Høringssvar - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser

Transkript

1 Om Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet: Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet er en interesseorganisasjon for lærer- og pedagogstudenter, med over medlemmer. Vi setter fokus på kvaliteten i våre utdanninger og tar ansvar for fremtidens utdanningssystem. Mer informasjon om organisasjonen finner du på Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Høringssvar - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet viser til høringsbrev fra Kunnskapsdepartementet med oppfordring om å gi en uttalelse om NOU 2015:8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser. Pedagogstudentene ønsker å takke både utvalget og Kunnskapsdepartementet som har invitert til en bred og åpen prosess knyttet til NOUen. Pedagogstudentene representerer over lærer- og pedagogstudenter. Det er vi som kommer til å utdanne elevene i fremtidens skole. Pedagogstudentene ser at forslagene i utredningen både vil få konsekvenser for vår fremtidige yrkeshverdag og våre utdanninger. Vi vil derfor takke for muligheten til å gi våre innspill. Vi vil gruppere våre tilbakemeldinger i tråd med Kunnskapsdepartementets oppfordring, men ønsker innledningsvis å understreke våre tre viktigste innspill: A. Generell støtte Pedagogstudentene mener generelt at utvalget har levert en svært god utredning. Vi støtter i all hovedsak utvalgets anbefalinger til fornyelse av fag og kompetanser i skolen. B. Bevar helhet Pedagogstudentene vil understreke betydningen av helheten og sammenhengen i utvalgets forslag. Vi sterkt anbefale at helheten bevares i videre arbeid. Brukes forslagene fragmentert mener vi det kan være en fare for at forslaget svekkes. C. Implementeringsarbeid i lærerutdanningene Pedagogstudentene mener utvalgets fremtidsanalyse er god. Vi anser det som en forutsetning for et vellykket implementeringsarbeid at lærerutdanningene snarlig starter arbeidet med å utdanne lærere for fremtidens skole med fornyede fag og kompetanser. 1

2 1 Kompetanser i fremtidens skole Pedagogstudentene mener måten utvalget har operasjonalisert skolens samfunnsoppdrag gjennom nye kompetanseområder er svært god. Vi mener det er fornuftig at de grunnleggende ferdighetene reformuleres og at det nye kompetansebegrepet favner bredere. Pedagogstudentene ser de fagovergripende kompetanseområdene som viktige for å realisere skolens formål og som en nødvendig operasjonalisering av formålsparagrafen. Utvalget legger til grunn at kompetanseområdene skal utvikles i arbeidet med fagene og at de derfor bør synliggjøres i læreplanene for fag. Dette støtter Pedagogstudentene. Pedagogstudentene mener alle de fire kompetanseområdene utfyller skolens samfunnsoppdrag på en god måte. Vi vil advare mot kun å videreføre enkelte kompetanseområder, da vi ser helheten og sammenhengen mellom kompetanseområdene som en stor styrke. Resultatet av utvalgets anbefalinger om nye kompetanseområder vil avhenge av måten disse blir operasjonalisert i nye læreplaner. Dette vil kreve en stor omstilling, og Pedagogstudentene anser det som essensielt at denne prosessen blir grundig og god for at intensjonene skal bli realisert på en hensiktsmessig måte. 2 Fagfornyelse og læreplanmodell Fag er i dag kanskje det sterkeste organiserende prinsippet i skolen. Pedagogstudentene støtter at fag videreføres som organiserende prinsipp med utgangspunkt i at kompetanseområdene også skal synliggjøres i læreplanene for fag. Vi mener at utvalget gjennom denne anbefalingen vil sørge for en bedre sammenheng mellom læreplaner for fag, generell del av læreplanen, prinsipper for opplæringen og bredden i formålsparagrafen enn det er i dag. Dette er altså et godt grep. Pedagogstudentene støtter også inndelingen av nye fagområder. Vi ser det som en styrke at en ny inndeling kan bidra til økt tverrfaglighet og bedre arbeidsdeling. Vi ser samtidig at inndelingen i nye fagområder vil kreve en stor omstilling i skolen, nettopp fordi fagene i dag er et sterkt organiserende prinsipp. Dette er en omstilling som vil kreve en strukturell endring og utfordre etablert fagkultur i dagens skole. Dette vil også kreve en omstilling for mange lærere, som gjerne kun har fordypning innenfor enkelte fag og som ikke nødvendigvis er innenfor samme fagområde. Det vil ikke nødvendigvis være en korrelasjon mellom disiplinfagene i høyere utdanning og undervisningsfagene i skolen. Det vil være fornuftig at omleggingen til nye fagområder skjer i tett dialog med fagmiljøene i UH-sektoren. 2

