7 Økonomiske og administrative konsekvenser

Transkript

1 Innhold 7 ØKONOMISKE OG ADMINISTRATIVE KONSEKVENSER Generelt om samfunnsøkonomiske konsekvenser av utdanning Revisjon av læreplaner for fag Videreutvikling og endringer i læreplaner Utvikling av veilednings- og støttemateriell Konsekvenser for andre styringsdokumenter Kompetanseutvikling Etter- og videreutdanning Lokale kompetanseutviklingstiltak Lærerutdanningene Kunnskap som grunnlag for videreutvikling Forskningsbasert evaluering Videreutvikling av kvalitetsvurderingssystemet Annet Endringer i fag- og timefordelingen Oppdateringer av læremidler Oppsummering og vurdering av kostnader 5 7 Økonomiske og administrative konsekvenser I mandatet bes utvalget om å vurdere i hvilken grad dagens faglige innhold dekker de kompetanser og de grunnleggende ferdigheter som utvalget vurderer at elevene vil trenge i et framtidig samfunns- og arbeidsliv, hvilke endringer som bør gjøres dersom disse kompetansene og ferdighetene i større grad bør prege innholdet i opplæringen, om dagens fagstruktur fortsatt bør ligge til grunn, eller om innholdet i opplæringen bør struktureres på andre måter og om innholdet i formålsparagrafen for grunnopplæringen i tilstrekkelig grad reflekteres i opplæringens faglige innhold. Minst ett av utvalgets forslag til endringer skal kunne realiseres innenfor dagens ressursrammer.

2 7.1 Generelt om samfunnsøkonomiske konsekvenser av utdanning Det er utfordrende å tallfeste de økonomiske virkningene av endringer i skolen. Utvalgets forslag har til hensikt å anbefale en utdanning som gir alle elever en utdanning som kan gi de best mulige forutsetninger for å lykkes i sine liv, som vil gi et godt grunnlag for deltakelse i samfunns- og arbeidsliv og som kan sikre kompetanse som kan bidra til å styrke norsk konkurransekraft og velferd. God utdanning er på kort sikt en samfunnsøkonomisk utgift, men en investering på lang sikt. Investering i utdanning kan redusere utgifter i andre budsjetter. På lang sikt vil en ungdoms muligheter til videre utdanning og arbeid blant annet redusere behov for helse-, sosial- og trygdeytelser. Flere av tiltakene som er beskrevet og kostnadsestimert vil ha positive effekter ut over målene med tiltakene. For eksempel vil kompetanseheving av lærere i forbindelse med endringer i læreplaner også gi generell kompetanseheving i opplæring av kompetanser og elevvurdering. En god skole har ikke først og fremst samfunnsøkonomisk lønnsomhet som mål. Selv om en god utdanning og høye gjennomføringstall har stor samfunnsøkonomisk betydning, har skolen også mål som er knyttet til andre verdier. Et utdanningssystem der elever opplever utvikling og mestring på mange områder, har stor betydning både for den enkelte og for elevenes muligheter videre i sine liv. 7.2 Revisjon av læreplaner for fag Utvalget har anbefalt både endringer i kompetanser og fornyelse av fag. Dette vil kreve nye læreplaner, som igjen fører til et behov for kompetanseheving av profesjonen, utvikling av veilednings- og støttemateriell og noe arbeid med andre styringsdokumenter for å sikre sammenheng Videreutvikling og endringer i læreplaner Utvalget anbefaler at det utarbeides nye læreplaner for fag. I dette arbeidet er det behov for læreplangrupper i fag, en eller flere grupper som vurderer læreplaner for fag i lys av utvalgets anbefalinger om sentrale kompetanser og et koordinerende ledd som i hele prosessen kan vurdere læreplanarbeidet på tvers. Utvikling av læreplanene bør forankres underveis i prosessen med flere møtepunkter mellom aktørene i sektor underveis. De administrative kostnadene for tilrettelegging, organisering og koordinering kan ivaretas gjennom en omfordeling innenfor kapittel 220. Kostnader knyttet til læreplangrupper, arbeid med å operasjonalisere kompetanser for fremtiden i fag og kontinuerlige møtepunkter for dialog om dette underveis er estimert til xxx Utvikling av veilednings- og støttemateriell Utvalgets forslag vil kreve støtte og veiledning til sektor. Dette innebærer utforming og spredning av materiell. De administrative kostnadene ved noe av dette arbeidet, kan sees som en del Utdanningsdirektoratets drift. I tillegg kan det i utviklingen av materiell være hensiktsmessig å ta i bruk ekstern kompetanse både med tanke på fagkompetanse og grafikk. Det er også

