Ludvigsen-utvalget Fremtidens skole

Transkript

1 Ludvigsen-utvalget Fremtidens skole Notat Fra: Til: Sekretariatet Utvalget Dato Saksnr.: Kopi: Sekretariatet Saksbehandler Knut G. Andersen/Pia Elverhøi/Hedda B. Huse NOTAT 6-1 COVERNOTAT OM OPPFØLGING AV DELUTREDNINGEN 1. INNLEDNING Delutredningen utgjør et kunnskapsgrunnlag som utvalgets forslag og anbefalinger i hovedutredningen skal bygge på. I tillegg vil det være behov for å utdype og supplere kunnskapsgrunnlaget på noen områder. Dette notatet gir en oversikt over punktene som utvalget har forpliktet seg til å følge opp i hovedutredningen. I tillegg beskrives hva som er lagt til grunn for vurderingene. Det bygger på oppsummeringen i boks 1.1 og utvalgets vurderinger i hvert kapittel i delutredningen. Notatet er strukturert etter følgende foreløpige temaer for hovedutredningen: 1) Kompetanser i fremtidens skole, 2) fagfornyelse, 3) læreplanutforming og vurdering og 4) implementering. Temaene kompetanser i fremtidens skole og fagfornyelse utdypes i notat 6-2 og 6-3, og de andre temaene vil utdypes til utvalgsmøtet i november. Temaene vil danne grunnlag for å planlegge videre arbeids- og beslutningsprosesser. Temaene griper inn i hverandre og krever at utvalget ser dem i sammenheng med hverandre i diskusjoner og ved beslutninger. 2. OPPFØLGINGSPUNKTER Her gjengis punktene utvalget har forpliktet seg til å følge opp i hovedutredningen. Utvalgets mandat handler om å vurdere grunnopplæringens fag opp mot krav til kompetanse i et fremtidig samfunns- og arbeidsliv. I delutredningen la utvalget til grunn at mange av de dominerende trekkene ved samfunnsutviklingen, som globalisering, kunnskapssamfunnet og teknologibruk, ikke er nye, men at samfunns- og arbeidsliv utfordres ved at utviklingen skjer i et hurtig tempo. Side 1 Notat 6-1

2 Utvalget har pekt på at i dagens og morgendagens kunnskapsintensive samfunn, blir elever som ikke fullfører grunnopplæringen, en mer sårbar gruppe enn tidligere. Utvalget vil i hovedutredningen drøfte hvordan innholdet i fremtidens skole (fag og kompetanser) kan gi alle elever et godt utgangspunkt for videre liv, arbeid og samfunnsdeltakelse. Utvalget har lagt sentrale funn fra læringsforskning til grunn i delutredningen. Det er spesielt fremhevet at dybdelæring, i motsetning til overflatelæring, har betydning for elevenes utvikling i og på tvers av fag. Endringer i skolen bør ha som siktemål å bevare, forsterke og videreutvikle det gode arbeidet som gjøres i norsk skole. Utvalget har merket seg at det har vært en endring i positiv retning i elevenes læringsresultater, men mener at norsk skole fortsatt har utfordringer knyttet til å løfte elevenes faglige kompetanse. 2.1 Kompetanser i fremtidens skole Utvalget skal vurdere hvilke kompetanser og grunnleggende ferdigheter elever vil trenge i et fremtidig samfunns- og arbeidsliv. Temaet kompetanser i fremtidens skole omfatter både kompetanse i fag og fagovergripende kompetanser, inkludert dagens grunnleggende ferdigheter. Et bredt kompetansebegrep Utvalget skal i hovedutredningen (oppfølgingspunkt) vurdere om det brede kompetansebegrepet kan integreres i alle delene av læreplanverket på andre/bedre måter enn i dag Utvalget har lagt følgende til grunn for sin vurdering: Kompetanse handler om å kunne løse oppgaver og møte utfordringer i ulike sammenhenger, og inkluderer både kognitive, praktiske, sosiale og emosjonelle sider ved elevenes læring. Kompetanse kan utvikles og læres og kommer til uttrykk gjennom hva personer gjør i ulike situasjoner og aktiviteter. Et bredt kompetansebegrep som begrunnes med: o de krav til kompleks problemløsning som dagens samfunns- og arbeidsliv stiller, o læringsforskning som viser at elevenes kompetanse utvikles i et samspill mellom faglige, sosiale og emosjonelle sider ved læringen, o og at det samsvarer med bredden i skolens samfunnsmandat slik det beskrives i formålsparagrafen og i læreplanverket som helhet. Et læreplanverk med større grad av integrasjon og sammenheng kan bidra til å klargjøre skolens oppdrag og hva det er forventet at elevene skal lære. Prinsipper for opplæringen og Generell del beskriver et bredt kompetansebegrep, blant annet sosial og kulturell kompetanse, læringsstrategier og motivasjon, men kompetansemålene i fagene omfatter i mindre grad bredden i kompetansebegrepet. Side 2 Notat 6-1 Covernotat.docx 6-1

