TILSTANDSRAPPORT FOR NORDBYTUN UNGDOMSSKOLE 2015

Transkript

1 TILSTANDSRAPPORT FOR NORDBYTUN UNGDOMSSKOLE

2 Innholdsfortegnelse 1 Sammendrag Fakta om skolen Elever og ansatte Elevenes forutsetninger Spesialundervisning Læringsmiljø Læringsresultater Nasjonale prøver Avgivertall Karakterer Grunnskolepoeng Skoleutvikling... 9 Vedlegg Elevundersøkelsen (hentet fra skoleporten.no)

3 1 Sammendrag Tilstandsrapporten for Nordbytun ungdomsskole er laget for å vise resultater og utviklingsarbeid for 2015, og konkretiserer hvordan har arbeidet for å nå lokale mål. Felles kommunal plan for pedagogisk utvikling er en overordnet plan som ligger til grunn for skolens lokale mål og tiltak. Denne rapporten om skolen er en oppsummering og analyse av ressursbruk, læringsresultater, læringsmiljø, og utviklingsarbeid i Elevtallet på Nordbytun ungdomsskole har vært stabilt fra 2014 til Lærertettheten er synkende fra 2014 (19,8) til 2015 (20,8). Andel årstimer til undervisning gitt av undervisningspersonale med godkjent utdanning er 95,6 %. Det pågår mye godt utviklingsarbeid på Nordbytun. I forbindelse med Ungdomstrinn i utvikling har vi hatt fokus på og jobbet med klasseledelse og lesing i alle fag. Dette arbeidet fortsetter. Vi jobber også med vurdering for læring, slik at gode underveis- og sluttvurderinger skal oppleves mer likt for alle elever uavhengig av hvilken lærer de har. Analyseverktøyet PULS har gitt skolen en mulighet til å analysere resultatene i lys av lokale rammebetingelser, kontekst og forutsetninger. Dette gjør at skolen kan sette mer konkrete og hensiktsmessige mål for videre utvikling. Elevundersøkelsen 2015 viser at trivselen er høy på Nordbytun ungdomsskole. Vi har likevel utfordringer. Skolen jobber aktivt for å fremme et enda bedre psykososialt skolemiljø. Vi har en stor utfordring med elever som av ulike årsaker ikke orker å komme på skolen (skolevegring). Vi savner et bedre samarbeid på tvers av etatene Oppvekst- og kultur og Helse og sosial. Det er mange ressurser i Ås kommune som vi tror kan brukes «på tvers». Hvis vi klarer å hjelpe ungdommene på ungdomsskolen, så tror vi frafallet i videregående skole blir mindre, og færre vil trenge hjelp fra psykiatri, NAV og andre hjelpeinstanser i kommunen når de blir voksne. Vi hadde et godt fungerende UNGDOMSTEAM her for noen år siden, hvor helsesøster, barnevern, kommunepsykolog og familie- og nettverksteamet var på skolen en halv dag i uka. Da kunne elever som trengte noen å snakke med, eller elever som trengte hjelp, ta kontakt med teamet. Dette fungerte veldig godt, og det er noe vi savner her på Nordbytun. Dette ønsker vi tilbake! Tidlig innsats nå = penger spart senere! 3

4 2 Fakta om skolen 2.1 Elever og ansatte Indikator og nøkkeltall Antall elever Årsverk for undervisningspersonale 21,8 23,2 26,7 24,6 24, Andel årstimer til undervisning gitt av undervisningspersonale med godkjent utdanning 90,2 % 91,5 % 95,8 % Tallene er hentet fra Skoleporten/Utdanningsdirektoratet, og baserer seg på skolens årlige GSI-rapportering. 90,1 % 95,6 % Nordbytun har et lavere elevtall neste skoleår, men etter dette vil det øke, jfr tallene til barneskolene som avgir elever til Nordbytun (Solberg, Sjøskogen og Nordby). I og med at lokalene til det gamle biblioteket bygges om til klasserom for elevene fra Solberg skole, så vil vi ha plass nok til å ta imot en klasserekke til. Det vil si at vi har plass til 5 paralleller, 450 elever. 2.2 Elevenes forutsetninger Foreldrenes utdanningsnivå er lavt i forhold til gjennomsnittet i Ås kommune, men litt over nasjonen. I elevundersøkelsen melder flere elever om bedre støtte hjemmefra enn de gjorde i forrige undersøkelse. Vi tolker det som at foresatte setter mer fokus på viktighet av skole og læring. «Støtte hjemmefra» (Elevundersøkelsen) Delskår Hjemme viser de interesse for det jeg gjør på skolen 3,8 3,8 3,9 Jeg får god hjelp til leksene mine hjemme 3,5 3,6 3,6 Hjemme oppmuntrer de voksne meg i skolearbeidet 3,7 3,9 3,9 4

