YRKESUTDANNING MED HØY KVALITET, FOR DAGENS UNGDOM OG MORGENDAGENS SAMFUNN

Transkript

1 YRKESFAGKONFERANSEN 2014 Gyldendal Fredag 4. april 2014 Lars Jakob Berg YRKESUTDANNING MED HØY KVALITET, FOR DAGENS UNGDOM OG MORGENDAGENS SAMFUNN Lars Jakob Berg, Strømmen videregående skole

2 SNU DEBATTEN OM YRKESFAG GJENNOM UTVIKLING AV GOD PRAKTISK YRKESUTDANNING STILL KRAV OM HØY KVALITET, TA UNGDOM PÅ ALVOR OG BRUK GODE FAGFOLK i OPPLÆRINGEN. Ingen svar. Lars Jakob Berg, Strømmen videregående skole

3 1. YRKESFAGLI UTDANNING. UTFORDRINGER, MEN: REDUSER IKKE KRAVENE, HOLD FAST PÅ UTDANNING FOR ALLE. 2. HVA ER EN GOD YRKESUTØVER? 3. GOD YRKESUTDANNING, ANTYDNNGER TIL SVAR DILEMMAER. 4. FRAFALL 5. UTFORDRINGER FRAMOVER NB! Ikke svar. Still krav til oss sjøl. Slå ring om metodefrihet og kreativitet Enighet om mål

4 1. YRKESFAGLI UTDANNING. UTFORDRINGER, MEN IKKE REDUSER KRAV TIL KVALITET. DEN OFFENTLIGE DEBATTEN: Nedgang i søkere Frafall/ drop-out Mindre teori Praksisbrev Vekslingsmodellen (få/ flinke, mindre fokus på skolepraksis, «det gode arbeidsliv») Inn på yrkesfag: «Større spredning/ mindre kompetanse?» Søkertall landsbasis : Landsbasis: 2008: YF 53,9 - ST44,1, 2014: YF 50,3 ST49,7 Oslo: 2008: YF 37,4 ST62,6, 2014: YF 28,0 ST72,0 Gjennomstrømning: Frafall: ST 69 %/ YF 55%

5 En bred og søkende debatt for å opprettholde god kvalitet i yrkesutdanningen for all ungdom. Vi må klare å reise en debatt om: Hva opprettholder god kvalitet for alle yrkesfag? Hvordan sikre at yrkesutdanningen blir et tilbud for alle? Hvordan få elever til å fullføre og bestå? Yrkesutdanningen skal også sikre engasjerte fagfolk som deltar i samfunnet. Hvordan sikre det? I forbindelse med lansering av meldingen sa forrige Kunnskapsminisiteren: Vi trenger flere fagarbeidere. Derfor må vi lage en yrkesopplæring av høy kvalitet, som gir elevene kompetanse og som legger til rette for at flere kan fullføre med fagbrev, sier hun.

6 2. HVA ER EN GOD YRKESUTØVER? En historie fra Brobyggeren, Jan Guillou. (side 64) Bergensbanen skal bygges. 52 millioner kr. (et statsbudsjett, til et ugjennomførbart prosjekt..) I boka Brobyggeren beskriver Jan G. hvordan en nyutdannet norsk ingeniør, utdannet i Dresden, blir forklart hvordan han skal forholde seg til arbeidslag og bas. Basen er den egentlige sjefen for arbeidet. Formelt er var han naturligvis underordnet ingeniøren, men i praksis var det han som ledet arbeidet. Det var det bare å akseptere. De menn som ble valgt til baser, hadde mange års erfaring. De kunne se på en skjæring hvor lang tid det ville at, de kjente alle variasjonen i fjellgrunnens granitt; for det var mest granitt de arbeidet med. De kunne se om var nær ras inn i en tunnel, de var kort sagt uunnværlige. Ingeniørens ansvar var alt det matematiske, å måle høyde, bredde og retning for tunnelen, å bestemme hvilken brokonstruksjon som skulle benyttes, alt slikt.

7 En fagarbeider er en reflekterende praktiker. En fagarbeider kan utføre kjent og nytt fagarbeid innen sitt fagfelt i tråd med fagets normer og på en samfunnstjenlig måte. Fagarbeideren kan lære av og videreutvikle egen praksis basert på fagkunnskap, tidligere erfaringer, kunnskap om arbeidslivets krav og samfunnets behov. Han kan bidra til en bærekraftig utvikling av eget lærefag og egen bransje. Grunnleggende yrkesferdigheter for en fagarbeider er: Gjennomføringsevne Samarbeidsevne Tekniske og sosiale ferdigheter, Refleksjon og egenvurdering Dokumentasjon av faglig arbeid og kompetanse Fagkunnskap Forståelse for arbeidslivets krav Forståelse for samfunnets behov, Bidra til en bærekraftig utvikling i lærefaget og bransjen

8 Grete Haaland

9 Frafall er et tegn på at opplæringen ikke fungerer De fleste innenfor frisør utdanner seg i dag privat Rørlegger, tømrere o.a. har opprettet private utdanningsveier Opplæringskontorer innen mange fag er bekymret over nivå På egen skole legger en om eksamen for å måle kvalitet Mange oppsummerer et lavt læringstrykk.

