SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Martin Grønås Arkiv: A20 Arkivsaksnr.: 16/687

Transkript

1 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Martin Grønås Arkiv: A20 Arkivsaksnr.: 16/687 TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN I DØNNA 2016 Rådmannens innstilling: Kommunestyret tar den framlagte Tilstandsrapport Grunnskolen Dønna 2016 til etterretning. Bakgrunn: Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr 31 ( ) fremgår det at det er viktig at styringsorganene i kommuner og fylkeskommuner har et bevisst og kunnskapsbasert forhold til kvaliteten på grunnopplæringen. Dette er nødvendig for å følge opp utviklingen av sektoren på en god måte. Saksutredning: Den årlige rapporten skal drøftes av skoleeier dvs. kommunestyret, fylkestinget og den øverste ledelsen ved de private grunnskolene, jf. opplæringsloven andre ledd. Det er fastsatt i privatskoleloven 5-2 andre ledd bokstav k at styret skal drøfte den årlige rapporten om tilstanden i disse skolene. Tilstandsrapporten er et sentralt element i det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet. Regjeringen har fastsatt mål knyttet til læringsresultater, frafall og læringsmiljø som grunnlag for å vurdere kvaliteten i grunnopplæringen, jf. St.meld. 31 ( ). Til de nasjonale målsettingene har regjeringen stilt opp indikatorer som skal gi grunnlag for å vurdere hvor langt skoleeier er kommet i å nå målene. Tilstandsrapporten skal som et minimum omtale læringsresultater, frafall i videregående skole og læringsmiljø, men kan bygges ut med annen omtale som skoleeier mener er formålstjenlig ut fra lokale behov. Det er data fra Skoleporten som hovedsakelig skal benyttes som grunnlag for skoleeiers vurdering av tilstanden, men det følger av St.meld. nr. 31 ( ) at skoleeiere og skoler oppfordres til å føre opp konkrete målsettinger for hva de skal oppnå innenfor de målområder som er satt opp. Det følger av Ot.prp. nr. 55 ( ), s. 24, at tilstandsrapporten skal inneholde vurderinger knyttet til opplæringen av barn, unge og voksne. De dataene som er tilgjengelige i Skoleporten, inneholder ikke særskilt data om voksne, dvs. deltakere som får opplæring etter opplæringsloven kapitel 4A. I vurderingen hvorvidt voksnes rettigheter ivaretas på

2 områdene læringsresultater, frafall og læringsmiljø, må skoleeieren derfor benytte andre kilder for datainnhenting. I St.meld. nr.16 ( ) fremgår det at tidlig innsats er vesentlig for å bedre elevenes ferdigheter og faglige utvikling. Kartlegging av elevenes ferdighetsnivå må følges opp med tiltak for dem som har behov for ekstra opplæring fra første stund. Den spesialpedagogiske innsatsen er her sentral. De dataene som er tilgjengelig i Skoleporten, inneholder ikke data om spesialundervisning, og skoleeieren må derfor også på dette området benytte andre kilder for datainnhenting. Skoleeier står ellers fritt til å utvide innholdet i tilstandsrapporten. Det er tredje gangen det lages en tilstandsrapport for grunnskolen i Dønna kommune. Foruten å tilfredsstille de lovpålagte krav i tilstandsrapporten har rapporten til hensikt å gi en bredere informasjon om resultater i Dønnaskolene og sammenligne våre resultater med nasjonalt nivå. Det er her særlig resultatene fra de nasjonale undersøkelsene, prøvene og eksamener som er sentrale. Rapporten setter fokus på og gir en kort beskrivelse av de mest sentrale elementene som har betydning for elevenes læringsutbytte. Det er tatt med en relativt bred presentasjon av resultatene fra den nasjonale elevundersøkelsen og de nasjonale prøvene i engelsk, regning og lesing. Standpunktkarakterer og eksamensresultater i norsk, engelsk og matematikk og grunnskolepoeng for 10. trinn blir også presentert samt gjennomføring i videregående skole. I tillegg er det tatt med lokale indikatorer i forhold til spesialundervisning, minoritetsspråklige og SFO. Leksehjelp for mellomtrinnet er også omtalt. Slik tilstandsrapporten foreligger er den gjennomgått i møte med rektorene ved de offentlige skolene i Dønna og legges fram med deres forståelse. Vurdering: Kommunen er satt til å være skolemyndighet, og formelt er kommunestyret eier av de kommunale skolene. Kommunestyret har ut fra dette et overordnet ansvar for at skolene er målrettete og gir et kvalitativt og tilpasset godt tilbud til barn og unge. Kommunestyret blir formelt ut fra denne bestemmelsen skoleeier. Det stilles krav til skoleeiere om å utarbeide en årlig tilstandsrapport for grunnskolen. Dette inngår som ett av flere elementer i et forsvarlig system (for Dønna kommune: vedtatt i kommunestyret ). Tilstandsrapporten skal være et viktig styringsverktøy for skoleeier ved at det danner grunnlag for refleksjon over forhold knyttet til skole- og kvalitetsvurdering bygd på fakta. Faktagrunnlaget skal kunne sette folkevalgte, administrasjon og enhetsledere i stand til å evaluere, beslutte og utvikle tjenestene ut fra relevant styringsinformasjon. Tilstandsrapporten er oppbygd på en mal som er utarbeidet av utdanningsdirektoratet. Malen legger klare føringer på hva rapporten skal inneholde, men det står fritt opp til skoleeier å tilføye lokale indikatorer for å kunne presentere opplysninger om flere sider ved grunnskoledrifta i kommunen. Alle opplysninger i rapporten er hentet fra offisiell statistikk - fra Skoleporten, SSB eller lokale faktatall.

