Vedlegg til notat om helhetlig kvalitetsvurderingssystem - kunnskapsgrunnlaget

Transkript

1 Vedlegg til notat om helhetlig kvalitetsvurderingssystem - kunnskapsgrunnlaget Det er behov for mer kunnskap om fag- og yrkesopplæring på en rekke områder. Nedenfor følger en oversikt over de indikatorer som ligger i Skoleporten i dag, samt forslag til nye indikatorer som er fremmet gjennom Samordningsutvalget for styringsinformasjon. Videre er det skissert hvilke områder som det kan være aktuelt å forsker mer på. Oversikten 1. Et godt dokumentasjonsgrunnlag for å analysere elevenes og lærlingenes gjennomføring av fag- og yrkesopplæringen Utviklingen av et bedre statistikkgrunnlag bør bygge på det arbeid som er planlagt gjennom Samordningsutvalget for styringsinformasjon, som har foreslått nye indikatorer i videregående opplæring i Skoleporten. Forslagene til statistikkgrunnlag nedenfor presenterer det statistikkgrunnlaget som ligger i Skoleporten i dag, samt de indikatorer som er foreslått av Samordningsutvalget. Nøkkeltall I Skoleporten viser Skolefakta for videregående opplæring tallet på elever på utdanningsprogram og fag på skole- og fylkesnivå og nasjonalt nivå, og tallet på lærlinger, tallet på lærere og tallet på skoler på fylkesnivå og nasjonalt nivå. Det foreslås at nye nøkkeltall for fag- og yrkesopplæringen legges inn i Skoleporten: Antall lærlinger etter programområde og fylke Antall fag og svenneprøver etter fylke, programområde, resultat og prøvetype (lærlinger, elever og praksiskandidater) Nye lærekontrakter fordelt på fylke og programområde Løpende og nye opplæringskontrakter fordelt på fylke og programområde Fordeling av lærlinger mellom privat og offentlig sektor Antall lærekontrakter gjennom opplæringskontor Gjennomføring Et helhetlig kvalitetsvurderingssystem må kunne gi et godt statistisk grunnlag for å analysere elevenes og lærlingenes gjennomføring av fag- og yrkesopplæringen. Indikatorene som benyttes må være klart definerte og gi et realistisk bilde av gjennomføring og kompetanseoppnåelse som viser trender over tid. Følgende indikatorer ligger i Skoleporten i dag: Andel elever som har fullført videregående opplæring på normert tid Andel elever som har fullført videregående opplæring på mer enn normert tid Andel elever som fortsatt er i videregående opplæring fem år etter grunnkurs Andel elever som har ikke har fullført videregående opplæring I forbindelse med arbeidet i Samordningsutvalget foreslår Utdanningsdirektoratet å legge inn følgende indikatorer Skoleporten: Andelen som fullfører og består på normert tid, og ett og to år etter det på yrkesfag og studieforberedende Andelen som startet på Vg1 og som er på Vg2 eller i lære året etter, fordelt etter studieforberedende og yrkesfaglige utdanningsprogram. Andelen som startet på Vg2 og som er i a) Vg3 studieforberedende b) påbygg eller c) lære året etter Andelen som har fått læreplass av dem som søkte Andel brutte lærekontrakter Andelen som går fra yrkesfag til allmennfaglig påbygg fordelt etter utdanningsprogram.

