15. april Skoleutvikling i praksis

Transkript

1 15. april 2013 Skoleutvikling i praksis

2 Utgangspunkt Mye er bra i norsk skole men det er også mye som må bli bedre! Kunnskapsgrunnlaget har fremdeles huller men vi vet mer enn noen sinne, og vi vet mye om hva som virker, og mye om hvilke forutsetninger som må være til stede for at utvikling skal kunne skje! Kommuner/fylkeskommuner/private skoleeiere er ansvarlige for kvaliteten i skolene men staten må også spille en viktig rolle

3 Grunnleggende positive trekk Læringsutbyttet øker betydelig (PISA/TIMSS/PIRLS) Hovedelementene i Kunnskapsløftet har betydelig oppslutning og gjennomslag (EVAKL) Ressurstilgangen er relativt god Fra stor reform hvert tiende år til kontinuerlig, kunnskapsbasert justering og videreutvikling

4 Sektormålene Alle elever som går ut av grunnskolen, skal mestre grunnleggende ferdigheter som gjør dem i stand til å delta i videre utdanning og arbeidsliv Alle elever og lærlinger som er i stand til det, skal gjennomføre videregående opplæring med kompetansebevis som anerkjennes for videre studier eller i arbeidslivet Alle elever og lærlinger skal inkluderes og oppleve mestring

5 De største utfordringene Læringsmiljøet oppleves ikke som godt nok for mange, verken faglig eller psykososialt Læringsutbyttet er for lavt for mange elever og lærlinger, og det er for stor spredning i prestasjonene mellom grupper Det er for store variasjoner i kvaliteten på tilbudet som gis Mange barn, elever, lærlinger og voksne med særskilte behov ivaretas ikke godt nok i utdanningssystemet og målrettet innsats settes inn for sent der særskilte behov er til stede Regelverksetterlevelsen er for lav, noe som gjør at rettssikkerheten ikke er godt nok ivaretatt 17. april

6 Hva virker? Mobilisere hele systemet vi må ha en systemisk tilnærming De profesjonelle lærerne profesjonsutvikling og profesjonsfellesskap God skoleledelse Den aktive skoleeier Helhetlige prioriteringer og langsiktighet

7 Kommune og stat «Selv om sterkere statlig styring ikke harmonerer med reformens intensjoner og ambisjoner, kan det imidlertid anføres flere argumenter for sterk(ere) statlig styring av grunnopplæringen. Evalueringen viser store variasjoner mellom skoleeiere og skoler ndg. reformimplementering.. Kunnskapsløftet er i ferd med å gi grunnopplæringen et løft, men for mange skoleeiere og skoler er reformen et tungt løft». «Det kan derfor synes som om vårt land har en skoleeierstruktur som ikke makter å bære reformens intensjoner og ambisjoner» Når det viser seg å være store variasjoner i skoleeiernes kapasitet og kompetanse til å gjennomføre reformen og styrke elevenes opplæringstilbud, har sentral stat valgt å ta ansvar gjennom et sterkere grep om utviklingen av grunnopplæringen» (Møller, Prøitz, Rye og Aasen, 2013)

8 Et nøkkelspørsmål Når må nivået over ta et skritt fram og når skal man ta et skritt tilbake?

9 Eleven og lærlingen i sentrum

10 Suksesskriterier Tillit, men også høye gjensidige forventninger Langsiktighet, men også evne til tilpasninger underveis Oppfølging og tilbakemelding Bruke ulike virkemidler, men virkemidler som understøtter hverandre, og som vi vet har effekt

11 Vi må kontinuerlig opprettholde balansen «the evaluation and assessment framework will need to find the right balance between national consistency and local diversity» (Synergies for better learning: An international perspective on evaluation and assessment, OECD 2013)

12 Politi PPT Nasjonale sentre Barnevern Universiteter og høyskoler BUP SKOLEN Lokalt arbeidsliv Andre skoler Sosialkontor Fylkesmenn KS Helsestasjon Sentrale utdanningsmyndigheter Skoleeier Foreldre Andre sektorer

13 Utdanningsdirektoratets rolle Det blir aldri lett å være en god skoleeier vi skal gjøre det litt lettere.