Vurdering for læring Andre samling for pulje 7 8. og 9. september 2016

Transkript

1 Vurdering for læring Andre samling for pulje 7 8. og 9. september 2016

2 Velkommen til 2. samling!

3 Mål for samlingen Deltakerne skal: få økt forståelse for prinsipp 1 (elevene forstår hva de skal lære og hva som forventes av dem) få økt forståelse for sammenhengen mellom lokalt arbeid med læreplaner og vurderingspraksis få inspirasjon og ideer til hvordan jobbe med praksisutvikling i egen kommune/skole

4 Evaluering av 1. samling

5 Program for samlingen dag 1 Kl Kl Kl Inkl. pause Kl Kl Kl Kl Kaffe og rundstykker Velkommen og innledning v/udir Mål Elevene forstår underveis hva de skal mestre i etterkant av læringen v/egil Hartberg, Høgskolen i Lillehammer Praksisinnlegg Lunsj Planlegge for læring v/udir Fylkesvise grupper Idéverksted om mål og kriterier

6 Program for samlingen dag 2 Kl Kl Inkl. pause Kl Kl Kl Inkl. pause Kl Bli inspirert hva finner du på de nye nettsidene? v/udir Lærende nettverk og dialogkonferanse v/torbjørn Lund, førsteamanuensis, Universitetet i Tromsø Praksisinnlegg Lunsj Forberedt gruppearbeid Evaluering og informasjon om neste samling v/udir

7 Elevene skal forstå hva de skal lære og hva som forventes av dem ( 3-1)

8 Fire prinsipper for god underveisvurdering 1. Elevene/lærlingene skal forstå hva de skal lære og hva som forventes av dem 2. Elevene/lærlingene skal ha tilbakemeldinger som forteller dem om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen 3. Elevene/lærlingene skal få råd om hvordan de kan forbedre seg 4. Elevene/lærlingene skal være involvert i eget læringsarbeid ved blant annet å vurdere eget arbeid og egen faglig utvikling

9 1. prinsipp Forskrift til opplæringslova, 3-1, fjerde ledd: Det skal vere kjent for eleven, lærlingen og lærekandidaten kva som er måla for opplæringa og kva som blir vektlagt i vurderinga av hennar eller hans kompetanse

10 Pedagogisk begrunnelse Formålet med det første prinsippet er at lærere og elever skal få støtte til å se hvor elevene er i sin læring hvor de skal hva de bør gjøre for å komme videre i læringen

11 Hva sier forskriften om opplæring og grunnlag for vurdering? 1-1. Opplæringa i grunnskolen I grunnskolen skal opplæringa vere i samsvar med Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Læreplanverket for Kunnskapsløftet omfattar den generelle delen av læreplanen, prinsipp for opplæringa, læreplanane for faga og fag- og timefordelinga Grunnlaget for vurdering i fag Grunnlaget for vurdering i fag er kompetansemåla i læreplanane for fag slik dei er fastsette i læreplanverket

12 Relevans for 2., 3. og 4. prinsipp Kompetansemålene (og eventuelle læringsmål og kriterier) skal være retningsgivende når eleven: Får informasjon om en prestasjon eller kompetanse Får råd om faglig utvikling Vurderer eget arbeid (og evt. medelevers arbeid) Elever kan delta i arbeidet med å utforme mål og kriterier

13 Forklarer lærerne hva som er målene i de ulike fagene slik at du forstår dem? (Prinsipp 1) 60,00% 50,00% 40,00% 30,00% 20,00% 10,00% 0,00% I alle eller de fleste fag I mange fag I noen fag I svært få fag Ikke i noen fag 2015 mellomtrinnet 2015 utrinnet 2015 vgo

14 Forskning på individuell vurdering i skolen (FIVIS) Noen funn fra rapport 2 Vurdering i skolen (2013). Operasjonalisering og praksiser: Praksis med å tydeliggjøre mål og kriterier for elevene har begynt å sette seg, men stor variasjon med hensyn til hvor langt skolene har kommet i vurderingsarbeidet Lærere mener at tydelige mål og kriterier i forkant av undervisningen oppleves som motiverende for elevene denne oppfatningen støttes av elevene Samtidig viser funn fra FIVIS at arbeidet med mål og kriterier fort kan bli instrumentelt og for lite faglig fundert Elevinvolvering benyttes i begrenset omfang i vurderingsarbeidet

15

16

17 Egil Hartberg

18

19 Praksisinnlegg Harald Sverresson v/hammartun skole

20 Lunsj

21 Planlegge for læring

22 Lokalt arbeid med læreplaner Skoler og skoleeiere skal tilrettelegge for at elevene utvikler kompetanse i tråd med læreplanverket opplæringen er tilpasset progresjonen i læreplanene og elevenes læring vurderingspraksisen bidrar til å fremme elevenes læring innhold (lærestoff), arbeidsmåter og organisering av opplæringen bidrar til at målene i Kunnskapsløftet nås

23 Kompetanse

24 Kompetansebegrepet i LK06 «Evnen til å løse oppgaver og mestre komplekse utfordringer. Elevene viser kompetanse i konkrete situasjoner ved å bruke kunnskaper og ferdigheter til å løse oppgaver.» «Det kan handle om å mestre utfordringer på konkrete områder innenfor utdanning, yrke, samfunnsliv eller på det personlige plan» Mer om å forstå kompetanse:

