Dybdelæring i læreplanfornyelsen - overordnet del, kompetansedefinisjonen og tverrfaglige temaer

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Dybdelæring i læreplanfornyelsen - overordnet del, kompetansedefinisjonen og tverrfaglige temaer"

Jørn Didriksen
5 år siden
Visninger:

1 Del 3 Dybdelæring i læreplanfornyelsen - overordnet del, kompetansedefinisjonen og tverrfaglige temaer Øystein Gilje, Faglig leder i FIKS (Forskning, innovasjon og kompetanseutvikling i skolen)

2 DEL 3B: Øystein Gilje, med bidrag fra Kirsten Sivesind Overordnet del i et læreplanhistorisk perspektiv.

3 FILOSOFI UTDANNINGS- RETORIKK PEDAGOGIKK VITENSKAP SAMFUNNS PSYKOLOGI VITENSKAP? 1889 N39 M74 M87 L97 LK06 LK20 Kilde: Sivesind 2008/2018

4 Formålsparagrafen (utdrag) 2.2 kompetanse i fagene

Mindre stoff gir mer dybde: Klarer læreplangruppene å redusere lærestoffet i hvert enkelt fag?

Progresjon: Arbeid med kunnskaper og metoder i fag over lengre tidsperioder Kommer 16.11.

Fagovergripende kompetanser: Elevens evne til å organisere eget læringsarbeid og være

5 Mindre stoff gir mer dybde: Klarer læreplangruppene å redusere lærestoffet i hvert enkelt fag? Kjerneelementer: Får elevene nok tid til å arbeide med kjerneelementer? Og er de kjernen i faget? Progresjon: Arbeid med kunnskaper og metoder i fag over lengre tidsperioder Kommer Undervisning på tvers: Elevenes forståelse av sammenhengen mellom kunnskap i ulike fag. Fagovergripende kompetanser: Elevens evne til å organisere eget læringsarbeid og være konsentrert. Læreres didaktiske og fagdidaktiske kompetanse: Dybdelæring forutsetter et høyt krav til lærerkompetanse

6 Dybdelæring i et kognitivt perspektiv: Legger særlig vekt på fagenes kjerneelementer og elevenes forkunnskaper, og er opptatt av hvordan elevene kan tilegne seg mer robuste kunnskapstrukturer i fagene. Styrken med det kognitive perspektivet er fokuset på hvilket innhold som læres, hvordan læring skjer og hvordan læring overføres til nye kontekster. Utfordringen med det kognitive perspektivet er at det ikke er eksplisitt på i hvilke sosiale og kulturelle sammenhenger dybdelæring skjer i. Mens det kognitive perspektivet på dybdelæring fokuserer på hvordan individet tilegner seg og bygger egen kunnskap, gir et sosiokulturelt perspektiv en nyansert forståelse av hvordan dybdelæring skjer gjennom deltagelse i klasserommet.

7 Dybdelæring i et sosiokulturelt perspektiv Elevene utvikler over tid en kognitiv forståelse av for eksempel begreper innen algebra og gjennom dialoger i ulike arbeidsformer. Med bruk av ulike (digitale) teknologier utvikles elevens fagforståelse i møtet med andre elever og mellom lærer og elev. I det sosiokulturelle perspektivet er kjerneelementene viktige i læringsarbeid læreren legger opp til i klasserommet. I et sosiokulturelt perspektiv er det kvaliteten i hva elevenes bidrar med og utviklingen av læringsmiljøet som plass for sosial samhandling som er vektlagt for dybdelæring.

8 REFLEKSJON OG KRITISK TENKNING

9 Tverrfaglig gruppe - Hva skjer akkurat nå i fagfornyelsen? Den tverrfaglige gruppa skal sikre gode sammenhenger i og mellom fag og bidra til at læreplanverket fremstår som enhetlig og helhetlig. Gruppa består av fagpersoner som blant annet har læreplan - og vurderingskompetanse.

