Høringssvar fra Fellesrådet for kunstfagene i skolen læreplan i norsk

Transkript

1 Norsk 2010/1094 Høringssvar fra Fellesrådet for kunstfagene i skolen læreplan i norsk Vg1 studieforberedende utdanningsprogram og Vg2 yrkesfaglige utdanningsprogram Høringen er knyttet til de foreslåtte endringene i faget. Utdanningsdirektoratet foreslår å justere noen kompetansemål i fellesfaget norsk for å gjøre dem mer relevante for alle utdanningsprogram og for å sikre en bedre progresjon. Forslag til endringer i hovedområde muntlige tekster bruke kunnskap om språk og tekst i utforskende og vurderende samtaler om litteratur ut fra egen opplevelse bruke norskfaglig kunnskap i samtaler om tekster Begrunnelse: Dette er et krevende og unødvendig spesifisert mål som nå er formulert mer åpent for lettere å kunne tilpasses yrkesfag. som gir større rom for å utforske medietekster i norskfaget.

2 bruke fagkunnskap fra egne programfag i foredrag og diskusjoner om skole, samfunn og arbeidsliv foreslås flyttet ned fra Vg2 etter studieforberedende utdanningsprogram og foreslås endret til bruke fagkunnskap fra eget utdanningsprogram i foredrag og diskusjoner om skole, samfunn og arbeidsliv Målet erstatter det eksisterende målet på Vg1 bruke fagkunnskap fra ulike fag til å drøfte spørsmål knyttet til skole, samfunn og arbeidsliv Begrunnelse: Målet er flyttet ned til Vg1 for å legge bedre til rette for yrkesretting og tverrfaglighet og for å lette presset på Vg2 trinnet som inneholder mange tunge kompetansemål. Egne programfag er byttet ut med eget utdanningsprogram for å tilpasses Vg1. Forslag til endringer i hovedområde skriftlige tekster mestre ulike skriverroller som finnes i skolens offentlighet og i samfunns- og arbeidsliv mestre ulike skriverroller som finnes i skole, samfunns- og arbeidsliv Begrunnelse: Skolens offentlighet er et unødvendig fremmedgjørende begrep. Forslag til endringer i hovedområde språk og kultur gjøre rede for likheter og forskjeller mellom de nordiske språkene og mellom norrønt og moderne norsk språk foreslås flyttet til Vg2 studieforberedende utdanningsprogram Begrunnelse: Norrønt språk egner seg lite for yrkesretting og hører faglig sammen med kompetansemålene med historisk innhold på Vg2 studiespesialiserende. Det er også naturlig å se forskjellene mellom de nordiske språkene på språkhistorisk bakgrunn. Målet går inn som andre kulepunkt under skriftlige tekster, kompetansemål etter Vg2 studieforberedende utdanningsprogram. For elever på medier og kommunikasjon vil denne endringen innsnevre deres muligheter i framtiden. Norsk er et så viktig fag og elevene må ha de samme

3 mulighetene i framtiden som elevene på studiespesialiserende. Se for øvrig kommentaren helt til slutt. hente, vurdere og anvende fagstoff fra digitale kilder i muntlig og skriftlig arbeid hente, vurdere og bruke fagstoff fra ulike kilder i arbeid knyttet til eget utdanningsprogram Begrunnelse: Kilder på yrkesfaglige utdanningsprogram kan like gjerne være analoge som digitale. Muntlig og skriftlig arbeid er byttet ut med arbeid knyttet til eget utdanningsprogram fordi det på yrkesfag også kan dreie seg om praktisk arbeid i tverrfaglige opplegg. Forslag til flytting og omformulering av informasjon Setningen Kompetansemål som omhandler skriftlig sidemål, gjelder ikke for yrkesfaglige utdanningsprogram etter Vg2 er foreslått omformulert og flyttet fra beskrivelsen av hovedområder i faget til rett under overskriften Kompetansemål etter Vg1 studieforberedende utdanningsprogram Kompetansemål etter Vg2 yrkesfaglige utdanningsprogram: Elever på yrkesfaglige utdanningsprogram skal bare skrive på hovedmålet sitt Begrunnelse: Flyttingen tydeliggjør forbeholdet som gjelder for yrkesfag mht skriftlig sidemål fordi det da vil stå i nær tilknytning til kompetansemålet det skal modifisere: bruke et bredt register av språklige virkemidler i egen skriving, i skjønnlitteratur og sakprosa, på bokmål og nynorsk. Ny formulering er valgt for å kommunisere dette forbeholdet tydeligere. Elevene på medier og kommunikasjon må ha sidemål! For elever på medier og kommunikasjon vil denne endringen innsnevre deres muligheter i framtiden. Norsk er et så viktig fag og elevene må ha de samme mulighetene i framtiden som elevene i de studiesforberedende programmene. Det må være rom for at et yrkesprogram som virkelig trenger faget norsk i sin yrkeskompetanse, ikke blir pådyttet innskrenkninger som er naturlige for andre yrkesprogram. Programmene er ulike! Det må det tas hensyn til. Det er ennå en gang viktig å presisere at utdanningsprogrammet medier og kommunikasjon er veldig ulikt alle de andre programmene. Øvrige kommentarer til læreplanen

