Fagovergripende kompetanser

Transkript

1 Fagovergripende kompetanser Mandatet Utvalget er bedt om å vurdere i hvilken grad dagens faglige innhold dekker de kompetanser og de grunnleggende ferdigheter som utvalget vurderer at elevene vil trenge i et framtidig samfunns- og arbeidsliv, og hvilke endringer som bør gjøres dersom disse kompetansene og ferdighetene i større grad bør prege innholdet i opplæringen. Delutredningen NOU 2014:7 Store internasjonale organisasjoner og prosjekter har forsøkt å definere hvilke kompetanser som er mest sentrale å lære i vårt århundre, se kapittel 8 i delutredningen. De har stilt spørsmål ved om innholdet i dagens skole i tilstrekkelig grad forbereder elevene på livet etter skolen. Endringer i samfunns- og arbeidsliv påvirker hva elevene vil trenge å lære i fremtiden. Utvalget har beskrevet noen sentrale trekk ved samfunnsutviklingen som sannsynligvis vil prege fremtiden, blant annet at kunnskaps- og teknologiutvikling skjer i et stadig raskere tempo og at globalisering og mangfold preger samfunnet. Kapittel 3 i delutredningen vektla at den høye endringstakten i samfunnet gjør at elevene i fremtiden vil ha behov for kompetanse i å lære. Læringsforskning viser at å kunne reflektere over og styre egne lære- og tankeprosesser, er en forutsetning for dybdelæring. Å lære å tenke metakognitivt og å bruke læringsstrategier aktivt i egen læringsprosess, er kompetanse som elevene kan ta med seg til nye læringssituasjoner senere i livet. Delturedningen beskrev også forskning som belyser at sosiale og emosjonelle kompetanser er viktig for hvordan elever lykkes senere i livet, og som derfor kanskje bør få økt oppmerksomhet i skolen. Eksempler på slik kompetanse er samarbeidsevner, utholdenhet i læringsarbeidet og holdninger til læring. Norsk skole har både et kvalifiseringsoppdrag og et danningsoppdrag og skal forberede elevene for arbeidslivet, utvikle gode samfunnsborgere og stimulere elevenes personlige utvikling. Samtidig er fagovergripende kompetanser som sosial kompetanse og metakognisjon/læringsstrategier i hovedsak beskrevet i de generelle læreplandokumentene og ikke som en systematisk del av fagene. I kapittel 5 i delutredningen brukes fagovergripende kompetanse om kompetanse som inngår i ulike fagområder, men som også kan beskrives som egne kompetanser. Eksempler på slike kompetanser er problemløsning, samarbeid og lesing. Fagovergripende og faglige kompetanser glir over i hverandre. For eksempel kan problemløsningskompetanse ses som fagovergripende fordi det

2 brukes i mange fag og sammenhenger, men samtidig er problemløsning en integrert del av matematikkfaget. Det sentrale i utvalgets kompetansediskusjon er ikke om kompetanser er fagspesifikke eller fagovergripende, men hvilke kompetanser elevene vil trenge i fremtiden og hvordan de kan bli en prioritert del av opplæringen. Hovedutredningen I hovedutredningen skal utvalget beskrive sentrale kompetanser for fremtidens skole, i lys av hva fremtidens samfunns- og arbeidsliv. Utvalget vil se nærmere på om noen fagovergripende kompetanser bør vektlegges sterkere enn i dag. Utvalget mener for eksempel at metakognisjon og selvregulert læring bør være en del av alle læreplaner for fag. I tillegg skal utvalget vurdere hvordan skolens arbeid med elevenes sosiale og emosjonelle kompetanser og utvikling kan styrkes. Utvalget vil blant annet diskutere følgende kompetanseområder: Kompetanse knyttet til ulike fagdisipliner IKT-kompetanse Vitenskapelige metoder Kommunikasjon og samhandling Metakognisjon og selvregulering Kreativitet og innovasjon Medborgerkompetanse og sosialt ansvar Kompetansene utvalget vil anbefale for fremtidens skole vil vurderes ut fra grunnopplæringens formålsparagraf, det vil si hvordan de samlet sett bidrar til den enkeltes selvstendiggjøring, selvrealisering og ansvarlighet i eget liv og andres liv, å utvikle medborgere som bidrar og kjenner ansvar i samfunnet både lokalt, nasjonalt og globalt og kvalifisering for arbeidsmarkedet og selvstendig yrkesutøvelse. Utvalget vil også drøfte kompetansene i lys av hvordan de kan synliggjøres i læreplanverket, spesielt i tilknytning til fag. Én diskusjon er hvorvidt ulike fagovergripende kompetanser bør integreres som del av mål i fagene eller gis føringer for i andre deler av læreplanverket. Utvalget diskuterer også om kompetansene bør integreres i alle fag eller kun i noen fag. Argumenter for å tydeliggjøre noen kompetanser i alle fag, kan være at de er sentrale forutsetninger for læring eller at de er så viktige i samfunn og arbeidsliv at elevene bør arbeide med det gjennomgående. Å integrere kompetanser i noen fag kan handle om å styrke områder som ligger i fagene i dag eller å synliggjøre felleselementer mellom fagene. Enkelte kompetanser bør sannsynligvis ikke beskrives som individuelle mål i fagene, men for eksempel synliggjøres som overordnede mål skolen skal bidra til eller som føringer for skolers praksis.