3 Når det gjelder fagområdet språk, vil vi understreke betydningen av faget norsk også som et kultur- og litteraturfag. Pedagogstudentene ser at å innføre fremmedspråk allerede på barnetrinnet, kan bli utfordrende med utgangspunkt i at få lærere har faglig fordypning i fremmedspråk, og at det ikke er tilrettelagt for dette i lærerutdanningene i dag. Pedagogstudentene støtter prinsippet om at fagenes sentrale metoder, tenkemåter, begreper og sammenhenger prioriteres for å legge bedre til rette for dybdelæring i fagene. Vi er enige med utvalget om at dagens læreplan preges av stofftrengsel og at en prioritering av byggesteinene i fagene kan bidra til dybdelæringen til elevene. Pedagogstudentene ser det som helt essensielt at det legges vekt på god sammenheng mellom læreplanene og veiledningsressurser til læreplanene, og at disse utvikles parallelt. 3 Undervisning og vurdering Utvalgets forslag om fornyelse av fag og kompetanser vil naturlig nok fordre en endret undervisnings- og vurderingspraksis. De nye kompetanseområdene og det brede kompetansebegrepet vil spesielt kreve utviklingsarbeid og kompetanseheving knyttet til undervisning og vurdering. Kompleks kompetanse kan komme til uttrykk på flere måter og fordrer profesjonelt skjønn. Vurdering av kompleks kompetanse er ikke nødvendigvis egnet til å vurderes gjennom karakterer og gjennom tradisjonelle vurderingssituasjoner. I utviklingen av ny vurderingspraksis bør slike forhold tas i betraktning, slik at det etableres en ny og egnet vurderingskultur som samsvarer med fornyelsen av fag og kompetanser i skolen. For mange av dagens lærerstudenter er underveisvurdering en naturlig del av vurderingsarbeidet og det vil være fornuftig å videreføre dette. I de senere år har det blitt et økt fokus på vurdering i de ulike lærerutdanningene. Det vil være naturlig at arbeidet med vurdering også videreutvikles i lærerutdanningene i tråd med fornyelsen av fag og kompetanser i skolen. Pedagogstudentene ser det derfor som positivt at det iverksetters utviklingsarbeid for standpunktvurdering og at det nedsettes et utvalg som skal se på eksamensordningen. Utvalget anbefaler at lærerne i fremtidens skole bør ha tilgang til oppdatert forskning. Stadig flere lærere er allerede, og vil bli, masterutdannet. Å bruke og å forholde seg til oppdatert forskning, er naturlig for disse lærerne. Det er derfor paradoksalt at tilgangen til forskningsdatabaser og oppdatert forskning kuttes i det man er ferdig med utdanningen. Pedagogstudentene støtter utvalgets anbefaling om behovet for god tilgang til oppdatert forskning i fremtidens skole. 3

4 4 Implementering Pedagogstudentene anser det som en forutsetning for et vellykket implementeringsarbeid at lærerutdanningene snarlig starter arbeidet med å utdanne lærere for fremtidens skole med fornyede fag og kompetanser. Lærerutdanningene kan ikke til enhver tid speile gjeldende læreplanverk direkte. Lærerutdanningene skal utdanne lærere med endringskompetanse som kan arbeide i utdanningssektoren gjennom skiftende læreplaner. Vi mener likevel utvalgets fremtidsanalyse fremhever mange viktige prinsipper man vanskelig kan se bort fra, og som vi mener det er naturlig at bør få konsekvenser for lærerutdanningene før ny læreplan implementeres i grunnopplæringen. En forutsetning for at læreplanen som blir resultatet av denne utredningen skal bli implementert på en vellykket måte, er kompetanse blant fremtidens lærere. Fremtidens lærere utdannes allerede i dag, og det vil være for sent å begynne å tilpasse lærerutdanningene når de nye læreplanene er ferdigutviklet. Det kan virke som at fornyelsen av fremtidens skole er i utakt med pågående reformeringsprosesser i lærerutdanningene. I det videre arbeidet mener Pedagogstudentene at det bør tas stilling til hvordan man videre kan samordne fornyelsen av norsk skole i sammenheng med endringer i lærerutdanningene på en bedre måte. Pedagogstudentene mener det er fornuftig man begynner fornyelsen og tilpasningen av fremtidens skole i lærerutdanningene, før man begynner implementeringen av nye læreplaner i grunnopplæringen. De nye kompetanseområdene bør integreres i alle fagdidaktiske og pedagogiske fag i lærerutdanningene. Det brede kompetansebegrepet fordrer en stor omlegging og en helt annen systematikk i opplæringen i lærerutdanningene enn i dag. Pedagogstudentene ser det som vesentlig at fremtidens lærerutdanninger blant annet bedre integrerer arbeidet med sosial og emosjonell kompetanse som en del av utdanningene. Det bør også vurderes om dagens lærerutdanninger i tilstrekkelig grad vil kunne utdanne lærere til de nye fagområdene. På samme vis som i grunnopplæringen, er fag et sterkt organiserende prinsipp i lærerutdanningene. Man kan tenke seg at en omlegging til fagområder vil kunne være fornuftig også i lærerutdanningene, men at dette vil kreve en stor omstilling. Som nevnt vil det ikke nødvendigvis være en korrelasjon mellom disiplinfagene i høyere utdanning og undervisningsfagene i skolen. Det kan tenkes fornuftig at omleggingen til nye fagområder skjer i tett dialog med fagmiljøene i UH-sektoren. Det bør legges til rette for flerfaglig didaktikk i tråd med de nye kompetanseområdene. Pedagogstudentene ser det som naturlig at arbeidet med dybde og progresjon implementeres i den didaktiske undervisningen i lærerutdanningene. Utvalgets forslag til fornyelse av fag og kompetanser, kan minne om endringene som er allerede er gjort i barnehagelærerutdanningen. Hvis man ønsker å gjøre 4

