Svar på høring av forslag til ny generell del av læreplanverket for grunnopplæringen som skal erstatte Generell del og Prinsipper for opplæringen

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Svar på høring av forslag til ny generell del av læreplanverket for grunnopplæringen som skal erstatte Generell del og Prinsipper for opplæringen"

Camilla Henriksen
6 år siden
Visninger:

1 Kunnskapsdepartementet Deres ref Vår ref Dato 17/ Svar på høring av forslag til ny generell del av læreplanverket for grunnopplæringen som skal erstatte Generell del og Prinsipper for opplæringen Vi viser til høring av forslag til ny generell del av læreplanverket, mottatt Her er Matematiksenterets innspill. Språk Språket i høringsforslaget bør gjøres bedre, enklere og mer tydelig. Språket i ny generell del bør være godt og bidra til å inspirere leseren til å sette seg inn i og bruke dokumentet. Vår oppfatning er at språket i høringsforslaget er lite inspirerende og tungt å lese. Forslaget inneholder mange lange setninger og flere setninger er vanskelige å forstå. Vi finner mange lange og tunge setninger, for eksempel: 1

2 Setningen Opplæringen i fag skal gi elevene en forståelse av kritisk. inneholder 36 ord (s. 6, avsnitt 1.3) Setningen Tre tverrfaglige temaer folkehelse og livsmestring, - krever at elevene utvikler kunnskap og forståelse inneholder 37 ord (s. 9, første avsnitt). Setningen Skolen skal legge til rette for dybdelæring slik at elevene over tid utvikler forståelse inneholder 37 ord (s. 10, siste avsnittet i 2.3). Vi finner flere til dels uforståelige setninger, for eksempel: Læreplanene er en prioritering av hva elevene skal lære i det enkelte faget som legger til rette for dybdelæring (s. 10) Ludvigsenrapporten, for eksempel, har et inspirerende, tydelig og godt språk. Språket i Meld. St. 28 er også mer tydelig i sine formuleringer enn høringsforslaget. I høringsforslaget er flere formuleringer fra Meld. St. 28, som er tydelige og enkle for leseren å forstå, skrevet på en måte som kan være vanskelige å tolke. Eksempler på dette gis lengre ned. Struktur Høringsforslaget har gode og hensiktsmessige overskrifter, og det er fint at avsnittene starter med en oppsummerende setning. Innhold Generelt Det er flott at teksten beskriver at læring skjer på mange ulike arenaer og at både skolen og nærmiljøet beskrives som viktige opplæringsarenaer. Det er flott at høringsforslaget beskriver og fremhever læring på forskjellige måter, for eksempel: Læring gjennom prøving og feiling Læring gjennom engasjement og skapertrang 2

3 Konkrete innspill Del 1 Avsnitt 1.3 På s. 6, linje to, står følgende setning Å tenke kritisk og vitenskapelig innebærer å bruke fornuften på en undersøkende og systematisk måte. Blir det riktig å snakke om å bruke fornuften? Hva menes med det? Avsnitt 1.4 Det er flott at forslaget sier noe om premissene for dybdekunnskap, som setningen Evnen til å stille spørsmål, utforske og eksperimentere (s. 7) Hvorfor har man valgt å bruke formuleringen dyp faglig kunnskap (s. 7)? Kan man bruke dybdekunnskap i stedet? Del 2 Innledningsavsnittet er fylt med mye innhold og lange setninger. Kan dette skrives enklere slik at det blir lettere og mer inspirerende - for leseren å følge teksten? Avsnitt 2.2 Det står mye fint om samhandling og kommunikasjon i dette avsnittet, for eksempel: Skolene skal fremme et læringsmiljø der det er rom for at elevene kan sette ord på sine egne tanker og I møte med elevene skal lærerne fremme kommunikasjon. Kan det fremheves i større grad at samhandling, kommunikasjon og samarbeid også bidrar til dybdelæring i fagene? Avsnitt 2.3 Bør definisjonen av kompetanse komme først i delkapitlet? Det står at Den kompetansen elevene får i arbeid med fag, er avhengig av at de utvikler både kunnskaper, ferdigheter og holdninger. (s. 11). Det blir ikke gitt en forklaring på hva som menes med holdninger. 3

