Individvurdering i skolen

Transkript

1 Individvurdering i skolen Utdanningsforbundets policydokument

2 Individvurdering i skolen Utdanningsforbundet mener at formålet med vurdering må være å fremme læring og utvikling av kompetanse hos elever og lærlinger og gi grunnlag for tilpassa opplæring. Vurdering en viktig del av den profesjonelle yrkesutøvelsen Vurdering er en viktig del av skolens kjernevirksomhet, og vurderingskompetanse henger tett sammen med profesjonell yrkesutøvelse. Læreren skal planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning. Å sikre høy kvalitet på læringsarbeidet må være et av lærernes mål med vurderingsarbeidet. Dette vil gi lærerne større legitimitet og være med på å styrke profesjonen. Profesjonell yrkesutøvelse må ta utgangspunkt i samfunnsmandatet gitt i formålsparagrafen, øvrige lovbestemmelser, forskrift og læreplaner. Når lærerne med utgangspunkt i dette skal sørge for god undervisning og læring, må de ha et profesjonelt handlingsrom. De må ha frihet til å definere hvordan arbeidet skal planlegges, gjennomføres og videreutvikles. Vurdering av både den pedagogiske praksis og elevenes læring og utvikling er en viktig del av den profesjonelle yrkesutøvelsen som fordrer faglig, pedagogisk og yrkesetisk kompetanse. Profesjonelt vurderingsarbeid krever også utvikling av faglig fellesskap mellom lærerne. Formålet med vurdering Utdanningsforbundet mener at formålet med vurdering må være å fremme læring og utvikling av kompetanse hos elever og lærlinger og gi grunnlag for tilpassa opplæring. Vurdering skal sikre nasjonal standard i opplæringa, slik at alle elever og lærlinger får et godt og likeverdig opplæringstilbud. Det fordrer et systematisk arbeid for å utvikle en mer lik vurderningspraksis blant lærerne. Individvurdering må bli en viktig del av den skole- og bedriftsbaserte vurderinga. Både elev- og lærlingvurdering og skole- og bedriftsbasert vurdering skal bidra til å øke kvaliteten på læring i lys av læreplanene og til å utvikle skolen og bedriften som lærested. Vurderingsspørsmål må stå sentralt i den pedagogiske debatten på den enkelte skole. Det må skapes arenaer der lærerne diskuterer faglig vurderingsgrunnlag og felles vurderingskriterier. Vurderingskriteriene må presenteres for og drøftes med elevene. 2

3 Underveisvurdering og sluttvurdering Elevene skal ha underveisvurdering og sluttvurdering. Underveisvurderinga, som skal gis løpende i opplæringa, må styrkes. Hensikten må være å gi informasjon og veiledning til elever, lærlinger og foreldre om elevenes læringsarbeid og læringsutbytte. I underveisvurderinga må elevene få konkrete, saklige tilbakemeldinger på faglig utvikling og læringsutbytte som kan gi veiledning om hva en kan gjøre i det videre arbeidet for å nærme seg kompetansemålene. Det er viktig å legge vekt på motivasjon, hjelp i læringsarbeidet og egenvurdering. Sluttvurderinga skal vise oppnådd kompetanse som grunnlag for dokumentasjon og sertifisering. Denne vurderinga kommer til uttrykk i standpunktkarakterer og eksamenskarakterer. Sluttvurderinga skal gi informasjon om elevens nivå ved avslutningen av grunnskoleopplæringa. I videregående opplæring skal sluttvurderinga gi informasjon om elevens nivå ved avslutningen av opplæringa i faget. Sluttvurdering betyr imidlertid ikke at læreren skal prøve elevene i alle kompetansemål ved slutten av opplæringa. Noen fag har en slik egenart at man gjerne må gjøre seg ferdig med enkelte kompetansemål/områder i løpet av én periode, for så å gå videre til andre typer kompetansemål som ikke nødvendigvis bygger på tidligere opplæring. Sluttvurderinga skal heller ikke være noe gjennomsnitt av tidligere karakterer, men baseres på en kvalitativ vurdering av den samlede sluttkompetansen. Enkelte lærere i videregående opplæring har anført at forskriftens presisering vedr. sluttvurdering åpner for en type privatistpraksis der elevene kan komme og gå som de vil, bare de presterer på slutten. Utdanningsforbundet mener at forskriftens bestemmelser om sluttvurdering ikke åpner for en slik tolkning. Elever som først har benyttet seg av rettigheten til videregående opplæring, har også plikt til å følge undervisninga i den form den blir gitt. Fravær skal føres, og høyt fravær uansett årsak kan føre til manglende grunnlag for vurdering. Høyt fravær kan også føre til nedsatt ordenskarakter. Elever må møte til undervisning for å kunne få sluttvurdering. Hvor høyt fravær en elev kan ha for å kunne få sluttvurdering, må vurderes konkret i det enkelte tilfellet. Både underveisvurdering og sluttvurdering skal uttrykke grad av mestring i forhold til kompetansemåla i læreplanene for fag. Elevenes måloppnåelse skal ikke vurderes i forhold til andre elevers måloppnåelse. Det er viktig for læringsarbeidet at vurderinga er tydelig på hva elevene mestrer, at det kan bygges videre på dette og gis tilbakemelding på hva som kan mestres bedre. Da blir det viktig at omtalen av vurdering i styringsdokumenter og veiledninger ikke benytter en ordbruk som kan oppfattes som et signal om at læreren skal konsentrere sin vurdering om det elevene ikke mestrer. 3

