TJENESTERAPPORT TIL KOMMUNESTYRET I HEMNE SODIN SKOLE

Transkript

1 TJENESTERAPPORT TIL KOMMUNESTYRET I HEMNE SODIN SKOLE

2 Data fra enhetens styringskort for Mål Nasjon Fokusområde Suksessfaktor Indikator Andel elever med enkeltvedtak 8,6 % 10 % 8 % 12 % 14,4 % spesialundervisning Andel timeressurs til 8,6 % Økonomi God økonomistyring 12 % 7,3 % 16,4 % 15,8 % spesialundervisning Lærertetthet trinn 14,6 13,4 14,0 14,5 14,6 Lærertetthet trinn 13,0 13,5 13,1 14,1 13,0 Ansatte Interne prosesser Brukere Relevant kompetanse Hensiktsmessige arbeidsprosesser Fornøyde brukere Tilfredsstillende faglig kvalitet Kompetanseutviklingsplan Ja Ja Ja Ja Faglig og personlig utvikling 4,6 4,9 4,6 4,2 4,4 Effektivitet og samhandling 4,2 4,2 4,2 3,8 Elevsamtaler, grunnskole 100 % 100 % 100 % 100 % Foreldresamtaler, grunnskole 100 % 100 % 100 % 100 % HMS - rutiner 4,0 4,1 4,0 4,0 Kvalitetssikring og internkontroll 4,3 4,4 4,3 3,7 Meldte avvik Lukkede avvik 85 % 92,7 % 85,7 % 100 % Brukertilfredshet - grunnskole, elever 7.klasse Trivsel Brukertilfredshet - grunnskole, elever 10.klasse - Trivsel Brukertilfredshet - grunnskole, elever 7.klasse - Mobbing i skolen brukertilfredshet - grunnskole, elever 10.klasse - Mobbing i skolen Antall saker meldt etter opplæringslovens 9 a-2 Antall vedtak fattet etter opplæringslovens 9a-2 Antall saker meldt etter opplæringslovens 9a-3 og 9a-3 2.ledd Antall vedtak fattet etter opplæringslovens 9a-3 og 9a-3 2.ledd 4,6 4,5 4,6 4,4 4,5 4,1 4,7 3,6 1,0 1,4 1,2 1,7 1,0 1,3 1,3 2, Brukertilfredshet - grunnskole, 4,0 4,3-4,2 foreldre Brukertilfredshet SFO 4,9-4,8 4,4 Elevenes mestringsnivå lesing - 2,1 2,0 2,0 1,7 5.klasse Elevenes mestringsnivå engelsk - 5.klasse Elevenes mestringsnivå regning - 5.klasse Elevenes mestringsnivå lesing - 8.klasse Elevenes mestringsnivå engelsk - 8.klasse Elevenes mestringsnivå regning - 8.klasse 2,1 2,1 2, ,1 1,9 2,0 1,4 3,1 2,7 3,3 2,8 3,1 2,6 3,1 2,8 3,1 2,9 3,0 2,9 Grunnskolepoeng - ungdomsskole 40 38,2 37,9 38,3 39,9 Leseferdigheter under ,4 4,3 1,4 1,4 4,0 2,0 2,0 2,0 3,0 3,0 3,0