2 Omvalg: det skilles mellom yrkesfaglig og studieforberedende borte etter 2 år, borte etter 3 år, borte etter 2 år etter Vg2 og borte etter 3 år etter Vg2 I tillegg til indikatorer i Skoleporten foreslår Utdanningsdirektoratet forskning på frafall og gjennomføring i videregående opplæring, som initieres i lys av den kunnskap som fremkommer gjennom evalueringen av Kunnskapsløftet og annen forskning på feltet. Det er behov for å få kunnskap som går dypere enn utdanningsprogram, og forskningen bør derfor ta for seg ulike yrkesfaglige programområder. Frafallsbegrepet må drøftes, det må skilles mellom manglende gjennomføring innen et gitt tidsrom og frafall fra opplæringssystemet. Aktuelle problemstillinger: Hvordan jobber fylkeskommunene med dimensjonering er det elevenes førstevalg eller næringslivets behovs som ivaretas først? Hvilken effekt har formidling i fylkeskommunene og hvilken betydning har førstevalg for gjennomføring av opplæringen? Hvor stort er det institusjonelle frafallet, og hvordan er forskjellen mellom fylker, utdanningsprogram, kjønn osv (for eksempel at en elev velger påbygging til generell studiekompetanse i stedet for å fullføre den yrkesfaglige utdanningen med to års lære i bedrift) Hva er årsakene til det institusjonelle frafallet? Hvor stort er systemfrafallet, og hvilke forskjeller ser man mellom fylker, utdanningsprogram, kjønn osv (det vil si man faller helt ut av utdanningssystemet)? Hva skjer med dem som faller helt ut av opplæringssystemet? (Jf rapport fra Frisch som kommer våren 2010) Det bør videre forskes mer på årsakene til at opplæringskontrakter etter 4-1 (mindre omfattende prøver enn fag- og svenneprøve) ikke benyttes i større grad. Læringsresultater Skoleporten presenterer resultater fra utvalgte fag og grunnleggende ferdigheter som kan bidra til å gi gode indikatorer på elevenes læringsutbytte. Datagrunnlaget omfatter karakterer fra en rekke fellesfag og programfag i videregående opplæring. Resultatene vises på skole-, kommune-, fylkes- og nasjonalt nivå. Etter innspill fra Samordningsutvalget for styringsinformasjon foreslår Utdanningsdirektoratet at følgende indikatorer inngår i Skoleporten: Andelen som har alle fag og har bestått med karakteren 2 eller bedre i disse fagene på Vg1 Andelen som har bestått med karakteren 2 eller bedre i alle fag i Vg2 Andelen som har bestått med karakteren 2 eller bedre i alle fag i Vg3 Andelen som har bestått fag- og svennebrev eller opplæringskontrakt Andelen som har fullført planlagt løp på lavere nivå 2. Kunnskap om læringsmiljøet gjennom elev-, lærling- og instruktørundersøkelsen Skoleporten har indikatorer på læringsmiljø for elever på Vg1 yrkesfaglige utdanningsprogram. Det ligger ingen indikatorer om læringsmiljø for lærlinger i Skoleporten. Lærlingundersøkelsen brukes i liten grad av lærlingene. Dersom svarprosenten på undersøkelsen øker, vil den bli en sentral kilde for informasjon om læringsmiljøet i bedriftene. En casestudie utført i 2008 antyder at fylkeskommunene savner mer og bedre

3 informasjon om hvordan undersøkelsen kan gjennomføres, og at det er relativ lav kompetanse i fylkeskommunene til å tolke resultatene av undersøkelsen. Utdanningsdirektoratet ser behovet for å forbedre lærlingundersøkelsen med tanke på høyere deltakelse og bedre tolkning av resultatene. Utdanningsdirektoratet foreslår å sette i gang et forskningsprosjekt med tanke på en styrt utvalgsundersøkelse med utgangspunkt i Lærlingundersøkelsen og Instruktørundersøkelsen. Disse tar opp tema som motivasjon for å fullføre læretiden og jobbe i bransjen, trivsel på arbeidsplassen, mobbing, veiledning, bruk av læreplan, vurdering osv. Undersøkelsen bør kobles til et større forskningsprosjekt med tanke på å få økt kunnskap om læringsmiljøet i ulike typer bedrifter. Direktoratet foreslår en gjennomgang av firefem utdanningsprogram, der spørsmålene i Instruktørundersøkelsen og Lærlingundersøkelsen sendes et representativt utvalg instruktører/bedrifter og lærlinger. På bakgrunn av spørreundersøkelsen må både instruktører, lærlinger og andre sentrale aktører dybdeintervjues. For å få et bilde av elevenes/lærlingenes motivasjon bør disse følges fra oppstart Vg2 i skole og fire år