SAKSFRAMLEGG. Sak 143/13. Saksbehandler: Martin Grønås Arkiv: A20 Arkivsaksnr.: 13/678 TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN I DØNNA 2013

Transkript

1 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Martin Grønås Arkiv: A20 Arkivsaksnr.: 13/678 TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN I DØNNA 2013 Rådmannens innstilling: Kommunestyret tar den framlagte Tilstandsrapport Grunnskolen Dønna 2013 til orientering. Bakgrunn: Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr 31 ( ) fremgår det at det er viktig at styringsorganene i kommuner og fylkeskommuner har et bevisst og kunnskapsbasert forhold til kvaliteten på grunnopplæringen. Dette er nødvendig for å følge opp utviklingen av sektoren på en god måte. Saksutredning: Den årlige rapporten skal drøftes av skoleeier dvs. kommunestyret, fylkestinget og den øverste ledelsen ved de private grunnskolene, jf. opplæringsloven andre ledd. Det er fastsatt i privatskoleloven 5-2 andre ledd bokstav k at styret skal drøfte den årlige rapporten om tilstanden i disse skolene. Tilstandsrapporten er et sentralt element i det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet. Regjeringen har fastsatt mål knyttet til læringsresultater, frafall og læringsmiljø som grunnlag for å vurdere kvaliteten i grunnopplæringen, jf. St.meld. 31 ( ). Til de nasjonale målsettingene har regjeringen stilt opp indikatorer som skal gi grunnlag for å vurdere hvor langt skoleeier er kommet i å nå målene. Tilstandsrapporten skal som et minimum omtale læringsresultater, frafall i videregående skole og læringsmiljø, men kan bygges ut med annen omtale som skoleeier mener er formålstjenlig ut fra lokale behov. Det er data fra Skoleporten som hovedsakelig skal benyttes som grunnlag for skoleeiers vurdering av tilstanden, men det følger av St.meld. nr. 31 ( ) at skoleeiere og skoler oppfordres til å føre opp konkrete målsettinger for hva de skal oppnå innenfor de målområder som er satt opp. Det følger av Ot.prp. nr. 55 ( ), s. 24, at tilstandsrapporten skal inneholde vurderinger knyttet til opplæringen av barn, unge og voksne. De dataene som er tilgjengelige i Skoleporten, innholder ikke særskilt data om voksne, dvs. deltakere som får opplæring etter opplæringsloven kapitel 4A. I vurderingen hvorvidt voksnes rettigheter ivaretas på områdene læringsresultater, frafall og læringsmiljø, må skoleeieren derfor benytte andre kilder for datainnhenting. I St.meld. nr.16 ( ) fremgår det at tidlig innsats er vesentlig for å bedre elevenes ferdigheter og faglige utvikling. Kartlegging av elevenes ferdighetsnivå må følges opp med tiltak for dem som har behov for ekstra opplæring fra første stund. Den spesialpedagogiske innsatsen er her sentral. De dataene som er tilgjengelig i Skoleporten, innholder ikke data om spesialundervisning, og skoleeieren må derfor også på dette området benytte andre kilder for datainnhenting. Skoleeier står ellers fritt til å utvide innholdet i tilstandsrapporten. Det er andre gangen det lages en tilstandsrapport for grunnskolen i Dønna kommune. Foruten å tilfredsstille de lovpålagte krav i tilstandsrapporten har rapporten til hensikt å gi en bredere informasjon om resultater i Dønnaskolene og sammenligne våre resultater med nasjonalt nivå. Det er her særlig resultatene fra de nasjonale undersøkelsene, prøvene og eksamener som er sentrale. Rapporten setter fokus på og gir en kort beskrivelse av de mest sentrale elementene som har betydning for elevenes læringsutbytte. Det er tatt med en relativt bred presentasjon av resultatene fra den nasjonale elevundersøkelsen og de Side 1 av 5