4 Vurdering av mål for opplæringa som ikke er fagkompetanse Utdanningsforbundet mener at en må skille klart mellom vurdering av elevenes kompetanse i fag og vurdering av personlig utvikling eller dei andre måla i opplæringa. Et slikt skille kan bidra til å motvirke uheldig sammenblanding av vurdering av fagkompetanse og personlig utvikling. Det kan også motvirke et uheldig fokus på detaljerte mål og prestasjonsnivåer for sosial kompetanse. Utdanningsforbundet går imot måling av sosial kompetanse, f.eks. ved bruk av stegark. På denne bakgrunn har vi støttet endringer i forskriften som presiserer at både vurdering med karakter og vurdering uten karakter bare skal gi vurdering i forhold til kompetansemåla i læreplaner for fag. I tillegg må alle elever få tilbakemelding på sin utvikling i forhold til formålet for opplæringa i opplæringslova, generell del av læreplanen og prinsipper for opplæringa. Læreren skal ha dialog med eleven og samtale med foreldrene om personlig utvikling i lys av disse måla. Mål for opplæring som ikke er kompetansemål i læreplaner for fag, er utformet mer som krav til opplæringa enn som krav til eleven. Utdanningsforbundet mener at skolen gjennom den pedagogiske virksomheten må ha et ansvar for å gi elevene nødvendig øvelse og opplæring som grunnlag for en utvikling også i retning av de måla som er nedfelt i generell del og prinsipper for opplæringa. Kunnskap er nødvendig dersom elevene skal kunne utvikle f. eks. demokratiforståelse, evne til kritisk vurdering og selvstendig tenkning, samt øve seg i samarbeid. Dette læringsarbeidet bør være knyttet til arbeidet i de ulike faga. God vurderingspraksis Det er en utfordring at det er ulik vurderingspraksis blant lærere, og at mange elever ikke får god nok tilbakemelding på hvor de står i forhold til læringsmåla. Samme karakter eller vurderingsuttrykk kan ha forskjellig betydning fra skole til skole og fra lærer til lærer. Denne situasjonen er uheldig. All vurdering innebærer utøving av faglig skjønn og stiller store krav til yrkesetisk refleksjon og standard hos lærerne. En mest mulig enhetlig og læringsstøttende vurdering sikres best ved å styrke lærernes vurderingskompetanse og skolenes vurderingskultur. Derfor er det ikke tilstrekkelig å avhjelpe denne situasjonen ved at det eventuelt utformes sentralt gitte kriterier for måloppnåelse. Utdanningsforbundet mener det er nødvendig med et systematisk utviklingsarbeid for å få til et felles vurderingsgrunnlag. Det må det bygges opp en vurderingskultur og et tolkningsfellesskap i lærerkollegiet, lærerteam og fagseksjoner på den enkelte skole og i samarbeid mellom skoler og lærebedrifter som kan danne grunnlag for utvikling av felles vurderingskriterier. I dette arbeidet bør en også utnytte og bygge videre på erfaringene fra det tolkningsfellesskapet som er utviklet gjennom sentral sensur ved eksamen. Utprøving av ulike modeller for kjennetegn på måloppnåelse må knyttes til en utprøving av systematisk vurderingsarbeid og oppbygging av tolkningsfellesskap ved et utvalg skoler. Oppbygging av tolkningsfellesskap krever systematisk arbeid med vurderingskriterier over tid. 4

