«For akkurat som når jeg legger et puslespill og plukker en tilfeldig brikke fra haugen av brikker, så kaster jeg ikke brikken bare fordi den hører

Transkript

1 «For akkurat som når jeg legger et puslespill og plukker en tilfeldig brikke fra haugen av brikker, så kaster jeg ikke brikken bare fordi den hører til midt i bildet og ikke nær rammen der jeg har begynt å pusle. Jeg blir ikke irritert eller stresset over at jeg ikke ser brikkens plass ennå. Jeg legger den rolig ned og pusler videre fra der jeg er, helt til brikkens naturlige plass åpenbarer seg. Helt uten anstrengelse. Når puslespillet er ferdig lagt tenker jeg ikke på i hvilken rekkefølge jeg fant brikkene. Når det ikke er flere brikker igjen, er bildet uansett komplett. Det er fullbrakt.» 1

2 Utdanningsdirektoratet viser til fire forskningsbaserte prinsipper som er sentrale i vurderingsprosesser som har til formål å fremme læring. Disse er også nedfelt i forskrift til opplæringsloven som rettigheter for elever og lærlinger. Skolen skal lage tydelige mål og kriterier for elevenes faglige og sosiale utvikling. Elevene skal få faglige relevante tilbakemeldinger, råd om forbedring og bli involvert i vurderingsarbeidet. Dette er viktig for å fremme læring, og kan bidra til at både lærere og elever får mulighet til å påvirke og endre undervisningen ved hjelp av samtaler om elevenes læring. Elevenes forutsetninger for å lære kan styrkes dersom opplæringen planlegges ut fra disse prinsippene: Et viktig prinsipp for underveisvurdering er at elevene forstår hva som skal læres og hva som forventes i opplæringen. Læringsmål kan formidles til elevene på læringsplanen/ ukeplanen og skriftlig eller muntlig ved oppstarten av en undervisningsøkt. Et kriterium beskriver kjennetegn på hva som kreves av et bestemt arbeid eller en oppgave. Kriteriene skal gjøres kjent for elevene før de begynner å arbeide, og skal brukes aktivt for å være sikker på at elevens læring er «på rett kurs» underveis i arbeidet. Kriteriene skal alltid være klare før elevene skal vurderes, slik at elevene vet hva som er viktig for temaet, og hvilken kompetanse de skal strekke seg etter. 2

3 «Formålet med vurdering i fag er å fremme læring underveis og uttrykke kompetansen til eleven underveis og ved avslutningen av opplæringen. Vurderinga skal gi god tilbakemelding og veiledning til elevene. Underveisvurdering skal brukes som et redskap i læringsprosessen, som grunnlag for tilpasset opplæring og bidra til at eleven øker kompetansen sin i fag. Sluttvurderingen skal gi informasjon om kompetansen til eleven ved avslutningen av opplæringen i faget.» ( 3-2 forskrift til opplæringsloven) Alle elever helt fra 1. trinn har rett til Å få vite hva som er målene for opplæringen, både kompetansemålene i læreplanen og læringsmål som er utviklet på den enkelte skole. Å få vite hva det blir lagt vekt på i vurderingen. Å få vurdert kompetansen sin i fag, orden og oppførsel. Å få informasjon om hva de må mestre for å bli bedre i faget. Å vurdere egen kompetanse, eget arbeid og egen faglig utvikling. En samtale med sin kontaktlærer om faglig utvikling minst en gang pr halvår. Å få halvårsvurdering uten karakter der lærer beskriver elevens kompetanse i fagene og som gir veiledning om hvordan de kan øke kompetansen sin. Elever fra og med 8. trinn har rett på halvårsvurdering med og uten karakter. At alle lærere skal gjøre det klart for eleven hva som er læringsmål, og hvilke kriterier man ser etter for å vite at målet er nådd. At eleven skal få tydelig beskrivelser og hjelp til å forstå hva læreren legger vekt på i sin vurdering. At eleven sin orden og oppførsel blir vurdert etter skolens ordensreglement, og at dette er gjort tydelig og tilgjengelig for eleven. At eleven jevnlig skal få tilbakemeldinger som forteller dem om kvaliteten på arbeidet og prestasjonen. At eleven løpende skal få råd om hvordan de kan forbedre seg. At eleven skal bli involvert i eget læringsarbeid, ved å vurdere sitt eget arbeid, sin egen kompetanse og sin faglige utvikling gjennom hele skoleåret. At eleven skal ha minst to planlagte samtaler med kontaktlærer i løpet av året, der den faglige utviklingen diskuteres. 3