3 Sosiale og emosjonelle kompetanser Utvalget skal i hovedutredningen (oppfølgingspunkter) vurdere hvordan skolens arbeid med elevenes sosiale og emosjonelle kompetanser kan styrkes og drøfte hvilke implikasjoner dette bør få for læreplanverket og for vurdering av elevene, diskutere om utfordringer når det gjelder norske elevers læringsresultater bør ses i sammenheng med betydningen av systematisk arbeid med å øke elevenes sosiale og emosjonelle kompetanser og annen fagovergripende kompetanse. Utvalget har lagt følgende til grunn for sine vurderinger: Sosial og emosjonell læring og kompetanse handler om personers holdninger, oppførsel, emosjoner og sosiale ferdigheter og relasjoner. Forskning som viser at det er sammenheng mellom elevers sosiale og emosjonelle kompetanser og hvordan de lykkes senere i livet. Det er også sammenheng mellom eleveres sosiale og emosjonelle kompetanser og læringsresultater i skolen. Forskning som tyder på at elever med svake skoleprestasjoner har spesielt stort utbytte av at det jobbes systematisk med sosiale og emosjonelle kompetanser i skolen. Et godt samarbeid mellom skole og hjem har betydning for hvordan skolen kan støtte elevenes utvikling av sosiale og emosjonelle kompetanser. Skolens mål for elevenes kompetanse favner bredere enn det som i dag fanges opp av nasjonale prøver og internasjonale undersøkelser. Kunnskapsgrunnlaget om viktige sosiale og emosjonelle kompetanser er derfor begrenset. Fagovergripende kompetanser Utvalget skal i hovedutredningen (oppfølgingspunkter) se systematisk på hvilke fagovergripende kompetanser som er en del av fagene i dag, inkludert grunnleggende ferdigheter, og vurdere i hvilken grad fagovergripende kompetanser og flerfaglige temaer og problemstillinger ivaretas på en tilfredsstillende måte i dagens læreplaner se nærmere på om noen fagovergripende kompetanser bør vektlegges sterkere enn i dag, for eksempel kritisk tenkning, kompetanser i samarbeid, kompleks problemløsning og vitenskapelige tenkemåter og metoder, og vurdere hvilke endringer som bør gjøres dersom disse kompetansene i større grad skal prege innholdet i opplæringen, se på om trekk ved samfunnsutviklingen gjør at noen kompetanser bør vektlegges sterkere enn i dag, for eksempel kreativitet, samarbeidsevne, holdninger, etiske vurdering, demokratisk deltakelse og kompetanse i å lære (jf. kompetanser for det 21. århundre), se nærmere på enkelte andre lands arbeid med kompetansebegrepet og fagovergripende kompetanser i læreplaner, spesielt Finland, Danmark og Skottland, Side 3 Notat 6-1 Covernotat.docx 6-1

