Analyseverktøy for status for språk, lesing og/eller skriving i kommunen

Transkript

1 Analyseverktøy for status for språk, lesing og/eller skriving i kommunen Navn på kommune: Ørland kommune Innledning Språkkommuner er en del av Språkløyper, den nye nasjonale strategien språk, lesing og skriving i barnehage og grunnopplæring. Målene for strategien er at arbeidet med å styrke barnehagens språkmiljø forsterkes det skal være sammenheng mellom barnehagens og skolens språkarbeid lærernes kompetanse innen språk, lesing og skriving styrkes barn og elever som strever med språk, lesing og skriving, skal raskt identifiseres og følges opp med effektive tiltak andelen elever med svake lese- og skriveferdigheter reduseres andelen elever med svært gode lese- og skriveferdigheter økes høyt presterende elever / elever med stort læringspotensial skal få de utfordringer og den støtte de behøver Grunnlaget for utvelgelse og prioritering av deltakelse vil være knyttet til søknadskriteriene nedenfor, Det er svært viktig at kommuner og fylkeskommuner ser på resultater over tid når de analyserer eget ståsted. Utvalgskriterier er: Kommuner som har mange elever på laveste nivå på nasjonale prøver / få elever på høyeste nivå på nasjonale prøver i lesing Kommuner som har store forskjeller mellom jenter og gutter på nasjonale prøver i lesing Kommuner/fylkeskommuner som har mange elever under kritisk grense på kartleggingsprøver i lesing Kommuner som vurderer at de har et kompetanseutviklingsbehov når det gjelder den første skriveopplæringa og/eller med hensyn til arbeid med skriving som grunnleggende ferdigheter i alle fag Kommuner med mange pedagogisk ledere som arbeider på dispensasjon Kommuner med mange barn per pedagog i barnehage Kommuner/fylkeskommuner der elever i elevundersøkelsen gir uttrykk for at de ikke opplever nok utfordringer (elever med stort læringspotensial) Kommuner/fylkeskommuner som har stort antall barn eller elever med minoritetsbakgrunn Fylkeskommuner med svak gjennomføring i videregående opplæring.

2 Kommunen/fylkeskommune skal gjennomføre denne analysen av status for arbeidet med språk, lesing og skriving når de søker om å bli språkkommune. Arbeid med språk i barnehagen skal ta utgangspunkt i og forankres i Rammeplan for barnehagen og skal foregå på barnehagens premisser. Med språk mener vi særlig arbeid innen fagområdet «Kommunikasjon, språk og tekst» i rammeplanen. I grunnopplæringen skal arbeid med språk, lesing og skriving forankres i Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Her vil arbeid med lesing og skriving som grunnleggende ferdigheter i alle fag, slik ferdighetene er beskrevet i de ulike læreplanene for fag, og slik de er integrert i kompetansemålene i de ulike fagene være aktuelt. Med grunnlag i analysen skal kommunen/fylkeskommunen sette opp mål for ønsket framgang på de områdene der de har avdekket at de har særlige svakheter. De som blir språkkommuner skal i neste fase utvikle en egen strategi for arbeid med språk, lesing og skriving. Denne skal ha avgrensede mål og tiltak. Utdanningsdirektoratet kan bidra med svar på spørsmål i arbeidet med den lokale strategien. Analyse av status for språk, lesing og/eller skriving i kommunen/fylkeskommunen Dette er et refleksjons- og prosessverktøy som søkere skal bruke som utgangspunkt for søknaden. Ved å sammenstille elevresultater, vurderinger av egne rammebetingelser og kompetanse skal analysen bidra til en forståelse av kommunens forbedringspotensial og konkrete utviklingsområder. Analyseverktøyet består av fire deler (A-D) De fire delene skal gi et samlet bilde av hvordan kommunen/fylkeskommunen vurderer dagens situasjon når det gjelder arbeid med språk, lesing og skriving i kommunen. Se modellen nedenfor. A Resultater og vurderinger av rammebetingelser, kompetanse og egne satsinger B Kommunerepresentanter vurderer kommunen/fylkeskommunens arbeid opp mot "tegn på god praksis" C Samlet vurdering av dagens situasjon i kommunen/fylkeskommunen D Konklusjoner og målsettinger for videre arbeid med språk, lesing og skriving i kommunen/fylkeskommunen

