Kultur for læring. Lars Arild Myhr

Transkript

1 Kultur for læring Lars Arild Myhr

2 2020 Videreføring & Forarbeid Kartlegging Kartlegging 1 Analyse Kompetanseutvikling Analyse Kompetanseutvikling 2018 Kartlegging 2

3 Målsettinger Intensjonen med innovasjonsprosjektet er å forbedre elevenes grunnleggende skolefaglige ferdigheter og samtidig gi de ferdigheter som forbereder dem på morgendagens samfunn. De faglige resultatene i grunnskolen på nasjonale prøver og grunnskolepoeng skal forbedres. Elevene skal i sterkere grad tilegne seg kompetanse tilknyttet det 21 århundres ferdigheter. Lærernes, skolelederes og skoleeieres kompetanse skal økes gjennom kollektiv og samordnet kompetanseutvikling i profesjonelle læringsfellesskap. Ulike kartleggingsresultater skal brukes aktivt på alle nivå i utdanningssystemet for å forbedre den pedagogiske praksis. Styrende myndigheter, forvaltningen, høyere utdanning og interesseorganisasjoner skal ha et nærmere og mer forpliktende samarbeid.

4 Bruk av data Målsetting Kunnskaps -informerte beslutning er Datainnsamling Analyse av data

5 Analyse av opprettholdende faktorer Opprettholdende faktor Opprettholdende faktor Utfordring/ problem Opprettholdende faktor Opprettholdende faktor Opprettholdende faktor

6 To nødvendige typer av data Informasjon om barn og unge sine læringsresultater i bred forstand. Informasjon om undervisningen og læringsmiljøet i skolen.

7 RESULTATER HEDMARK

8 Elever trinn Elever trinn Foreldre Kontaktlærere Lærere Assistenter & fagarbeidere Skoleledere

9 Tabell 2.1: Utvalg for Glåmdalen Utvalg Totalt antall Invitert Besvarte Svarprosent Svarprosent Hedmark totalt m/samtykke totalt Elev ,3 % 84,7 % 86,7% Kontaktlærer % 86,3 % 87,8% Lærer ,3 % 94,3 % 94,4% Foreldre ,9 % 56,5 % 60,4% Skoleledelse % 100 % 97,9% Assistenter og fagarbeidere ,5% 91,5% 90,5%

10 Variasjon i skolefaglige prestasjoner mellom skoler i Hedmark (Cohens d = 1,02)

11 500 POENGSKALA

12 Foreldre poeng Totalt antall Inviterte m/samtykke Besvarte Svarprosent Svarprosent totalt ,2% 60,3%

13 FORELDRES UTDANNINGSNIVÅ

14

15

16 Foreldres utdanningsnivå og andel elever i prosent som mottar spesialundervisning , ,3 6 6,2 4 4,3 3,8 2 0 Grunnskole Yrkesfaglig vgo Allmennfaglig vgo 1-3års høyere utdanning Mer enn 3års høyere utdanning

17 Spesialundervisning Elever som mottar spesialundervisning skårer 2,43 i gjennomsnitt av prestasjoner i norsk, matematikk og engelsk. Dette faglige nivået innebærer at denne elevgruppen har ca. 14 % sannsynlighet til å fullføre og bestå videregående opplæring Den samfunnsmessige nyttet av spesialundervisning i grunnskolen ser ut til å være marginal. Omlag 50 % av elever som mottar spesialundervisning har assistent. Effekten av assistent på elevers læring er fra ingen til negativ: Unødvendig avhengighet, lav oppmerksomhet, lav kompetanse Seperasjon fra klassekamerater (i klasse), stigmatisering

18 Skolestørrelse og lærertetthet - småskoletrinn

19

20

21 GLÅMDALEN

22 1. 4. TRINN

23 Elev poeng Totalt antall Inviterte m/samtykke Besvarte Svarprosent Svarprosent totalt ,3% 84,7% Elev 1-4 trinn - Indikatorer

24 TRINN

25 Elev 5-10 trinn - Indikatorer

26 Kontaktlærer poeng Totalt antall Inviterte m/samtykke Besvarte Svarprosent Svarprosent totalt % 86,3%

27 Elevenes kjønn Glåmdalen Gutt Jente

28 Elevens motivasjon og arbeidsinnsats Åsnes Sør-Odal Nord-Odal Jente Kongsvinger Gutt Grue Eidskog

29 Foreldres utdanning Glåmdalen Grunnskole Mer enn tre års høyere utdanning

30 Sosial kompetanse Mer enn tre års høyere utdanning 529 Fra ett til og med tre år høyere utdanning 519 Allmennfaglig videregående 486 Yrkesfaglig videregående 497 Grunnskole

31 Elevens motivasjon og arbeidsinnsats Mer enn tre års høyere utdanning 535 Fra ett til og med tre år høyere utdanning 516 Allmennfaglig videregående 490 Yrkesfaglig videregående 493 Grunnskole

32 Elevens skolefaglige prestasjoner Mer enn tre års høyere utdanning 543 Fra ett til og med tre år høyere utdanning 521 Allmennfaglig videregående 489 Yrkesfaglig videregående 485 Grunnskole