3 knyttet utgifter til trykk, utvikling av digitalt materiell og spredning. Kostnadene er estimert til xxx. I tråd med utvalgets anbefalinger om metodeansvar, er det hensiktsmessig at nasjonale myndigheter i større grad enn i dag legger til rette for at skoleeiere og lærerprofesjonen har god tilgang på oppdatert forskning om informasjon om undervisningsmetoder, herunder vurderingspraksis. Noe av dette arbeidet kan gjøres ved omdisponering av midler til de nasjonale sentrene innenfor kapittel 226, post 22 og innenfor dagen økonomiske og administrative rammer i kapittel Konsekvenser for andre styringsdokumenter Endringer i læreplaner får også konsekvenser for andre deler av utdanningssystemet for å sikre sammenheng på tvers. I denne utredningen er det pekt på at det er viktig med sammenheng på tvers av styringsdokumenter. Dette betyr at de øvrige delene av læreplanverket også bør vurderes. Utvalget har også kommet med forslag som krever endringer i opplæringsloven og vurderingsforskriften. De økonomiske og administrative konsekvensene av å gjøre endringer i opplæringsloven og vurderingsforskriften kan estimeres til xxx. Det er allerede igangsatt et arbeid med å se på den generelle delen av læreplanen, og det vil derfor ikke være ekstra kostnader forbundet med å vurdere generell del i sammenheng med endringer i læreplaner for fag. 7.3 Kompetanseutvikling Utvalget anbefaler at det utvikles en kompetansestrategi i tråd med overordnede målsettinger, og som omfatter etter- og videreutdanning, lokale utviklingstiltak og skolebasert kompetanseheving. Nasjonale myndigheter har videre et ansvar for å se ulike statlige virkemidler i sammenheng og sørge for at disse trekker i samme retning. Utvalget legger til grunn at et slikt arbeide kan realiseres innenfor gjeldende rammer på kapittel Etter- og videreutdanning Utvalget har anbefalt endringer som vil kreve videreutvikling og styrking av lærerprofesjonen. Dette innebærer kompetanseheving i form av etter- og videreutdanning. Det er i dag en betydelig satsning på kompetanseheving, som har både administrative og økonomiske konsekvenser. Gjennom strategien Kompetanse for kvalitet er det allerede etablert et system for videreutdanning av lærere og skoleledere. Strategien er en varig satsing på videreutdanning for lærere og er utarbeidet i samarbeid mellom KS, arbeidstakerorganisasjonene, Universitets- og høgskolerådet og Kunnskapsdepartementet. Målet er å styrke den faglige og pedagogiske kompetansen hos lærere i grunnskolen og videregående opplæring. Den nåværende strategien gjelder frem til Det er også varslet en opptrapping av videreutdanningstilbudet i strategien Lærerløftet. Kompetansebehov som en følge av endringer i læreplanene kan integreres i eksisterende ordninger, slik at det ikke vil være behov for å avsette ytterligere midler til videreutdanning. Dette forutsetter at videreutdanningstilbudet som tilbys lærerne inkluderer opplæring i hele bredden i skolefagene og opplæring i vurdering av elevenes kompetanse. Utvalget legger til grunn at et slikt arbeide kan realiseres innenfor gjeldende rammer på kapittel 226, post 22.