4 vurdere hvilke kompetanser som bidrar til at elevene kan lære på ulike arenaer gjennom hele livet, hvordan kompetanse som metakognisjon og selvregulert læring kan bli gjennomgripende i fremtidens læreplanverk, og hvordan skolen kan legge til rette for økt bruk av læringsstrategier, se nærmere på forholdet mellom digital kompetanse og elevenes faglige kompetanse og vurdere hvordan disse kan integreres i elevenes læringsarbeid, drøfte hvordan innholdet i skolen kan endres for å øke prestasjonene til alle elevene, inkludert både svakt og høyt presterende. Utvalget har lagt følgende til grunn for sine vurderinger: Fagovergripende kompetanser i dagens læreplanverk omfatter grunnleggende ferdigheter og andre kompetanser som hovedsakelig er beskrevet i Prinsipper for opplæringen og Generell del. Det er en utfordring i dag at fagovergripende kompetanser er beskrevet på ulike steder i læreplanverket. Kompetanser i Prinsipper for opplæringen og Generell del beskriver mål for opplæringen og ikke mål for elevenes læring/kompetansemål. Anbefalinger fra flere internasjonale prosjekter og nasjonale aktører som vurderer hvilke kompetanser det vil være behov for i fremtidenes samfunns- og arbeidsliv. Prosjektene stiller spørsmål ved om innholdet i dagens skole i tilstrekkelig grad forbereder elevene på livet etter skolen og vurderer at fagovergripende kompetanser sannsynligvis vil bli enda viktigere i fremtiden. Kompetanse i å lære, det vil si evne til metakognisjon og selvregulert læring, er en sentral forutsetning for læring. 2.2 Fagfornyelse Utvalget skal i hovedutredningen (oppfølgingspunkter) se på behovet for fagfornyelse i skolen i lys av fremtidige kompetansebehov i samfunns- og arbeidsliv, vurdere om faginndelingen bør endres, hvilke fag som kan omgrupperes, om enkeltfag og fagområder bør ut til fordel for nye eller om noen eksisterende fagområder bør styrkes, vurdere om sentrale utviklingstrekk i samfunnet og funn fra nyere forskning på elevenes læring gjør at fagene i større grad bør ses i sammenheng, se på fagenes breddeorientering og overlappinger mellom fag, se på i hvor stor grad språkfagene norsk, engelsk og fremmedspråk overlapper hverandre og vurdere om de bør utvikles med mer dybdeorientering, se nærmere på hvordan fremtidige læreplanprosesser rundt matematikkfaget kan se ut og hvordan faget kan videreutvikles med mer dybdeorientering, se nærmere på potensialet som ligger i samvirke mellom skole og samfunn når det gjelder muligheter for å gå i dybden i enkeltemner i de praktiske og estetiske fagene, inkludert kroppsøving, Side 4 Notat 6-1 Covernotat.docx 6-1

5 drøfte de stadige endringene i det valgbare tilbudet på ungdomstrinnet, diskutere fornyelse av forholdet mellom vitenskapsfag og skolefag. Utvalget baserer vurderingene knyttet til fagfornyelse på at: dybdeorientering er viktig for varig læring og avgjørende for faglig utvikling og mestring over tid,jf. resultater av læringsforskningen, det i liten grad skjer et kollektivt lærersamarbeid om progresjon (jf. funn fra evalueringen av Kunnskapsløftet), det er viktig for læring at lærere og elever er orientert mot det faglige innholdet, det vil si hvilke kompetanser som skal utvikles og hvilken progresjon som kreves (jf. resultater av læringsforskningen), streng faginndeling kan gjøre det utfordrende å jobbe med temaer og problemstillinger og utvikle kompetanse på tvers av fag, den tematiske organiseringen av skolefaget naturfag kan gjøre det utfordrende å ivareta elevenes dybdelæring i disiplenene fysikk, kjemi og biologi, dagens samfunnsfag har stor innholdmessig bredde, og at det, slik læreplanen er utformet, er vanskelig å legge til rette for dybdelæring hos elevene, gjeldende læreplan i RLE er et kompromissdokument mange interessegrupper ser ut til å kunne leve med, faget er et kunnskapsfag hvor kompetansen elevene skal utvikle handler om kjennskap til ulike religioner og livssyn, etikk og filosofi, i de praktiske og estetiske fagene, inkludert kroppsøving, er spesialisering og egen utøving sentralt for en del elever, og at en utfordring i disse fagene kan være å balansere praktisk utøvelse og kvalifisering for videre studier på den ene siden, og kunnskapstilegnelse og opplevelsesdimensjonene på den andre. 2.3 Læreplanutforming og vurdering Utvalget skal i hovedutredningen (oppfølgingspunkter) vurdere ulike alternativer for økt sammenheng i læreplanverket, og vurdere om det brede kompetansebegrepet kan integreres i alle delene av læreplanverket på andre/bedre måter enn i dag, se nærmere på ulike alternativer for kompetanseorienterte læreplaner og vurdere hvordan dagens norske læreplanmodell kan videreutvikles, vurdere hvordan skolens arbeid med elevenes sosiale og emosjonelle kompetanser kan styrkes og drøfte hvilke implikasjoner dette bør få for læreplanverket og for vurdering av elevene. Utvalget har lagt følgende til grunn for sine vurderinger: Læreplaner er styringsverktøy og faglige og pedagogiske verktøy for å planlegge og gjennomføre undervisning, og det er et viktig spørsmål hvordan læreplaner best kan sikre kvalitet og likeverd i opplæringen. Side 5 Notat 6-1 Covernotat.docx 6-1

