Språkkommune. Strategi for 2019

Transkript

1 Språkkommune Strategi for 2019

2 Innhold Innledning... 3 Formål... 4 Situasjonsbeskrivelse... 5 Innsatsområder... 6 Hovedmål...7 Målgrupper... 8 Resultatmål... 8 Organisering og medspillere... 9 Ressurspersoners ansvar og roller Møteplasser og læringsarenaer...11 Evaluering og læring Rapportering Tiltaksplan for innsatsområde Tiltaksplan for innsatsområde

3 Innledning Skien kommune er språkkommune og gjennomfører denne strategien i Dette dokumentet er førende for arbeidet. En språkkommune er forpliktet til å arbeide med språk, lesing og/eller skriving. Planlagte prosesser i strategien samsvarer med nasjonale føringer og kommunens målsettinger i Strategisk plan for Oppvekst Språk og lesing er grunnleggende ferdigheter for mestring i alle fag og krever en systematisk opplæring. Å kunne lese og skrive er viktig for å tilegne seg kunnskaper i fag og for å kunne delta i et tekstbasert utdannings- og samfunnsliv. Utvikling og læring av ferdigheter knyttet til dette er et gjennomgående tema fra barnehagen og ut 10. trinn i grunnskolen. Språkkommunestrategien skal bidra til kompetanseutvikling hos ansatte i skoler og barnehager. Kompetanseutviklingen skal bidra til økt kvalitet i læringsmiljøene for barn og elever med utfordringer i språk og lesing. Strategien er utarbeidet av en referanse gruppe nedsatt av kommunalsjef for Oppvekst, Grete Gjelten: Line Refsdal rektor Lunde barneskole Roar Alvestad rektor Klyve skole Mariann Christoffersen styrer Falkum barnehage Edle Iversen styrer Læringsverkstedet Maurtua Skien Pål Lennart Horne PPT Elin Engebretsen PPT Mona Rye-Kittelsen Oppvekst administrasjon Lene Meen Oppvekst administrasjon Kommunen gjennomfører ulike tiltak på bakgrunn av diverse analyser. Tiltakene som er nedfelt i strategien er utviklet med utgangspunkt i disse. Kommunens strategi er presentert for Hovedutvalg for Oppvekst. Våre samarbeidspartnere: Språkkommune Strategi for

4 Formål Kunnskapsdepartementets formål med språkkommunestrategien er å bidra til kompetanseutvikling hos ansatte i skoler og barnehager. Kjerneområder i strategien er blant annet: Forsterke barnehagens språkmiljø Skape sammenheng mellom barnehagens og skolens språkarbeid Styrke lærernes kompetanse innen språk, lesing og skriving Identifisere og følge opp barn og elever som strever med språk, lesing og skriving Redusere andelen elever med svake leseog skriveferdigheter Formålet med kommunens strategi er å bidra til kompetanse utvikling hos ansatte i skoler og barnehager. Kompetanse utviklingen skal gi økt kvalitet i lærings miljøene for barn og elever med utfordringer i språk og lesing. Formålet med kommunens strategi sees i sammenheng med Strategisk plan for Oppvekst , som er det overordnede styringsdokumentet for kommunalområdet Oppvekst. Hovedmålet i Strategisk plan er at 90% av alle ungdommer har fullført videregående skole innen rettighetstid. Styringsdokumentet er plattform for en helhetlig oppvekstpolitikk. Strategier og målformuleringer i Strategisk plan er knyttet opp mot vedtatte statlige og kommunale planer. En rekke delmål er «sjekkpunkter» på veien og det er fokus på fire strategier: Verdier og ledelse Opplæring og utdanning Samarbeid og tverrfaglighet Folkehelse og livsmestring Formålet med kommunens strategi er å bidra til kompetanse utvikling hos ansatte i skoler og barnehager. Kompetanse utviklingen skal gi økt kvalitet i lærings miljøene for barn og elever med utfordringer i språk og lesing. Språkkommune Strategi for

