EN SKOLE FOR FRAMTIDA

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "EN SKOLE FOR FRAMTIDA"

Tomas Danielsen
5 år siden
Visninger:

1 EN SKOLE FOR FRAMTIDA

2 Sentralt begrep: DYBDELÆRING «Målet med fagfornyelsen er å gi elever bedre forståelse og tid til å lære i dybden» (Tone B.Mittet, prosjektleder Utd.direktoratet) Utdanningsdirektoratet jobber med nye læreplaner som skal tas i bruk fra 2020 Kritisk tekning, refleksjon og dybdeforståelse vil stå sentralt i de nye læreplanene

3 Dybdelæring betyr at kunnskapen som læres også skal kunne omsettes i praksis. Dybdelæring betyr ikke at alle skal gå i dybden på alt. Det forutsetter at elevene kan ta valg. I tillegg forutsetter begrepet at lærerne tar hensyn til at elevenes utvikling av forståelse tar tid. Dybdelæring skal bidra til at elevene behersker sentrale deler i fagene bedre, og lettere kan overføre læring fra ett fag til et annet og til andre situasjoner

4 Barna som starter på skolen nå, må håndtere et samfunn preget av større kompleksitet, mer mangfold og en raskere endringstakt enn det vi ser i dag Elevene skal lære mer i hvert enkelt fag. Men for å få det til, foreslår Ludvigsenutvalget 5 endringer i dagens skole.

5 FRÆNA UNGDOMSSKULE - Dybdelæring Strukturer i egen organisasjon og avklaring av roller Skolebasert kompetanseutvikling (IGP/ITP) Erfaringsdeling Samarbeid Tverrfaglighet

6 TANKER FRAMOVER: Kan vi f.eks dele treårsløpet inn i seks overordnede temaer, som er i tråd med arbeidet som pågår fra sentralt hold? Plassere målene i læringsplanen innenfor de seks temaene med fokus på tverrfaglighet? Slik får vi jobbet mer i dybden og blir lengre i stoffet, noe som fører til større forståelse og bedre læringsutbytte

7 TANKER FRAMOVER forts.: Tilnærmingen til fagene gjennom tema gjør det mulig å bygge videre på kunnskap fra andre fag, og å få ting fra flere vinkler Elevene drar med kunnskap fra et fag til det neste skaper mer forutsigbarhet, motivasjon og aktivitet i flere timer. Variasjon viktig når det jobbes med samme tema over tid

8 TANKER FRAMOVER forts.: Slå sammen flere vurderinger? For eksempel kan en samfunnsfagsprøve eller en prøve i KRLE fint vurderes som en norskprøve ut fra de kriteriene man setter opp i norskfaget. På den måten blir prøvepresset lavere Både nasjonale prøver og eksamen tester dybdekunnskap på ulike vis, så det kan bli spennende å se hvordan elevene våre kan dra nytte av at de har fått mer tid til refleksjon og fordypning enn vi har lagt opp til tidligere.

9 5 punkter for endrig 1. Læreplanen må ryddes i De siste årene har stadig mer kunnskap og ferdigheter blitt inkludert i lærerplanen. Nå er den sprengt og det er lite plass til mer konkrete elementer som elevene skal lære seg. Derfor vil utvalget rydde. Basiskunnskapene og grunnfagene i lærerplanen skal bestå. Men de vil at lærerne skal jobbe med hvordan kunnskapen og ferdighetene skal læres, fremfor hvilken kunnskap det skal undervises i. Samtidig skal det innføres noen overordnede temaer: bærekraftig utvikling, det flerkulturelle samfunn og folkehelse og livsmestring. Disse skal gå på tvers av fagene.

10 . 2. Barna må lære å lære Elever som utvikler et bevisst forhold til egen læring, som lærer om det å lære, og tenker over hvordan de lærer, er bedre rustet til å løse problemer på en reflektert måte, alene og sammen med andre, mener utvalget. Utvalget er på flere områder tydelig på at kunnskapen elevene tilegner seg er noe de skal bruke hele livet. Her ønsker utvalget å tilby dem måter å løse utfordringer de også vil få ute i arbeidslivet. Ved å gå inn i å lære å lære, og gjøre seg tanker om hvordan man tenker om læring, mener utvalget elevene vil komme med bedre løsninger når de kommer ut i fast jobb siden.

11 3.Kreativitet må inn i alle fag Også dette er et punkt som ikke lar seg måle i gode resultater på den neste nasjonale prøven. Utvalget skriver at å utvikle elevenes kompetanse i å utforske og skape har stor samfunnsmessig verdi. I tillegg er det verdifult for hver enkelt. Dette skal de løse ved å øve opp evnen til kritisk vurdering, problemløsning og kreativitet. Utvalget legger vekt på at dette behovet ikke er forbeholdt akademiske yrker, men er vel så viktig for fagarbeidere. Derfor skal dette være en del av alle fag. Og elevene skal starte tidlig med å trene på å stille utforskende spørsmål, analysere og løse problemer sammen med andre..

