Tilstandsrapport Oppdalsskolen

Transkript

1 Tilstandsrapport Oppdalsskolen Opplæringsloven 13-10

2 INNHOLD Innledning... 3 TJENESTEOMRÅDE OPPVEKST OG KVALIFISERING... 3 Visjon for oppdalsskolen... 4 Satsingsområder i Oppdalsskolen Oppdalsskolen... 5 Spesialundervisning Særskilt språkopplæring - minoritetsspråklige elver... 7 kompetanseheving... 7 elevprognose... 8 Nasjonale prøver - Grunnskolen... 8 Ungdomstrinnet Læringsmiljø - elevundersøkelsen Karakterer - matematikk, norsk og engelsk Grunnskolepoeng Overgangen fra grunnskole til VGO Avslutning

3 INNLEDNING I opplæringsloven er det fastsatt at skoleeier plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i grunnskoleopplæringen. Rapporten om tilstanden i skolen skal handle om læringsresultater, frafall og læringsmiljø. Tilstandsrapporten skal drøftes av skoleeier, dvs. kommunestyret. Tilstandsrapporten er et sentralt element i det nasjonale kvalitetssikringssystemet der regjeringen har fastsatt mål knyttet til læringsresultat, frafall og læringsmiljø som grunnlag for å vurdere kvaliteten i grunnopplæringen, jf. St.meld. 31 ( ). Til de nasjonale målsettingene har regjeringen stilt opp indikatorer som skal gi grunnlag for å vurdere hvor langt skoleeier er kommet i å nå målene. Tilstandsrapporten vil også inneholde analyser av resultater sett opp mot lokale mål som er satt for Oppdalsskolen. TJENESTEOMRÅDE OPPVEKST OG KVALIFISERING Tjenesteområdet omfatter: o Oppdal kommunale barnehage Pikhaugen barnehage Høgmo barnehage o Oppdalsskolen Oppdal ungdomsskole Aune barneskole Vollan skole Midtbygda skole Drivdalen skole Lønset skole o Kvalifisering Voksenopplæring underlagt Oppdal ungdomsskole i samarbeid med Flyktningetjenesten og NAV. 3

4 VISJON FOR OPPDALSSKOLEN Grunnskolen i Oppdal, Oppdalsskolen, har utarbeidet en visjon og en verdiplattform for sin virksomhet som skal være førende for arbeidet i Oppdalsskolen på alle plan: 4

5 SATSINGSOMRÅDER I OPPDALSSKOLEN. VURDERING FOR LÆRING Oppdalsskolen har i perioden hatt "Vurdering for læring" som hovedsatsingsområde. Bakgrunn er at det er utarbeidet nytt kapittel i forskrift til opplæringsloven som omhandler "Individuell vurdering i grunnskolen og i videregåande opplæring". Oppdal kommune har vært med i et felles prosjekt som er igangsatt og finansiert av utdanningsdirektoratet på dette området. Det meste av kompetansehevingsmidlene som er til disposisjon i kommunen er brukt på dette prosjektet. Prosjektet avsluttes i januar Så langt kan en vise til at dette prosjektet har gitt ett løft når det gjelder vurdering for læring. LØFT For 2013 er satsingsområde, "Tidlig innsats med LØFT", LØsningsFokusert Tilnærming (LØFT). Dette er et utviklingsarbeid i alle barnehager og skoler i Oppdal, der spesialpedagogikk i hele oppvekstløpet får fokus gjennom tidlig innsats med LØFT. Målsettingen for prosjektet er: Å skape et læringsmiljø som fremmer positiv utvikling for alle barn der en setter inn tiltak som vi vet kan virke, straks vi oppdager noe som kan utvikle seg til å bli en utfordring. Oppdal kommune fikk kr i skjønnsmidler fra Fylkesmannen i 2012 til dette arbeidet. OPPDALSSKOLEN Oppdalskolen hadde i skoleåret , 816 elever i den offentlige skolen og 51 elever ved Oppdal Kristne grunnskole (OKG), totalt 868 elever. Dette er en nedgang på 33 elever. Ved OKG er det en nedgang på 1 elev. Elevene er fordelt på skolene slik høsten 2012: Oppdal ungdomsskole Aune barneskole Vollan skole Midtbygda skole Drivdalen skole Lønset skole Totalt Oppdal Kristne grunnskole Ungdomstrinnet Barnetrinnet 252 elever 383 elever 73 elever 43 elever 41 elever 24 elever 816 elever 22 elever 29 elever Det totale elevtallet i Oppdalsskolen har de siste årene hatt en jevn nedgang. Aune barneskolen har et jevnt elevtall mens de sentrumsnære skolene har en betydelig nedgang i elevtallet. Dette skyldes i første rekke at kretsgrensen mellom Aune og Vollan er opphevet og det er en felles skolekrets med to skoler. Endringene i elevtallet er størst ved Vollan skole. Denne tendensen forsterkes ytterligere om foresatte søker overflytting til Aune barneskole i årene som kommer. Svingningene i elevtallet for de andre skoler er stort sett resultat av naturlige svingninger i befolkningen. 5