5 Situasjonsbeskrivelse Kommunen har cirka innbyggere, barne- og elevtallet er ca. 600 pr. årstrinn. Det betyr at det er bosatt cirka 3000 barn i barnehagealder og 6000 barn i grunnskolealder. 15% av barna i lever i lavinntektsfamilier. Andelen minoritetsspråklige barn og elever er ca. 11%. Andelen fordelt på hver barnehage og skole i kommunen er i stor grad varierende. Kommunen har cirka 840 årsverk i skole, ca. 280 i kommunale barnehager og ca. 125 i de ikkekommunale barnehagene som deltar i strategien. Alle de 19 kommunale barnehagene, 7 av de ikke-kommunale barnehagene og alle 19 kommunale skoler er inkludert i strategien. Foreldres utdanningsnivå og elevers tidligere skolefaglige prestasjoner er indikatorer som sier noe om elevenes forutsetninger. I tillegg viser en analyse av sosioøkonomiske forhold at foreldres utdanningsnivå i Skien er under nasjonalt gjennomsnitt (kilde: Conexus Insight). Innad i kommunen er det stor variasjon. SSBs rapport «Skole- og kommune bidragsindikator» (2017) viser at skolene i kommunen har en relativt ulik skolebidragsfaktor. Skolebidragsfaktoren sier noe om skolens bidrag til elevenes læring. Nasjonal kartleggingsprøve i lesing på 1., 2. og 3. trinn viser at det er et relativt stabilt antall elever på, eller under bekymringsgrensen. Det samme bildet sees ved både å sammenligne årskull av elever og ved å følge elevkull historisk over tid. Funn fra situasjonsbeskrivelsen: Andel elever som befinner seg under bekymringsgrensen på kartleggingsprøvene er svakt økende fra 1. til 3. trinn. Andelen elever under nasjonalt snitt på Nasjonale prøver er økende fra 5. til 8. trinn. Det er stor variasjon i resultater mellom skoler i kommunen. Det er stor variasjon i barne- og elevgruppen i barnehagene og skolene. Barnehage- og skolebasert kartlegging viser at enhetene har ulike behov for å øke sin interne kompetanse i språk og lesing. Disse funnene danner grunnlag for valg av innsatsområdene i strategien. Leseferdigheten måles blant annet ved hjelp av Nasjonal prøve i lesing. Elevene i Skien har over flere år oppnådd resultater som ligger rundt nasjonalt gjennomsnitt både på 5., 8. og 9. trinn i lesing. Språkkommune Strategi for

6 Innsatsområder 1 Innsatsområde 1: Styrke og systematisere språkmiljø og opplæring som retter seg mot barn og elever som strever med språk og lesing. Aktuelle tiltak for innsatsområde 1: Enhetene gjennomfører en intern kartlegging/ståstedsanalyse Enhetene tar utgangspunkt i egen kartlegging/ståstedsanalyse og gjennom fører språkløype(r) med aktuelt tema Gjennomføre lærende nettverk for lærere i barnehage og skole Kurs/konferanse med tema dysleksivennlig skole Kurs/konferanse med tema barn og unge som strever med språk og lesing 2Innsatsområde 2: Styrke språkarbeidet i overgangen mellom barnehage og skole. Aktuelle tiltak for innsatsområde 2: Gjennomføre lærende nettverk for lærere i barnehage og skole Nettverket gjennomfører språkløypa «Overgang fra barnehage til skole» Språkkommune Strategi for

7 Hovedmål Barn og elever som strever med språk og lesing erfarer økt mestring og læring. Språkkommune Strategi for

8 Målgrupper Effekten av innsatsområdene i barnehage og skole skal komme barn og elever til gode. Målgruppen i strategien er alle ansatte i barnehager og skoler: Barnehage Tiltakene som iverksettes skal påvirke de ansattes arbeid med språk og lesing i den enkelte barnegruppe og klasserom. Ledelse Ressurspersoner Barnehagelærere Assistenter og fagarbeidere Skole Ledelse Ressurspersoner Lærere Assistenter og fagarbeidere Resultatmål Ved avslutning av språkkommunetiltaket skal ansatte i enhetene vurdere seg mot disse resultatmålene: Resultatmål for innsatsområde 1: Ansatte i barnehage og skole har økt sin kunnskap og anvender kompetansen i systematisk arbeid rettet mot barn og elever som strever med språk og lesing Resultatmål for innsatsområde 2: Ansatte i barnehage og skole har økt sin kunnskap og anvender kompetansen i samarbeid, kulturmøter, språkarbeid, kartlegging og i det flerspråklige perspektivet. Språkkommune Strategi for

9 Organisering og medspillere Utdanningsdirektoratet og Lesesenteret ved Universitetet i Stavanger leder det nasjonale arbeidet med språkkommuner. Språkkommuner har en kontaktperson fra Lesesenteret som har et spesielt ansvar for å følge opp kommunen i perioden. Dette bidrar til at strategien kvalitetssikres og knyttes opp mot nasjonale sentre og universitet/høyskoler. STYRINGSGRUPPE Kommunalsjef Oppvekst 2 rådgivere, Oppvekst adm. REFERANSEGRUPPE 1 styrer kommunal 1 styrer ikke-kommunal 2 rektorer 2 fra PPT 2 rådgivere, Oppvekst adm. RESSURSPERSONER 2 rådgivere, Oppvekst adm. 2 fra PPT Ressurspersoner kommunale barnehager Ressurspersoner ikke-kommunale barnehager Ressurspersoner skole Styringsgruppen tar strategiske beslutninger, godkjenner lokal strategi og informerer/drøfter strategien med Hovedutvalget for Oppvekst. Referansegruppen koordinerer og utvikler strategien Ressurspersoner bidrar til gjennomføring av strategien Språkkommune Strategi for