3 bekymringsgrense - 2.kl. Regneferdigheter under bekymringsgrense - 2.kl Kommentarer til tall fra styringskortet for Sodin skole Ad indikator 1 og 2: (Indikatorene viser antall elver med enkeltvedtak om spesialundervisning i forhold til antall elever og antall timer som brukes til spesialundervisning av det totale timetallet. Tallene hentes fra GSI og Skoleporten.) Andelen elever med enkeltvedtak om spesialundervisning Resultat: 8,0 % Mål:10,0 % 2012: 12,0 % 2011: 14,4 % 2010: 12,2 % Landssnitt: 8,6 % Andel timeressurs til spesialundervisning Resultat: 7,3 % Mål:10,0 % 2012: 12,0 % 2011: 14,4 % 2010: 12,2 % Landssnitt: 8,6 % Skolen har gjort et omfattende arbeid med å dreie mer av spesialundervisningen over til tilpasset opplæring. Ved å styrke lærertettheten på de ulike trinn er målet at alle elevene skal få den tilpassede undervisningen de har krav på innenfor ordinær opplæring. Det har i perioden vært arbeidet med en omlegging av rutinene med sikte på å omdisponere deler av ressursene fra spesialundervisning til ordinær/tilpasset undervisning. Dette gjelder for eksempel parallelllegging av enkelte fag på timeplan på trinn der det er betydelig behov for spesialundervisning. Skolen har satt i gang utviklingsprosjekt der overordnet målsetning er å gi elevene en god tilpasset undervisning: Tidlig innsats på 1.-4.trinn (samarbeid med barnehagene) Ta i bruk ny plan for grunnleggende ferdigheter i lesing og skriving NyGIV Skolebasert kompetanseheving (motivasjon og mestring for bedre læring gjennom mer praktisk og variert undervisning) Resultatene viser at tiltakene vi har satt i gang har gitt ønsket virkning. Målet vårt er at flest mulig elever skal få et godt opplæringstilbud med tilpasset opplæring, og at tidlig innsats må stå i fokus. Vi ligger innenfor egen målsetting, og rundt et landssnitt både for andelen elever med vedtak, og i forhold til timeressurs som blir brukt til spesialundervisning. Ad indikator 3 (lærertetthet årstrinn)

4 (Tallene viser beregnet gjennomsnittlig lærertetthet for årstrinn. Grunnlaget er hentet fra skoleporten) Resultat: 13,4 Mål for 2013: 14,5 2012: 14,0 2011: 14,5 2010: 13,9 Landsnitt: 14,6 Gjennomsnittlig lærertetthet på trinn er gått noe ned for skoleåret 2013/14. Det skyldes først og fremst redusert elevtall. Ad indikator 4 (lærertetthet årstrinn) (Tallene viser beregnet gjennomsnittlig lærertetthet for årstrinn. Grunnlaget er hentet fra skoleporten) Resultat: 13,5 Mål:13,0 2012: : 14,1 2010: 13,1 Landsnitt: 13,0 Vi har hatt en liten økning i lærertetthet. Det vil si at det er flere elever pr. lærer enn forrige skoleår. Denne økningen kommer tiltros for at elevtallet har gått ned. Vi har som målsetting å ligge rundt landsnitt når det gjelder lærertetthet. Dersom tallet for lærertetthet stiger vil kvaliteten på undervisningen forringes. Ad indikator 5 (Kompetanseutviklingsplan) Kompetanseutviklingsplan revideres hvert år i samarbeid med tillitsvalgte. Dette gjøres i sammenheng med vedtak om nye utviklingsmål. Ad indikator 6 (Faglig- og personlig utvikling): (Beregnet gjennomsnitt av resultatet for hovedområdet «Faglig- og personlig utvikling» i medarbeiderundersøkelsen. Skala 1-6.) Mål for 2013: 4,6 Tidligere resultat: 2012: 4,6 2011: 4,2 2010: 4,2 Snitt land 2012: 4,4 Enheten er svært godt fornøyd med det samlede resultatet fra medarbeiderundersøkelsen. Medarbeidere ved Sodin skole melder om stor grad av tilfredshet på indikatoren faglig- og personlig utvikling i medarbeiderundersøkelsen. Egen handlingsplan er utarbeidet for resultatene fra medarbeiderundersøkelsen. Ad indikator 7 (Effektivitet og samhandling): (Kilde egenvurdering. Skala 1-5)

