Vurdering FOR læring elev- /lærling MEDVIRKNING i skole og bedrift

Transkript

1 Vurdering FOR læring elev- /lærling MEDVIRKNING i skole og bedrift Jorunn Dahlback

2 Litt om min bakgrunn Utdannet blomsterdekoratør med fagbrev, mester- og teknikkerutdanning fra Tyskland Arbeidet 10 år som yrkesfaglærer på Sogn vgs. Diverse kurs for yrkesfaglærere, instruktører og faglig ledere. Daglig leder i Høgskolelektor ved Høgskolen i Oslo og Akershus (Yrkesfaglærerutdanning Design og håndverk) Sitter i Rammeplanutvalget for treårig Yrkesfaglærerutdanning og Praktisk pedagogisk utdanning for yrkesfag. Deltatt i internasjonale og nasjonale prosjekter Forskningsprosjektet KIP (Kunnskapsutvikling og implementering av nye læreplaner i Kunnskapsløftet), Forskningsrådet - FoU i Praksis Kreta april 2011 Foto: Jorunn Dahlback

3 Eksemplene i presentasjonen er hentet fra delprosjekt under KIP «Yrkesrelevant opplæring fra dag en i videregående skole» Fire forskere: Kari Henriette Hansen NTNU, Grete Haaland, Ann Lisa Sylte og Jorunn Dahlback HiOA Lærere og medforskere fra: 12 videregående skoler (Vg1 og Vg2) 1 opplæringskontor (Vg3) 6 utdanningsprogram Hellerud vgs. (BA Vg1 og Vg2) Bjørnholt vgs. (BA Vg1) Lørenskog vgs. (RM Vg1 og Vg2) Hadeland vgs. (RM - Vg1 og Vg2) Etterstad vgs. (RM - Vg1 og Vg2) Rosenvilde vgs. (HS Vg1) Romsdal vgs. (DH Vg1 og Vg2 frisør og aktivitør, EL Vg2) Sogn vgs. (BA Vg1, MK Vg1 og Vg2, og DH Vg1 og Vg2 - Frisør) Olav Duun vgs. (DH Vg1 og Vg2 Frisør, BA Vg1) Oppdal vgs. (DH Vg1) Holtet vgs. (DH Vg2 Blomst) Levanger vgs. (DH Vg2 Blomst) BLOK Blomsterdekoratørfagets opplæringskontor (DH Vg3 Blomst)

4 Yrkesrelevans Mening Elevmedvirkning

5 Forskrift til opplæringsloven har blant annet fokus på: en vurderingskultur som bidrar til læring ( 3-11 underveisvurdering) en tydeliggjøring av elevenes / lærlingenes medvirkning og medansvar ( 3-12 egenvurdering)

6 Et mål for fagopplæringen i Kunnskapsløftet Å skaffe arbeidslivet og de ulike bransjene kvalifisert arbeidskraft i tråd med samfunnets behov Tilpasset elevenes individuelle behov

7 Hva betyr dette i praksis? Hvilken kompetanse skal elevene og lærlingene opparbeide for å nå dette målet? Hvordan skal elevene og lærlingene involveres i opplæringen og vurderingsarbeidet? Hvordan få til et høyt læringstrykk på brede Vg1 og Vg2 tilbud? YoU - messa Oslo, Spektrum 2010 Foto: Espen Grønli

8 Tidligere rektor ved Sogn vgs: Elever som ses på som skoletrøtte er ikke lei av å lære, men kanskje heller trøtte av å ikke lære.

9 Kompetanse som kreves til Fag -/ svenneprøven ( 3 57/58) Planlegging av arbeidet og begrunnelse for valgte løsninger Gjennomføring av et faglig arbeid Vurdering av eget prøvearbeid Dokumentasjon av eget prøvearbeid

10 Kjennetegn på kvalitet og kompetanse - analysere dette sammen med lærlingen Hva kjennetegner en god planlegging? Hva kjennetegner en god gjennomføring? Hva kjennetegner en god egenvurdering? Hva kjennetegner en god dokumentasjon? Hvilken kompetanse viser lærlingen /elevene?

11 Utviklingskurven Forsvar Utvikling Utsatt for press Ser nye muligheter og løsninger Nedstemthet fortvilelse...

12 En matematikklærers utsagn: Undervisning på verkstedet, Hellerud vgs. Foto: G. Johnsrud 2008 Elevene må merke en forskjell fra ungdomskolen de har valgt en praktisk linje Dag Midtland, Hellerud vgs.