4 I klasserommet Den daglige vurderingen er det som skjer når læreren muntlig eller skriftlig forteller eleven hvordan han eller hun har arbeidet, hva eleven har gjort bra og hva eleven kan bli bedre til. Læreren skal gi gode, begrunnede tilbakemeldinger og veilede eleven. Tilbakemeldingene skal være relatert til læringsaktiviteten, mål og kriterier. At alle undervisningsforløp og nye temaer skal starte med klargjøring av målene for undervisningen eller temaet. At alle mål skal ha tydelige kriterier for måloppnåelse. At alle undervisningsforløp og temaer skal avsluttes med en vurdering av elevenes måloppnåelse. Egenvurdering Eleven skal involveres I egen læringsprosess, kunne forholde seg til tydelige kjennetegn på måloppnåelse og dermed vite hva han eller hun vurderes etter. Det skal være kjent og tilgjengelig for eleven hva som blir vektlagt i hans eller hennes kompetanse. Eleven ser lettere om målene er nådd og får et forhold til sin faglige utvikling når de gjøres kjent med hva som forventes av dem i ulike læringssituasjoner. Det blir da mer forutsigbart og tydelig hvordan prestasjoner vurderes og hva som for eksempel skal til for å oppnå en god karakter. At elevene skal vite hva læringsmål og kriterier for måloppnåelse er At de skal kunne bruke læringsmål og kriterier for å vurdere sin egen læring og kompetanse. At eleven skal få en forståelse av hva som ligger til grunn for læreres vurdering. At eleven skal få trening i vurdere sitt eget arbeid ut i fra kriterier for måloppnåelse. At eleven skal få trening i å vurdere hva som skal til for å komme seg videre i læringsarbeidet. 4

5 Alle elever fra 1. trinn har rett til en faglig samtale med lærer om sin faglige utvikling hvert halvår. Eleven skal ha en formell tilbakemelding om utvikling, og samtalen skal gi veiledning om hvordan eleven kan øke sin kompetanse I faget. Samtalene skal gjennomføres minst to ganger i året. Samtalene er organisert innenfor elevens undervisningstid og innenfor lærerens bindingstid. Lærer skal kunne dokumentere at samtalene er gjennomført. At alle elever skal ha jevnlige samtaler med kontaktlærer gjennom hele året. Det er avsatt en time i uken i lærerens timeplan til å gjennomføre elevsamtaler. Det kan bety at elever må hentes ut i fra andre undervisningstimer for å ha samtale. At alle elever kan be om samtale med kontaktlærer eller eventuelt faglærer om det er noe eleven ønsker å ta opp. Læreren skal kunne dokumentere at elevsamtalene er gjennomført. Utviklingssamtalen er en planlagt samtale som finner sted mellom lærer, elev og foresatte, to ganger i året. Fortrinnsvis høst og vår. Samtalen skal gi elever og foresatte informasjon om elevens faglige ståsted, og føre frem til en videre plan for elevens faglige og sosiale utvikling. At læreren inviterer foreldre og elev til samtale minst to ganger i året At samtalen skal gi informasjon om: o Elevens oppnådde kompetanse. o Resultater av kartleggingsprøver. o Elevens orden og oppførsel, vurdert etter skolens ordensreglement. o Elevens trivsel. o Eventuelle bekymringer. o Eventuelt bekymringsfullt fravær. o Mål for videre arbeid. At læreren skal kunne dokumentere at samtalene er gjennomført. 5

6 Tommelen opp Elevene bruker tommelen for å vise om de har forstått oppgaven eller ikke, slik at læreren enkelt kan se hvem som trenger litt mer hjelp før de er klare for å jobbe. Trafikklys Elevene viser et kort eller de setter et merke i boka si for å vise hvor trygge de føler seg på det de har jobbet med etter følgende fargekode. Grønn har forstått det! Gul er ikke helt sikker må øve mer. Rød har ikke forstått dette enda. Dette er en god måte for læreren å skaffe seg oversikt over om elevene har forstått det de har jobbet med i den aktuelle timen/ i faget. Egenvurdering For at elevene skal kunne tenke over hvor de er i sin læringsprosess, er egenvurdering viktig. Egenvurdering vil si at eleven vurderer seg selv og reflekterer over hvorvidt et læringsmål er nådd eller ikke. Elevene må derfor lære å vurdere seg selv, slik at de forstår hva de skal lære, og hva de skal gjøre for å nå målet. Skolen bruker ulike måter for å øve elevene i egenvurdering 6

7 Eksempel : ting jeg har lært 2 ting som var vanskelig å forstå 1 ting jeg vil lære mer om Få elevene med på å velge ut og presentere bevis på læring Vurder deg selv: Tre ting jeg har lært denne timen: Snakk med læringspartneren din To ting jeg synes var vanskelig å forstå Reflekter En ting jeg vil lære mer om 1. Eksempel på egenvurdering på arbeidsplan: 7

8 Kameratvurdering og læringspartner Skolen bruker ulike måter for å øve elevene i kameratvurdering. Kameratvurdering vil si at elever gir hverandre konstruktive tilbakemeldinger ut fra vurderingskriterier som er satt på forhånd. Tilbakemeldingene peker fremover, slik at elevene kan hjelpe hverandre med å utvikle seg. Dette kan gjøres både muntlig og skriftlig, eksempelvis gjennom et skjema som dette: Eksempel på kameratvurdering: «To stjerner og et ønske» Her skal elevene fremheve to ting som var bra og en ting som kan forbedres. Vurderingen gjøres ut fra kriteriene til oppgaven de skal løse. Læringspartner Læreren setter sammen elevene i par, og de skal snakke sammen om en oppgave. Oppgaven kan være å snakke om hva de har lært, hva som var lett å forstå, hva som var vanskelig, hva de har lyst til å lære mer om eller hvordan de skal løse oppgaven.denne type samtaler er med på å gi elevene innsikt i og sette ord på sin egen læringsprosess. 8