet, yrkes- og yrkesfaglærerkompetanse? Mange lærere sliter med elevenes mangel på motivasjon og kompetanse, spesielt i Vg1 Elever, lærlinger, lærere og eksperter har ulike forståelse av sentrale begreper som for eksempel elevmedvirkning, demokrati og yrkesrelevans Stortinget, 30/

25 Oppsummert forts.. Elevenes kvalitetskriterier 1) opplæringen må være yrkesrelevant og interessant, 2) gode lærere 3) at elevene blir hørt, sett og tatt på alvor 4) hyggelig klasse. Bransjenes/samfunnets kvalitetskriterier (nasjonale føringer i læreplanverket) - Tilpasset og meningsfull opplæring - Yrkesrelevant salgbar kompetanse - Elevmedvirkning - Demokrati som resultat og strategi Stortinget, 30/

26 Konsekvenser for Yrkesopplæringen? Yrkesrelevans fra første dag (dybdelæring) Føringer i læreplanverket (om yrkesrelevans fra første dag i Vg1 for alle elevene) Lærerkompetanse (sikre at alle yrkesfaglærere får anledning til å videreutvikle kompetanse innen yrkesdidaktikk og yrkesfag) Rekruttering? Kjønnsbalanse Generell studierett etter bestått fag-/svennebrev og annen treårig videregående Overgang til yrkesopplæring for ungdom med studiespes. Lærerkompetanse? Tilsettingspolitikk (Prioritere lærere med fagutdanning og yrkeserfaring) Satsingen i yrkesfaglærerløftet (sikre omfang og varighet. - behovet er stort) Stortinget, 30/

Like dokumenter

Hvordan sikre kvalitetsutvikling i yrkesopplæringen?

Hvordan sikre kvalitetsutvikling i yrkesopplæringen? Grete Haaland HiOA - Høringsutkast om ny struktur 1 INNSTRUK - Forskningsprosjekt om INNHOLD og STRUKTUR i fag-/yrkesopplæringen - Funn og tendenser