Kompetanse i (UBU og) framtidas skole

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Kompetanse i (UBU og) framtidas skole"

Tordis Tønnessen
7 år siden
Visninger:

1 Kompetanse i (UBU og) framtidas skole Anders Isnes Natursekken 16. september 2015

2 Problemstillinger Hvorfor er UBU et viktig emne i skolen? Hvordan kan vi best mulig implementere UBU? Hva er sammenhengen mellom strategier innen UBU og kompetanser i framtidens skole? Skolelederes rolle i utvikling av planer og gjennomføring av undervisning

3 Hørt det før? Læreplanene er for omfattende Læreplanene er for teoretiske Læreplanene er for upresise Læreplanene gir for lite hjelp til lærere i planlegging av undervisning/læring Dessuten: UBU er ikke et sentralt tema i planene

4 Strategier og planer Ny realfagstrategi: Tett på realfag ( ) UBU-perspektivet: I innledningen sier Røe Isaksen: «Det er en strategi for det grønne skifte». Siden nevnes ikke UBU med ett ord i strategien Strategiplan for UBU som gjelder ut inneværende år.

5 Endringstendenser som listes opp i Ludvigsenutvalgets innstilling: Kunnskapssamfunnet Globalisering Individualisering Endrede kompetansebehov i arbeidslivet Teknologiske endringer Demokrati og deltakelse Demografi og mangfold Miljø og klima

6 Bestillinger til Ludvigsen fra eksterne aktører Fagkompetanse IKT-kompetanse Kommunikasjon og samarbeid Kreativitet og innovasjon Kritisk tenkning og problemløsning Metakognisjon og å lære å lære Personlig og sosialt ansvar Kulturell bevissthet og kompetanse Liv og karriere/jobbkompetanse Medborgerskap og globalt ansvar

7 Fornyelse av fag og kompetanser Fremtidens skole To grunnleggende spørsmål til Ludvigsen: Hva slags kompetanse vil elever trenge i et samfunns- og arbeidsliv om år? Forbereder dagens skole i tilstrekkelig grad elevene på livet etter skolen?

8 Hva er kompetanse? Wikipedia: I dagligspråket defineres kompetanse gjerne som evnen til å klare en oppgave eller beherske et yrke i møte med komplekse krav, situasjoner og utfordringer. Man deler gjerne inn kompetanse i kunnskaper, holdninger og ferdigheter. Noen tar også med begrepet evner.

9 Bredt kompetansebegrep hos Ludvigsen: Inkluderer både kognitive, praktiske, sosiale og emosjonelle sider ved elevenes læring Kunnskaper og ferdigheter er forutsetninger for, og en del av, det å utvikle kompetanse Kompetanse handler om å kunne bruke det en har lært i ulike sammenhenger I kunnskapsløftet finner vi de sosiale og emosjonelle sidene i Læringsplakaten og prinsipper for opplæringen, ikke synliggjort i læreplanen for fag

10 Trekk ved elevenes læring i framtiden. Kople kunnskaper mellom ulike kilder og ressurser Tolke data Kritiske tenkning og etiske overveielser Vitenskapelige metoder og tenkemåter Faglig problemløsning i digitale omgivelser Kunnskapsintegrasjon (flerfaglighet)

11 Kompetanser i framtidens skole vil Kompetanse i fag omfatte: Fagovergripende kompetanser Metakognisjon for å lære å lære, selvregulert læring Utforske, kreativitet og innovasjon Problemløsning, samarbeid og kommunikasjon Medborgerskap og sosialt ansvar Økt vekt på samarbeid og arbeidsdeling mellom fag

12 Four pillars of learning Learning to know a broad general knowledge with the opportunity to work in depth on a small number of subjects. Learning to do to acquire not only occupational skills but also the competence to deal with many situations and to work in teams.

13 Four Pillars.. Learning to be to develop one s personality and to be able to act with growing autonomy, judgment and personal responsibility. Learning to live together by developing an understanding of other people and an appreciation of interdependence.

14 Generell del og Ludvigsen Alt dette er tilstede i generell del av læreplanen og prinsipper for opplæringen! Men de er ikke nedfelt i læreplanene for fag Også foreslått: Mer fleksibel fag- og timefordeling mellom fagene innen hvert fagområde (realfagene, språkfagene og de praktisk estetiske fagene)

15 Dybdelæring To sentrale utfordringer Progresjon

16 Læringsforskning viser Dybdelæring har betydning for elevens utvikling i og på tvers av fag Dybdelæring skaper vilkår for en god progresjon i elevenes læringsarbeid Dybdelæring tar tid det handler om forståelse Overflatelæring handler om at elevene ikke setter kunnskapen inn i en sammenheng

17 Spor 1: Større vekt på sosiale og emosjonelle sider Elevenes kompetanse utvikles i et samspill mellom faglige, sosiale og emosjonelle sider ved læring Utfordring: å definere sosiale og emosjonelle mål som faglige mål og være i stand til å evaluere disse målene

18 Spor 2: Stofftrengsel i skolen Mange av fagene er brede i omfang En utfordring å legge til rette for dybdelæring og god progresjon i elevenes læring når vi har overlesset undervisningen Utvalget skal ikke utvikle nye læreplaner, men noen prinsipper for framtidig læreplanutvikling. Hvordan kan fagene moderniseres for å bli relevante?

