Tilstandsrapport for grunnskolen

Transkript

1 Fredag 20. august, 2010 Tilstandsrapport for grunnskolen høsten 2010 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr 31 ( ) fremgår det at det er viktig at styringsorganene i kommuner og fylkeskommuner har et bevisst og kunnskapsbasert forhold til kvaliteten på grunnopplæringen. Dette er nødvendig for å følge opp utviklingen av sektoren på en god måte. Disse har ansvar for utarbeidelse av årlig tilstandsrapport: Kommuner Fylkeskommuner Private grunnskoler som er godkjent etter opplæringsloven 2-12 Private skoler med rett til statstilskudd Rapport om tilstanden i opplæringen Rapporten om tilstanden (tilstandsrapporten) i opplæringen skal omhandle læringsresultater, frafall og læringsmiljø. Den årlige rapporten skal drøftes av skoleeier dvs. kommunestyret, fylkestinget og den øverste ledelsen ved de private grunnskolene, jf. opplæringsloven andre ledd. Det er fastsatt i privatskoleloven 5-2 andre ledd bokstav k at styret skal drøfte den årlige rapporten om tilstanden i disse skolene. Det følger av forarbeidene til bestemmelsene - Ot.prp. nr. 55 ( ) s at bestemmelsen er formulert slik at det skal være mulig å tilpasse arbeide med å utarbeide en årlig tilstandsrapport til det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeier. Nasjonalt kvalitetsvurderingssystem Tilstandsrapporten er et sentralt element i det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet. Regjeringen har fastsatt mål knyttet til læringsresultater, frafall og læringsmiljø som grunnlag for å vurdere kvaliteten i grunnopplæringen, jf. St.meld. 31 ( ). Til de nasjonale målsettingene har regjeringen stilt opp indikatorer som skal gi grunnlag for å vurdere hvor langt skoleeier er kommet i å nå målene. Krav til innhold i tilstandsrapporten Tilstandsrapporten skal som et minimum omtale læringsresultater, frafall og læringsmiljø, men kan bygges ut med annen omtale som skoleeier mener er formålstjenlig ut fra lokale behov. Det er data fra Skoleporten som hovedsakelig skal benyttes som grunnlag for skoleeiers vurdering av tilstanden, men det følger av St.meld. nr. 31 ( ) at skoleeiere og skoler oppfordres til å føre opp konkrete målsettinger for hva de skal oppnå innenfor de målområder som er satt opp. Det følger av Ot.prp. nr. 55 ( ), s. 24, at tilstandsrapporten skal inneholde vurderinger knyttet til opplæringen av barn, unge og voksne. De dataene som er tilgjengelige i Skoleporten, innholder ikke særskilt data om voksne, dvs. deltakere som får opplæring etter opplæringsloven kappitel 4A. I vurderingen hvorvidt voksnes rettigheter ivaretas på områdene læringsresultater, frafall og læringsmiljø, må skoleeieren derfor benytte andre kilder for datainnhenting.

2 I St.meld. nr.16 ( ) fremgår det at tidlig innsats er vesentlig for å bedre elevenes ferdigheter og faglige utvikling. Kartlegging av elevenes ferdighetsnivå må følges opp med tiltak for dem som har behov for ekstra opplæring fra første stund. Den spesialpedagogiske innsatsen er her sentral. De dataene som er tilgjengelig i Skoleporten, innholder ikke data om spesialundervisning, og skoleeieren må derfor også på dette området benytte andre kilder for datainnhenting. Skoleeier står ellers fritt til å utvide innholdet i tilstandsrapporten. Det generelle systemkravet Skoleeieres plikt til å utarbeide årlige rapporter om tilstanden i grunnopplæringen er en del av oppfølgingsansvaret knyttet til det generelle systemkravet (internkontroll), jf opplæringsloven andre ledd og privatskoleloven 5-2 tredje ledd.vær oppmerksom på at kravet til internkontroll omfatter alle plikter som påligger skoleeier etter lov og forskrift. Det generelle systemkravet er derfor videre enn det tilstandsrapporten dekker. Personvern Tall som lastes direkte inn fra Skoleporten, kan for små enheter inneholde indirekte identifiserbare opplysninger. Dette kan være taushetsbelagte opplysninger etter forvaltningsloven 13 og/eller personopplysninger etter personopplysningsloven 2 nr. 1. Tilsvarende vil også kunne gjelde for lokale indikatorer. Det minnes om at disse opplysningene må behandles i tråd med forvaltningslovens og/eller personopplysningslovens bestemmelser. Merk: Denne versjonen av tilsynsrapporten er på bokmål. Uttrekk av innhold fra Skoleporten, som ikke finnes på begge målformer, kan likevel være på nynorsk. Side 2 av 44 - Tilstandsrapport for grunnskolen - høsten august 2010