3 Oppsummering og vurdering på skoleområdet 1 Elevtall Elevtallsprognosene som er hentet fra befolkningsstatistikk hos SSB viser klar nedgang i elevtallet fram mot Fra årene ser det ut til at samlet elevtall i Dønna kommune vil ligge på ca. 140 elever dersom SSBs prognose stemmer. Etter forrige framskriving av elevtallet er Bjørn montessoriskole lagt ned fra august Det vil alltid ligge en usikkerhet i om den private skolen på Stavseng klarer å opprettholde elevtallet i forhold til minimumsgrensa for godkjenning. Dette vil kunne få konsekvenser for den offentlige skolen. 2 Minoritetsspråklige Minoritetsspråklige elever er vanlig i norsk grunnskole. Sammenlignet med kommunegruppe og Nordland fylke er andelen elever som får morsmålsopplæring prosentvis høyest i Dønna kommune over flere år. Antall minoritetsspråklige elever holder seg jevnt. 3 Arbeid mot mobbing Lokale mål: Det skal jobbes langsiktig og systematisk mot mobbing, jf. mobbeplaner og «Manifest mot mobbing» Elevundersøkelsen for 7.trinn viser høyest skår fra elevene i Dønna på alle læringsmiljøindekser unntatt mobbing hvor Dønna ligger likt med kommunegruppe og Nordland fylke - hvor alle har dårligere enn nasjonalt. Elevundersøkelsen for 10.trinn viser høyest skår fra elevene i Dønna på alle læringsmiljøindekser unntatt elevdemokrati og medvirkning og mobbing. Disse områdene må fortsatt gis stor oppmerksomhet Andelen Mobbing på skolen 2 eller 3 ganger i måneden eller oftere viser andelen elever som opplever mobbing på skolen på svaralternativene «2 eller 3 ganger i måneden», «Omtrent 1 gang i uken» og «Flere ganger i uken». Andelen mobbede på skolen sier med andre ord ingen ting om hvor ofte elevene opplever å bli mobbet. Skoleeiers egenvurdering For 7. trinn er det 0 % mobbing, og 10. trinn skårer Dønna dårligst. Imidlertid er det viktig å huske på at det her dreier seg om svært småe elevgrupper der 1 elller 2 elever kan gi et høyt prosentvis utslag. Gjennom kommunens signering av "Manifest mot mobbing" har vi forpliktet oss til å gi alle barn og unge i kommunen et godt og inkluderende oppvekst- og læringsmiljø med nulltoleranse for mobbing.

4 4 Læringsresultater Lokale mål: Dønna kommune har som mål at læringsresultatene i skolen skal være over fylkes- og landsgjennomsnittet. Det skal arbeides aktivt for å utjevne læringsresultatene mellom kjønnene. Skoleeiers egenvurdering: For 5.trinn er elevene for de siste tre årene slått sammen for å få ei større elevgruppe. Nasjonale prøver i lesing for 5.trinn viser litt lavere mestringsnivå enn nasjonalt, i regning likt med nasjonalt nivå og engelsk bedre enn nasjonalt nivå. For 8.trinn er elevene for de siste tre årene slått sammen for å få ei større elevgruppe. Nasjonale prøver for 8.trinn viser samlet sett resultater som likt eller bedre enn nasjonalt nivå. 9. trinn - små elevgrupper. Elevene er derfor slått sammen for de siste tre årene. Gjennomgående viser resultatene likt eller bedre enn landssnittet. Standpunktkarakterene og eksamenskarakterene viser meget gode resultater i alle fag for elevene i Dønna kommune. Spesielt bør framheves at i faget matematikk oppnådde elevene i Dønna kommune beste resultat nord om Dovre våren Det er lite avvik mellom standpunktkarakterer og eksamensresultater. 5 Kjønnsforskjeller Den norske skole generelt er preget av at det over tid er en klar forskjell på prestasjonene til gutter og jenter i avgangstrinnet både i forhold til nivået på standpunktkarakterer og i særlig grad for eksamen. I Dønna kommune presterer jenter bedre enn gutter, men nivået for begge kjønn er høyt slik at guttenes nivå nå ligger omtrent likt med nasjonalt nivå. Kjønnsforskjellene i norsk skole er også en landsomfattende utfordring. Skolene må se på måter å redusere disse forskjellene på gjennom å se på både organiseringen og gjennomføringen av undervisningen i skolen. 6 Frafall i videregående opplæring Statistikk for antall elever fra Dønna kommune som ikke fullfører videregående opplæring er blitt anonymisert både i SSBs statistikker og i folkehelseinstituttets statistikk. I en kommentar på folkehelseinstituttets sider om Dønna kommune sies det at frafallet ikke er entydig forskjellig fra landet som helhet. Signaler fra videregående opplæring tyder på at det