10 Tar grep for å holde på yrkesfagelevene. Vi skal ikke holde på elevene. Vi skal ha en fagutdanning som legger grunnlag for godt fagarbeid for kunder for bransjen. legger grunnlag for interessante jobber, variasjon, oppdatering og eventuelt videreutdanning. legger fagfolk som har oversikt og kan være med å prege samfunnet legger grunnlag for stolthet

11 En bred og søkende debatt for å opprettholde god kvalitet i yrkesutdanningen for all ungdom. Vi må klare å reise en debatt om: Hva opprettholder god kvalitet for alle yrkesfag? Hvordan sikre at yrkesutdanningen blir et tilbud for alle? Hvordan få elever til å fullføre og bestå? Yrkesutdanningen skal også sikre engasjerte fagfolk som deltar i samfunnet. Hvordan sikre det? I forbindelse med lansering av meldingen sa Kunnskapsminisiteren: Vi trenger flere fagarbeidere. Derfor må vi lage en yrkesopplæring av høy kvalitet, som gir elevene kompetanse og som legger til rette for at flere kan fullføre med fagbrev, sier hun.

12 Antydninger til svar. KVALITET I UTDANNINGEN FOR ALLE Vi kan ikke ha en yrkesutdanning som ikke har kvalitet og utvikling av aktiv og selvstendig ungdom som utgangspunkt. Vi må ha tre perspektiver i hodet: Tilfredsstille de behov arbeidslivet har for arbeidskraft Tilfredsstille samfunnets behov Tilfredsstille den enkeltes behov for god arbeid og godt grunnlag Hva kan vi gjøre? Vi må bli enig om kvalitet og la dette være mål Yrkesutdanningen Vi må prioritere innholdet i opplæringen.

13 3. GOD YRKESUTDANNING, ANTYDNNGER TIL SVAR DILEMMAER.

14 Yrkesforankring gjennom oppdrag? Lars Jakob Berg, Strømmen videregående skole

15 4. Vurdere yrkesutøvelse i samfunns, bransje- og individuelt perspektiv 3. Lære overføre erfaringer 2. Sammensatt utfordring åpent oppdrag 1. Enkle utfordringer etter instruks Grete Haaland

16 SUMMING Hva mener dere er viktig i yrkesutdanningen for å legge grunnlag for slike fagfolk?

17 Grete Haaland Film om praktisk opplæring:

18 Undersøkelse blant elever på Olav Duun (BA) God lærer: Didaktikk: Praktisk opplæring, kunne forklare/ veilede, tilpasset (yrker/ nivå), tilstede. Fag: Kan faget/ oppdatert i faget. Olav Duun: De fleste elevene har bestemt seg for yrkesvalg før/ i løpet av Vg1 Elevene oppfatter flertallet av oppgaver relevant/ annerledes enn andre "Det finnes ikke skoletrøtte elever, men elever som er trøtte av Lars Jakob Berg, Strømmen videregående ikke lære" skole

19 GOD OPPLÆRING Noe vet vi? Relevant Meningsfull Medvirkning Hva betyr dette i praksis? Arbeidsområder og dileammer.

20 LÆRING GJENNOM PRAKSIS Det beste av yrkesopplæringstradisjonen Veiledning og instruksjon, etterlesning og refleksjon. Læring gjennom praksis praksis i skole praksis i bedrift meningsfull og relevant praksis Begrunnelse og forståelse kunnskap og ferdigheter Yrkesretting av fellesfag HELHETLIG OPPGAVER MOT MORGENDAGENS ARBEID En fagarbeider skal ha gjennomføringsevne for et «helt stykke arbeid» (Fra plan til overlevering og ny jobb) (Fag, overblikk, effektivitet, orden) Jobber mer og mer kunnskapsbasert Fag og sosial kompetanse YRKESRETTING AV PROGRAMFAG OG FELLESFAG Læreplan for morgendagens samfunn Oppgaver som er naturlig del av det en legger vekt på i yrket

21 PTF Avgjørende for god praksis Viktig for kontakt med arbeidslivet (oppdatering/ dagens krav) Læreplass Utforing: Vurdering, oppfølging, antall plasser ELEVMEDVIRKNING Læringsperspektiv Tilpassing Demokrati VURDERING FOR LÆRING Vi krever fagfolk som ønsker å utføre godt arbeid («indre motivasjon») Eleven skal lære, læring skjer i sprang Vurdering av det som reelt inngår i arbeidet (Rapporter?) Vurdering skal også sikre kvalitet (Eksamen på Vg1?) TILPASSET OPPLÆRING Større utfordringer? Kunnskap inn og brede løp. Relevant og meningsfullt Nivå og interesser FAGLIG:DYKTIGE LÆRERE Rekruttere fagfolk Oppdatere fagfolk Rammer på skolen Samarbeid med arbeidslivet