5 2.3 Spesialundervisning Andel elever som får spesialundervisning Nordbytun ungdomsskole 8,3 % 8,8 % 8,7 % 10 % 9,3 % Tallene er hentet fra Skoleporten/Utdanningsdirektoratet, og baserer seg på skolens årlige GSI-rapportering Antall elever som får spesialundervisning har økt. Relativt mange elever har lese- og skrivevansker, og antall elever med dysleksi er økende. Elevene får hovedsakelig spesialundervisning i grupper på 4-5 elever. Dette er fordi vi må samle ressursene for å gi de som har krav på spesialundervisning de timene de skal ha. Skolens egenvurdering Skolen bruker store ressurser på spesialundervisning, og vi er raske med å sette inn tiltak når vi får elever med enkeltvedtak. Vi prøver så langt det lar seg gjøre å bruke faglærere som allerede underviser på trinnet. Veien videre Vi ønsker å gi den best mulige spesialundervisningen til elever som trenger det. Derfor parallellegger vi de grunnleggende fagene (norsk, matematikk og engelsk) i så stor grad som mulig for å kunne hjelpe elever på tvers av klasser. 3 Læringsmiljø Gjennom Elevundersøkelsen gis elevene årlig mulighet til å si sin mening om blant trivsel, støtte fra lærerne, motivasjon og mestring, arbeidsro, faglige utfordringer og mobbing på skolen. Dette er viktig informasjon om skolen som skal bidra til et bedre læringsmiljø for elevene. Elevundersøkelsen gjennomføres hvert år for trinn. Ytterligere tallmateriale fra Elevundersøkelsen ligger åpent på Mobbetallene som kommer frem er kjent for skolens ledelse, og tiltak har blitt satt i gang. Det jobbes kontinuerlig med klassemiljø ut i fra skolens handlingsplan mot mobbing. Nordbytun ungdomsskole tok i bruk kartleggingsverktøyet klassetrivsel.no våren Dette har gitt de kontaktlærerne som har benyttet verktøyet en bedre oversikt over det sosiale nettverket i den enkelte klasse. På utviklingssamtalene (høst og vår) må kontaktlærerne spørre elevene om de blir mobbet, eller om de vet om noen andre på skolen som blir mobbet. Nordbytun ungdomsskole er en PALS skole. Systematisk og kontinuerlig jobbing med PALS har vært viktig i vårt arbeid med klasseledelse, og vi har fått en kulturendring i skolen. Dette gjør utslag i elevundersøkelsen, som viser en positiv utvikling de siste årene. Skolens egenvurdering Nordbytun ungdomsskoles praksis med å forberede elevene før elevundersøkelsen er ulik på de forskjellige trinn. Vi ser at det kan være nyttig å gå igjennom deler av elevundersøkelsen og avklarer hva spørsmålene innebærer. Skolens ledelse har i økende grad tatt i bruk resultatene fra Elevundersøkelsen for videre prosessarbeid med skolens personal. Dette for å skape en felles refleksjon over hva som er bra, hva som ikke er bra, og hvorfor. Skolen prøver å få en likere praksis rundt hvordan resultatene jobbes videre med i 5

6 den enkelte klasse. Veien videre Nordbytun ungdomsskole skal utarbeide felles rutiner for forberedelser, gjennomføring og etterarbeid av Elevundersøkelsen for å sikre en mest mulig lik praksis på skolen for å få ut resultater som gjenspeiler virkeligheten i størst mulig grad. Nordbytun ungdomsskole ønsker at resultatene skal være et tallmateriale sammen med andre opplysninger som skal hjelpe oss i det videre arbeidet med læringsmiljøet og tilpasset opplæring. 4 Læringsresultater 4.1 Nasjonale prøver Nasjonale prøver på 8. trinn måler i prinsippet den kompetansen eleven har tilegnet seg på barneskolen. Derfor vil det være en usikkerhet knyttet til gjennomsnittet, og hva det forteller oss. Det blir ikke riktig å ha for stort fokus på å sammenligne skole med de andre skolene i Ås kommune, men viktig for oss å se resultatene fra nasjonale prøver i sammenheng med annen informasjon om skolen. Vi hadde to elever med fritak fra nasjonale prøver. Fra 2014 er gjennomsnittet fastsatt til 50 skalapoeng (nasjonalt nivå) både i engelsk, lesing og regning. Nordbytun ungdomsskole ligger under Ås kommune og det nasjonale snittet i regning og engelsk. I lesing ligger Nordbytun ungdomsskole på det kommunale nivå. I lesing skiller jentene seg ut og skårer 2 skalapoeng høyere enn guttene. I regning og engelsk er det ikke signifikante forskjeller på gutter og jenter. Kommunalt ser vi den samme trenden i lesing, men at guttene ligger noe over jentene i regning. Vi ser at vi har hatt en framgang fra i fjor i engelsk, men en tilbakegang i lesing og regning. Resultater fra skoler, kommuner og fylker ligger åpent på 6

7 8.trinn: 9.trinn: På 9.trinn ser vi at resultatene ligger likt med Akershus og nasjonen i lesing, men litt under i regning. 7