6 Det har både i Norge og i andre land blitt sett som en utfordring å lage kompetansemål som gir tydelig retning, både i styringsøyemed og for å gi støtte til lærernes faglige og pedagogiske arbeid. Vurdering og tilbakemeldinger som er en integrert del av elevenes læringsarbeid er sentrale forutsetninger for læring. I dag har sosiale og emosjonelle kompetanser som er beskrevet i Prinsipper for opplæringen, Generell del og formålsparagrafen, en annen vurderingsordning enn fagene. I fagene er vurderingen mål- og kriteriebasert, det vil si at elevens kompetanse vurderes ut fra grad av måloppnåelse i forhold til kompetansemålene. Dette gjelder ved sluttvurdering og ved halvårsvurdering underveis i opplæringen. Elevens ikke-faglige utvikling, for eksempel sosial kompetanse, tar ikke utgangspunkt i definerte kompetansemål og gis gjennom en dialog med læreren underveis i opplæringen. Vurdering, både elevvurdering og vurdering på systemnivå, må ta utgangspunkt i mål for elevenes læring. Det er viktig at de ulike komponentene i vurderingssystemene til sammen reflekterer bredden i skolens mål. 2.4 Implementering Utvalget skal i hovedutredningen (oppfølgingspunkter) diskutere og beskrive overordnede prinsipper for implementering av utvalgets anbefalinger om fag og kompetanser i fremtidens skole, og vurdere hva som bidrar til god læring (knyttet til elevenes læringsmiljø). Utvalget har lagt følgende til grunn for sine vurderinger: Ulike typer tiltak og støttestrukturer, som for eksempel veiledningsmateriell og kompetanseutvikling/kapasitetsbygging, kan hver for seg og sammen være avgjørende for implementering av innhold i form av læreplaner. Nyere forskning på læreplanreformer og andre endringer i skolen understreker viktigheten av en godt planlagt og gjennomført implementeringsstrategi for å få til endringer som varer. Det å understøtte læring som legger til rette for at elevene bidrar positivt til et godt læringsmiljø er betydningsfullt og kan øke prestasjonene til hele elevgruppen. Forutsetningene for læring som er beskrevet stiller høye krav til læreres fagkompetanse og pedagogiske kompetanse og til hvordan lærerkollegiet, skoleledelsen og skoleeier støtter lærernes arbeid med elevene. Forskning viser at forutsetningene for læring utvalget har fremhevet vil være krevende for skolen å realisere, for eksempel når det gjelder dybdelæring, progresjon og læringsfremmende vurdering. Gode relasjoner mellom lærere og elever, og mange skolers arbeid med å videreutvikle vurderingspraksis, gir et godt grunnlag å bygge videre på. Side 6 Notat 6-1 Covernotat.docx 6-1