3 Sentrale diskusjoner i utvalget - Utvalget diskuterer om fagovergripende kompetanser bør integreres i fagene i større grad enn i dag, med tanke på hva elevene vil trenge i fremtiden. Et relevant spørsmål er om dette kan bidra til økt stofftrengsel og motvirke ambisjonen om økt dybdelæring i fagene. Andre sentrale diskusjoner er hvordan mål for fagovergripende kompetanser kan integreres i fagene og hvilke konsekvenser det bør få for vurdering av elevenes kompetanse. - I Reform 94 og Reform 97 var ansvar for egen læring et sentralt begrep. Selv om det ikke var intensjonen, ble begrepet av mange forstått som at mer av ansvaret for læringen skulle ligge hos elevene og at læreren skulle ha en tilbaketrukket rolle. Hva bør vektlegges for å unngå en slik forståelse av begrepene metakognisjon og selvregulering? Problemstillinger Utvalget ønsker konkrete innspill på følgende problemstillinger: Hva ved innholdet i dagens skole bør endres for at elevene skal lære det de har behov for om år? Hvordan kan skolens arbeid med elevenes sosiale og emosjonelle kompetanser styrkes? Her finner du mer - I delutredningen NOU2014:7 er kapitlene 3, 5 og 8 de mest sentrale i for diskusjon av fagovergripende kompetanser. - For en mer utfyllende drøfting, se saksdokument til utvalgsmøte om sentrale kompetanser i fremtidens skole notat 7-2 med vedlegg. - Saksdokumentene legges ut på utvalgets blogg Fremtidens skole:

4 Prinsipper for fagfornyelse Mandatet Utvalget er bedt om å vurdere - i hvilken grad dagens faglige innhold dekker de kompetanser som elevene vil trenge i et fremtidig samfunns- og arbeidsliv og - om dagens fagstruktur fortsatt bør ligge til grunn, eller om innholdet i opplæringen bør struktureres på andre måter. Avgrensning av diskusjonen om fagfornyelse: Utvalget skal vurdere innholdet i grunnskolefagene og fellesfagene i videregående opplæring, ikke innholdet i programfagene og tilbudsstrukturen i videregående opplæring. Delutredningen NOU 2014: 7 Kapittel 6 i delutredningen beskriver utviklingen av struktur og innhold i grunnskolefagene og i fellesfagene i videregående opplæring over tid, med spesiell vekt på overgangen til kompetanseorienterte læreplaner. Utvalget legger vekt på at mange av skolefagene er omfattende, innholdsmessig sett. Det å sette læreplanene ut i livet vil ofte forutsette at bredde i fagene må vektlegges, og det kan være utfordrende samtidig å legge til rette for at elevene får arbeidet grundig nok med det de skal lære i dybden. I delutredningen omtales dybdelæring som elevenes utvikling av forståelse for begreper og sammenhenger innenfor et fagområde gjennom å knytte nye ideer til allerede kjente begreper og prinsipper. Dybdelæring fører til at eleven er i stand til å overføre det de har lært til nye situasjoner og sammenhenger. 1 Når utvalget snakker om stofftrengsel, tenkes det på at nytt innhold, som kan være både fagstoff, arbeidsmåter og kompetanser, hele tiden tas inn i skolen uten at noe annet tas ut. Læringsforskningen viser at dybdelæring elevenes utvikling av forståelse tar tid. Dette reiser spørsmålet om hvor mange fag, fagområder og kompetanser det er realistisk at elevene skal lære og utvikle i dybden i løpet av et gitt opplæringsløp. Hovedutredningen Utvalget skal ikke foreslå nye læreplaner, men vil i hovedutredningen anbefale noen overordnede prinsipper for fornyelse av fagene i skolen. Hensikten er å legge noen premisser for at fremtidig valg av innhold i skolen foregår på en systematisk og kunnskapsbasert måte. Utvalget mener at fagfornyelse bør begrunnes bredt ut fra: - Sentrale utviklingstrekk ved samfunns- og arbeidsliv 1 Pellegrino og Hilton 2012