6 ÅRSVERK I OPPDALSSKOLEN HØSTEN (fra GSI) fordelt på bruk. Oppgaver Årsverk Administrative og pedagogiske lederoppgaver i Oppdalsskolen 8,26 Lærere med godkjent utdanning 78,51 Personale uten godkjent utdanning 0,00 Assistenter 4,86 Andre oppgaver enn undervisning, her inngår rådgiver, yrkes og utdanningsrådgiver, 6,20 elevrådskontaktlærer, seniortiltak og kontaktlærere Totalt 97,83 Antall årsverk i Oppdalsskolen er stabilt, svingningen utgjør en liten del av det totale antall årsverk. RESSURSINNSATS. KOSTNAD PR. ELEV. Utviklingen på kostnad pr. elev på den enkelte skole de 5 siste årene: SKOLE AUNE VOLLAN MIDTBYGDA LØNSET DRIVDALEN UNGDOMS SKOLEN KILDE: ÅRSMELDINGER FRA SKOLENE LÆRERTETTHET TRINN OG TRINN Begrepet lærertetthet beskriver forholdet mellom antall lærere og elever, gruppestørrelse. De gamle reglene om klassedeling ble opphevet i 2003, dette har gitt kommunene større frihet til å organisere undervisningen. Det eneste kravet er at gruppestørrelsen skal være pedagogisk forsvarlig. Utviklingen av gruppestørrelsen i Oppdal ser slik ut de siste 5 skoleårene: trinn trinn 07/08 08/09 09/10 10/11 11/12 07/08 08/09 09/10 10/11 11/12 12/13 Oppdal 12,2 12,0 11,6 10,9 11,0 13,2 12,8 12,8 12,7 12,5 12,9 Kommunegr 12,1 12,2 12,0 11,6 11,5 14,2 13,7 13,9 13,5 13,4 13,5 11 Sør- 13,6 13,0 13,8 13,6 13,5 15,4 14,6 15,4 15,5 15,3 Trøndelag Hele landet 13,3 13,3 13,2 13,2 13,1 15,0 14,8 14,8 14,9 14,7 14,6 Kilde: KOSTRA Etter 2006, da kunnskapsløftet ble innført, har gruppestørrelsen blitt lavere i Oppdalsskolen, dette gjelder spesielt ungdomstrinnet. I tillegg har st. t. meld , Motivasjon - Mestring - Muligheter, resultert i ressurser til valgfag for 8. trinn, forsterket denne tendensen. Dette vil fortsette ved satsingen på 6