10 Ressurspersoners ansvar og roller Oppvekst administrasjon: I samarbeid med kommunalsjef for Oppvekst og referansegruppen utarbeide språkkommunestrategi Planlegge, koordinere og iverksette konkrete utviklingstiltak med bakgrunn i strategien Sikre forankring av arbeidet hos politisk ledelse Sikre at det settes av tilstrekkelig med tid og ressurser til å forankre og gjennomføre arbeidet Lage stillingsbeskrivelser for ressurspersoner som skal støtte utviklingsarbeidet i barnehager og skoler Etablere, lede og drifte lokale lærende nettverk Mobilisere og motivere styrere og skoleledere til å lede utviklingsarbeidet i egne barnehager og skoler Mobilisere barnehagelærere og lærere til deltakelse i lærende nettverk Samarbeide med Lesesenteret og/eller Skrivesenteret for å koordinere støtten fra sentrene ut fra kartlagte behov og innsatsområder Se pågående og nye satsinger i sammenheng med språk, lesing og skriving Systematisere og dele erfaringer og kunnskap som opparbeides underveis i egen organisasjon Delta på samlinger for språkkommuner Levere/rapportere i henhold til frister PPT: Kjenne og forplikte seg til innholdet i kommunens lokale språkkommunestrategi Støtte og bistå Oppvekst administrasjon i språkkommunetiltaket Delta og bistå med erfaringer og kunnskap på aktuelle fagmøter og nettverk Støtte og bistå egen enhet i systemrettet arbeid knyttet til språkkommunetiltaket Bidra med informasjon knyttet til sluttrapportering av språkkommunetiltaket Barnehage: Kjenne og forplikte seg til innholdet i kommunens lokale språkkommunestrategi Delta og bistå med erfaringer og kunnskap på aktuelle fagmøter og nettverk Støtte og bistå barnehagens styrer i utviklingsarbeid på egen enhet knyttet til språkkommunetiltaket Bidra med informasjon knyttet til sluttrapportering av språkkommunetiltaket Skole: Kjenne og forplikte seg til innholdet i kommunens lokale språkkommunestrategi Delta og bistå med erfaringer og kunnskap på aktuelle fagmøter og nettverk Støtte og bistå skolens rektor i utviklingsarbeid på egen enhet knyttet til språkkommunetiltaket Bidra med informasjon knyttet til sluttrapportering av språkkommunetiltaket Språkkommune Strategi for

11 Møteplasser og læringsarenaer Lærende møter i enhetene Fagmøte/lærende nettverk for ressurspersoner i språk - barnehage Fagmøte/lærende nettverk for ressurspersoner i lesing - skole Styrermøte Rektormøte SFO-ledermøte Plangruppesamling Lederteamsamling Lærende nettverk for lærere på 1. trinn og barnehagelærere med ansvar for skolestartere (gjelder utvalgte enheter) Lærende nettverk med ASK (alternativ og supplerende kommunikasjon) som fokus Konferanser og samlinger Lærende møter i enhetene er arena for gjennomføring av Språkløyper (barnehageog skolebasert kompetanseutvikling). Fagmøtene for ressurspersoner i barnehager og skoler benyttes til informasjon, drøfting, erfarings deling og styrking av ressurspersonenes rolle i gjennomføring/implementering av tiltak fra lokal strategi. Lærende nettverk benyttes som metode. I styrer- og rektormøter forankres strategien på ledernivå. Forankringen bidrar til at lederne motiverer egne ansatte og at de setter av tid til å gjennomføre lokal strategi på egen enhet. Lederteam- og Plangruppesamling brukes til å informere om tiltakene i strategien. Deltakerne i lederteam og plangrupper skal bidra å støtte ledelsen og kollegiet på egen enhet. Lærende nettverk for 1. trinnslærere og barnehagelærere med ansvar for skolestartere gjennomfører Språkløyper overgang fra barnehage til skole. Lærende nettverk for lærere som underviser med ASK (alternativ og supplerende kommunikasjon). Bidra til å styrke enhetenes systematiske arbeid knyttet til elever som bruker alternative og supplerende måter å kommunisere på. Konferanser og samlinger for ansatte i enhetene gir faglig påfyll, mulighet for erfaringsdeling og drøfting på tvers. Faglige bidragsytere på disse arenaene er eksterne samarbeidspartnere som UH-sektoren og andre relevante aktører. Språkkommune Strategi for