frem i tid, slik at det dannes et bilde av forholdet mellom læringsmiljø på skole og i bedrift. Det bør vurderes om spørsmålene i Elevundersøkelsen skal sendes til utvalget i Vg2 i skole. Sentrale problemstillinger i prosjektet vil være: Hva preger et godt læringsmiljø? Hvilke faktorer ser ut til å ha innvirkning på læringsmiljøet for lærlingene, og hvilke konsekvenser ser dette ut til å ha for læringsresultatet for lærlingene? Har instruktørenes kompetanse noe å si for hvordan det arbeides med læringsmiljøet? Har bedriftens størrelse/beliggenhet/annet noe å si? I hvilken grad er opplæringen planmessig gjennomført? Et av målene med undersøkelsen vil være å forbedre Lærlingundersøkelsen, med tanke på å innføre den som en obligatorisk undersøkelse. 3. Vurderinger av kvaliteten på opplæringen i lærebedriftene Innhold Etter evalueringen av Reform 94 har det vært forsket lite på innholdet i fag- og yrkesopplæringen. Utdanningsdirektoratet ser behov for forskning på dette feltet, blant annet når det gjelder innhold, relevans, tolkning og implementering av læreplanene. Særlig er forholdet mellom bredde- og dybdeperspektiv i læreplanenes fellesfag et område med behov for økt kunnskap. Det er en oppfatning av at mye av opplæringens innhold er rettet mot studieforberedende utdanningsprogram. Det foreslås et forskningsprosjekt på læreplanene i noen større lærefag. Prosjektet bør kobles sammen med forskningsprosjektet om læringsmiljøet, slik at Lærlingundersøkelsen/Instruktørundersøkelsen kan kobles til skolenes og bedriftenes arbeid med innholdet i opplæringen. Også i dette prosjektet bør elevene følges fra skole og ut i bedrift. Sentrale problemstillinger vil være: I hvilken grad har lærlingene tilgang til oppdaterte læremidler og utstyr i opplæringen? (Hvordan) bidrar læremidler og utstyr i fellesfagene til praksisretting/yrkesretting av fagene?

4 Hvilke typer læremidler og utstyr finnes i bedrift, og i hvilken grad bidrar disse til økt forståelse for sammenhengen mellom kunnskaper, ferdigheter og etikk i yrkesfaglig kompetanse (mellom teori og praksis)? Er læremidlene i fellesfag og felles programfag tilstrekkelig tilpasset de yrkesfaglige utdanningsprogrammene? (Hvordan) påvirker yrkesretting/mangel på yrkesretting elevenes motivasjon og læring? Hvordan utarbeider bedriftene lokale læreplaner? Hvordan følger fylkeskommunene opp læreplanene i bedrift? Er opplæringen som gis på skole og i bedrift i tråd med læreplanene og den enkeltes behov? Hvordan oppfatter bedriftene læreplanenes relevans for den opplæringen som foregår i bedrift (jf.punkt 8 Overgang til yrkeslivet og videre studier)? I hvilken grad og på hvilken måte brukes læreplanene i planleggingen og vurderingen i opplæringen i bedrift? I hvilken grad og på hvilken måte blir lærlingenes opplæring i bedrift dokumentert gjennom opplæringsløpet? I hvilken grad og på hvilken måte gis det tilbakemeldinger til lærlingene? Vurdering underveis i opplæringen og gjennomføring av fag- og svenneprøver må være en vesentlig del av det kunnskapstilfanget som fremkommer gjennom denne forskningen. Sentrale problemstillinger kan være: Evaluering av fag- og svenneprøver: prøving i hele læreplanens mål hvordan gjøres dette og er det kvalitetssikret? Hvordan kandidatenes kunnskaper, ferdigheter og etikk i yrkesfaglig kompetanse (yrkesteori) prøves i forhold til kompetansemålene for opplæring i bedrift I hvilken grad prøvenemndsmedlemmene har deltatt på etter- og videreutdanning, og i hvilke emner Hvordan prøvenemndene samarbeider med bedriftene og forbereder prøven Utdanningsdirektoratet ser videre for seg forskning på: Hvilke læringsprosesser fører til økt læringsutbytte? Mer forskning på hvilke forhold som har størst betydning for elevenes, lærlingenes og lærekandidatenes læringsutbytte (SINTEFS forskning på Alternative vurderings- og prøveformer i fagopplæringen, som pågikk frå ) Hvordan foregår underveisvurderingen i bedrift, og har organiseringen av denne betydning for lærlingens kompetanse? Prøvenemndenes rolle, kompetanse og arbeidsvilkår. Blir nemndenes kompetanse brukt systematisk i kvalitetsarbeid? Alternative vurderingsformer (bla a mappevurdering) Evaluering av gjennomgående