5 - Bredden i skolens formålsparagraf - Dybdelæringsargumentet fra læringsforskningen - Fagdidaktiske argumenter - Utvikling i fagene og deres relevans for skolen - Konsekvenser av å vektlegge fagovergripende kompetanser og flerfaglighet i læreplanverket Uvalget er opptatt av at fagdidaktikk og fremtidsbehov må gå sammen med dybdelæringsargumentet fra læringsforskningen og bredden i skolens formålsparagraf når fornyelse av fag i skolen skal begrunnes. I tillegg kan fagovergripende kompetanser/flerfaglighet i læreplanverket ha konsekvenser for fagene. Utvikling i fagene og deres relevans for skolen må også tas hensyn til når innhold i skolen skal velges og struktureres. Fagene er ikke statiske størrelser, verken i forskningen eller i skolen. Utvalget vil i hovedutredningen legge fram en modell for fremtidig fagfornyelse. De ulike hensynene i listen over er viktige elementer i en slik modell. Brukt sammen på en systematisk måte gir de et holdbart grunnlag for å begrunne fagenes plass i skolen og hvilket innhold de skal ha. For utvalget er relevans et viktig kriterium for valg av innhold i skolen, det vil si hvorfor faginnholdet er nyttig eller har verdi for den enkelte, for arbeidslivet og for samfunnet for øvrig. Modernisering av fagene med relevans for fremtiden kan bety en rekke ting: - Nytt innhold inn i eksisterende fag. - Annen vektlegging av temaer/emner i eksisterende fag. - Restrukturering av faginndelingen: Fag ut / fag inn / andre sammensetninger av fagområder enn i dag. - Sammenslåing av fag. - Systematisk bruk av alternative læringsarenaer. Sentrale diskusjoner i utvalget - Fagene i skolen har vært stabile over tid. Samtidig er dagens skolefag bare én av flere mulige måter å ordne innholdet i skolen på. Utvalget vil vurdere om faginndelingen bør endres. - Fagfornyelse kan også bety annen organisering av innholdet enn i fag, for eksempel ved at kompetanser eller kompetanseområder organiserer innholdet i skolen. Utvalget vil utrede ulike alternativer for organisering av skolens innhold. Problemstillinger Utvalget ønsker konkrete innspill på - Hvordan kan en tenke om fornyelse av fagene i skolen slik at de svarer til fremtidens kompetansebehov?

6 - Hva kan gjøres med dagens fag og faginndeling for at fremtidens skole skal legge til rette for dybdelæring og kompetanser for fremtiden? - Hvordan kan fagene utvikles på måter som gjør at elevene får mer tid til å lære det viktigste og mest relevante? Her finner du mer - I delutredningen NOU 2014: 7 er kapitlene 3, 6 og 8 de mest sentrale i delutredningen for diskusjon av fagfornyelse. - For en mer utfyllende drøfting av prinsipper for fagfornyelse se saksdokument til utvalgsmøte notat Saksdokumentene legges ut på utvalgets blogg Fremtidens skole: Litteratur Pellegrino og Hilton (2012) Education for Life and Work: Developing Transferable Knowledge and Skills in the 21st Century. Washington: The National Academies Press.