5 Resultat: 4,2 Mål: 4,2 2012: 4,2 2011: 3,8 2010: 3,3 Enheten har stort fokus på effektivitet og samhandling. Vi har utfordringer i forhold til fleksibel arbeidsbruk som vi må arbeide videre med. Vi har et arbeid foran oss med tanke på endring av skoledagen. I dette arbeidet blir fleksibel arbeidsbruk og samhandling viktige stikkord. Samarbeid med andre enheter er godt, men kan utnyttes bedre i forhold til brukeren (elever og foreldre). Egenvurderingen blir foretatt i møte med verneombud, tillitsvalgte og representanter fra skoleledelsen. Ad indikator 8 (Elevsamtaler): (Tallene framkommer av registrering på egen enhet og viser antall avholdte elevsamtaler i prosent) Skolen utnytter elevsamtalen som ledd i pålagt underveisvurdering. Det er gjennomført elevsamtaler med alle elever jfr. ny prosedyre for elevsamtale, dette i tråd med nye forskrifter for vurdering. Denne må også sees i sammenheng med skolens fokus på vurdering. Ad indikator 9 (Foreldresamtaler): (Tallene framkommer av registrering på egen enhet og viser antall avholdte foreldresamtaler i prosent) Alle planlagte foreldresamtaler er gjennomført. Skolen har gode rutiner for foreldresamtaler. Vi har dokumentasjon på at alle samtalene er avholdt. Ad indikator 10 (HMS arbeid): (Egenvurdering. Skala 1-5) Resultat: 4,1 Mål : : 4,0 2011: 4,0 2010: 3,8 Enheten har stort sett gode rutiner for HMS - arbeid. Skolen har to faste møter med verneombud pr. år. I tillegg møtes verneombud og ledelse ved behov. For 2014 ønsker vi å ha et sterkere fokus på vernerunder på enheten. Ad indikator 11 (Kvalitetssikring og internkontroll): (Egenvurdering. Skala 1-5) Resultat: 4,4 Mål 4,3 2012: 4,3

6 2011:3,7 2010:3,0 Enheten har gode rutiner for arbeidet med kvalitetssikring og prosedyrer. Det har vært en framgang i arbeidet med avvik, men fortsatt meldes det for få avvik på enheten. Det har blitt en betraktelig økning i antall avvik etter at hele organisasjonen har fått ny opplæring i bruk av WisWeb. Ad indikator 12 og 13 (Avvik): (Tallene fanges opp i kvalitetssystemet gjennom registrering av avvik.) Etter felles opplæring for alle ansatte på avvikssystemet er det meldt langt flere avvik enn tidligere. Flere av avvikene går på manglende inspeksjon/ manglende lærer til time. Det er også flere avvik på manglende låsing/ lukking av vinduer. I tillegg er det flere avvik på dårlig fysiske arbeidsforhold - temperatur og støy. Avvikene gås igjennom sammen med avdelingslederne og verneombud. Vi har et forbedringspotensiale i forhold til å klassifisere hvilke typer avvik enheten har. Ad indikator 14 (Trivsel 7. trinn): (Beregnet gjennomsnitt på hovedtema Trivsel i Elevundersøkelsen for 7. trinn. Skala 1-5) Resultat: 4,5 Mål: 4,6 2012: 4,6 2011: 4,4 2010: 4,4 Snitt land 2013: 4,4 Dette må sies å være et positivt resultat, og bekrefter skolens oppfatning av et godt sosialt miljø på trinnet. Resultatene er ikke direkte sammenlignbare med tidligere år, da både spørsmålene i undersøkelsen og tidspunkt for gjennomføring er endret. Ad indikator 15 (Trivsel 10. trinn): (Beregnet gjennomsnitt på hovedtema Trivsel i Elevundersøkelsen for 10. trinn. Skala 1-5) Resultat: 4,1 Mål : 4,5 2012: 4,7 2011: 3,6 2010: 4,4 Snitt land 2012: 4,2 Dette må sies å være et positivt resultat, selv om tallene er lavere enn for Gjennom å følge resultatene for trinn over flere år, må vi si at det har vært en positivutvikling for dette trinnet.