3 Innhold 1. Sammendrag Hovedområder og indikatorer Elever og undervisningspersonale Antall elever og lærerårsverk Lærertetthet Læringsmiljø Trivsel med lærerne Trivsel med medelevene Mobbing på skolen Faglig veiledning Mestring Faglig utfordring Bruk av arbeidsplan Arbeidsro Resultater Nasjonale prøver lesing 5. trinn Nasjonale prøver lesing 8. trinn Nasjonale prøver regning 5. trinn Nasjonale prøver regning 8. trinn Nasjonale prøver engelsk 5. trinn Nasjonale prøver engelsk 8. trinn Karakterer - matematikk, norsk og engelsk Grunnskolepoeng Gjennomføring Overgangen fra grunnskole til VGO Spesialundervisning System for oppfølging (internkontroll) Konklusjon Tilrådning til skolen...44 Side 3 av 44 - Tilstandsrapport for grunnskolen - høsten august 2010

4 1. Sammendrag Det er mange faktorer som kan påvirke resultatet av en spørreundersøkelse, slik som ikke-planlagte hendelser og sammensetningen av et utvalg. For Herøy kommune, der utvalget er lite, vil slike tilfeldige forhold ha betydning. Med bakgrunn i dette bør resultater fra små elevgrupper tolkes med forsiktighet. En måte å redusere slike tilfeldige påvirkninger er å utvide utvalget ved å se resultater over flere år samlet, og ved å utvide antallet som deltar i en spørreundersøkelse. Herøy sentralskole har tatt hensyn til dette og gjennomfører Elevundersøkelsen på alle elevene fra 5. til 10. trinn, og ikke bare på 7. og 10. trinn som er obligatorisk. Nedgangen i elevtallet i Herøy de siste 10 årene har ført til store endringer i skolestrukturen. Kommunen har vært gjennom en nedbemanningsprosess som også har berørt skoleverket. Lærerressursene er redusert i takt med nedgangen i elevtallet. Herøy sentralskole hadde høsten 2009 en lærertetthet på 12,3 elevtimer per lærertime på ungdomstrinnet. Dette er omtrent som gjennomsnittet av ungdomsskoler i Nordland med 45 elever eller flere. På barnetrinnet har Herøy sentralskole en lærertetthet på 9,6 elevtimer per lærertime. Dette er 8. høyeste lærertetthet i Nordland blant skoler med minst 70 elever på barnetrinnet høsten I beregningsgrunnlaget for lærertetthet er ressurser til spesialundervisning inkludert. Andelen av lærertimene som blir brukt til spesialundervisning er lavere ved Herøy sentralskole enn gjennomsnittet i Nordland og nasjonalt. Ut fra dette kan man si at Herøy kommune har en forsterket lærertetthet høsten 2009 ved barnetrinnet sammenlignet med andre barneskoler i Nordland med minst 70 elever. Elevene i Herøy trives godt på skolen (Sosial trivsel i Herøy har et snitt på 4,3, det nasjonale snittet er 4,3) Elevene i Herøy trives bedre med sine medelever enn med lærerne (Trivsel med lærerne har et snitt på 3,8 i Herøy, og ligger på 3,9 nasjonalt). Dette bildet fremkommer også nasjonalt. Hvis vi ser på fordelingen av svarene i forhold til sosial trivsel blant elevene i Herøy, svarer 33 % at de trives svært godt på skolen, og 47 % at de trives godt. De resterende 20 % av elevene sier de trives litt, ikke noe særlig eller ikke i det hele tatt. Rundt 5 % av elevene som deltok i undersøkelsen oppgir at de blir mobbet 2 til 3 ganger i måneden eller oftere. Elevene ved trinn i Herøy oppgir at de får tilbakemelding på det faglige arbeidet de gjør i gjennomsnitt en gang per uke. Dette er noe høyere enn gjennomsnittet nasjonalt. Resultatet fra Elevundersøkelsen våren 2009 viser at elevene i Herøy ofte klarer å gjøre oppgaver og lekser uten å be om hjelp, og at de ofte forstår når læreren går gjennom nytt stoff. Nivået er omtrent som nasjonalt. Elevene i Herøy får faglige utfordringer omtrent på samme nivå som nasjonalt. Rundt 10 % av elevene oppgir at de alltid eller ofte opplever at skolearbeidet ikke gir dem utfordringer nok. Omtrent samme andel oppgir at de noen ganger eller sjelden/aldri klarer å løse individuelle oppgaver på egenhånd. Elevene i Herøy bruker arbeidsplan hyppigere i det faglige arbeidet enn gjennomsnittet nasjonalt. 39 % av elevene i trinn er helt eller litt enig i at det er god arbeidsro i timene. 45 % av elevene er helt eller litt uenige i at det er arbeidsro. De resterende 16 % har svart verken eller på dette spørsmålet. 39 % av elevene er helt eller litt uenige i at de ofte blir forstyrret av andre elever når de arbeider på skolen. 42 % av elevene er helt eller litt enige i samme påstand. 19 % av elevene svarte hverken eller på denne påstanden. 36 % av elevene på trinn i Herøy er litt eller helt enige i at elevene er stille og hører etter når læreren snakker. 47 % av elevene er litt eller helt enige i denne påstanden. På dette spørsmålet har 17 % av elevene svart hverken eller. Elevenes resultater på nasjonale prøver presenteres ved en skala med tre mestringsnivåer på 5. trinn hvor mestringsnivå 1 er lavest. Hvis vi ser hele perioden under ett så oppnådde 8,5 % av Side 4 av 44 - Tilstandsrapport for grunnskolen - høsten august 2010

