Fagfornyelse og kjerneelemtener. Christian Bjerke

Transkript

1 Fagfornyelse og kjerneelemtener Christian Bjerke

2 Noen viktige ting vi skal se nærmere på i dag Fagfornyelse Kjerneelementer Dybdelæring Tverrgående temaer -Demokrati og medborgerskap -Folkehelse og livsmestring -Bærekraftig utvikling Læreplan og læreplanutvikling

3 Faser i fagfornyelsen : kjerneelementer i fag og læreplanstruktur : læreplanene utvikles (inkludert støttemateriell og veiledninger) : skolene forbereder seg (lokalt læreplanarbeid) Skoleåret : nye læreplaner tas i bruk

4 Hva er egentlig i sving nå? Kjerneelementer Egen læreplan for yrkesfag i norsk og engelsk? Læreplanstruktur både hele læreplanverket og fagplaner Nye faggrenser? Norskfaget: karakterer og karakterforsøk Norskfaget: hovedmål/sidemål

5 Bakgrunn for fagfornyelsen

6 Særdeles viktige spørsmål: Hva er norskfaget? Hvorfor skal elevene ha norsk i 11 eller 13 år? Hva skal elevene sitte igjen med etter å ha hatt norsk i 11/13 år? Hva skal de kunne? Hva har/tilbyr norskfaget som ikke andre fag har/tilbyr? Har vi det norskfaget vi vil ha? Hvis ikke, hva skal endres, og hvorfor? Hva er å «slanke» et fag? Hvordan gjør man det?

7 O store Kompetansemål Mål for opplæringen er at elevene skal: Ha god og bred kunnskap om eldre og moderne norsk og noe nordisk, samisk og flerkulturell litteratur, eldre og nyere norsk og nordisk språkhistorie, beherske sjangermangfold, teksttyper og skrivehandlinger og være i stand til å lese, skrive og produsere tekster og uttrykke seg muntlig på en slik måte at de kan delta i et demokratisk samfunn på alle arenaer.

8 Kjerneelementer (fra Mld. St ): Kjerneelementer består av sentrale begreper, metoder, tenkemåter, kunnskapsområder og uttrykksformer i faget. Fagets kjerneelementer er det elevene må lære for å kunne mestre og anvende faget, det mest betydningsfulle innholdet elevene skal arbeide med i opplæringen. Kjerneelementene skal prege innholdet og progresjonen i læreplanene og bidra til at elevene over tid utvikler forståelse av innhold og sammenhenger i faget (

9 Prinsipper og føringer for kjerneelementarbeidet (fra UDIR til KE-gruppene) - Kjerneelementene må kunne inngå i læreplanene (punktvis) - De må kunne bidra til å gi tydelig retning for valg av innhold og vise hva som er det mest sentrale innholdet i faget - KE arbeidet er ikke forskriftstekst men må være et veldig godt utgangspunkt for læreplangruppene og må kunne være tekst som kan inngå i læreplanene (enten i formål, hovedområder eller hvordan vi finner ut at strukturen skal løses i videreutviklingen av strukturen skal skrives inn i retningslinjene for læreplanutviklingen) - Kjerneelementene må være relativt likt utformet i læreplanene slik at lærere kan kjenne igjen formen (struktur) fra fag til fag (likevel må det være tydelig hvilket fag de hører til)

10 Hva er dybdelæring? Ludvigsenutvalget: dybdelæring, i motsetning til overflatelæring, har betydning for elevenes utvikling i og på tvers av fag, og skaper vilkår for en god progresjon i elevenes læringsarbeid (NOU 2014: 7) Store norske (og Udir) Dybdelæring, en form for læring der elever relaterer nye ideer og begreper til tidligere kunnskap og erfaringer (min understreking). Gjennom dybdelæring organiserer elevene egen kunnskap i systemer av begreper som henger tett sammen. Elevene utvikler på denne måten gradvis sin forståelse av begreper og sammenhenger innenfor et fagområde. Gjennom dybdelæring blir nye ideer vurdert, og de blir knyttet til konklusjoner. En del av dybdelæringen er også at elevene reflekterer over sin egen forståelse og sin egen læringsprosess. Motsetningen til dybdelæring er overflatelæring der elevene ikke setter kunnskapen i en sammenheng, og der de kan jobbe med nytt lærestoff uten å relatere det til hva de kan fra før (min understreking).