7 ungdomstrinnet gjennom en fortsatt økning av valgfag og prosjektet "Ny giv", et treårig prosjekt for å få flere ungdommer til å gjennomføre videregående skole. SPESIALUNDERVISNING. Alle elever som ikke har eller kan få tilfredsstillende utbytte av det ordinære opplæringstilbudet, har rett til spesialundervisning, oppll I Oppdalsskolen har andelen av elever som har fått spesialundervisning ligget nært landsgjennomsnittet de siste årene. Det spesielle med spesialundervisning i Oppdalsskolen er at omfanget til den enkelte elev tidligere har vært mye høyere enn landsgjennomsnittet. Denne tendensen er nå snudd og en ser at andelen av timer til spesialundervisning i Oppdalsskolen nå er under nivået for landet som helhet. En av årsakene er at rammen til spesialundervisning til de kommunale skolene ble fastlagt på nivå, uavhengig av endringer i behov ut fra sakkyndige vurderinger fra PPT. Grunnlaget for at en har fått til denne endringen skyldes at det har vært stort fokus på tidlig innsats i skole og barnehage de siste årene. Blant annet har det blitt tilført ressurser fra staten til kommunen for å øke lærertettheten på trinn for å styrke innsatsen for de yngste elevene. Videre medfører tidlig innsats at lærerne jobber annerledes og mer systematisk med enkeltelever i den første fasen i opplæringen. Dette medfører at de elevene som ikke har fått utbytte av den ordinære grunnskoleopplæringen får et tilbud som er tilpasset den enkelte og har større effekt. Utviklingen vises i tabellen under: Skoleår Totalt ant. Underv.t Timer til spes.underv % av elever med sp.und. Andel timer til spes.underv. av tot. andel underv. timer. Oppdal Oppdal Oppdal landet Oppdal landet ,5 6,3 20,5 15, ,3 7,2 17,2 15, ,9 7,8 23,8 16, ,5 8,2 24,4 17, ,2 8,6 20,3 18, ,4 8,6 15,9 18,7 Kilde: KOSTRA SÆRSKILT SPRÅKOPPLÆRING - MINORITETSSPRÅKLIGE ELVER I Oppdal er det 22 elever som får særskilt språkopplæring etter enkeltvedtak jf. opplæringsloven 2-8. Det er 11 elever som får morsmålsopplæring. Aune barneskole er godkjent som mottaksskole for fremmedspråklige elever som kommet til Oppdal. I mottaksskolen jobbes det systematisk med grunnleggende norsk for de elevene som har behov for et slikt tilbud. KOMPETANSEHEVING Oppdal kommune har i en årrekke vært med i regionsamarbeidet i Gauldalsregionen bestående av kommunene Melhus, Midtre-Gauldal, Holtålen, Røros, Rennebu og Oppdal. Samarbeidet omhandler tilrettelegging og samordning av kompetanseheving i regionen for å utnytte 7

8 ressursene som er tilgjengelig, best mulig. Det er tilsatt regionkonsulent i halv stilling finansiert av fylkesmannen i Sør-Trøndelag og de samarbeidende kommunene. Dette samarbeidet gir Oppdalsskolen en unik mulighet til å delta i målrettet satsing på kompetanseheving innen et bredt spekter av tema og fag for lærerne i grunnskolen. Oppdal kommune har i 2012 fått kr til etterutdanning. En stor del av disse midlene blir brukt i forbindelse med det statlige prosjektet "Vurdering for Læring". Midlene har videre blitt benyttet til kurs og konferanser som skoleledere og lærere har deltatt på. I de siste årene har fylkesmannen benyttet regionsamarbeidet i forbindelse med statens satsing på "Kompetanse for kvalitet", videreutdanning for lærere i grunnskolen. Fra Oppdal kommune er det 1 lærere som deltar i dette opplegget i I grunnskolen i Oppdal har en vedtatt både rekrutteringsplan og kompetanseutviklingsplan som grunnlag for rekruttering og kompetansebygging i skolen. ELEVPROGNOSE Elever i Oppdalsskolen trinn 09/10 10/11 11/12 12/13 13/14 14/15 15/16 16/17 17/18 18/19 19/20 20/21 21/22 Aune Vollan Drivdalen Midtbygda Lønset Sum OKG Ungdsk Tot Fra skoleåret 16/17 er elevtallet bygd på prognoser fra SSB. Som en ser av tabellen er endringene i elevtallet størst ved Vollan skole. Denne tendensen forsterkes ytterligere om foresatte søker overflytting til Aune barneskole i årene som kommer. NASJONALE PRØVER - GRUNNSKOLEN Alle elever som går ut av grunnskolen, skal mestre grunnleggende ferdigheter, å kunne lese, regne, uttrykke seg muntlig og skriftlig, og bruke digitale verktøy. De nasjonale prøvene, slik de er presentert i Skoleporten, omfatter alle skolene i Oppdal, også Oppdal Kristne grunnskole. I tilstandsrapporten for oppdalsskolen er disse resultatindikatorene tatt med: Nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk på 5., 8. og i lesing og regning på 9. Eksamenskarakterer i norsk hovedmål, engelsk og regning Grunnskolepoeng for ungdomstrinnet Resultatene i nasjonale prøver presenteres i en skala på fra 1 til 3, der 3 er høyest. Det samlede resultat er et gjennomsnitt av mestringsnivåene. 8