dokumentasjonsordning i fag- og yrkesopplæringen Organisering Styringen av fagopplæringssystemet har vært under endring siden 1990-tallet. Det har vært foretatt endringer i fagopplæringens administrasjon og i måten arbeidslivets parter er involvert i styring og samarbeid. Dette var tema i evalueringen av Reform 94, men har siden ikke vært gjenstand for forskning (NIFU STEP/Høst 2008). Utdanningsdirektoratet ser behov for mer forskning på dette feltet og foreslår at følgende tema blir belyst: Hvordan fungerer ansvars- og arbeidsdelingen mellom nasjonalt, regionalt og lokalt nivå i praksis? Hvordan fungerer yrkesopplæringsnemndenes nye oppgaver når det gjelder kvalitetssikring av fag- og yrkesopplæringen? Organisering av prøvenemndene og klagenemndene

5 Hvordan fungerer kommunikasjonen mellom alle aktørene i overgangen mellom opplæring i skole og opplæring i bedrift (skole, rådgiver, opplæringskontor, bedrift), for eksempel når det gjelder elever og lærlinger med særlige behov? (Hvordan) bruker skoleeier handlingsrommet for fleksibel gjennomføring av opplæringen, både i forhold til lokalt læreplanarbeid (Prosjekt til fordypning og samarbeid med ungdomsskolen i faget Utdanningsvalg), individualisering av opplæringen (praksis for utarbeiding av individuelle planer for lærekandidater og samarbeid med den lærende, foresatte og lærebedrifter i dette arbeidet), utvikling av opplæringstilbud for grupper i ulike utdanningsprogram/ programfag (felles opplæring for flere programfag, vg3 i skole som alternativ til lærekontrakt, entreprenørskap osv.), og kombinasjoner av individualiserte og gruppeorganiserte tilbud (praksisbrevordninger). for eks når det gjelder bruk av entreprenørskap, praksisbrevet osv. Hvorfor brukes ikke lærekandidatordningen mer enn den gjør? Alternative tilbuds tilgjengelighet og transparens for utdanningssøkende, deres foresatte og andre interessenter (partene i arbeidslivet) offentliggjøring og utvelgelse av kandidater (søkbart eller ikke søkbart) Videre konkretisering av dette temaet må ses i sammenheng med det kunnskapstilfanget evalueringen av Kunnskapsløftet gir. Kompetansen til de som gjennomfører opplæringen En studie gjennomført av NIFU STEP viser at det er stor forskjell mellom utdanningsprogrammene når det gjelder lærernes kompetanse. Blant annet vises det til at kompetansen til yrkesfaglærerne er lavere enn for tilsvarende lærere i de studiespesialiserende utdanningsprogrammene. Mange skoler sliter med å tilsette kompetente lærere. En spørreundersøkelse som analyseselskapet Respons gjorde på oppdrag fra Utdanningsforbundet blant rektorer ved 150 skoler med yrkesfaglige utdanningsprogram, viste at omtrent halvparten av skolene ville benytte seg av andre enn yrkesfaglærere for å undervise elvene i yrkesfag det aktuelle skoleåret ( ). Særlig innenfor elektrofag og bygg- og anlegg var det vanskelig for skolene å finne kvalifiserte lærere. Undersøkelsen tyder på at det kan blir vanskelig å rekruttere yrkesfaglærere i årene fremover. En mindre undersøkelse utført i Sør-Trøndelag i 2010 viser at en betydelig andel yrkesfaglærere planlegger å gå av med pensjon i de neste ti årene. Utdanningsdirektoratet planlegger nå et system for kartlegging av lærerkompetanse. Her bør lærere i fag- og yrkesopplæringen inngå. Direktoratet vil også vurdere om instruktører kan inngå i systemet. I tillegg til mer systematisk informasjonsinnhenting foreslås det å sette i gang et forskningsprosjekt på kompetanse og rekruttering blant yrkesfaglærere. Sentrale problemstillinger kan være: Hvordan holdes lærere i yrkesfag, faglige ledere/instruktører, samt prøve- og klagenemndsmedlemmer faglig oppdatert om utviklingen i yrket? Herunder i hvilken grad benyttes hospiteringsordninger (kommer rapport fra Fafo)? Hvor rekrutteres yrkesfaglærere, faglige ledere/instruktører, samt prøve- og klagenemndsmedlemmer fra? Hvordan oppfatter yrkesfaglærere, faglige ledere/instruktører, samt prøve- og klagenemndsmedlemmer egen yrkesutøvelse og hvilken oppfatning har de av sin rolle? I hvilken grad har yrkesfaglærere, faglige ledere/instruktører, samt prøve- og klagenemndsmedlemmer pedagogisk utdanning, og er det noen forskjeller mellom utdanningsprogram og fylker?