4 Avsnittet som begynner med Kompetanse omfatter også forståelse er uklart, både når det gjelder innhold, rød tråd og formuleringer. Merk at forståelse allerede er nevnt i avsnittet foran: Kunnskap innebærer å kjenne til og forstå. Vi foreslår at setningen I arbeidet med fagene skal elevene møte oppgaver og delta i varierte aktiviteter av stadig økende kompleksitet. endres til I arbeidet med fagene skal elevene møte varierte oppgaver og aktiviteter av stadig økende kompleksitet (s. 10). Setningen Læring i fag innebærer derfor å øve på å anvende kunnskaper og ferdigheter (s. 10) bør endres en mulighet kan være å droppe å øve på. Setningen kan gi et signal om at læring handler om å øve, men læring handler om mye mer enn det. Kan setningen omformuleres slik at det uttrykker er bredere syn på læring? Setningen Læreplanene er en prioritering av hva elevene skal lære i det enkelte faget som legger til rette for dybdelæring (s. 10). Hva menes her? Avsnitt 2.4 Generelt, så synes vi at dette delkapitlet er nokså uklart. Det lykkes ikke med å få frem, på en tydelig måte, momentene som beskrives i Meld. St. 28. Både innhold, struktur i teksten (rød tråd) og språk (tydelighet) bør forbedres. I Meld. St. 28 står det at regneferdigheten primært skal integreres i andre fag der den er en relevant del av det faglige innholdet. (s. 32). Dette kommer ikke tydelig nok fram i høringsutkastet. I Meld. St. 28 står det at ferdighetene skal innarbeides i kompetansemål der hvor det er faglig relevant (s. 31) og at lesing, skriving og muntlige ferdigheter kan ta opp i seg kommunikasjon og samhandling i større grad enn i dag (s. 31). Kommer dette tydelig nok frem i høringsutkastet? Det er fokus på språk, lesing og skriving i hele delkapitlet. Kan dette balanseres bedre, slik at man også regning og digitale ferdigheter blir nevnt. Vi foreslår at man ikke bruker ordet kommunikasjonsteknologier (s. 11). 4

5 Ordet regneopplæringen (s. 12) kan misforstås, og vi anbefaler at det erstattes med regning som grunnleggende ferdighet. Avsnitt 2.5 Dette avsnittet handler vel om metakognisjon uten at det blir nevnt eksplisitt. Kanskje det kan være en fordel å bruke begrepet ettersom det tross alt er å finne i flere nasjonale styringsdokumenter? Ludvigsenutvalget beskriver metakognisjon på en god måte uten at det blir for tungvint å lese om. Se setningen Det bidrar til dybdelæring når elevene ser sammenhenger mellom kunnskapsområder, og behersker (s. 12, andre avsnitt i 2.5). Hva ønsker man å uttrykke her? Kan dette avsnittet omformuleres slik at det gir en tydeligere mening? Hva menes med å være kritisk til ulike former for kunnskap. Hvilke ulike former for kunnskap har vi? Tredje avsnittet i delkapitlet begynner slik: Det er imidlertid ikke slik at læringsutfordringer alltid henger sammen med elevenes innsats og læringsstrategier (s. 12). Dette henger ikke sammen med forrige avsnitt. Hva betyr læringsutfordringer? Hva legges i dette begrepet? Er det et nytt begrep for forsinket utvikling, lavt presterende, manglende kompetanse? Læringsutfordringer kan oppfattes som noe vi gjerne vil ha. Det er fint å få nye utfordringer. Se setningen For enkelte elever kan manglende grunnleggende ferdigheter eller (s. 12, siste avsnitt). Hvordan definerer man manglende grunnleggende ferdighet her? Sånn som det er beskrevet her kan det forstås som manglende måloppnåelse etter et visst årstrinn. Grunnleggende ferdigheter slik det er definert i dagens læreplan inngår er en del av elevenes læringsprosess, som utvikles gjennom hele skoleløpet. Se setningen Ambisjonen om å utvikle evnen til (s. 12, siste avsnitt) inneholder 31 ord. Det som står etter kommaet kan strykes. Gir setningen mening slik formuleringen er nå? Del 3 Avsnitt 3.1 Forslag til ny overskrift: Tilrettelegging for læring. 5

6 Begrunnelsen for forslaget er at vi mener det er viktig for å fremheve fellesskapet, og ikke fokusere på det individuelle. Læring i felleskap er viktig for den individuelle elevs læring. Det er viktig at de ulike delkapitlene henger sammen, selv om de fokuserer på ulike momenter. Avsnitt 3.3 Et viktig, godt og nyttig avsnitt om lærerrollen som profesjon. Se setningen Godt og systematisk samarbeid mellom nivåene i opplæringsløpene, og mellom skole og hjem, bidrar til å lette overgangen mellom de ulike trinnene. (s. 17, første avsnitt i 3.3). Vi mener det er viktig å inkludere overgangen mellom barnehage og skole og forslår at setningen endres til (endringen er markert i kursiv): Godt og systematisk samarbeid mellom nivåene i opplæringsløpene, skole og barnehage, og mellom skole og hjem, bidrar til å lette overgangen mellom de ulike trinnene. Andre innspill Det som er skrevet i den overordnede delen bør reflekteres i formålet med de enkelte fagene. På denne måten kan en bidra til å få en sammenheng mellom de ulike dokumentene. Med vennlig hilsen Kjersti Wæge Leder, Matematikksenteret 6

Like dokumenter

Saksprotokoll Utvalg: Formannskapet Møtedato: 14.06.2017 Sak: 39/17 Resultat: Annet forslag vedtatt Arkivsak: 17/1313-5 Tittel: Saksprotokoll - Høringssvar til ny generell del av læreplanverket Formannskapets