2 nasjonale prøvene i engelsk, regning og lesing. Standpunktkarakterer og eksamensresultater i norsk, engelsk og matematikk og grunnskolepoeng for 10. trinn blir også presentert samt gjennomføring/frafall i videregående skole. I tillegg er det tatt med lokale indikatorer i forhold til spesialundervisning, minoritetsspråklige og SFO. Leksehjelp og litt om daglig fysisk aktivitet for mellomtrinnet er også omtalt. Slik tilstandsrapporten foreligger er den gjennomgått i møte med rektorene ved de offentlige skolene i Dønna og legges fram med deres forståelse. Vurdering: Kommunen er satt til å være skolemyndighet, og formelt er kommunestyret eier av de kommunale skolene. Kommunestyret har ut fra dette et overordnet ansvar for at skolene er målrettet og gir et kvalitativt og tilpasset godt tilbud til barn og unge. Kommunestyret blir formelt ut fra denne bestemmelsen skoleeier. Det stilles krav til skoleeiere om å utarbeide en årlig tilstandsrapport for grunnskolen. Dette inngår som ett av flere elementer i et forsvarlig system (for Dønna kommune: vedtatt i kommunestyret ). Tilstandsrapporten skal være et viktig styringsverktøy for skoleeier ved at det danner grunnlag for refleksjon over forhold knyttet til skole- og kvalitetsvurdering bygd på fakta. Faktagrunnlaget skal kunne sette folkevalgte, administrasjon og enhetsledere i stand til å evaluere, beslutte og utvikle tjenestene ut fra relevant styringsinformasjon. Tilstandsrapporten er oppbygd på en mal som er utarbeidet av utdanningsdirektoratet. Malen legger klare føringer på hva rapporten skal inneholde, men det står fritt opp til skoleeier å tilføye lokale indikatorer for å kunne presentere opplysninger om flere sider ved grunnskoledrifta i kommunen. Alle opplysninger i rapporten er hentet fra offisiell statistikk - fra skoleporten, ssb eller lokale faktatall. Oppsummering og vurdering 1 Elevtall Elevtallsprognosene viser klar nedgang i elevtallet fram mot Dette vil få konsekvenser for antall lærere i skolen. Det er også forbundet usikkerhet med hensyn til opprettholdelsen av de private skolene i kommunen, noe som også kan få konsekvenser for den offentlige skolen. Dersom en privat skole har færre enn 15 elever (10 elever for norske skoler i utlandet) tre skoleår i sammenheng, bortfaller godkjenningen. I særskilte tilfeller kan skoler søke om unntak fra krave..(sitat fra u.dir.: Veiledning til søknad - om godkjenning av private skoler). 2 Minoritetsspråklige Antall minoritetsspråklige elever holder seg jevnt. 3 Arbeid mot mobbing Dønna kommune har et omfang av mobbing som er sammenlignbart med landsgjennomsnittet. Kommunen har ikke signert "Manifest mot mobbing", dette ble også påpekt av det statlige tilsyn ved en av skolene i vinter. Ved å signere Manifest mot mobbing forplikter vi oss til å gi alle barn og unge i kommunen et godt og inkluderende oppvekst- og læringsmiljø med nulltoleranse for mobbing. Resultatene fra elevundersøkelsen viser at vi ikke har mobbefrie skoler det er en jobb å gjøre. Som en del av "Manifest mot mobbing" er kommunen forpliktet til å utarbeide og gjennomføre en tiltaksplan som skal legge vekt på tydelig ledelse, inkludering av foreldre og iverksetting av tiltak som er koordinerte og langsiktige. Det anbefales sterkt å signere Manifest mot mobbing. Side 2 av 5

3 4 Læringsresultater Gjennomsnittlig resultat på nasjonale prøver for 5.trinn de siste tre årene sett samlet for alle fagene viser at jentene presterer likt med nasjonalt nivå, mens guttene presterer noe lavere. Gjennomsnittlig resultat på nasjonale prøver for 8.trinn de tre siste årene sett under ett viser at guttene presterer gjennomsnittlig litt lavere enn nasjonalt, mens jentene presterer bedre enn nasjonalt nivå. For 9.trinn er har vi bare resultater for lesing og regning. Guttene presterer omtrent likt med nasjonalt nivå, jentene presterer bedre enn nasjonalt nivå. Gjennomsnittlig resultat av en samlet vurdering av standpunktkarakterene viser at Dønnaelevene får tilnærmet like karakterer med nasjonalt nivå. En kan her også se at jentene får bedre karakterer enn guttene både lokalt og nasjonalt. Eksamenskarakterene i Dønna er gode for språkfagene, men det er de høye andelene med 1, 2 og delvis 3 i matematikk skriftlig som sannsynligvis får mest betydning for framtidig frafall i videregående skole. Sammenligner vi matematikk standpunkt med matematikk skriftlig eksamen, ser vi et mønster som ikke nødvendigvis er bra. Spriket mellom standpunkt og eksamen er mye større for Dønna enn for Norge når vi ser på andelen med de laveste karakterene. 5 Kjønnsforskjeller Den norske skole generelt er preget av at det over tid er en klar forskjell på prestasjonene til gutter og jenter i avgangstrinnet både i forhold til nivået på standpunktkarakterer og i særlig grad for eksamen. Grovt sagt ligger jenter i Dønna på samme nivå som landsgjennomsnittet eller bedre for jenter, mens guttene har et dårligere resultat enn landsgjennomsnittet for gutter. Kjønnsforskjellene i norsk skole er også en landsomfattende utfordring. Skolene må se på måter å redusere disse forskjellene på gjennom å se på både organiseringen og gjennomføringen av undervisningen i skolen. 6 Frafall i videregående opplæring I Dønna har vi vært vant med å ha en høg gjennomføringsprosent på elever i videregående skole. Dette har de seinere år endret seg. For årskullene som begynte på videregående skole i perioden har situasjonen med frafall blitt verre. Vi er på vei til å innta plassen som den kommunen som har størst frafall i videregående opplæring i vår region. Dette er en utvikling vi ikke ønsker. Vi må derfor vurdere hva som vil være fornuftige tiltak for å bremse opp og snu denne utviklingen. Dette kan være et sammensatt utfordringsområde som omfatter holdninger hos foreldre og barn til skole og utdanning, utdanningsnivået generelt i kommunen - som tidligere lå høyt, og også det grunnlag vi gir barna gjennom grunnskolen. Og sist men ikke minst, undervisningen og kvaliteten i de videregående skolene. Dette er et område som har betydning for Dønna som framtidig samfunn, og som krever et langsiktig holdnings- og kvalitetsutviklingsarbeid i våre skoler, et godt regionalt samarbeid mellom kommuner og videregående skoler. 7 Mål og tiltak For å skape gode skoler i kommunen er det nødvendig at det er samsvar mellom nasjonale og lokale mål, og det som skjer i klasserommet. Det er også viktig at det er en felles forståelse mellom kommunenivå og skolene om mål og prioriteringer. Det bør utarbeides klare standarder for hva vi ønsker å oppnå, som må følges opp. I Herøy kommune innføres nå bruk av LP-modellen i skole og barnehage. I Dønna kommune er Løkta oppvekstsenter med på Side 3 av 5