4 Utdanningsprogrammet medier og kommunikasjon Elevene fullfører utdanning i de aller fleste yrkene og fagene som dette utdanningsprogrammet fører til, på høgskole. Dette er den viktigste grunnen til at det yrkesrettede utdanningsprogrammet også inkluderer et vg3-kurs som gir generell studiekompetanse. Mange av disse fagene og yrkene har historisk hatt ulike utdanningsveier enten internt i bedrifter (f.eks teknikerutdanningen i NRK), på ulike typer privatskoler (f.eks fag som grafisk design på Westerdals, en skole som nå søker å bli høgskole) eller man er yrkesutøver som selvlærte (f.eks innen animasjon). Utdanningsprogrammet har bare to små lærefag, mediegrafikerfaget og fotograffaget. Programfagenes innhold og struktur gir en fantastisk felles og god grunnutdanning innen alle typer medieyrker både til yrker som eksisterer i dag, og til nye yrker som vil dukke opp i framtiden. Norskfaget er et viktig «verktøyfag» Norskfaget er viktig for de aller fleste elevene som skal jobbe i mediebransjen. Mange av elevene som velger vg3-opplæring i mediegrafikerfaget i bedrift, jobber med tekst. Opplæringssenteret for visuell kommunikasjon formidler de aller fleste av lærekontraktene i mediegrafikerfaget. Ansatte her forteller at bransjen etterspør lærlinger med gode skriftlige ferdigheter i norsk. Mange av elevene som velger opplæring i bedrift, ønsker også å skaffe seg studiekompetanse. Noen velger å gjøre det som privatister i læretiden. Norsk er et modningsfag Elevene på medier og kommunikasjon søker seg inn på utdanningsprogrammet i skarp konkurranse om plassene. Mange har gode resultater ved innsøking til videregående utdanning. Med timefordelingen i norsk, ser en i løpet av tre år en sterk tendens til fallende resultater i dette faget, sammenlignet med hva elevene hadde da de kom fra grunnskolen. Tendensen er at elevene på medier og kommunikasjon gjør det dårligere til avsluttende eksamen i norsk sammenlignet med elever på studiespesialiserende utdanningsprogram, der de i utgangspunktet har hatt samme inntakspoeng til videregående. Norsk er et modningsfag som krever stabil trening i ulike sjangrer innenfor basisferdighetene skriving, lesing og muntlighet. I tillegg gir faget bred kulturkunnskap og er lett å arbeide med tverrfaglig. Med en jevnere fordeling av timene til i norskfaget over de tre årene, er det grunn til å tro at resultatene i faget vil bli langt bedre enn de er i dag. Ti timer norsk på vg3 gir frafall Nina Aakernes er lærer i mediefag på Sogn vgs og tar master i yrkespedagogikk på HiAk. Hun har fokus på yrkesrelevant opplæring på MK og gjennomførte en undersøkelse blant elevene på det tredje trinnet. Hun brukte elevsamtaler og kvalitative intervjuer for å få fram elevenes motivasjoner for det siste skoleåret. De fleste elevene trakk fram at ti timer norsk i uka er for mye. Dette fører til at de får et negativt syn på hele norskfaget. Elevene opplevde at det er det samlede presset som blir for stort, og at dette også går ut over motivasjonen i mediefaget. Noen av elevene får dårligere resultater i mediefagene og får ikke vist kompetansen sin på en god måte. En av elevene uttalte: «Mediefagene blir noen timer vi bruker til å roe ned og få hodet på plass igjen før vi løper videre til fellesfagtimer.» Presset elevene opplever det siste året, fører også til at noen slutter underveis i skoleåret. Fraværet på tredje året er også urovekkende høyt.

5 Prosjektfordypningsfaget gir rom for en bedre timefordeling Den ulike timefordelingen mellom programfagene og fellesfagene i løpet av de tre årene får direkte negative konsekvenser for svært mange elevers resultater både i programfagene og i fellesfagene, spesielt i norsk. Den mediekompetansen de har opparbeidet etter det andre året, får de ikke full uttelling for med så få medietimer det tredje året. Mediefagstilbudet det tredje året burde gi elevene et godt rom til fordypning med tanke på videre utdanningsvalg. Dersom alle elevene bruker to timer av prosjektfordypningsfaget både på vg1 og vg2, slik at man får timefordelingen som på studiespesialiserende, ville dette kunne bidra godt til en bedre læring og mindre frafall. Det ville også gagne de elevene som vil velge lærefag. To timer fratrekk på prosjektfordypningsfaget vil i liten grad svekke mulighetene for fordypning i ulike yrkesfag. I dag er det slik at dette faktisk praktiseres på mange skoler. Prosjektfordypningsfaget gir rom for å «lese» fellesfag. Skoler og lærere er svært opptatt av resultatene til elevene sine, og benytter seg av denne åpningen. Mange gjør dette så stille som mulig, så utdanningsmyndighetene ikke skal oppdage det. Vi kjenner til skoler som har blitt nektet av skolemyndighetene i fylket eller nasjonalt, mens andre skoler i samme fylke fortsatt praktiserer denne timefordelingen. Vi ønsker opplæring tilpasset elevenes behov, og nasjonal likhet! Med Karlsenutvalgets arbeid og innstilling ble vi oppmuntret til å tro at nå skulle elevene i yrkesrettede programmer tas på alvor, det vil si at man skal tilrettelegge for de ulike behovene som er på de ulike utdanningsprogrammene. For elevene på medier og kommunikasjon er norsk et mediefag som de har sterkt behov for i framtidige jobber. De burde få muligheten til å oppnå best mulig resultater i dette faget. Dermå det også lages tydelige regler som sikrer alle elevene timefordelingen og de samme rettighetene uavhengig av hvor kreative deres lærere og skoler er.