13 Det handler om å opparbeide yrkesstolthet fra dag en på Vg1 Elevene må føle at de er en del av et team, der de har reel påvirkning (Øystein Bjorøy, programfaglærer, Olav Duun vgs.) Foto: Øystein Bjorøy 2008

14 Det kreves samarbeid på tvers av skoler og bedrifter for å få til god yrkesforankring basert på elevenes egne yrkesvalg (Her samarbeid mellom Sogn, Hellerud og Bjørnholdt vgs.) Foto: Jorunn Dahlback

15 Murøvelse på Bjørnholdt vgs. Rørøvelse på Sogn vgs. Foto: Geir Johnsrud 2008

16 Forskalingsøvelse på Hellerud vgs. Jonas Haugane

17 DESIGN OG HÅNDVERK Vi måtte selv finne kunder til de oppdragene vi ønsket å utføre (elevsitat Oppdal vgs. Vg1) Samarbeid med lokalt og regionalt næringsliv Foreldrenes nettverk sentralt Bildet over Praksis hos en taksidermist (Gunn Leren 2007). Prosjekt til fordypning og programfag Bildet til venstre Kjøkken til en kunde (Gunn Leren 2007)

18 Eksempel fra RESTAURANT - OG MATFAG (H. Augestad, B. Bergstrøm og C. Leirvik 2008): Åpne oppgaver Vi innledet brede åpne oppgaver knyttet til felles tema eks Trygg mat, elevene valgte selv yrke de ønsket å jobbe mot (sitat fra lærerne) Motivasjon Det er motiverende når jeg får jobbe mot det yrke jeg ønsker å gå i lære i (elevsitat, Lørenskog vgs) Eksamen Utfordring i de fylkene der det var trekkeksamen på Vg2, og elevene risikerte å måtte gå opp i eksamen i et annet yrke enn det de hadde jobbet mot (intervju med lærer Lørenskog vgs.)

19 Alle elevene valgte et yrke de ønsket å fordype seg i (Augestad m.fl 2008) Elevutsalg Vg2 matfag Elever i samarbeid med beboere på et bo og servicesenter.

20 Lærerne veiledet elevene til å sette egne læringsmål for hva de ville fordype seg i Elevene knyttet læringsmålene til kompetansemålene i læreplanen

21 Underveisvurdering ( 3 11 til14) Fokus på motivasjon og læring Noen prinsipper ( 3 1 til 2): Elevene/lærlingene skal forstå hva de skal lære og hva som forventes av dem (jfr læreplanen). De skal vite hva de vurderes etter (kjennetegn / vurderingskriterier)

22 Prinsipper for underveisvurdering forts. Eleven / lærlingene skal få råd om hvordan de kan forbedre og videreutvikle seg Eleven / lærlingene skal være involvert i eget læringsarbeid ved blant annet å vurdere eget arbeid og egen faglig utvikling Foto: Jorunn Dahlback

23 Prinsipper for underveisvurdering forts. Eleven/lærlingen skal minimum en gang i halvåret ha en samtale med tilbakemelding om sin utvikling ( 3 11) Dette kan knyttes til halvårsvurderingen ( 3 13)

24 3-12. Eigenvurdering Egenvurdering Eigenvurderinga til eleven, lærlingen og lærekandidaten er ein del av undervegsvurderinga. Eleven, lærlingen og lærekandidaten skal delta aktivt i vurderinga av eige arbeid, eigen kompetanse og eiga fagleg utvikling Foto:

25 Hvordan opparbeide kompetanse i å vurdere? Hva skal eleven/ lærlingen være med å vurdere? YoU messa Lillestrøm 2009 Foto: Jorunn Dahlback

26 Et eksempel på tilrettelegging for medvirkning og systematisk oppfølging Systematisk dokumentasjon med visuelle logger av arbeider som er laget i bedrift og på BLOK lærling beskriver, begrunner og vurderer, instruktør i bedrift, og veileder fra BLOK gir skriftlige tilbakemeldinger Daglige egenvurderinger og muntlige tilbakemelding fra instruktør direkte knyttet til den daglige produksjonen Egenvurdering og tilbakemeldinger fra veileder og medlærlinger på samlinger på BLOK (ca 1 gang pr mnd) Planlagte vurderingssamtaler i bedrift minimum en gang i halvåret YoU messa Oslo Spektrum 2010 Foto: Espen Grønli

27 Halvårssamtale og halvårsvurdering med fokus på involvering og egenvurdering YoU messa Oslo Spektrum 2010 Foto: Espen Grønli

28 Lærling tenker igjennom og leverer til instruktør og veileder i forkant av halvårssamtalen Hva ønsker du å ta opp på halvårssamtalen? (stikkord: miljø/trivsel/konflikter, samarbeidsevne/kommunikasjon/omstillingsevne, faglig utvikling/faglige spørsmål, AFEL/utfylling av opplæringsboka (egen plan), samarbeid med BLOK etc) Hvilke produkt(er) ønsker du å lage til jeg kommer, og hva ønsker du skal vektlegges i vurderingen? (stikkord: stilform du er usikker i, produkt du ønsker vurdert, teknikk du ønsker å prøve ut etc.) Hvordan vurderer du din faglige utvikling: (se vurderingspunktene for halvårsvurderingen opp mot innlevert mappe og individuell plan): Hva du ønsker å ha fokus på i neste periode?