10 Tverrfaglige temaer Hvordan er disse temaene prioritert i fornyelsen av fagene? folkehelse og livsmestring, bærekraftig utvikling og demokrati og medborgerskap. De tverrfaglige temaene skal komme tydelig frem i kompetansemål og hovedområder i de fagene der det er relevant. Gruppa vurderer om de tverrfaglige temaene blir ivaretatt i tilstrekkelig grad og på en måte som er relevant for fagene.

11 Progresjon Gruppa vurderer om det er progresjon i hvert enkelt plan, men også på tvers av planene. Gruppa vurderer om kompetansemålene faktisk er åpne, tydelige kompetansemål i tråd med kompetansebegrepet i fagfornyelsen.

12 Overordnet del om elevenes medvirkning: «Elevene skal erfare at de blir lyttet til i skolehverdagen, at de har reell innflytelse og at de kan påvirke det som angår dem» «slike erfaringer har en verdi her og nå, og forbereder elevene på å bli bevisste samfunnsborgere»

13 Utvalgte referanser: Rapporter fra Asker og Bærum om implementering av ipad og Chromebook Tømte, C. E. W., Sabine; Bugge, Markus; Vennerød-Diesen, Frida Felicia (2018). Digital læring i askerskolen - Midtveisrapport fra følgeforskning Retrieved from Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) Berrum, E. G., Ingrid Paaske; Elgaard, Johanne Fyhn; Krumsvik, Rune Johan (2018). Evaluering av digital skolehverdag. SLUTTRAPPORT ARK&APP Gilje, Ø., Ingulfsen, L., Dolonen, J., Furberg, A., Rasmussen, I., Kluge, A., Skarpaas, K. (2016). Med ARK&APP. Bruk av læremidler og ressurser for læring på tvers av arbeidsformer. Sluttrapport. Oslo: UiO. arkapp_syntese_endelig_til_trykk.pdf OM IKT i utdanning. Egeberg, G., Hultin, H. & Berge, O. (2017). Monitor skole Skolens digitale tilstand. Rapport. Tromsø: Senter for IKT i utdanning. monitor_2016_bm_-_2._utgave.pdf Kunnskapsdepartementet (2017). Framtid, fornyelse og digitalisering. Digitaliseringsstrategi for grunnopplæringen Oslo: Kunnskapsdepartementet. Viktige Utdanningspolitiske dokumenter: Kunnskapsdepartementet (2017). Overordnet del verdier og prinsipper for grunnopplæringen. Oslo: Kunnskapsdepartementet. NOU 2014:7. Elevenes læring i fremtidens skole Et kunnskapsgrunnlag. Oslo: Kunnskapsdepartementet. NOU 2015:8. Fremtidens skole Fornyelse av fag og kompetanser. Oslo: Kunnskapsdepartementet. St. meld. nr. 28. (2016). Fag Fordypning Forståelse En fornyelse av Kunnskapsløftet. Oslo: Kunnskapsdepartementet. De viktigste internasjonale referansene for begrepet dybdelæring: Bransford, J. D., Brown, A. L., & Cocking, R. R. (2000). How people learn: Brain, mind, experience, and school. Washington D.C.: National Academy Press. Pellegrino, J.W. & Hilton, M.L. (2012). Education for Life and Work: Developing Transferable Knowledge and Skills in the 21st Century. Washington D.C.: The National Academies Press. Diverse litteratur: Gilje, Ø. (2017). Læremidler og arbeidsformer i den digitale skolen. Bergen. Fagbokforlaget. utdra Prøitz, T.S. (2015). Læringsutbytte. Oslo: Universitetsforlaget. Säljö, R. (2016). Læring: en introduksjon til perspektiver og metaforer. Oslo: Cappelen Damm Akademisk Oslo:

Like dokumenter

Framtidens digitale skole mer enn smilende elever foran skjermen? - om bruk av digitale verktøy og læremidler i undervisningen Øystein Gilje

Framtidens digitale skole mer enn smilende elever foran skjermen? - om bruk av digitale verktøy og læremidler i undervisningen Øystein Gilje ogilje Lærerstyrt Elevstyrt Undervisning Læring Papirbasert