25 Et kompetansemål består av mer enn bare kunnskapselementer Eks fra samfunnsfag samtale om hvordan steinalderfolk levde som jegere og samlere, og fantasere om de første menneskene som kom til landet etter istiden (4. trinn) framstille oppdagelsesreiser europeere gjorde, beskrive kulturmøter og samtale om hvordan dette kunne oppleves (7. trinn)

26 Et kompetansemål består av mer enn bare kunnskapselementer Eks fra samfunnsfag samtale om hvordan steinalderfolk levde som jegere og samlere, og fantasere om de første menneskene som kom til landet etter istiden (4. trinn) framstille oppdagelsesreiser europeere gjorde, beskrive kulturmøter og samtale om hvordan dette kunne oppleves (7. trinn)

27 Til refleksjon: Hva har kompetansebegrepet å si for arbeidet med mål og kriterier?

28 Progresjon

29 Kompetansemål Kompetansemål Kompetansemål Kompetansemål Progresjon i læreplanene Læreplaner

30 Planlegge progresjon Ikke all progresjon kan leses direkte ut fra læreplanene. Behov for å planlegge progresjonen f.eks. fra 5. til og med 7. trinn Lærere planlegger progresjon og vurdering i løpet av skoleåret for å tilpasse undervisningen underveis. Er elevene på rett vei? Tilpasse opplæringen ved å kartlegge elevenes forkunnskaper kontinuerlig følge med på elevenes læring ved å bruke ulike informasjonskilder underveis tilrettelegge for videre læring

31 Vurderingspraksis

32 VURDERINGSPRAKSIS Validitet i opplæringen Mål i opplæringen (kompetansemål og ev. læringsmål) Hvordan ser kompetansen ut/hva ser vi etter? (kjennetegn, kriterier, eksempler) Innhold (lærestoff), vurdering, arbeidsmåter, organisering, FORTOLKNING Elevens kompetanse

33 Mål - Kompetanse på lang og kort sikt Start med slutten - hva er kompetanse i faget på 2., 4., 7. og 10. trinn? Hva er forventet kompetanse ved tidspunkt for halvårsvurderingen? Hva er forventet kompetanse på kortere sikt?

34 Hva slags mål er hensiktsmessig for elevenes læring? Opplæringen skal være koblet til kompetansemålene og bidra til at eleven oppnår kompetansen med høyest mulig grad av måloppnåelse Det er ikke et krav i opplæringslova, forskriftene til lova eller i læreplanverket at det må utarbeides lokale læringsmål Skolen/lærerne må utfra sitt profesjonelle skjønn vurdere når og om lokale læringsmål er hensiktsmessig Kompetansemålene er også ulike når det gjelder kompleksitet Elevene skal forstå hva de skal lære (prinsipp 1)

35 KJENNETEGN OG KRITERIER - Hvordan ser kompetansen ut/hva ser vi etter? Hvordan ser kompetansen ut etter og 10. trinn og ved tidspunktet for halvårsvurderingen? Ikke et krav at man utarbeider kjennetegn eller kriterier. Kan f.eks. vise eksempler på godt arbeid. Ikke et krav at man utarbeider kjennetegn på måloppnåelse på flere nivåer. Elevene skal forstå hva som forventes av dem (prinsipp 1)

36 Til refleksjon Når kan det være nyttig å utarbeide kjennetegn på måloppnåelse på tre nivåer i underveisvurderingen? Kan det være tilstrekkelig med bare ett nivå?

37 Kjennetegn på måloppnåelse Nasjonale veiledende kjennetegn på måloppnåelse etter 10. trinn til støtte for standpunkt Karakteren 2 Karakteren 3 og 4 Karakteren 5 og 6 Gjengir deler av relevant innhold i faglige framstillinger Argumenterer ut fra antakelser om årsak og virkning Finner lett tilgjengelig informasjon i ulike typer kilder og gjengir denne informasjonen Gjengir sentralt innhold i faglige framstillinger Argumenterer og vurderer ut fra forståelsen av årsak og virkning Finner relevant informasjon i ulike typer kilder, vurderer og bruker informasjonen på en hensiktsmessig måte Gjengir sentralt og relevant innhold i faglige framstillinger Argumenterer og vurderer ut fra forståelsen av komplekse årsaksforhold Finner relevant informasjon i ulike typer kilder, vurderer og bruker informasjonen på en kritisk og selvstendig måte

38 Innhold (lærestoff), arbeidsmåter og organisering

39 Planlegge for innhold, vurdering, arbeidsmåter og organisering Hva skal elevene lære? Hvordan skal elevene vise sin kompetanse og hvordan skal kompetansen vurderes? Valg av innhold (lærestoff), arbeidsmåter og organisering Tips: - ta med hjem!! Henning Fjørtoft om baklengs planlegging (14min)

40 Idéverksted - planlegge for læring med mål, kjennetegn og kriterier

41

42 Idéverksted forslag til oppgaver Hver gruppe skisser et konkret opplegg som du som ressursperson kan bruke på samlinger/nettverk for lærere (eventuelt skoleledere). Opplegget skal bidra til at lærerne får økt forståelse for: Hvordan de kan arbeide med valide (gyldige) mål, kjennetegn og kriterier i opplæringen Hvordan de kan involvere elevene slik at de forstår hva de skal lære og hva som forventes av dem

43 Idéverksted Praktisk informasjon: - Mal til gruppeoppgaven finner dere på puljesiden - Skriv direkte inn i malen og send til hpa@udir.no innen kl. 18 i dag.

44 Takk for i dag! Middag kl Egon Byporten (en del av Oslo S). Reservert bord i 2. etasje.