22 Halvårs og standpunktkarakter 3 modeller: Karakterer gjennom halvåret oppsummert Vurderingsperiode til slutt i semesteret Kombinasjoner av disse, eksempelvis 50%/50%, 25%/75%

23 4. FRAFALL NB! Ikke senke kvalitetskrav. Rekruttering (karriereveiledning/ markedsføring en utfordring) God yrkesopplæring. Helhetlig og praksisbasert, medvirkning Tilpasset opplæring Medvrikning Sosial kompetanse Tett på Følge indikatorer, men individuell tilnærming

24 5. UTFORDRINGER Lars Jakob Berg, Strømmen videregående skole FLEKSIBLE YRKESRETTET UTDANNING. Praksisrettet opplæring Yrkesretting er viktig i alle fag fleksibel skole med ulike praksisrettet veier til fagbrev Vekslingsmodellen kan være en av mange veier, men ikke den eneste YRKESFAGSKOLEN MÅ RUSTES OPP. Det trengs god yrkesfagskole med faglig oppdaterte lærere i gode verksted. ELEVMEDVIRKNING Yrkesopplæringen må ta utgangspunkt i dagens ungdom. Elevmedvirkning forutsetter fokus på FAGENE, og elvenes interesser og behov. Elevene skal lære sosial handlingskompetanse, fordi de trenger det til å bli gode i jobben sin og delta i samfunnet. Da vil de aktivt søke kompetanse og være samarbeidspartnere i arbeidet for å utvikle en god skole.

25 OPPLÆRING I NÆRT SAMARBEID MED ARBEIDSLIVET Elever skal bli fagfolk for morgendagens arbeidsliv. Vi må drive utdanning i samarbeid med arbeidslivet for at ungdom kan få god praksis og se hvordan arbeidslivet fungerer. Arbeidslivet må stille krav, men også slippe ungdom til i praksis og lære. Arbeidslivet kan imidlertid ikke overta all yrkesopplæring. Skolen må legge til rette for samarbeidet og forberede elevene praktisk og teoretisk slik at ungdom lykkes under arbeidspraksis og læretid. Ungdom må få opplæringen i hele faget på skole og/eller arbeidsliv. Skolen må aktivt oppsummere og bruke erfaringen fra arbeidslivet inn i skolens opplæring.

26 BREDE UTDANNINGSLØP MÅ KREVER NYE METODER OG NOEN MÅ BEGRENSES Vi skal ha praksisrettet opplæring, fordi kompetanse vises gjennom praksis og fordi yrkesfagelever lærer bedre gjennom praksis. Samtidig skal forståelse og helhet selvsagt vektlegges. Gode fagfolk ønsker og trenger helhetlig kompetanse for å gjøre gode jobber og samfunnet trenger denne typen fagfolk. Kunnskapsløftet har gitt oss bred rekruttering og mange ulike valg/programområder fra ett utdanningsprogram. Samtidig skal opplæringen være relevant, praktisk og virkelighetsnær. Dette er en stor utfordring for skolen. De som underviser på yrkesfag har arbeidslivserfaring og allsidig trening og prosjektarbeid, så er det noen som skal kunne møte denne utfordring, er det yrkesfaglærere. Det krever at nasjonal og fylkeskommunalt forvaltningsnivå ser utfordringene og legger til rette for og støtter arbeid med å utvikle god kvalitet på yrkesfagopplæringen.

27 HELHETLIG UTDANNING OG SOSIAL KOMPETANSE Lokalgitt tverrfaglig eksamen på Vg1 i samme form som Vg2. Lokalgitt eksamen på Vg1. Tid for videreutvikling av Vg2 - eksamen ANERKJENN YRKESKOMPETANSEN Gode fagfolk med bred erfaring er også en nødvendig og god ressurs for administrative stillinger og videre utdanning som for eksempel ingeniører. TVERRFAGLIG EKSAMEN EN KVALITETSSIKRING Lokalgitt tverrfaglig eksamen på Vg1 i samme form som Vg2. Lokalgitt eksamen på Vg1. Tid for videreutvikling av Vg2 - eksamen

28 Gode fagfolk trengs på alle nivå i arbeidslivet. Vi trenger allsidige fagarbeidere for å løse dagens og framtidens komplekse yrkesfaglige oppgaver. Vi trenger aktive og kritiske ungdom for morgendagens samfunn. Da må vi beholde og videreutvikle en helhetlig yrkesutdanning. Lars Jakob Berg, Strømmen videregående skole