7 Resultatene er ikke direkte sammenlignbare med tidligere år, da både spørsmålene i undersøkelsen og tidspunkt for gjennomføring er endret. Ad indikator 16 (Mobbing 7. trinn) Beregnet gjennomsnitt på hovedtema Mobbing i Elevundersøkelsen for 7.trinn. Skala 1-5. Lav verdi betyr lav forekomst av mobbing) Resultat: 4,1 Mål: Nulltoleranse for mobbing 2012: 1,2 2011: 1,7 2010: 1,5 Snitt land 2013: 1,3 Resultatet sier at vi ligger rundt et landsnitt. Målsettingen må likevel være å ha nulltoleranse for mobbing. Arbeidet mot mobbing både er, og skal være - et prioritert område for skolen. Resultatene vil bli brukt til å arbeide videre for et trygt og godt læringsmiljø på skolen. Resultatene er ikke direkte sammenlignbare med tidligere år. Både spørsmålene og tidspunkt for gjennomføring er noe endret. Ad indikator 16 (Mobbing 10. trinn) Beregnet gjennomsnitt på hovedtema Mobbing i Elevundersøkelsen for 10.trinn. Skala 1-5. Lav verdi betyr lav forekomst av mobbing) Resultat: 1,3 Mål: Nulltoleranse for mobbing 2012: 1,3 2011: 2,0 2010: 1,4 Snitt land: 1,4 Dette må sies å være et positivt resultat, selv om skolen har nulltoleranse for mobbing. Arbeidet mot mobbing både er, og skal være - et prioritert område for skolen. Resultatene er ikke direkte sammenlignbare med tidligere år, da både spørsmålene i undersøkelsen og tidspunkt for gjennomføring er endret. Ad indikator 18, 19, 20 og 21 (Elevenes fysiske og psykososiale arbeidsmiljø): (Antall saker meldt og behandlet etter opplæringslovens 9 a) Opplæringsloven 9a sikrer elevenes fysiske og psykososiale arbeidsmiljø. Skolen plikter å behandle alle henvendelser og sette i verk tiltak. Skolen har rutine for informasjon til elever og foreldre om deres rettigheter. Vedtak om tiltak i forbindelse med mobbing kommer inn her også vedtak om bortvising. Der er få saker som blir meldt både i forbindelse med det fysiske skolemiljøet og det psykososiale skolemiljøet.

8 Ad indikator 22: (Beregnet gjennomsnitt på hovedområde «Trivsel, læring og utvikling» i Foreldreundersøkelsen. Skala 1-5) Resultat: 4,3 2011: 4,2 2009: 4,3 Landssnitt: 4,0 Foreldreundersøkelsen gjennomføres annethvert år. Foreldrene melder i stor grad om fornøydhet over elevenes trivsel, læring og utvikling. Det må nevnes at det kun var 14 % av foreldrene som svarte på undersøkelsen. Ad indikator 23 (SFO undersøkelsen): (Tallene fremkommer fra SFO- undersøkelsen gjennom De viser beregnet gjennomsnitt på hovedområdet «Generelt» i undersøkelsen. Skala 1-5) Undersøkelsen gjennomføres annethvert år. Ikke gjennomført i 2013 Ad indikator 24, 25 og 26 (Gjennomsnittlig mestringsnivå for 5. trinn. Skala 1-3) Skolen er fornøyd med resultatene som ligger rundt et landssnitt for både engelsk, lesing og regning. Skolen har gode prosedyrer for både gjennomføring og analyser av resultatene. Også den nye planen for grunnleggende ferdigheter i lesing og skriving beskriver hvordan tiltak skal gjennomføres for elever som skårer lavt på prøvene. Målsetting er tilnærmet oppnådd. Vi har likevel en obs. i forhold til høy fritaksprosent. Ad indikatorene 27, 28 og 29 (Gjennomsnittlig mestringsnivå for 8. klasse. Skala 1-5)

9 Resultatet for årets 8.trinn på NP i regning, engelsk og lesing ligger noe under landssnitt. Dette er likevel et resultat vi kan være forøyd med ut ifra resultatene dette kullet har prestert tidligere. 0 % fritak er svart positivt. Ad indikator 30: (Grunnskolepoeng er beregnet som summen av elevenes avsluttende karakterer, delt på antall karakterer og ganget med 10. Tallene er hentet fra Skoleporten.) Resultat 38,2 Mål: 40,0 2012: 37,9 2011: 38,3 2010:39,9 Snitt land 2012: 40,0 Resultatet ligger noe under målsetting og snitt for nasjonen. Vi har en liten økning i grunnskolepoeng sammenlignet med Generelt er vi fornøyd med resultatet for de fleste fag, dette gjelder spesielt engelsk og norsk. Vi ser at vi har utfordringer med å heve gjennomsnittet i faget matematikk. Som tiltak ligger dette som en del av ungdomsskolesatsningen. Ad indikatorene 31 og 32: (Kartleggingsprøver gitt sentralt fra UDIR med en beregnet bekymringsgrense. Det rapporteres ikke sentralt på prøvene.) Prøvene ble gjennomført i april Det viktigste med disse prøvene er å fange opp elevene som havner under en bekymringsgrense. Skolen har gode rutiner for å kartlegge, sette i gang tiltak og for å evaluere tiltak som settes i verk. Jfr. prosedyre for tidlig innsats. Vi hadde høsten

10 2013 tilsyn fra Fylkesmannen på tidlig innsats jfr Opplæringsloven 1-3. Tilbakemeldingene derfra var svært gode og tilsier at vi har gode rutiner og prosedyrer som hjelper med kartlegging slik at vi kan sette inn riktige tiltak for elever som har utfordringer med lesing og regning.