7 Fagfornyelse ett eksempel i matematikk Mandatet Utvalget er bedt om å vurdere i hvilken grad dagens faglige innhold dekker de kompetanser som elevene vil trenge i et fremtidig samfunns- og arbeidsliv og om dagens fagstruktur fortsatt bør ligge til grunn, eller om innholdet i opplæringen bør struktureres på andre måter. Delutredningen NOU 2014: 7 Kapittel 6 i delutredningen beskriver utviklingen av struktur og innhold i grunnskolefagene og i fellesfagene i videregående opplæring over tid, med spesiell vekt på overgangen til kompetanseorienterte læreplaner. Utvalget legger vekt på at mange av skolefagene er omfattende, innholdsmessig sett. Det å sette læreplanene ut i livet vil ofte forutsette at bredde i fagene må vektlegges, og det kan være utfordrende samtidig å legge til rette for at elevene får arbeidet grundig nok med det de skal lære i dybden. I delutredningen omtales dybdelæring som elevenes utvikling av forståelse for begreper og sammenhenger innenfor et fagområde gjennom å knytte nye ideer til allerede kjente begreper og prinsipper. Dybdelæring fører til at eleven er i stand til å overføre det de har lært til nye situasjoner og sammenhenger. Når utvalget snakker om stofftrengsel, tenkes det på at nytt innhold, som kan være både fagstoff, arbeidsmåter og kompetanser, hele tiden tas inn i skolen uten at noe annet tas ut. Læringsforskningen viser at dybdelæring elevenes utvikling av forståelse tar tid. Dette reiser spørsmålet om hvor mange fagområder og kompetanser det er realistisk at elevene skal lære og utvikle i dybden i løpet av et gitt opplæringsløp. Progresjon i elevenes læring er nært knyttet til dybdelæring fordi utviklingen i et læringsforløp handler om hvordan elevers forståelse utvikler seg over tid innenfor et avgrenset fagområde. Matematikksentret har under arbeidet med delutredningen bidratt med en forskningsoppsummering og har utformet et eksempel på dybdeorientering og progresjonsbeskrivelse for noen utvalgte trinn i en «ideell læreplan» i matematikk, relevant for en skole år fram i tid. 1 Læreplaneksemplet er basert på fagdidaktisk og annen relevant forskning. Hovedutredningen I læreplaneksemplet fremhever Matematikksenteret fem komponenter i matematisk kompetanse: Forståelse Beregning 1 Valenta m.fl. 2014

8 Anvendelse Resonnering Engasjement Disse fem komponentene et tett sammenflettet og avhengige av hverandre. De støtter hverandre, og elevene må utvikle alle fem i et tett samspill. Forbindelsen mellom de ulike komponentene blir da forsterket og elevene utvikler en matematisk kompetanse som er varig, fleksibel, nyttig og relevant. I læreplaneksemplet anbefales et samspill mellom komponentene i matematisk kompetanse og temaer i faget: Tall og algebra måling geometri statistikk. Dette gir denne modellen: Tall og algebra Måling Geometri Statistikk Forståelse Beregning Anvendelse Resonnering Engasjement Modellen fremhever det spesielle for hvert av temaene og hver av de fem komponentene, men hvor det også er et mål å knytte tette forbindelser mellom dem. Det bør arbeides eksplisitt med de ulike komponentene og temaene, men det er i tillegg viktig å arbeide med sammenhenger mellom dem. Matematikksenteret legger vekt på at uansett om en læreplan ordnes med hovedområder eller kompetanseområder, eller ikke, er det viktig å etterstrebe sammenhenger mellom komponentene og temaene. Sentrale diskusjoner i utvalget - Utvalget vil i hovedutredningen anbefale noen overordnede prinsipper for fornyelse av fagene i skolen. Læreplaneksemplet fra Matematikksentret er et forslag til systematikk for fornyelse av matematikkfaget med mer dybdeorientering. Utvalget er opptatt av hva matematikkeksemplet kan tilføre en diskusjon om prinsipper for fornyelse av innhold og fag i skolen. - Eventuelle fornyelser av fag og faginnhold i skolen må begrunnes. Utvalget er opptatt av at fagdidaktikk og fremtidsbehov må gå sammen med dybdelæringsargumentet fra læringsforskningen og bredden i skolens formålsparagraf i slike begrunnelser. Utvikling i fagene, og deres relevans for skolen må også tas hensyn til når innhold i skolen skal velges og struktureres. Fagene er ikke statiske størrelser, verken i forskningen eller i skolen. Problemstillinger til diskusjon Utvalget ønsker konkrete innspill på - Hva kan matematikkeksemplet tilføre en diskusjon om prinsipper for fornyelse av innhold og fag i skolen?