5 er flere elever som fullfører videregående opplæring nå enn da forrige tilstandsrapport ble framlagt. 7 Utvikling og kompetanse Dønna kommune innførte LP-modellen ved Løkta oppvekstsenter fra høsten 2013 i samarbeid med Nasjonalt senter for atferdsforskning og læringsmiljø(læringsmiljøsenteret). Prosjektet går over tre skoleår og omfatter kommunenivå, rektorer, alle lærerne og assistentene. Læringsmiljøsenteret ved universitetet i Stavanger er faglig ansvarlig for innholdet i prosjektet og veiledning skjer fra PPT Ytre Helgeland. LP-modellen har også vært et samarbeidsprosjekt med Herøy kommune som startet sitt prosjekt samtidig med Løkta oppvekstsenter. Fra høsten 2014 ble også Dønna barne- og ungdomsskole og Dønna barnehage med i LP-modellen. Herøy kommune er våren 2016 ferdig med sin prosjektperiode. For Dønna kommune varer prosjektperioden fram til sommeren Kommunen har søkt og fått innvilget skjønnsmidler til prosjektet med kr i 2014, kr i 2015 og kr i Løkta oppvekstsenter og Dønna barne- og ungdomsskole deltar også i UiU ungdomstrinn i utvikling. Her er klasseledelse og lesing prioriterte områder. Rektorene har gjennomført eller er i ferd med å gjennomføre rektorutdanningen. Skoleåret 2014/2015 deltok 4 lærere i den statlige satsingen på videreutdanning for lærere. Inneværende år deltar 7 lærere. 8 Mål og tiltak For å skape gode skoler i kommunen er det nødvendig at det er samsvar mellom nasjonale og lokale mål, og det som skjer i klasserommet. Det er også viktig at det er en felles forståelse mellom kommunenivå og skolene om mål og prioriteringer. Det bør utarbeides klare standarder for hva vi ønsker å oppnå, som må følges opp. - I samsvar med mål satt i tilstandsrapporten for 2013 det er utarbeidet kompetanseplan for skolene i Dønna kommune. - Kommunen har også underskrevet «Manifest mot mobbing» som forplikter kommunen og skolene til å arbeide aktivt for nulltoleranse når det gjelder mobbing. Hver skole har også sin «mobbeplan». - Ved igangsetting av arbeidet med LP-modellen er det satt i verk et systematisk, langsiktig utviklingsarbeid der skolene og barnehagene har tatt i bruk egnet verktøy i utviklingsarbeidet for å styrke læringsmiljøet og kultur for læring i skolene og barnehagene. - Dønnaskolene deltar også i UiU ungdomstrinn i utvikling.

6 Mål Med bakgrunn i tilstandsrapporten foreslås følgende mål og for skoleområdet: Dønna kommune skal ha en bemanning i skolen med god kompetanse. Målet er at alle lærere som underviser i norsk og matematikk på barnetrinnet skal ha minst 30 studiepoeng i faget, og at lærere på ungdomstrinnet skal ha minst 60 studiepoeng i norsk, matematikk eller engelsk hvis de underviser i faget. Dønna kommune skal arbeide for nulltoleranse av mobbing i skolen. Dønna kommune skal ha som mål at læringsresultatene i skolen skal være over fylkessnittet og landsgjennomsnittet. Dønna kommune skal ha som mål at forskjellene i læringsresultater mellom kjønnene skal være mindre enn landsgjennomsnittet. Dønna kommune skal jobbe langsiktig for å redusere frafallet i videregående skole. Tiltak Med bakgrunn i foreslåtte mål anbefales det at følgende tiltak: Lærerne skal delta i videreutdanningstiltak i hht Dønna kommunes kompetanseplan for skolene. Dønna kommune skal gjennom sin tilslutning av Manifest mot mobbing og i samarbeid med skolene arbeide for nulltoleranse mot mobbing i skolen. Skolene i Dønna skal gjennom sitt arbeid med vurdering for læring, etablere rutiner og arenaer for å få innsikt i årsakssammenhengene bak læringsresultatene. Dønna kommune skal støtte skolene aktivt i sitt utviklingsarbeid ved å legge til rette for ett systematisk, langsiktig utviklingsarbeid. Etter at implementeringsperioden er over skal skolene fortsette med å bruke LP-modellen for å styrke læringsmiljøet og skolekulturen. Skolene i Dønna skal videreføre kunnskap og pedagogisk erfaring som er blitt tilegnet gjennom arbeidet med «Ungdomstrinnet i utvikling» (UiU). Det avsettes økonomiske midler til å videreføre arbeid etter LP-modellen og UiU. Samarbeidet med PPT på systemnivå skal fortsette. Vedlegg: Tilstandsrapport grunnskolen i Dønna 2016

7