29 Instruktør i bedrift tenker igjennom og lever til veileder forkant av samtalen Hva ønsker du å ha fokus på i samtalen? (jfr. også stikkord for lærlingen) Hvordan vurderer du lærlingens faglige utvikling? (jfr. mappe og plan) Hvordan vurderer du din bedrifts daglige oppfølging av lærlingen?

30 Halvårsvurdering opp mot kompetansemålene i læreplanen Et eksempel fra blomsterdekoratørfaget, halvårsvurdering knyttet til en halvårssamtale Navn: Dato: PLANLEGGING Eksempel: Kundekommunikasjon, bruk av inspirasjonskilder og relevant teori, idéskisser, kreativitet, planlegging, valg av stilform og faglig produkt, analyser (av kunde rom osv), bruk av fagspråk og begrunnelse av valg, dokumentasjon av arbeidsprosess, prosessforståelse, kommuniserbare skisser, kalkulasjon, valg av blomster/antall, varebestilling, varebehandling med mer.

31 GJENNOMFØRING Eksempel: Praktiske ferdigheter, effektivitet, orden, estetikk, etikk, kreativitet, kundekommunikasjon, materialforståelse, materialbruk, teknikk med mer. VURDERING Eksempel: Evne til å vurdere egne arbeider i forhold til anledning, pris, valg av teknikk og stilform, kundens ønske med mer. DOKUMENTASJON Eksempel: Hvordan lærlingen dokumenterer og reflekterer rundt egen læring.

32 Samtalen dreier seg også om: LÆRING (en oppsummering av hva lærlingen har oppnådd av kompetanse i denne perioden) HOLDNINGER til fag og daglig arbeid generelt (motivasjon, samarbeidsevne, etikk, selvstendighet, orden, effektivitet, punktlighet med mer) VEIEN VIDERE (fokus for neste periode, som grunnlag for egen plan) (lærlingen får en skriftlig tilbakemelding på alle disse punktene som underskrives av lærling, instruktør og opplæringskontor)

33 Tre viktige spørsmål å stille elevene/ lærlingen: Hva lærer du mest av? Hva gjør at du blir motivert? Hva gjør at du mister motivasjonen? Foto: Jorunn Dahlback

34 Se film 4 fra Bibbis frisør Temafilmer/Fagfilm-4---Veiledning-og-vurderingunderveis-i-laretiden/ daglig oppfølging og underveisvurdering der lærlingen er involvert i vurderingsarbeidet

35 Deltagelse i World Skills og Euro Skills gull til Norge i Lisboa desember 2010

36 Dokumentasjon av læring må føles hensiktsmessig bør være visuell og knyttet til daglig arbeid (skisser, foto, video..) en bevisstgjøring (med begrunnelser og egenvurderinger) vise progresjon gi oversikt og være kommuniserbar (eksempelvis til bruk i halvårsvurderingen) Gi rom for egne valg og medvirkning Lærling Halden

37 Underveisvurdering og dokumentasjon av daglig arbeid i salong utsnitt av en logg på FIFF fra Bibbis Frisør Tønsberg

38 del 2

39 del 3

40 Hva skal vurderes? Bli enige om hva som skal vektlegges i vurderingen (kjennetegn på kvalitet) Foto: Jorunn Dahlback

41 Alt som kjennetegner god kvalitet på et arbeid trenger ikke lærlingen reflektere over og vurdere hver gang. Den enkelte oppgave skal inneholde det lærling og instruktør er blitt enige om. Fokus kan altså være ulikt fra gang til gang. Noen ganger kan det være fokus på kundekommunikasjon og tidsbruk, andre ganger på teknikk og kvalitet på utført arbeid.

42 Kompetansemål Vurderingskriterier for denne konkrete oppgaven Høy grad av måloppnåelse kan eks. være å: Middels grad av måloppnåelse kan eks. være å: Lav grad av måloppnåelse kan eks. være å: Vise stor grad av selvstendighet, vurdere, drøfte, reflektere, lage produkter som fungerer i praksis med begrunnelser osv. Vise forståelse og innsikt, lage produkter som fungerer i praksis osv. Referere, gjengi og nevne hva som er gjort, lage enkle produkter etter gitte modeller /maler osv. Kjennetegn på kvalitet må tilpasses hver enkelt oppgave og de vurderingskriteriene som gjelder for denne konkrete oppgaven, og være i tråd med kompetansemålene i læreplanen

43 I hvilken grad blir eleven / lærlingen invitert til å være med å vurdere skolens og bedriftens opplæringsvirksomhet? Hiim og Hippe 1987 Hvilke rammer har bedriften /skolen lagt for opplæringen? Har målene vært klare, oppnåelige og utfordrende nok? Hvordan har oppfølgingen vært? Hvordan har variasjonen i arbeidsoppgavene vært? Hvordan vurderes lærlingens /elevens arbeid? Hvilke hensyn er tatt til lærlingens /elevens forutsetninger?

44 Takk for oppmerksomheten