9 - Hva kan vi lære av eksemplet med tanke på å utvikle fagene i skolen med mer dybdeorientering, det vil si at de legger til rette for at elevene får mer tid til å lære det viktigste og mest relevante? Her finner du mer - I delutredningen NOU 2014: 7 er kapitlene 3, 6 og 8 de mest sentrale i delutredningen for diskusjon av fagfornyelse. - For en mer utfyllende drøfting av fagfornyelse se saksdokument til utvalgsmøte notat Saksdokumentene legges ut på utvalgets blogg Fremtidens skole: Vedlegg Matematikksenterets skisse til den «ideelle læreplan» ligger på utvalgets blogg Fremtidens skole. Valenta, A., M. Nosrati, R. Åsenhus og K. Wæge (2014) Skisse av den ideelle læreplan i matematikk. Trondheim: Nasjonalt senter for matematikk i opplæringen.

10 Hvordan videreutvikle dagens grunnleggende ferdigheter? Mandatet Utvalget er bedt om å vurdere - i hvilken grad dagens faglige innhold dekker de kompetanser og de grunnleggende ferdigheter som utvalget vurderer at elevene vil trenge i et framtidig samfunns- og arbeidsliv, og - hvilke endringer som bør gjøres dersom disse kompetansene og ferdighetene i større grad bør prege innholdet i opplæringen Delutredningen NOU 2014:7 Kapittel 5 i delutredningen beskriver dagens læreplanverk. Å kunne lese, å kunne regne, å kunne skrive, muntlige ferdigheter og digitale ferdigheter er grunnleggende ferdigheter i Kunnskapsløftet. Ferdighetene anses som avgjørende redskaper for læring som går på tvers av fag. Alle lærere i alle fag på samtlige trinn har et felles ansvar for å støtte elevenes læring når det gjelder de grunnleggende ferdighetene, og ivareta dette i opplæringen i sine fag. Formålet med grunnleggende ferdigheter i Kunnskapsløftet er uttrykt som literacy og ligger nær en kompetanseforståelse fordi det handler om å bruke ferdighetene i ulike sammenhenger. Literacy brukes ofte som et samlebegrep på de kompetanser, ferdigheter og kunnskaper hver og en må kunne bruke for å mestre kommunikative utfordringer i samfunns-, arbeids- og hverdagsliv. Prioriteringen av grunnleggende ferdigheter i Kunnskapsløftet og bruken av ferdighetsbegrepet har møtt kritikk. For eksempel er det hevdet at ferdighetene representerer en smal forståelse sammenlignet med det å utvikle forståelse av utfordringer i samfunnet. 1 Evalueringen av Kunnskapsløftet viste at grunnleggende ferdigheter i varierende grad var implementert i sektoren. Mye tyder på at grunnleggende ferdigheter i mange tilfeller tolkes smalere enn det en literacy forståelse skulle tilsi. Det varierer også i hvilken grad de grunnleggende ferdighetene blir forstått og prioritert av lærere. Blant annet har mange forstått dem som elementære ferdigheter som er viktigst for elvene tidlig i opplæringen, i stedet for ferdigheter som utvikles kontinuerlig som en del av fagkompetansen gjennom hele opplæringsløpet. 2 Samtidig er det mange skoler som arbeider godt med grunnleggende ferdigheter. Både nasjonalt og lokalt har det vært stor satsing på å forbedre leseopplæringen, og lærersamarbeid på tvers av fag er for eksempel vektlagt i den nasjonale satsingen Ungdomstrinn i utvikling. Læreplanens utforming ser også ut til å ha 1 Karseth og Engelsen Aasen mfl.2012