9 Tidligere år har Oppdalsskolen hatt et gjennomsnitt som er noe høyere sammenlignet med landsgjennomsnittet. Noe av årsaken til at resultatet er noe lavere dette året er at 3 av barneskolene de siste to årene har vært i en spesiell situasjon. Aune barneskole har hatt undervisning i midlertidige lokaler store deler av periode mens nye Aune ble bygget. Samtidig hadde 6. og 7. trinn undervisning på henholdsvis Vollan og Midtbygda skole. Dette kan ha innvirkning på resultatene på alle de tre angjeldende skolene. Fokus på læring har av denne grunn, ikke vært helt optimal. Skolene vil i tiden som kommer jobbe systematisk for å utvikle de grunnleggende ferdighetene i basisfagene. Her vil en benytte tiden som er satt av til utvikling av skolen til videreutvikling av fagplanene og hvilke konsekvenser det har for undervisningen. I Oppdal er fritak for å delta på de nasjonale prøvene svært lave. Ved siste prøve var alle elevene med, også de med enkeltvedtak. Dette påvirker resultatet. En er nå i ferd med å utarbeide retningslinjer for gjennomføring av nasjonale prøver og hva som gir grunn for fritak fra å delta på disse. En registrerer også at resultatet på de nasjonale prøvene varierer fra skole til skole. Skolene vil se nærmere på resultatene i NP og sette inn tiltak for å bedre de grunnleggende ferdighetene i basisfag. RESULTAT NASJONALE PRØVER: 5.TRINN, LESING. Oppdalsskolen satt seg som mål i 2010 at: 20 % av elevene skal ligge på mestringsnivå 1 etter 2 år og 18 % etter 4 år 40 % av elevene skal ligge på mestringsnivå 2 etter 2 år og 37 % etter 4 år 40 % av elevene skal ligge på mestringsnivå 3 etter 2 år og 45 % etter 4 år Ved de nasjonale prøvene høsten 2012 er resultatet i gjennomsnitt for OppdaIsskolen 1,9. det er en liten stigning fra siste år. 27 % av elevene ligger på mestringsnivå 1, 55,1 % av elevene på mestringsnivå 2 og 18 % av elevene på mestringsnivå 3. En ser at det er ett stykke igjen til en når målsettingen etter 2 år trinn 2,0 2,2 1,8 1,9 Resultatene i Sør -Trøndelag ligger på 2,0, det samme som landsgjennomsnittet. 5.TRINN, REGNING. Oppdalsskolen satt seg som mål at: 20 % av elevene skal ligge på mestringsnivå 1 etter 2 år og 20 % etter 4 år 50 % av elevene skal ligge på mestringsnivå 2 etter 2 år og 40 % etter 4 år 30 % av elevene skal ligge på mestringsnivå 3 etter 2 år og 40 % etter 4 år Ved de nasjonale prøvene høsten 2012 er resultatet i gjennomsnitt for OppdaIsskolen 1,8, det er på samme nivå som siste år. 33 % av elevene ligger på mestringsnivå 1, 55,1 % av elevene på mestringsnivå 2 og 15,9 % av elevene på mestringsnivå 3. En ser at det er ett stykke igjen til en når målsettingen etter 2 år trinn 1,9 1,9 1,8 1,8 Resultatene i Sør -Trøndelag ligger på 2,0, det samme som landsgjennomsnittet. 9