3 A. Resultater og vurderinger av rammebetingelser, kompetanse og egne satsinger Kort oppsummering av kommunenes/fylkeskommunens resultater og vurderinger av rammebetingelser, kompetanse og egne satsinger. Aktuelle data for vurderingen kan være: - Resultater fra nasjonale prøver i lesing - Resultat fra kartleggingsprøver i lesing - Annen kartlegging innenfor språk, lesing og/eller skriving - Antall pedagogisk ledere som arbeidet på dispensasjon - Antall pedagoger pr. barn - Antall barn eller elever med minoritetsbakgrunn - Resultater fra elevundersøkelsen - Rammebetingelser for arbeid med språk, lesing og skriving i kommunens barnehager og skoler eller fylkeskommunens skoler - Kompetanse innenfor språk, lesing og skriving hos lærere i barnehage og skole - Deltakelse i nasjonale satsinger der språk, lesing og skriving er satsingsområde - Gjennomføring i videregående skole - Dialog og samhandling i overgangen mellom barnehage/skole, mellom ulike trinn i grunnskolen, mellom grunnskole og videregående opplæring Ørland kommune kort oppsummering av kommunens resultater: - Resultater fra nasjonale prøver i lesing: o Kommunen opplever å ha for store variasjoner mellom år. o På barnetrinnet har det vært en negativ utvikling de siste to år med mange elever på laveste nivå. o På ungdomstrinnet skårer elevene i snitt likt landet, men med færre elever på høyeste nivå og flere elever på laveste nivå enn landet ellers. - Ørland kommune har ingen pedagogiske ledere som arbeider på dispensasjon i kommunale barnehager. I gjennomsnitt er det ca. 12 barn per pedagog. (6 barn per voksen og 50 % pedagoger i grunnbemanning) - Ørland kommune har få minoritetsspråklige barn både i barnehage og grunnskole. - Kommunen benytter seg av «TRAS» som kartleggingsverktøy i barnehagen, men resultatene blir i for liten grad brukt systematisk i forhold til barnas språkutvikling/språkopplæring i egen barnehage og i overgangen til grunnskolen. - Elevundersøkelsene viser at elevene i Ørlandskolen opplever å ha lavere støtte fra lærer, svakere kultur for læring og involvering i læringsarbeidet enn landet forøvrig. Elevene rapporterer også svakere på «Vurdering for læring» enn landet. - Ved hver skole er det en ressursperson som har ekstra kompetanse som «leseveileder». Denne ressursen utnyttes i varierende grad. - Kommunen har gode rutiner for overgang mellom barnehage og grunnskole, men overgangen grunnskole og videregående skole kunne vært løftet. Rutiner knyttet til den enkelte elev sine språkkompetanse kan bli langt bedre vektlagt i denne overgangen. - Gjennomføring i videregående skole er lavere enn landet.