11 stimulert det lokale læreplanarbeidet og bidratt til samarbeid og erfaringsdeling mellom lærere og skoler. 3 Hovedutredningen I hovedutredningen skal utvalget beskrive og begrunne hvilke kompetanser elevene vil trenge i fremtiden og hva som kan bidra til at disse blir prioritert i opplæringen. Det omfatter både fagovergripende kompetanser og kompetanser i fag/fagområder. At det er ferdighetsbegrepet og ikke kompetansebegrepet som brukes om de grunnleggende ferdighetene kan ha bidratt til at den brede forståelsen som literacy begrepet rommer har blitt for lite vektlagt. Ludvigsen-utvalget ønsker derfor å videreføre grunnleggende ferdigheter som fagovergripende kompetanser og vil anbefale endring av dagens ferdighetsbegrep. Utvalget legger vekt på at lese- og skrivekompetanse og muntlige ferdigheter er sentrale forutsetninger for annen læring, og at de blir enda viktigere i fremtiden. Utvalget vil vurdere hvordan disse kan videreføres i retning av et bredt literacybegrep og samtidig dreie dem tydeligere enn i dag mot kommunikasjon og samhandling. Digitale ferdigheter utredes særlig med tanke på hvilke deler av et digitalt kompetansebegrep som er verktøykompetanse og hva som handler om å mestre kommunikasjon i ulike sammenhenger. Utvalget vil også vurdere hvordan regning som grunnleggende ferdighet bør videreutvikles. Samtidig er det flere kompetanser for fremtiden utvalget ønsker å vektlegge i skolen, og i kapittel 8 i delutredningen drøftes det hvilke kompetanser det blir viktig at elever utvikler for et fremtidig samfunns- og arbeidsliv (ref. 21. Century Skills). Delutredningen er tydelig på at utvalget vil vektlegge metakognisjon og selvregulering, og den drøfter også for eksempel motivasjon, utholdenhet og ulike samarbeidsferdigheter. Noen av disse kompetansene vil kanskje være viktig i mange fag, og bør løftes som fagovergripende kompetanser. Utvalget må også drøfte hvordan fagovergripende kompetanser skal integreres i læreplanverket. Formålet er både å sikre at læreplanverket forstås i sin helhet, samtidig som viktige kompetanser bør integreres i mål for elevens læring. Sentrale diskusjoner i utvalget - Å videreutvikle lesing, skriving og muntlige ferdigheter som fagovergripende kompetanser i retning av literacy og kommunikasjon og samhandling, kan gjøre innholdet bredere enn i dag og kanskje gjøre grunnleggende aspekter ved lesing, skriving og muntlige ferdigheter mindre tydelig. - Hvordan lesing, skriving og muntlig kompetanser bør avgrenses og hva som er relasjonen til andre fagovergripende kompetanser. 3 Aasen mfl. 2012

12 - I lys av de erfaringene vi har med grunnleggende ferdigheter som integrert i kompetansemål i alle læreplaner for fag i LK06; hvordan bør forholdet mellom fag- og fagovergripende kompetanser løses i læreplanene? Problemstillinger til diskusjon Utvalget ønsker konkrete innspill på - Hva er viktige elementer å videreføre ved dagens grunnleggende ferdigheter? - Hvordan kan grunnleggende ferdigheter videreutvikles som kompetanser for fremtidens skole? Her finner du mer - I delutredningen NOU 2014:7 er kapitlene 4, 5, 6 og 8 de mest sentrale for diskusjon av videreutvikling av de grunnleggende ferdighetene. - For en mer utfyllende drøfting av kompetanser for fremtiden, fagovergripende kompetanser og fagkompetanser se saksdokument til utvalgsmøte - notat Saksdokumentene legges ut på utvalgets blogg Fremtidens skole: Litteratur Karseth, B. og B. U. Engelsen (2013) «Læreplanen for Kunnskapsløftet: Velkjente tråkk og nye spor.» I Karsteth, B, J. Møller og P. Aasen (red.) Reformtakter. Om fornyelse og stabilitet i grunnopplæringen. Oslo: Universitetsforlaget. Aasen, P., J. Møller, E. Rye, E. Ottesen, T. S. Prøitz og F. Hertzberg (2012) Kunnskapsløftet som styringsreform et løft eller et løfte? Forvaltningsnivåenes og institusjonenes rolle i implementeringen av reformen. NIFU Rapport 20/2012. Oslo: NIFU.