10 5.trinn, engelsk. Oppdalsskolen satt seg som mål at: 20 % av elevene skal ligge på mestringsnivå 1 etter 2 år og 20 % etter 4 år 50 % av elevene skal ligge på mestringsnivå 2 etter 2 år og 40 % etter 4 år 30 % av elevene skal ligge på mestringsnivå 3 etter 2 år og 30 % etter 4 år Ved de nasjonale prøvene høsten 2012 er resultatet i gjennomsnitt for OppdaIsskolen 1,9, det er en nedgang fra for to år siden, siste år ble ikke NP gjennomført i engelsk på grunn av tekniske problemer i U-dir. 28,9 % av elevene ligger på mestringsnivå 1, 51,5 % av elevene på mestringsnivå 2 og 20 % av elevene på mestringsnivå 3. En ser at det er ett stykke igjen til en når målsettingen etter 2 år trinn 1,8 2,2 -- 1,9 Resultatene i Sør -Trøndelag ligger på 2,0, det samme som landsgjennomsnittet. UNGDOMSTRINNET. På ungdomstrinnet er resultatene i de nasjonale prøvene presentert i en skala på 1-5, der 5 er høyest. Det samelede resultatet for trinnet er et gjennomsnitt av mestringsnivået. 8. TRINN, LESING. Ved de nasjonale prøvene høsten 2012 er resultatet i gjennomsnitt for Oppdalsskolen 3,2. Her har vi en økning fra siste skoleår, da resultatet var 3,1. Resultatene gjelder alle elvene på 8. trinn, også Oppdal Kristne grunnskole. I lesing er fordelingen på de fem mestringsnivåene slik : fag mestringsnivå 1 mestringsnivå 2 Mestringsnivå 3 Mestringsnivå 4 Mestringsnivå 5 Lesing 2,6 11,5 53,8 23,1 9,0 Resultat i lesing de siste 5 årene 8. trinn lesing 2008/ / / / /13 3,3 3,3 3,4 3,1 3,2 Sammenlignet med fylket og landet. Fag Oppdal Sør-Trøndelag Landet Lesing 3,2 2,9 3,0 8. TRINN, REGNING Ved de nasjonale prøvene høsten 2012 er resultatet i gjennomsnitt for Oppdalsskolen 3,2. Her har vi en økning fra siste skoleår, da resultatet var 3,0. Resultatene gjelder alle elvene på 8. trinn, også Oppdal Kristne grunnskole. I regning er fordelingen på de fem mestringsnivåene slik : fag mestringsnivå 1 mestringsnivå 2 Mestringsnivå 3 Mestringsnivå 4 Mestringsnivå 5 Regning 1,3 23,4 44,2 20,8 10,4 Resultat i regning de siste 5 årene 8. trinn regning 2008/ / / / /13 10

11 3,2 3,3 3,3 3,0 3,2 Sammenlignet med fylket og landet. Fag Oppdal Sør-Trøndelag Landet Regning 3,2 3,1 3,1 8. TRINN, ENGELSK Ved de nasjonale prøvene høsten 2012 er resultatet i gjennomsnitt for Oppdalsskolen 3,1. Her har vi en fin økning fra siste skoleår, da resultatet var 2,9. Resultatene gjelder alle elvene på 8. trinn, også Oppdal Kristne grunnskole. I engelsk er fordelingen på de fem mestringsnivåene slik : fag mestringsnivå 1 mestringsnivå 2 Mestringsnivå 3 Mestringsnivå 4 Mestringsnivå 5 Engelsk 2,8 23,9 43,7 16,9 12,7 Resultat i engelsk de siste 5 årene. 8. trinn 2008/ / / / /13 2,9 3,1 3,3 2,9 3,1 Sammenlignet med fylket og landet. Fag Oppdal Sør-Trøndelag Landet Engelsk 3,1 2,9 3,0 Resultatene på årets 9.trinn viser en framgang i lesing for dette trinnet sammenlignet med i fjor. Dette er et resultat av at det er jobbet systematisk med lesestrategier i flere fag. Men vi ser av resultatene at vi fortsatt må jobbe systematisk og målrettet med lesing. Resultatet i regning er noe bedre for trinnet sammenlignet med i fjor, men resultatet viser at det fortsatt må jobbes systematisk og målrettet med regning. Det må og påpekes at dette trinnet har mange elever med rett til spesialundervisning, noe som gjør at det er et ressurskrevende trinn. LÆRINGSMILJØ - ELEVUNDERSØKELSEN Alle elever og lærlinger skal inkluderes og oppleve mestring. Skoleeiere og skoleledere er pålagt å gjennomføre Elevundersøkelsen for elever på 7. og 10. trinn og Vg1. Et utvalg av spørsmålene i Elevundersøkelsen er satt sammen til indekser som ligger i Skoleporten. Resultatene fra elevundersøkelsen er rangert i en skala fra 1-5 der 1 er dårligst og 5 er best. For resultatene for mobbing er det motsatt, 1 betyr liten forekomst av mobbing. Resultatet som er presentert i Skoleporten omfatter alle elevene i Oppdal, også de som er elever ved Oppdal Kristne grunnskole. I tilstandsrapporten er disse læringsmiljøindekser tatt med i rapporten: Sosial trivsel Trivsel med lærerne Mestring Faglig utfordring Fysisk læringsmiljø Mobbing i skolen Motivasjon Faglig veiledning Karriereveiledning i ungdomsskolen Eksamen våren