7 Læringsforskning viser at det er betydningsfullt at skoler jobber systematisk med å utvikle et godt læringsmiljø, og at elevene lærer å ta medansvar for læringsmiljøet. Endringshyppigheten på IKT-området gjør det nødvendig at skolen er i stand til å forandre seg og lette til rette for kontinuerlig utvikling i deltakende læringsprosesser for elever og lærere. Et bredt kompetansebegrep som eksplisitt favner elevenes faglige, sosiale og emosjonelle kompetanser, krever felles forståelse av kompetansebegrepet hos alle aktører for å sikre en felles praksis som understøtter elevenes læringsarbeid. Basert på delutredningen kan temaet implementering deles i to emner; lærerprofesjonen og struktur- og støttesystemer. Lærerprofesjonen: Kunnskapsgrunnlaget om elevenes læring i delutredningen sier mye om hvilken kompetanse en lærer bør ha. For å skape et godt læringsmiljø, på ukjente læringsarenaer og med grunnlag i et bredt kompetansebegrep, vil lærere måtte ta i bruk varierte metoder for læring, drive tilpasset opplæring, tilrettelegge for dybdelæring i fag og på tvers av fag. Det er også viktig kompetanse for lærere å kunne motivere og vurdere elevenes metakognisjon og selvregulering. Et viktig spørsmål for utvalget blir å vurdere hva som skal til for å gjøre fremtidige lærere i stand til å løse komplekse oppgaver på forskjellige læringsarenaer, ha tilstrekkelig fagkompetanse for å gi elevene mulighet til å tilegne seg dybdekunnskap, i tillegg til å skape et læringsmiljø som fremmer elevens metakognisjon og selvregulering. Struktur- og støttesystemer: Utvalget skal vurdere og beskrive overordnede prinsipper for implementering av utvalgets anbefalinger om fag og kompetanser i fremtidens skole. Det vil innebære en vurdering av hvordan anbefalingene kan følges av strategier som støtter lærerprofesjonen, skoleledelsen og skoleeiere i å tilrettelegge for elevenes læring. Det er også et relevant spørsmål hvordan den raske utviklingen innen teknologi kan ha innvirkning på pedagogiske metoder og nye måter å samhandle på. En mulighet for utvalget er å ta utgangspunkt i en trinnvis implementering av forslagene for fremtidens skole. 3. KONKLUSJON Utvalget legger til grunn oppfølgingspunktene fra delutredningen og inndelingen i temaer, og bruker dette som grunnlag for å planlegge videre prosess. I tillegg diskuterer utvalget overordnet hvilken vekt de vil gi de ulike temaene og i hvilken rekkefølge de bør behandles, med utgangspunkt i forslaget til fremdriftsplan. Side 7 Notat 6-1 Covernotat.docx 6-1

8 Ludvigsen-utvalget Fremtidens skole Notat Fra: Til: Sekretariatet Utvalget Dato: Saksnr.: Kopi: Sekretariatet Saksbehandler: Sekretariatet NOTAT 6-1A HOVEDTEMAER I HOVEDUTREDNING FREMTIDENS SKOLE 1. INNLEDNING Dette notatet gir en kort oversikt over temaer som vil være en del av hovedutredningen, jf notat HOVEDTEMAER Grovdisponering av utredningen følger nedenfor. Vil bli endret underveis i arbeidet. 1. UTVALGETS ANBEFALINGER, OM UTVALGET OG MANDATET a. Oppsummering av utvalgets anbefalinger b. Om utvalget, utvalgets mandat og tolkning av mandatet 2. GRUNNLAG FOR LÆRING a. Kort om kunnskapsgrunnlaget fra delutredningen 3. FREMTIDENS KOMPETANSER a. Faglig kompetanse b. Fagovergripende kompetanser inkl sosiale og emosjonelle kompetanser 4. FAGFORNYELSE a. Konsekvenser av dybdeorientering og progresjon b. Modernisering av fag c. Konsekvenser av fagovergripende kompetanser og flerfaglighet 5. UTFORMING AV LÆREPLANER OG KOMPETANSEMÅL a. Prinsipper for fornyelse av fag og fagovergripende kompetanser b. Videreutvikling av kompetanseorienterte læreplaner og progresjon Side 1 Notat 6-1a