5 Regulering av lærernes vurderingsarbeid forskriften og krav om dokumentasjon Utdanningsforbundet har registrert en utvikling i skolen der det lokale handlingsrommet blir fylt med lokale pålegg om skriftlig dokumentasjon i forbindelse med vurderingsarbeidet. Påleggene gis ofte med henvisning til at det er bestemt i forskriften, uten at vi kan se at det alltid er grunnlag for det. Det stadig pågående dokumentasjonspresset og byråkratiseringa av lærernes arbeid står i kontrast til at regjeringa i St.meld. nr. 31 ( ) Kvalitet i skolen ser med bekymring på at lærerne oppgir at de bruker mer tid enn tidligere til rapportering, dokumentasjon og administrasjon. Det er også nedsatt et utvalg for å avbyråkratisere skolen og sikre at tidsbruken er rettet mot undervisning og læring (bekjempe mulige tidstjuver i skolen). Utdanningsforbundet mener at det er vurderingsbestemmelsene i forskrift til opplæringslova som må regulere vurderingsarbeidet i skolen. Hvordan forskriften skal implementeres i læringsarbeidet bør være en del av lærernes profesjonelle skjønn. Det betyr at kommunale og fylkeskommunale myndigheter bør være svært tilbakeholdne med å bruke arbeidsgivers styringsrett til å komme med pålegg om å ta i bruk bestemte vurderingsverktøy og vurderingsprosedyrer ut over det som følger av forskriften. Beslutninger fra skoleledelsen om vurderingsverktøy og dokumentasjon må baseres på debatter blant profesjonsutøverne og ha en faglig begrunnelse. De bør ikke begrunnes 5

6 ved enkle henvisninger til forskrift uten at grunnlaget for henvisningen er dokumentert. Skolene må ha arenaer der lærerne diskuterer eget vurderingsgrunnlag og felles vurderingskriterier. Vurderingspraksis og hvordan en skal gi grunngiving og rettleiing til elevene, må diskuteres i kollegiet. Det er viktig at lærerne får diskutere hva en skal bruke det lokale handlingsrommet til, og hvordan de ulike sidene ved planlegging, gjennomføring og vurdering av opplæringa skal prioriteres innafor den tid som er til rådighet. En må diskutere hva det skal legges størst vekt på av for- og etterarbeid for å kunne motivere elevene, formidle kunnskap av høy faglig kvalitet og gi gode tilbakemeldinger eller økte krav til rapportering og dokumentasjon. Utdanningsforbundet mener at dagens forskrift har hensiktsmessige bestemmelser om dokumentasjon. Forskriften gir ikke noe pålegg om at underveisvurdering eller den supplerende grunngiving og rettleiing til terminkarakterer og prøver/arbeider skal være skriftlig eller dokumentert. Forskriftens eneste krav til dokumentasjon i forbindelse med underveisvurdering er at det skal kunne dokumenteres at vurdering er gitt. Det må oppfattes som et krav om å dokumentere at vurdering er gjennomført, og ikke som et krav om å dokumentere innholdet i vurderinga. Forskriften omtaler ellers bare dokumentasjon i forbindelse med elevenes rett til å få opplæringa dokumentert ved protokollføring, vitnemål og liknende. Forskrift til opplæringslova regulerer vurdering i grunnskolen i kapittel 3 og vurdering i videregående opplæring i kapittel 4. Kapittel 4 regulerer både vurdering i skole og vurdering i fagopplæringa. Utdanningsforbundet mener videregående opplæring må ha et enhetlig vurderingssystem, og ikke et eget system for fagopplæringa. 6

7 Muntlig vurdering i læringsfellesskapet En god del vurdering og rettleiing av elevene kan med fordel skje muntlig i dialog mellom lærer og elev, blant annet i elevsamtale, og overfor større eller mindre grupper av elever. Å klargjøre vurderingsgrunnlaget i et fag og i forhold til konkrete oppgaver for elevgruppa i fellesskap eller å trekke fram generelle problemstillinger med utgangspunkt i innleverte arbeider, vil være en viktig del både av opplæringa og av vurderingsarbeidet. Vurderinga må omfatte oppsummering av undervisninga, med fokus på hva en har lært. Den muntlige dialogen kan på mange måter best dekke opp kravet om at underveisvurdering skal gis løpende i opplæringa som rettleiing til eleven. Ensidig vekt på bruk av skriftlige vurderingsverktøy og dokumentasjon vil ikke nødvendigvis føre til en styrking av underveis vurdering og vurdering uten karakter. Ensidig vekt på skriftliggjøring av vurderingsarbeidet og tidkrevende dokumentasjon vil føre til ytterligere byråkratisering av arbeidet til lærerne og gi liten tid til veiledning i det videre læringsarbeidet og til å planlegge tilpassa opplæring. 7

8 Tilbakemeldinger fra medlemmer og tillitsvalgte viser at lokale pålegg om dokumentasjon av vurdering øker belastningen på lærere og førskolelærere og tar fokus bort fra andre sider ved det pedagogiske arbeidet. Design: Wittusen & Jensen Foto: Ole Walter Jacobsen Individvurdering i skolen Utdanningsforbundets policy-dokument Vedtatt av sentralstyret i desember Hausmanns gate 17, Oslo Telefon Faks post@utdanningsforbundet.no