6 Hvilken alderssammensetning har yrkesfaglærerne, og hvilke utfordringer for rekruttering kan bli en realitet om få år? Det bør videre vurderes om det skal settes i gang et forskningsprosjekt på kvaliteten på utdanningen for yrkesfaglærere, faglige ledere/instruktører, samt prøve- og klagenemndsmedlemmer. 4. Vurderinger av sysselsettingssituasjonen for nyutdannede fagarbeidere og bedriftenes vurderinger av deres kvalifikasjoner Det er gjort få undersøkelser knyttet til etterspørselen etter kompetanse i bedrift og hvorvidt etterspørselen dekkes av nyutdannede fagarbeidere. Grøgaard, Markussen og Sandberg gjennomførte i 2002 en undersøkelse om etterspørselen etter ulike typer kompetanser. Innenfor prosjektet Praksisrettet FoU i NFR har Høgskolen i Akershus initiert prosjektet "Yrkesdidaktisk kunnskapsutvikling og implementering av nye læreplaner", en studie av læreres gjennomføring av nye læreplaner i den fireårige yrkesfagopplæringen, med to år på skole og to år i bedrift. Søkelyset er på hvordan utvikle ny kunnskap om yrkesfagopplæringen. Hva gjør lærerne for å utdanne elevene til et yrke i kunnskapssamfunnet som stiller større krav til grunnleggende ferdigheter? Utdanningsdirektoratet foreslår at en bred undersøkelse rettes mot ulike typer bedrifter, der bedriftenes vurdering av relevansen av ulike kompetansemål i læreplanene knyttes opp mot den erfaring bedriftene har med lærlinger. Rekruttering av lærlinger til ulike bransjer/bedrifter og i ulike fag vil være sentralt å dokumentere i prosjektet. Likeså bedriftenes forventninger til lærlingen, og vurdering av hvorvidt forventningene innfris. SSBs arbeidsmarkedsstatistikk over uteksaminerte lærlinger vil kunne kartlegge hvor lærlingene befinner seg etter endt opplæring, og kan danne utgangspunktet for jevnlig kunnskapstilfang på dette området. Sentrale problemstillinger: Har lærlingene og lærekandidatene ervervet seg den kompetansen læreplanene skisserer, og er det bedriftenes oppfatning at læreplanene skisserer den relevante kompetansen for deres bedrift (jf.punkt 3 Opplæringens innhold)? Hvilken kompetanse har lærlingene og lærekandidatene oppnådd, og hva synes bedriftene om kompetansen? Hvor er lærlingene og lærekandidatene 6, 12 og 36 måneder etter at de tok fag-, svenne- og kompetanseprøve (jf. EU-indikator)? Hva er yrkessituasjonen for de som ikke fikk læreplass, men fikk bedriftsdelen av opplæringen i skole (jf. opplæringsloven 3.3) Får nyutdannede fagarbeidere relevante jobber, er det forskjeller mellom bransjer, fylker osv?