9 c. Veiledning og støttemateriell 6. VURDERING OG VURDERINGSSYSTEMER a. Vurdering av fagovergripende kompetanser b. Overordnet om sammenhengen mellom læreplaner og vurderingssystemer 7. IMPLEMENTERING a. Overordnet implementeringsstrategi b. Profesjonsutvikling og lærerkompetanse c. Støtte og styring 8. ØKONOMISKE OG ADMINISTRATIVE KONSEKVENSER 3. KONKLUSJON Sekretariatet arbeider videre med hovedutredning iht temaer som er skissert under punkt 2, jf også notat 6-1. Disposisjon for hovedutredningen justeres underveis i arbeidet. Side 2 NOTAT 6-1A DISPOSISJON TEMAER I HOVEDUTREDNING FREMTIDENS SKOLE.DOCX

10 Notat 6-1b Fremdriftsplan for arbeidet med NOU Fremtidens skole Dato Aktivitet Saker Ansvarlig sep.14 Overlevering av delrapport til statsråden NOU 2014:7 Elevenes læring i fremtidens skole Sekretariat/utvalg 03.sep.14 Utsendelse av invitasjon til konferanse Sekretariat v/pia Utsendelse av papirer til utvalgsmøte Sekretariat v/hege Utvalgsmøte 6 Tema 1: Oppfølging delutredning Utvalgsmøte 6 Tema 2: Bestillinger Produksjon Overordnet notat om oppfølging av delutredningen Notat om fagfornyelse Knut Notat om fremtidige kompetanser Hedda/Mari Notat om bestilling av læreplananalyse sosiale og emosjonelle kompetanser Mari Notat om konferanse i november Pia September Bestillinger Fagfornyelse, arbeidsmarkedsanalyse, samfunnsanalyse etc?? Sekretariatet Medio oktober Forskerseminar Presentasjon av forskningsfunn fra relevante prosjekter fra NFR og Udir Sekretariatet/Sten Medio oktober Studieturer (?) Små delegasjoner til Skottland/Finland/New Zeeland/Canada Sekretariatet Medio oktober Leveranser Vurdering, læreplanalyse Primo november Leveranser Fagfornyelse Utsendelse av papirer til utvalgsmøte Sekretariatet v/hege Konferanse Tema: Fagfornyelse og fremtidige kompetanser Sekretariatet Konferanse Sekretariatet Utvalgsmøte 7 Tema 1: Fagfornyelse og fremtidige kompetanser Sekretariatet Utvalgsmøte 7 Tema 2: Vurdering og vurderingssystemer Sekretariatet Tema 3: Læreplanmodeller Produksjon Notat om fagfornyelse - beslutning? Notat om fremtidige kompetanser - beslutning? Notat om vurdering og vurderingssystemer Notat om læreplanmodeller Medio november Studieturer (?) Små delegasjoner til Skottland/Finland/New Zeeland/Canada Sekretariatet Fremdriftsplan Hovedutredning Fremtidens skole

11 Utsendelse av papirer til utvalgsmøte Sekretariatet v/hege Utvalgsmøte 8 Tema 1: Utkast til hovedutredning - utvalgte kapitler Utvalgsmøte 8 Tema 2: Implementering Produksjon Utkast til hovedutredning - utvalgte kapitler Notat om implementering Medio mars (uke 12)? Medio mars (uke 12)? Produksjon Utsendelse av papirer til utvalgsmøte Ekstra utvalgsmøte? Ekstra utvalgsmøte? Utkast til hovedutredning? Sekretariatet v/hege Utsendelse av papirer til utvalgsmøte Sekretariatet v/hege Utvalgsmøte 9 Tema: Utkast til hovedutredning Utvalgsmøte 9 Produksjon Utkast til hovedutredning Levering til trykkeriet Sekretariat 1. korrektur 2. korrektur Forberedelse overlevering Sekretariat Overlevering av hovedutredning Utvalg Fremdriftsplan Hovedutredning Fremtidens skole