5 tilsvarende omgjøringer i lærerutdanningene, kan det være klokt å lære av erfaringene fra følgeforskningen til barnehagelærerutdanningen. Det bør gjøres en vurdering av om dagens lærerutdanning vil utdanne lærere som i tilstrekkelig grad gjenspeiler den faglige bredden som er anbefalt i fremtidens skole. Vil det for eksempel utdannes nok lærere i fremmedspråk og de praktiske og estetiske fagene til å dekke kompetansebehovet i fremtidens skole? Dagens lærerutdanninger utdanner i større grad enn før lærere med faglig fordypning i 2-3 fag. Man bør vurdere i hvilken grad dette harmonerer med fagfornyelsen utvalget foreslår. Pedagogstudentene ser utdanningssystemet som en helhet og mener derfor at det vil være naturlig at fornyelsen av fag og kompetanser i grunnskolen og i fellesfagene i videregående opplæring, bør få konsekvenser for lærerutdanningene som utdanner utover disse, altså barnehagelærerutdanningen og yrkesfaglærerutdanningene. Pedagogstudentene vil med andre ord understreke at en forutsetning for en vellykket implementering av ny læreplan i grunnskolen og i fellesfagene i videregående opplæring, er at prosessene med implementeringsarbeidet starter allerede nå i lærerutdanningene. Samtidig vil ikke dette nødvendigvis fordre en total reformering av dagens lærerutdanninger. Man kan tenke seg at det kan gjøres mange gode justeringer i allerede pågående prosesser, som retningslinjearbeidet i alle lærerutdanningene og utarbeidelsen av ny rammeplan for grunnskolelærerutdanningene, og en eventuell endring av rammeplanen for PPU. Pedagogstudentene vil for øvrig støtte og understreke utvalgets betoning av en overordnet strategi for implementering som en viktig forutsetning for en vellykket reform. Det kan være en fare ved reformarbeid at det brukes mye tid på å utvikle nye læreplaner, og for lite tid på iverksettingen og realiseringen av de nye planene. Det blir derfor viktig å ha en overordnet implementeringsstrategi. Utredningen er tydelig på at forslagene om fornyelse av fag og kompetanser vil kreve kompetanseutvikling og kapasitetsbygging blant lærerne. Pedagogstudentene er enige i dette, men ønsker å presisere at en forutsetning for kompetanseheving blant lærerne, er en kraftig kapasitetsutbygging i UH-sektoren. Når mange lærere skal få etter og videreutdanning i kombinasjon med en styrket grunnskolelærerutdanning, krever det større kapasitet i sektoren og flere kvalifiserte lærerutdannere. Pedagogstudentene tror en god forutsetning for godt implementeringsarbeid er å fortsette med brede og involverende prosesser. Det er viktig at reformarbeidet får tid og blir godt forankret i profesjonen. Det er læreprofesjonen, både eksisterende og fremtidige lærere, som skal realisere fremtidens skole. Det er dermed viktig med tett dialog med profesjonen i den videre prosessen. 5

6 5 Andre innspill som ikke er dekket av stikkordene over Pedagogstudentene vil understreke betydningen av helheten og sammenhengen i utvalgets forslag. Vi sterkt anbefale at helheten bevares i videre arbeid. Brukes forslagene fragmentert mener vi det kan være en fare for at forslaget svekkes. Med vennlig hilsen Silje Marie Bentzen Leder av Pedagogstudentene Martine Løkholm Rådgiver i Pedagogstudentene 6