11 What else is new? Er dybdelæring noe nytt? Dybde VS bredde? Eller dybde vs overflate? Fra dagens norskplan på 10.trinn: presentere resultatet av fordypning i to selvvalgte emner: et forfatterskap, et litterært emne eller et språklig emne, og begrunne valg av tekster og emne

12 Er overflatelæring unødvendig og feil? Yet, deep learning doesn t just happen. Students first need time to become familiar with the factual or surface knowledge and principles of the discipline before they can consolidate and expand their knowledge. Biggs (1999) noted that teachers must actively facilitate learning processes from surface to deep to transfer. In this model, the first phase of learning is necessarily at the surface level, as students become acquainted with the knowledge base that will be needed in a unit of study (Frey, Fisher og Hattie 2016). Journal of Adolescent & Adult Literacy Vol. 60 No. 5 pp Og her: Tor Jørgen Skjelde I Bedre skole:

13 Departementet vil at læreplanene skal gi tydeligere retning for lærernes valg av innhold i opplæringen ha en god balanse mellom kompetanseorientering og innholdsorientering i læreplanene (Mld.St.28: 45) Færre og mer overordnede mål, samtidig som at planen skal innholdsorienteres noe. Hvordan gjør vi det?

14 Hvordan kan en fagplan som tar utgangspunkt i kjerneelementer se ut?

15 Modell 1: Kan vi hente kjerneelementer fra gjeldende læreplan? Formål med faget løfter fram hjørnesteinene i faget Språkkompetanse, tekstkompetanse, kulturforståelse, språklig mangfold Hovedområder strukturerer hovedinnholdet i faget Muntlig kommunikasjon, skriftlig kommunikasjon, språk, litteratur og kultur Kompetansemål underliggende «stolper» sorterer målene Språk, litteratur, kultur språkkunnskap tekstkunnskap kulturhistorisk perspektiv komparativt/flerkulturelt perspektiv kildebruk fordypningsemne

16 Kan vi hente inspirasjon fra andre lands læreplaner? Viktig problemstilling i OECD-prosjektet Education 2030: «How can we address curriculum overload?» Mange land er i tenkeprosess med å legge til rette for dybdelæring gjennom å fokusere på «key elements» eller «big ideas». En rekke engelskspråklige land er kommet langt i prosessen, og har læreplanstrukturer som ligger nær opp til bestillingen i Stortingsmeldingen om Tydeligere prioriteringer i fagene Tilrettelegging for dybdelæring Tydeligere progresjon

17 Modell 2: Hvordan kan en læreplan med synlige «key elements» se ut?

18 Modell 3: Hvordan kan en læreplan med «big ideas» se ut?

19 Tverrgående temaer Demokrati og medborgerskap Folkehelse og livsmestring Bærekraftig utvikling Målet med de tverrgående temaene er ikke at hvert enkelt fag skal dekke alle og «gjøre seg lekkert» for de tverrgående temaene. Alle fag skal totalt sett bygge opp under og bidra inn i disse

20 Norskplanen: 6 kjerneelementer Tekst i kontekst Kritisk tilnærming til tekst Muntlig kommunikasjon Skriftlig tekstskaping Språket som system og mulighet Språklig mangfold

21

22 De viktigste endringene mer vekt på utforsking og undring i tråd med dybdelæring estetiske læringsprosesser elever lærer med hele alle sanser og hele kroppen studiespesialiserende mer spesialiserende sjanger er løftet frem på linje med teksttyper. Formål, form og innhold er like viktig kreativitet knyttes til alle tekster både skriftlige og muntlige - kreative tekster som skriftlig teksttype er tatt ut legge til rette for at elevene leser flere hele og lengre tekster algoritmisk tenkemåte digital dømmekraft og det å fremstille seg selv og egne arbeider digitalt et mer komparativt perspektiv på språk

23 Endringer i arbeidsformer og metoder Estetiske læringsprosesser og læring gjennom bevegelse Utforskende arbeidsformer inspirert av samfunnsfag og naturfag Ikke tilbake til L97-prosjektarbeidet, men en del av begrepene kan hentes derfra: utforske, oppdage, finne ut av osv.

24 Hva er så det viktigste i fagfornyelsen? Læreren. Enkelt og greit.