4 B. Kommunerepresentanter vurderer kommunen opp mot tegn på god praksis I den denne analysen skal representanter for skoleeier, fortrinnsvis både på politisk og administrativt nivå, vurdere kommunens praksis i forhold til tre svaralternativer: Grønn: Kommunens praksis er god. Gul: Kommunens praksis må bli bedre Rød: Kommunens praksis må endres tiltak er nødvendig! For å krysse grønt bør kommunens praksis jevnt over være god, men ikke nødvendigvis perfekt. Påstandene er utarbeidet på grunnlag av Utdanningsdirektoratets erfaringer fra samarbeid med kommuner om satsing på språk, lesing og skriving. Formålet er «å ta temperaturen» på sentrale oppgaver for kommunen/fylkeskommunen og på hvordan disse blir utført. Vurderingen av egen praksis kan foregå i grupper med representanter fra politisk nivå, administrativ nivå og eventuelt ledere i skoler og barnehager i kommunen/fylkeskommunen. Eventuelt kan vurderingen skje individuelt som et grunnlag for felles drøfting og analyse av tilstanden i egen kommune/fylkeskommune. Når vurderingen av praksis er gjennomført, bør resultatene oppsummeres. Oppsummeringen viser hvordan kommunens/fylkeskommunens representanter vurderer den nåværende praksisen opp mot en ideell situasjon, det vil si slik en kunne ønske at det var. I oppsummeringen krysses det av på et felles skjema for en samlet vurdering fra deltakerne som grunnlag for søknad om støtte. Antall respondenter: 6 2 styrere i kommunale barnehager, 3 rektorer i grunnskolen og kommunalsjef for oppvekst. Kommunen har en plan for barnehagens arbeid med fagområdet «Kommunikasjon, språk og tekst» Kommunen/fylkeskommunen har utarbeidet en helhetlig plan for arbeid med språk, lesing og skriving i skole og barnehage Kommunen/fylkeskommunen har mål for lese- og skriveopplæringen i skolen Kommunen/fylkeskommunen har tilstrekkelig kompetanse til å koordinere arbeidet med språk, lesing og skriving Kommunen/fylkeskommunen følger systematisk opp arbeid med utvikling av pedagogisk praksis innenfor språk i den enkelte barnehage og innenfor språk, lesing og skriving i den enkelte skole Kommunen/fylkeskommunen støtter systematisk ledelsens arbeid med utvikling av pedagogisk praksis i/på den enkelte barnehage og skole Kommunen støtter systematisk arbeidet med å etablere sammenhenger mellom barnehagens og skolens språkarbeid

5 Kommunen/fylkeskommunen arbeider systematisk for å sikre at barn og elever som strever med språk, lesing og skriving raskt identifiseres og følges opp med effektive tiltak Kommunen/fylkeskommunen arbeider systematisk for å sikre at minoritetsspråklige barn og elever får den støtten de trenger i språkutviklingen sin Kommunen/fylkeskommunen arbeidersystematisk for å sikre at alle barn og elever opplever nok utfordringer Barnehagelærere deltar i kompetanseutviklingstiltak innenfor språk eller litteraturformidling Lærere i kommunen/fylkeskommunen deltar i etter- og videreutdanningen i norsk Lærere i kommunen/fylkeskommunen deltar i etter- og videreutdanningen lesing i alle fag Lærere i kommunen/fylkeskommunen deltar i etter- og videreutdanningen skriving i alle fag Kommunen har etablert lærende nettverk for barnehagelærere der språk er tema Kommunen har etablert lærende nettverk der sammenheng mellom barnehagens og skolens språkarbeid er tema Kommunen har etablert lærende nettverk for lærere der den første lese- og skriveopplæringen er tema Kommunen/fylkeskommunen har etablert lærende nettverk for lærere der tema er lesing som grunnleggende ferdighet i alle fag Kommunen/fylkeskommunen har etablert lærende nettverk for lærere der tema er skriving som grunnleggende ferdighet i alle fag Kommunen har etablert lærende nettverk der sammenheng mellom barnetrinnet og ungdomstrinnets arbeid med lesing og skriving i alle fag er tema. Kommunen og fylkeskommunen har etablert der samarbeid mellom ungdomstrinn og videregående opplæring der lesing og skriving i fag er tema Kommunen har samarbeidet med Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforsking om kompetanseutvikling Kommunen har samarbeidet med Nasjonalt senter for skriveopplæring og skriveforsking om kompetanseutvikling Kommunen har samarbeidet med andre kompetansemiljø om kompetanseutvikling innenfor områdene språk, lesing og/eller skriving Hvilke kompetansemiljøer er dette?: Bretvedt, Lesesenteret, PPT Kommunen/fylkeskommunen har deltatt/deltar i nasjonale satsinger som fremmer barn eller elevers kompetanse innenfor språk, lesing og skriving Hvilke satsinger er dette? Vurdering for læring, Veilederkorpset, Ungdomstrinn i utvikling.