11 KOSTRA- tall for økonomi. Fellestall for alle skolene i. Netto driftsutgifter grunnskolen i prosent av kommunens totale netto driftsutgifter. Enhet: Prosent Snitt K gruppe 02 Snitt (ikke Oslo) ,6 24,9 24, ,4 25,7 24, ,6 26,4 25,6 Kommentar: Netto driftsutgifter sett i forhold til kommunens totale driftsutgifter er redusert fra Dette henger sammen med store nedskjæringer på skolenes driftsbudsjett. Vi ser også at det er en liten reduksjon for både kommunegruppe 2 og for landet. Tallene må også ses i sammenheng med høy dekningsgrad for grunnskoleelever (106, 2 %). Driftsutgifter til undervisningsmateriell, per elev. Enhet: Kroner Snitt Kommune gruppe 02 Snitt (ikke Oslo) Kommentar: Vi ser av tallene for driftsutgifter til undervisningsmateriell er betydelig økt i Dette henger sammen med store innkjøp som blant annet smartboard og klassesett med ipad. I tillegg ble det på slutten av 2013 kjøpt inn mye skolebøker til bruk i Skolene har rammebudsjett, og har prioritert undervisningsmateriell foran enkelte andre driftsposter. Høye tall for 2013 skyldes nødvendige engangsprioriteringer. Utstyr og lærebøker har i flere år vært nedprioritert. «Netto driftsutgifter til skolefritidstilbud, per innbygger»

12 Enhet: Kroner Snitt Kommune gruppe 02 Snitt landet (ikke Oslo) Kommentar: kommune ligger høyere enn både landssnitt og snitt for kommunegruppe 02. Kommunen har to små SFO, som blir relativt mer kostnadskrevende. Vi har lang åpningstid som er kostnadskrevende. KOSTRA- tall for brukere. Fellestall for alle skolene i. Andel elever i kommunens grunnskoler, av kommunens innb.6 15 år Enhet: Prosent Snitt Kommune gruppe 02 Snitt lande (ikke Oslo) ,2 99,3 96, ,9 100,4 97, ,2 100,6 97,5 Kommentar: kommune har høy dekningsgrad sammenlignet både med kommunegruppe 02 og med landsgjennomsnitt. Det skyldes blant annet at kommunen gir grunnskoletilbud til minoritetsspråklige elever i asylmottak. Kommunen gir også tilbud til elever i fosterheim. Dekningsgraden må sees i sammenheng med netto driftsutgifter til grunnskoleopplæring. Andel innbyggere 6 9 år i kommunal SFO Enhet: Prosent. Snitt Kommune gruppe 02 Snitt (ikke Oslo)

13 ,5 44,0 61, ,7 43,3 61, ,7 43,2 61,3 Kommentar: Tallene viser at kommune har høy dekningsgrad for barn i SFO sammenlignet med kommunegruppe 02. Vi ligger derimot noe under landssnittet. Vi ser en kraftig prosentvis økning for barn som benytter SFO. «Andel avtalte årsverk i grunnskolesektor» Enhet: Prosent. Snitt Kommune gruppe ,8 23,1 24, ,7 23,4 24, ,2 23,7 24,9 Snitt (ikke Oslo) Kommentar: Andelen årsverk i kommune ligger over både kommunegruppe 02 og landsgjennomsnitt. Vi har en svak nedgang i perioden. Dette må ses i sammenheng med nedskjæringer og elevtallsutvikling. Andel lærere med universitets/ høgskoleutdanning og pedagogisk utdanning Enhet: Prosent. Snitt Kommune gruppe 02 Snitt (Ikke Oslo) ,9 86,3 87, ,4 87,1 87, ,7 87,0 86,4 Kommentar: Andelen lærere med høyere utdanning i er noe lavere enn sammenligningsgruppene. En av grunnskolens utfordringer er å skaffe godt kvalifisert undervisningspersonale.