4 Nasjonale midler til etterutdanning knyttes i hovedsak til oppgave- og regelendringer i skolen. I forbindelse med endringer som er foreslått her, kan dette estimeres til om lag xxx. Samtidig er det i Lærerløftet varslet at det vil settes av midler til kompetansetilbud innenfor fag og emner der det er dokumentert særlige utfordringer. Det vil være noe overlapp mellom kompetansebehov knyttet til nye læreplaner og kompetansebehov knyttet til særlige utfordringer. Det vil derfor være behov for noe mindre midler knyttet til nye læreplaner, estimert til xxx. Utvalget legger til grunn at et slikt arbeide kan realiseres innenfor gjeldende rammer på kapittel 226, post Lokale kompetanseutviklingstiltak Utvalget anbefaler at det satses lokale tiltak som skolebasert kompetanseheving og utviklingstiltak initiert av skoleeier for å realisere utvalgets forslag til endringer. Dette inkluderer blant annet lokalt læreplanarbeid, kartlegging av kompetansebehov og kompetanseheving, systematikk knyttet til sluttvurdering og annen oppfølging av skoler i deres endringsarbeid. Grunnskoleopplæringen blir i hovedsak finansiert gjennom rammetilskudd fra staten og skatteinntekter i kommunen og fylkeskommunen, som har ansvar for å budsjettere midler til grunnopplæringen etter lokale behov i tråd med opplæringsloven Inkludert i deres ansvar er kvalitetsutvikling i grunnopplæringen. Skoler og skoleeier har også ansvar for å utarbeide lokale læreplaner. Deler av kostnadene knyttet til kompetanseheving og lokalt læreplanarbeid er derfor allerede i dag en del av driftsbudsjettet hos de fleste skoleeiere og kan derfor finansieres gjennom en omdisponering av skoleeiers egne midler. Samtidig kan nye kompetansebehov og arbeid med nye lokale læreplaner kreve et ekstra løft fra skoleeier. Det er allerede i dag stor variasjon i skoleeiers kapasitet i å gjennomføre endringer, og for å sikre at skole-norge går i samme retning, vil det være behov for statlig støtte både økonomisk og administrativt. Noe av denne støtte bør komme i form av tilbud om støtte til lokalt læreplanarbeid og kompetanseheving, noe som tilskudd til lokalt utviklingsarbeid. I Kunnskapsløftet ble det i perioden innvilget mer enn 1 mrd kroner til reformrelatert kompetanseutvikling. Samtidig er det grunn til å tro at det er mindre behov for midler til dette i dag, da foreslåtte endringer i stor grad er forsterkinger og tydeliggjøring av arbeidet som allerede i dag er igangsatt. Utvalget legger til grunn at noe av arbeide kan realiseres innenfor gjeldende rammer på kapittel 226, post 22. Utover dette vil kostnadene til lokalt læreplanarbeid, kartlegging av kompetansebehov og kompetanseheving, knyttet til sluttvurdering og annen oppfølging av skoler i deres endringsarbeid er estimert til xxx. De økonomiske konsekvensene for skolene vil i første omgang knytte seg til endringer i organisering der det er behov for det, lokalt læreplanarbeid med nye læreplaner for fag og eventuelt utvikling og innkjøp av nytt materiell for å støtte opp om skolens nye innhold Lærerutdanningene Utvalget peker på at læreplanrevisjoner også vil kreve endringer i lærerutdanningene. Strategien Lærerløftet varsler en satsning på femårig masterutdanning, som kan bidra til at fremtidens lærere i større grad er rustet til å legge til rette for elevenes læring slik det beskrives i denne utredningen. Samtidig vil det stille krav til innholdet i utdanningene. Noen av utdanningsinstitusjonene vil ha behov for å hente inn annen kompetanse. Samtidig vil de fleste ha relevant kompetanse tilgjengelig ved institusjonen, særlig etter den nye

5 organiseringen av UH-sektoren. I tillegg forutsettes det at utdanningsinstitusjonene oppdateres seg kontinuerlig som er del av deres oppgave. Med en tilstrekkelig god tidshorisont, vil være mulig for lærerutdanningsinstitusjonene å gjøre nødvendige endringer innenfor gjeldende rammer. 7.4 Kunnskap som grunnlag for videreutvikling Forskningsbasert evaluering Utvalget anbefaler at arbeidet med nye læreplaner og implementeringen av dette følges opp av evaluering og forskning etter modell av evalueringen av Kunnskapsløftet. Utvalget anbefaler at det settes av xxx kroner i tidsperioden xxx Videreutvikling av kvalitetsvurderingssystemet Utvalget anbefaler en gjennomgang av kvalitetsvurderingssystemet. Dette kan gjøres innenfor dagens økonomiske og administrative rammer i kapittel 220. Utvalget anbefaler videre at det at det gjennomføres en kartlegging som viser hvilke områder det er særlige behov for endringer for å nå de overordnede målene og at det utarbeides et system for forskningsbaserte undersøkelser, der hensikten er å gi informasjon om hvordan skolene jobber med elevenes læring og utvikling. Dette har en estimert kostnadsramme på xxx. 7.5 Annet Endringer i fag- og timefordelingen I mandatet er utvalget bedt om å ikke foreslå en konkret fag- og timefordeling. Utvalget har derfor foreslått en endring i prioritering og fleksibilitet, men viser ikke til et konkret forslag. Utvalgets forslag innebærer en omfordeling av dagens timer, og vil ikke ha økonomiske eller administrative konsekvenser Oppdateringer av læremidler Endringer i læreplaner medfører merkostnader i forbindelse med utskiftning av læremidler. Med en god planleggingshorisont, kan skoler og skoleeier tilpasse utskiftning av læremidler til de nye læreplanene tas i bruk. Det er likevel hensiktsmessig å gi ekstra tilskudd til dette. I forbindelse med Kunnskapsløftet, bevilget regjeringen 400 mill. kroner i kompensasjon til kommunene for merkostnader i forbindelse med utskifting av læremidler i grunnskolen. Det anbefales at det settes av et tilskudd estimert til xxx. 7.6 Oppsummering og vurdering av kostnader Tekst og tall kommer senere.