12 Lærertetthet Elevdemokrati Medbestemmelse Grunnskolepoeng Overgang grunnskole - videregående skole Elevundersøkelsen er gjennomført vinteren/våren Nasjonale prøver er gjennomført høsten Eksamensresultat er fra våren Kritisk suksessfaktor Kvalitet på tjenesten Måleindikator Målemetode Elevundersøkelsen Res Res Res Res 2012 Sosial trivsel 7. trinn 4,3 4,4 4,4 4,4 Trivsel med lærerne 10. trinn 4,4 4,4 4,2 4,2 7. trinn 3,8 4,2 4,1 4,1 10. trinn 3,9 4,1 3,6 3,7 Mestring 7. trinn -- 3,9 3,9 3,9 10. trinn -- 3,9 3,6 3,7 Faglig utfordring 10. trinn -- 4,3 4,2 4,1 Fysisk læringsmiljø 7. trinn 3,2 3,2 3,1 3,7 10. trinn 3,2 3,1 2,6 2,7 Mobbing 7. trinn 1,5 1,4 1,5 1,3 10. trinn 1,3 1,1 1,5 1,5 Motivasjon 7. trinn 4,1 4,3 4,2 4,2 10. trinn 3,9 4,1 3,7 3,8 Faglig veiledning 7. trinn 3,6 3,6 3,6 3,6 10. trinn 3,2 3,4 3,2 3,2 Karriereveil 10. trinn 4,1 4,0 3,7 3,4 Elevdemokrati trinn 3,4 3,9 3,5 3, trinn 3,3 3,3 3,2 3,7 Medbestemmelse 10. trinn 2,3 2,6 2,4 2,4 Lærertetthet trinn 12,0 11,6 11,0 11, trinn 12,8 12,8 12,7 12,5 Grunnskolepoeng Ungdomstrinnet 40,6 41,3 40,6 41,7 Elevundersøkelsen gjennomføres vinteren/våren, altså siste del av skoleåret. Resultatene viser at elevene i Oppdalsskolen skårer høyt på alle måleindikatorene som er satt opp fra Utdanningsdirektoratet. Resultatene har lite variasjon fra år til år. En kan bemerke at det fysiske læringsmiljøet har en vesentlig høyere skåre i denne gang sammenlignet med tidligere. Hovedårsaken er nok at en har tatt i bruk ny skole for Aune barneskole. En kan også bemerke at en har hatt en fin utvikling når det gjelde mobbing. Alle skolene har stort fokus på temaet mobbing, enten ved at de gjennomfører egne program eller at de har det som eget satsingsområde. Oppdal ungdomsskole gjennomfører årlig elevundersøkelsen på alle tre trinna, men det er dataene på 10.trinn 2012 som ligger på skoleporten vi referer til her. Gjennom elevundersøkelsen har skolen skaffet seg et redskap for: a) Å belyse læringsmiljø på skole (herunder det fysiske og psykososiale miljøet) b) Å analysere systematiske sammenhenger mellom elevenes læringsmiljø og deres opplevelse av skolen. 12