12 Evaluering og læring Kommunen skal evaluere sitt arbeid som språkkommune underveis i prosessen og i etterkant av perioden. Sentrale spørsmål i evalueringen er: Hva lykkes vi med? Hva er mindre vellykket? Hvorfor? Hva kan vi lære av og bruke i det videre arbeidet? Rapportering Kommunen rapporterer på arbeidet som språkkommune underveis og i etterkant av perioden: Til Utdanningsdirektoratet: Sluttrapport på bruk av midler og resultater knyttet til mål og innsatsområder i den lokale strategien Til Hovedutvalg for Oppvekst: Presentasjon av strategien Sluttrapport på resultater knyttet til mål og innsatsområder Fra enhetene: Informere Samarbeidsutvalget om eget arbeid med språkkommunestrategi Vurdere resultater knyttet til mål og innsatsområder som bidrag til sluttrapporten Språkkommune Strategi for

13 Tiltaksplan for innsatsområde 1 Innsatsområde 1: Styrke og systematisere språkmiljø og opplæring som retter seg mot barn og elever som strever med språk og lesing Resultatmål for innsatsområde 1: Ansatte i barnehage og skole har økt sin kunnskap og anvender kompetansen i systematisk arbeid rettet mot barn og elever som strever med språk og lesing. Når Tiltak Målgruppe Ansvar Kommentar Januar desember Enhetene gjennomfører språkløype(r) med utgangspunkt i egen kartlegging/ståstedsanalyse Ansatte i barnehage og skole Enhetsleder og ressurspersoner Januar juni Enhetene informerer eget Samarbeidsutvalg om arbeidet med den lokale strategien Styrer/rektor Januar Utarbeide plan for lærende nettverk i ASK Ressurspersoner i PPT og enhetsledere Enggrav, Svanen, Sirius, Den Røde skolen og Voksenopplæringen April og November Gjennomføre 2 lærende nettverk i ASK Lærere og spesialpedagoger som bruker ASK som metode Ressurspersoner i PPT og enhetsledere Enggrav, Svanen, Sirius, Den Røde skolen og Voksenopplæringen April Kurs/konferanse med tema dysleksivennlig skole Obligatorisk for alle enheter, leder sender aktuelle deltakere Kommunale ressurspersoner Informasjon faglig påfyll, erfaringsdeling og drøftinger April Fagmøter for barnehage og skole: Oppfølging av konferansen om Dysleksivennlige skoler Erfaringsdeling om bruk av aktuell språkpakke Ressurspersoner i barnehage og skole Faglig rådgiver, Oppvekst adm. og ressurspersoner i PPT Oktober Kurs/konferanse med tema barn og unge som strever med språk og lesing Obligatorisk for alle enheter, leder sender aktuelle deltakere Kommunale ressurspersoner Informasjon, faglig påfyll, erfarings deling og drøftinger November Fagmøter for barnehage og skole: Oppfølging av konferanse Erfaringsdeling om bruk av aktuell språkpakke Ressurspersoner i barnehage og skole Faglig rådgiver Oppvekst adm. og ressurspersoner i PPT Februar 2020 Fagmøter for barnehage og skole: Evaluering av strategien Ressurspersoner i barnehage og skole Faglig rådgiver, Oppvekst adm. Språkkommune Strategi for

14 Tiltaksplan for innsatsområde 2 Innsatsområde 2: Styrke språkarbeidet i overgangen mellom barnehage og skole Resultatmål for innsatsområde 2: Ansatte i barnehage og skole har økt sin kunnskap og anvender kompetansen i samarbeid, kulturmøter, språkarbeid, kartlegging og i det flerspråklige perspektivet. Når Tiltak Målgruppe Ansvar Kommentar Februar Opprette og utarbeide plan for lærende nettverk Faglig rådgiver Oppvekst administrasjon Falkum barnehage, Læringsverkstedet Maurtua barnehage, Klyve skole og Lunde skole Mars desember Nettverket gjennomfører språkløype med tema «Overgang fra barnehage til skole» Lærere i barnehage og skole med ansvar for skolestartere og 1. trinn. Faglig rådgiver Oppvekst administrasjon og enhetsledere Falkum barnehage, Læringsverkstedet Maurtua barnehage, Klyve skole og Lunde skole Språkkommune Strategi for

15 Egne notater Språkkommune Strategi for

16 «Språk og lesing er grunnleggende ferdigheter for mestring i alle fag og krever en systematisk opplæring. Å kunne lese og skrive er viktig for å tilegne seg kunnskaper i fag og for å kunne delta i et tekstbasert utdanningsog samfunnsliv.»