19 Store utfordringer for å skape progresjon horisontalt og vertikalt! Lærere må ha kunnskap om hva progresjon betyr i sitt fag

20 Progresjon i læring har fem vesentlige komponenter: Klare sluttmål for læringen som bygger på analyse av sentrale faglige begreper og temaer innen fagdisiplinen, hva som trengs for å komme videre i utdanningssystemet og på de forventninger som samfunnet har Variabler som beskriver progresjonen ved å identifisere kritiske faktorer for forståelse, anvendelse og ferdigheter som utvikles og registreres over tid

21 Fem viktige komponenter Nivåer for måloppnåelse eller mellomstadier i utviklingen i elevenes begrepsforståelse og ferdigheter på vei mot ønsket læringsutbytte Operasjonelle definisjoner av hva elevene forstår og er i stand til å utføre på de ulike stadiene i læringsprosessen (som beskriver progresjonen i læringen) Vurderinger som måler elevenes forståelse av sentrale begreper og deres ferdigheter og som kan spore elevenes progresjon over tid

22 Dybdelæring «Dybdelæring innebærer at elevene bruker sin evne til å analysere, løse problemer og reflektere over egen læring til å konstruere helhetlig og varig forståelse». (sitat fra Ludvigsenutvalgets første innstilling) Det «handler også om å forstå temaer og problemstillinger som går på tvers av fag- eller kunnskapsområder.»

24 Progresjon kan realiseres ut fra tre dimensjoner: Progresjon i faglige tema som bygger på fagets egen struktur, elevers interesser og samfunnets og utdanningssystemets behov Progresjon i grunnleggende ferdigheter. Her har Utdanningsdirektoratet allerede utarbeidet en progresjonsmatrise for læreplanutviklere Progresjon i arbeids- og tenkemåter i naturvitenskap og ingerniørarbeid. (jfr. Forskerspiren)

25 Progresjon I tilknytning til definisjoner av de fem ferdighetene er det utviklet matriser som konkretiserer progresjonen i ferdighetene. Matrisene er beskrevet på nivåer og ikke på trinn fordi ferdighetene kommer ulikt til uttrykk i fagene. Cellene i matrisene beskriver hva som er typisk for de ulike nivåene når det gjelder å de grunnleggende ferdighetene.

26 Ferdighetsområder Å kunne lese Å kunne skrive Å kunne regne Muntlige ferdigheter Forberede, utføre og bearbeide Planlegge og bearbeide Gjenkjenne og beskrive Finne Utforme Bruke og bearbeide Tolke og sammenholde Reflektere og vurdere Forstå og vurdere Utforme Digitale ferdigheter Tilegne og behandle Produsere og bearbeide Kommunisere Kommunisere Kommunisere Kommunisere Reflektere og vurdere Reflektere og vurdere Reflektere og vurdere Digital dømmekraft

28 Hvilke faglige temaer er sentrale? Klima Energi Forbruk og ressurser Interessekonflikter Deltakelse og demokrati Biologisk mangfold Naturområder Helse Avfallshåndtering og gjenvinning Vannressurser

29 Hvilke ferdigheter bør elevene utvikle? Kritisk tenkning Systemforståelse Evne til samarbeid Kommunikasjon Problemløsing Kreativitet

30 Hvilke holdninger bør elevene utvikle? Tro på muligheter og evner til å påvirke Håp og visjoner for framtiden Motivasjon for å handle innen miljøspørsmål Holdninger til og bruk av usikker kunnskap Motivasjon for føre-var-prinsippet

31 Når en læreplan skal utvikles, er det viktig at det legges til rette for en samordning mellom fag av temaer og arbeidsmåter på ulike trinn slik at lærerne lettere ser muligheter for samkjøring. Dessuten handler flerfaglighet også i stor grad om rammebetingelser som legges av skolens ledelse.

32 Undervisning for bærekraftig utvikling åpner både for progresjon gjennom skoleløpet og for dybdelæring. Det gir helt unike muligheter for flerfaglig behandling av komplekse sammenhenger og for anvendelse av naturvitenskapelig kunnskap i etiske, sosiale og økonomiske sammenhenger. UBU vil også kunne gi elevene ferdigheter som er nyttige i et framtidig yrkesvalg.

Like dokumenter

NOU 2014:7 Elevenes læring i fremtidens skole

NOU 2014:7 Elevenes læring i fremtidens skole Presentasjon av delutredningen for Komite for opplæring og kompetanse 04.02.2015 Utvalgets mandat Utvalget skal vurdere grunnopplæringens fag opp mot krav