4 denne satsingen. På regionalt nivå er det flere skoleeiere som er i tenkeboksen i forhold til å ta i bruk LP-modellen bl.a. Træna og Lurøy. Det kan dermed hende at ei regional satsing blir etablert. For de to offentlige skolene i Dønna burde felles satsing på et utviklingsarbeid/utviklingsområde i samarbeid med kommunenivået og andre kommuner kunne bidra til gode resultater over tid. I dag har vi etablert felles skolering for personalet ved Løkta oppvekstsenter sammen med Herøy kommune. Dette bør kunne utvides til også å gjelde Dønna barne- og ungdomsskole dersom flere kommuner/skoler i regionen kommer med. Mål: Med bakgrunn i statistikken som er framlagt og de faglige vurderinger som er gjort i tilstandsrapporten foreslås at følgende mål og tiltak bør innarbeides i kommunens planverk for skoleområdet: Dønna kommune skal ha en bemanning i skolen med god kompetanse. Dønna kommune skal gjennom sin tilslutning til Manifest mot mobbing arbeide for nulltoleranse av mobbing i skolen. Dønna kommune skal ha som mål at læringsresultatene i skolen skal være over landsgjennomsnittet. Dønna kommune skal ha som mål at forskjellene i læringsresultater mellom kjønnene skal være mindre enn landsgjennomsnittet. Dønna kommune skal jobbe langsiktig for å redusere frafallet i videregående skole. Dønna kommune skal legge til rette for at ansatte i skolen kan delta i kompetansetiltak jamfør Kunnskapsdepartementets strategi for , "Kompetanse for kvalitet". Målet er at alle lærere som underviser i norsk og matematikk på barnetrinnet skal ha minst 30 studiepoeng i faget, og at lærere på ungdomstrinnet skal ha minst 60 studiepoeng i norsk, matematikk eller engelsk hvis de underviser i faget. Tiltak: Med bakgrunn i foreslåtte mål anbefales det at følgende tiltak blir innarbeidet i kommunens planverk for skoleområdet: Alle skolene i Dønna skal ha en kompetanseplan. Dønna kommune i samarbeid med skolene skal utarbeide en tiltaksplan mot mobbing jamfør Manifest mot mobbing. Skolene i Dønna skal gjennom sitt arbeid med vurdering for læring, etablere rutiner og arenaer for å få innsikt i årsakssammenhengene bak læringsresultatene. Dønna kommune skal bidra til å støtte skolene aktivt i sitt utviklingsarbeid ved å iverksette ett systematisk, langsiktig utviklingsarbeid der skolene skal ta i bruk egnet verktøy i utviklingsarbeidet for å styrke læringsmiljøet og skolekulturen. Forslag til vedtak: Kommunestyret tar den framlagte Tilstandsrapport grunnskolen i Dønna 2013 til orientering. Vedlegg: Tilstandsrapport grunnskolen i Dønna 2013 Side 4 av 5

5 Side 5 av 5 DØNNA KOMMUNE