12 . 4. Vil innføre dybdelæring Dette betyr at kunnskapen som læres også skal kunne omsettes i praksis. Dybdelæring betyr ikke at alle skal gå i dybden på alt. Det forutsetter at elevene kan ta valg. I tillegg forutsetter begrepet at lærerne tar hensyn til at elevenes utvikling av forståelse tar tid. Dybdelæring skal bidra til at elevene behersker sentrale deler i fagene bedre, og lettere kan overføre læring fra ett fag til et annet og til andre situasjoner.

13 . 5. Styrket opplæring i psykisk helse Elevene må lære hvordan de tar vare på sitt eget liv, skriver utvalget. De mener dette er et av områdene der det er behov for styrking av hva elvene skal lære i skolen. Utvalget omtaler psykisk helse som livsferdigheter eller hverdagskompetanse. De ønsker at elevene skal opparbeide en evne til å ta gode beslutninger og gjøre etiske avveininger. Igjen: dette skal hjelpe elevene til å ta ansvarlige valg i eget liv.

14 5 punkter for endring: 1. Læreplanen må ryddes i De siste årene har stadig mer kunnskap og ferdigheter blitt inkludert i lærerplanen. Nå er den sprengt og det er lite plass til mer konkrete elementer som elevene skal lære seg. Derfor vil utvalget rydde. Basiskunnskapene og grunnfagene i lærerplanen skal bestå. Men de vil at lærerne skal jobbe med hvordan kunnskapen og ferdighetene skal læres, fremfor hvilken kunnskap det skal undervises i. Samtidig skal det innføres noen overordnede temaer: bærekraftig utvikling, det flerkulturelle samfunn og folkehelse og livsmestring. Disse skal gå på tvers av fagene.

15 2. Barna må lære å lære Elever som utvikler et bevisst forhold til egen læring, som lærer om det å lære, og tenker over hvordan de lærer, er bedre rustet til å løse problemer på en reflektert måte, alene og sammen med andre, mener utvalget. Utvalget er på flere områder tydelig på at kunnskapen elevene tilegner seg er noe de skal bruke hele livet. Her ønsker utvalget å tilby dem måter å løse utfordringer de også vil få ute i arbeidslivet. Ved å gå inn i å lære å lære, og gjøre seg tanker om hvordan man tenker om læring, mener utvalget elevene vil komme med bedre løsninger når de kommer ut i fast jobb siden.

16 4. Vil innføre dybdelæring Dette betyr at kunnskapen som læres også skal kunne omsettes i praksis. Dybdelæring betyr ikke at alle skal gå i dybden på alt. Det forutsetter at elevene kan ta valg. I tillegg forutsetter begrepet at lærerne tar hensyn til at elevenes utvikling av forståelse tar tid. Dybdelæring skal bidra til at elevene behersker sentrale deler i fagene bedre, og lettere kan overføre læring fra ett fag til et annet og til andre situasjoner.

17 5. Styrket opplæring i psykisk helse Elevene må lære hvordan de tar vare på sitt eget liv, skriver utvalget. De mener dette er et av områdene der det er behov for styrking av hva elvene skal lære i skolen. Utvalget omtaler psykisk helse som livsferdigheter eller hverdagskompetanse. De ønsker at elevene skal opparbeide en evne til å ta gode beslutninger og gjøre etiske avveininger. Igjen: dette skal hjelpe elevene til å ta ansvarlige valg i eget liv.

18 Møt Linda-May og hennes lærere og elever. Du ser med en gang at dette er en annerlede skole Møt Linda-May og hennes lærere og elever. Du ser med en gang at dette er en ann May og hennes lærere og elever. Du ser med en gang at dette er en annerlede skole Møt Linda-May og hennes lærere og elever. Du ser med en gang at dette er en annerlede skole LONDON, Brittania village school lærere og elever. Du ser med en gang at dette er en annerledes skole

19 I KANTINA

20 KLASSEROMSREGLER

21 KLASSEROMSDØRENE

22 ELEVARBEID/TEMA

23 Tower bridge

24 KJENT BOKHANDEL

Like dokumenter

Oslo kommune Utdanningsetaten. Lusetjern skole. Lusetjern skole ENGASJEMENT LÆRING OG LIVSGLEDE RAUSHET SAMARBEID MOT

Oslo kommune Utdanningsetaten. Lusetjern skole. Lusetjern skole ENGASJEMENT LÆRING OG LIVSGLEDE RAUSHET SAMARBEID MOT Lusetjern skole Lusetjern skole ENGASJEMENT RAUSHET LÆRING OG LIVSGLEDE SAMARBEID MOT Lusetjern skole Elever: 300 elever fra 1. - 7. trinn + mottaks- og alfabetiseringsgruppe Aktivitetsskolen har ca 80