6 C. Samlet vurdering av dagens situasjon i kommunen Her oppsummeres vurderingene i del A og B. Sentrale spørsmål er: Hvor gode er vi nå? Hvordan vet vi det? Hvor gode kan vi bli? Hva må vi gjøre for å komme dit? Sterke sider: Kommunen har gode planer og rutiner for opplæringen i barnehage og skole. Gode muligheter for arbeid i lærende nettverk og godt samarbeid mellom barneskolene. Sterk satsing på et helhetlig opplæringsløp med en kommunedelplan som ivaretar barnet fra 0 til 16 år. Etablert nettverk mellom kommunens barnehager. Leseveiledere på alle skolene Kommunal satsing på «Veiledet lesing» Samlet vurdering av kommunens/fylkeskommunens sterke sider: Gode planer og rutiner som kan brukes i å utvikle språkarbeidet. Utfordringer: Større vektlegging på gjennomføring og systematisk oppfølging av det kommunale arbeidet. Ingen lærere som søker videreutdanning innen norsk/lesing/skriving. Varierende resultater på nasjonale prøver. For mange elever på laveste nivå i 5. trinn. Kartlegginger brukes i for liten grad i skolenes forbedringsarbeid. For lite trykk på den andre leseopplæringen i mellomtrinnsfasen. Lederutfordringen: Holde trykk på satsingene innenfor arbeidet med grunnleggende ferdigheter og særlig lesing/skriving. Større fokus på overgangen til videregående skole. Samlet vurdering av kommunens/fylkeskommunens utfordringer: Større vektlegging på gjennomføring og systematisk oppfølging av det kommunale arbeidet. Muligheter: Ansatte som ønsker å bidra til å utvikle elevenes lesekompetanse Videreutvikle språkarbeidet i barnehagen. Skape større sammenheng i språkarbeidet mellom barnehage og grunnskole. Videreutvikle arbeidet med «Veiledet lesing» Etterleve kommunens målsetting om at alle elever skal være funksjonelle lesere etter 3. årstrinn. Vektlegging av lesing i alle fag på mellomtrinn og ungdomstrinn. Rekruttere flere ansatte som ønsker å videreutdanne seg innen språkarbeid i barnehage og grunnskole. Samlet vurdering av kommunens/fylkeskommunens muligheter: Utnytte potensialet som ligger i både planer, systemer og personalets kompetanse

7 Trusler: Motivasjon og ønske om å bidra i satsingen fra alle ansatte kollektiv enighet. Tid, prioriteringer, andre oppgaver som påvirker satsingen. Samhandling med eksterne samarbeidspartnere. Lykkes med rekruttering av ressurspersoner som kan «dra» satsingen sammen med lederne i den enkelte barnehage og skole. Barnehage- og skoleeier som støtter opp om satsingen og holder stø kurs på kommunens utviklingsarbeid. Samlet vurdering av trusler for kommunens/fylkeskommunens arbeid med språk, lesing og/eller skriving: Ledere som evner å prioritere på vegne av seg selv, sine ansatte og sin enhet. D. Konklusjoner og målsettinger for videre arbeid med språk, lesing og skriving i kommunen/fylket Etter drøftinger med alle som har deltatt i undersøkelsen, formuleres konklusjoner og målsettinger for tiltaket. Barna i barnehagen utvikler grunnleggende ferdigheter innen språk og begrepsforståelse tilpasset alder og egne forutsetninger. Gode overganger og god samhandling mellom barnehage, grunnskole og videregående opplæring. Alle elever skal være funksjonelle lesere etter 3. årstrinn. Alle elever i grunnskolen skal få utnytte sitt læringspotensiale. Alle elever i grunnskolen gjennomfører med karakterer i alle fag. Alle elever i Ørland kommune gjennomfører videregående opplæring. Færre enn 15 % av elevene på laveste mestringsnivå i barnetrinn. Færre enn 8 % av elevene på laveste mestringsnivå i ungdomstrinn.