8 4.2 Avgivertall I engelsk tilsier avgivertallene at gapet mellom det faglige nivået fra barneskolen til ungdomsskolen er for stort. I engelsk og regning på 8. trinn ligger våre elever under nasjon, og har en urovekkende stor andel elever på de to laveste mestringsnivåene. Vi har heller ingen elever som ligger på det øverste mestringsnivået. I lesing ligger avgivertallene på nivå med nasjon. Fra i fjor ser vi at vi ikke har hatt noen positiv utvikling. Skolens egenvurdering Nordbytun ungdomsskole har igjennom felles dialog med de andre skolene og ungdomsskolene blitt bevisst på at det må arbeids mer med fagtekster. Når vi går dypere inn i resultatene fra nasjonale prøver på 8. trinn i lesing, ser vi at elevene scorer dårlig på oppgaver som krever begrepsforståelse og å kunne lese fagtekster. Elevenes lesehastighet er høy, og elevene mester godt skjønnlitterære tekster. Denne ubalansen kan tyde på at vi må gjøre noen justeringer. Veien videre Vi har startet med felles rutiner på skolen for forberedelse, gjennomføring og etterarbeid av nasjonale prøver. Dette blir gjort i personalets fellestid / tid til utvikling. Vi bruker mer systematisk veiledningsmaterialet til de nasjonale prøvene, samt analyseverktøyet i PAS for å tilpasse opplæringen og sikre at elevene får de faglige utfordringene de skal. Fagteamene har i større grad fokus på fagtekster. Neste års resultater fra nasjonale prøver vil vise om det arbeidet vi setter i gang nå har virkning, eller om vi må justere eller endre organisering eller arbeidsmetode. Vi ser på resultatene at vi klarer å løfte elevene godt fra 8.trinn til 9.trinn. 4.3 Karakterer I perioden har standpunktkarakterene i engelsk skriftlig holdt seg på samme nivå, mens norsk hovedmål har gått litt ned. Avviket mellom standpunkt og eksamen har imidlertid gått opp i engelsk skriftlig og blitt mindre i norsk hovedmål. I perioden har standpunktkarakteren og eksamenskarakteren i matematikk gått opp. Avviket mellom standpunkt og eksamenskarakter har økt i engelsk og matematikk. Tradisjonelt ligger standpunktkarakterene litt over eksamenskarakterene, og avvikene er ikke over nasjonalt avvik. Ytterligere resultater finnes på Engelsk skriftlig standpunkt Matematikk standpunkt Norsk hovedmål standpunkt ,0 4,0 3,2 3,6 4,1 3,9 Tallene er hentet fra skoleporten. Engelsk skriftlig eksamen Matematikk skriftlig eksamen Norsk hovedmål skriftlig eksamen ,8 3,4 2,7 2,9 3,5 4,0 Tallene er hentet fra skoleporten 8

9 4.4 Grunnskolepoeng Grunnskolepoengsummen har vært stabil de siste fem årene, og snittet ligger over landsgjennomsnitt. Når vi går bak tallene ser vi en trend fra skoleåret og frem til 2015, der jentene har en fremgang i grunnskolepoeng mens guttene har en tilbakegang. Det stabile snittet representerer i realiteten en økt forskjell mellom gutter og jenter. Går vi helt ned på fagnivå, ser vi at dette utslaget er størst i matematikk og lesing. Her observerer vi en utvikling hvor guttene ligger langt under nasjonalt nivå, mens jentene ligger langt over. 5 Skoleutvikling Inneværende skoleår har skolen hatt størst fokus på lesing i alle fag, men klasseledelse og vurdering for læring har også hatt en stor plass. Vi har gjennomført flere økter med kollegaveiledning (planlegge undervisningen sammen, gjennomføre og ha en lærende samtale i etterkant). Dette vil vi videreutvikle neste skoleår. Det er gjennomført brukerundersøkelser som elevundersøkelsen og lærerundersøkelsen, og til høsten vil vi gjennomføre ståstedsanalysen. Medarbeiderundersøkelsen til Ås kommune har vi også gjennomført, og i disse dager jobber vi med tiltak. Vi har også gjennomført en PALS-undersøkelse i personalet for å kartlegge hva vi skal ha størst fokus på neste skoleår. Skolens egenvurdering Ungdomstrinn i utvikling (UIU) den statlige satsingen for pulje 2- ble avsluttet ved kalenderårets slutt Dette har vært et spennende arbeid initiert av Udir. Det har vært positivt for Nordbytun ungdomsskole med en felles satsing innenfor disse områdene. Mye godt arbeid har vært gjennomført i alle klasser, og personalet har fått noen felles verktøy for å få en likere praksis i klasserommene. Veien videre Vi ønsker å få en mer felles og helhetlig praksis innenfor arbeidet med vurdering for læring. Dette arbeidet vil vi fortsette med neste skoleår. Det er fremdeles en stor jobb å gjøre, og dette henger godt sammen med Ås kommunes satsing på synlig læring («Alle elever skal ha en synlig progresjon»). Derfor fortsetter vi å jobbe med klasseledelse, lesing i alle fag, vurdering for læring og kollegaveiledning. Ledelsen ved skolen er også med i en opplæring for skoleledere i Ås, sammen med Knut Roald. Her er fokuset å skape en bedre lærende organisasjon ved Nordbytun ungdomsskole. 9

10 Vedlegg Elevundersøkelsen (hentet fra skoleporten.no) 10