33 Grunnleggende ferdigheter Mer enn tre års høyere utdanning 537 Fra ett til og med tre år høyere utdanning 518 Allmennfaglig videregående 486 Yrkesfaglig videregående 486 Grunnskole

34 FORESATTE

35 Foreldre poeng Totalt antall Inviterte m/samtykke Besvarte Svarprosent Svarprosent totalt ,9% 56,5%

36 ASSISTENTER OG FAGARBEIDERE

37 Assistenter og fagarbeidere Totalt antall Inviterte m/samtykke Besvarte Svarprosent Svarprosent totalt ,5% 91,5%

38 LÆRERE

39 Lærere

40 SKOLELEDELSE

41 Skoleledelse poeng Totalt antall Inviterte m/samtykke Besvarte Svarprosent Svarprosent totalt % 100,0%

42 Oppsummert Glåmdalen skiller seg relativt lite fra Hedmark i vurderinger knyttet til elevene Elevenes kjønn og foreldres utdanningsnivå har stor betydning for elevenes kompetanse Glåmdalen har lavere resultater på mange faktorer knyttet til utsagn om samarbeid mellom lærere og samarbeid mellom nivåene

43 Samhandling mellom nivåene Hvis politikere, administrasjonen og fagmiljøer i skolen definerer kvalitet på ulike måter i ulike kontekster, blir grunnlaget for produktive organisasjonsprosesser på kommune- og skolenivå svakt (Roald, 2012). Figur 1 illustrerer ulike samarbeidsmønstre mellom politisk nivå, administrativt nivå og skolene.

44 -Enhetsstatsparadokset (Baldersheim et.al.,2014) A Kunnskaps departementet Sentralt nivå STATLIGE ORGAN B Utdanningsdirektoratet Politiske krav og forventninger D C Profesjonelle krav og forventninger Fag organisasjoner Meso nivået Fylkesmannen E Kommunestyre Politisk utvalg KOMMUNALE AKTØRER F Skolesjefen Politiske krav og forventninger Profesjonelle krav og forventninger H G Foreldre og foreldreutvalg Skoleledere og lærere Lokalt nivå SKOLER

45 Effektive tiltak for å øke kvalitet og redusere sosio-økonomiske forskjeller (Mitchell, 2015) Kommunenivå: Unngå skoler med en for stor andel av elever med utfordringer. En inkluderende tilnærming unngå segregering av elever ut fra ferdighetsnivå Etabler tidlig innsats og forebyggende innsatser Driv et aktivt tverrfaglig samarbeid

46 Effektive tiltak på skolenivå (Mitchell 2015) Det må utøves en læringsorientert skoleledelse med fokus på resultater og kompetanseutvikling hos lærere. Engasjer foreldre i egne barns læring og skolegang Ha et særlig fokus på de grunnleggende ferdighetene lesing, skriving og regning. Vær oppmerksom på kombinasjonen lav sosioøkonomisk status, etnisitet og kjønn. Etabler et system for oppfølging av elevenes progresjon Skoler som gjør det bedre enn forventet har læringsorientert skolekultur med trygghet, støtte, gode sosiale relasjoner og sterk skoletilknytning.

47 Elevvurderinger og læreres kjønn

48 Elevvurderinger og lærers kjønn Område Mannlig lærer Kvinnelig lærer Skolefaglige prestasjoner gutt 3,71 3,91 Skolefaglige prestasjoner jente 4,10 4,15 Motivasjon og arbeidsinnsats gutt 3,49 3,56 Motivasjon og arbeidsinnsats jente 4,05 4,01 Sosial tilpasning gutt 2,91 2,94 Sosial tilpasning jente 3,39 3,33

49 Forskjeller mellom gutter og jenter i lærervurderinger ut fra lærers kjønn Område Mannlig lærer Kvinnelig lærer Skolefaglige prestasjoner Motivasjon og arbeidsinnsats Sosial kompetanse - tilpasning 79 62

50 90 80 Forskjeller i elevvurderinger - mannlig og kvinnelig kontaktlærer Skolefaglige prestasjoner Motivasjon og arbeidsinnsats Sosial kompetanse. - tilpasning Mannlig lærer Kvinnelig lærer

51 Elevvurderinger og kontaktlærers kjønn Feedback i undervisning Faglig trivsel Relasjone lærer. - elev Norskundervisning Mannlig lærer Kvinnelig lærer

52

53 Konklusjon og drøfting av funnene Mannlige lærere vurderer at det er større forskjeller mellom gutter og jenters kompetanse og motivasjon enn det kvinnelige lærere gjør. Forskjellene forklares av at det er guttene som vurderes mer negativt av mannlige lærere Elevene skårer mer positivt på sentrale undervisningsvariabler når de har kvinnelige kontaktlærere. Vurderingskriterier bør sammen med syn på elevene drøftes inngående i skolene.

54 Fire sentrale spørsmål i bruk av data (Marzano, 2016) Spørsmål Hva er det vi ønsker at våre barn og ung skal lære? Hvordan skal vi vite at de lærer? Hvordan skal vi respondere når barn og unge ikke lærer eller har andre problemer? Hvordan skal vi ytterligere løfte barn og unge som er dyktige? Område Overordnede mål og konkretisering av disse Analyse av kartleggingsresultater og vurdering for læring Undervisning og annen pedagogisk praksis Undervisning og annen pedagogisk praksis