13 Undersøkelsen ble gjennomført januar Undersøkelsen viser at 10.trinn 2012 ligger på landsgjennomsnittet på de fleste måleindikatorene. Vi ligger noe over på enkelte indikatorer som f.eks. faglig utfordring, elevdemokrati og medbestemmelse. Vi vil jobbe for at resultatene på alle indikatorene skal bli noe bedre, men vi vil spesielt konsentrere oss om indikatorene mobbing, motivasjon, faglig veiledning og trivsel med lærerne. Når det gjelder antimobbearbeid er vi meget glad for at Oppdal kommune har blitt en MOTkommune. Vi har vært en MOT- skole tidligere og har gode erfaringer med det. KARAKTERER - MATEMATIKK, NORSK OG ENGELSK Standpunktkarakterer og karakterer fra eksamen i grunnskolen og i videregående opplæring utgjør sluttvurderingen. Denne vurderingen gir informasjon om kompetansen eleven har oppnådd i faget. Vurderingen skal ta utgangspunkt i målene i læreplanverket. Graderingen beskriver at karakteren: 1 uttrykker at eleven har svært lav kompetanse i faget 2 uttrykker at eleven har lav kompetanse i faget 3 uttrykker at eleven har nokså god kompetanse i faget 4 uttrykker at eleven har god kompetanse i faget 5 uttrykker at eleven har meget god kompetanse i faget 6 uttrykker at eleven har svært god kompetanse i faget Karakterskalaen er 1-6. Beste karakter er 6. Karakterene vises som gjennomsnitt Resultatet for eksamenskarakterer viser at Oppdal ligger høyt når en sammenligner seg med de kommunene en vanligvis sammenligner seg med, Sør-Trøndelag fylke og landsgjennomsnittet. En ser også at i en del fag har en forbedret seg i forhold til tidligere år. Eksamen Norsk hovedmål 3,9 3,7 3,5 3,9 Norsk sidemål 3,6 2,9 3,1 4,0 Engelsk 3,6 3,7 3,8 3,5 Matematikk 3,4 3,0 3,3 3,5 Eksamensresultat sammenlignet med fylket og landet. Oppdal Sør-Trøndelag landet Engelsk 3,5 3,8 3,8 Matematikk 3,5 3,1 3,1 Norsk hovedmål 3,9 3,4 3,4 Norsk sidemål 4,0 3,3 3,0 GRUNNSKOLEPOENG Grunnskolepoengene blir regnet ut ved at alle de avsluttende karakterene som er ført på vitnemålet på 10.trinn legges sammen og deles på antall karakterer, slik at man får en gjennomsnitt. Etterpå skal en gange gjennomsnittet med 10. Oppdal Ungdomsskole Sør-Trøndelag nasjonalt Grunnskolepoeng 41,9 39,7 39,9 13

14 Her ser vi at Oppdal ungdomsskole ligger godt over både fylkesnivå og nasjonalt nivå. Vi er meget godt fornøyd med dette resultatet. Resultatet viser og at det er samsvar mellom standpunktkarakterer og eksamenskarakterer. OVERGANGEN FRA GRUNNSKOLE TIL VGO Oppdal kommune skoleeier, Grunnskole, Overgangen fra grunnskole til VGO Prosentdelen av elevkullet som er registrert i videregående opplæring høsten etter uteksaminering fra grunnskolen. Overgang grunnskole - videregående skole ,0 98,0 98,0 AVSLUTNING Tilstandsrapporten for Oppdalsskolen 2012 viser at det er stabile forhold når det gjelder elevenes læringsmiljø, de resultat en får gjennom nasjonale prøver og når det gjelder frafall i overgang til videregående skole. Oppdalsskolen har et pedagogisk personale med høy faglig kompetanse og som er i ferd med å opparbeide en høy kompetanse i vurdering. En ser at en har en utfordring i forhold til skolebygningenes standard ved enkelte kretsskoler. Her håper en at skoleeier tar de nødvendige grep for at en skal få en utbedring og standardheving slik at standarden blir mer ensartet. 14