5 elevene på 5. trinn i Herøy mestringsnivå 3. På landsbasis var det 24,4 % av elevene på 5. trinn som oppnådde mestringsnivå 3. Hvis vi ser perioden under ett viser resultatene fra Nasjonale prøver på 8. trinn at leseferdighetene hos elevene i Herøy er omtrent som landsgjennomsnittet. I perioden er færre elever på 5. trinn i det Herøy kommune som oppnår mestringsnivå 3 i regning enn landsgjennomsnittet. Nasjonale prøver i regning på 8. trinn i perioden viser at elevene i Herøy ligger på et litt høyere nivå enn landsgjennomsnittet. I perioden viser resultater fra Nasjonale prøver i engelsk på 5. trinn viser at Herøy har færre elever på mestringsnivå 1 enn landsgjennomsnittet. Vi har også færre som oppnår mestringsnivå 3. I perioden er resultatene i Nasjonale prøver i engelsk på 8. trinn i Herøy omtrent på landsgjennomsnittet. Herøy kommune har hatt veldig varierende resultater på skriftlig eksamen i matematikk, engelsk og norsk. Sett over tid gjør elevene i Herøy det noe dårligere enn landsgjennomsnittet i matematikk og norsk, og ligger omtrent på landsgjennomsnittet i engelsk. Grunnskolepoeng regnes ut ved at alle avsluttende karakterer som føres på vitnemålet, legges sammen og deles på antall karakterer slik at en får et gjennomsnitt. Deretter ganges gjennomsnittet med 10. Antall gjennomsnittlige grunnskolepoeng for elevene i Herøy har i perioden variert mellom 36,7 og 43,4. Hele perioden sett har elevene fra Herøy i gjennomsnitt 40,1 grunnskolepoeng. Gjennomsnittet for Nordland er 39,3 og for landet 39,5 i samme periode. Andelen av elevene i Herøy som går videre fra grunnskole til videregående opplæring er omtrent som i landet ellers. Herøy sentralskole bruker i gjennomsnitt mindre av undervisningsressursene til spesialundervisning enn landet for øvrig. Dette gjelder i særlig grad ungdomstrinnet. Dette henger sammen med hvordan kommunen praktiserer ressursfordelingen i skoleverket i Herøy, og hvordan skolen prioriterer ressursene. Andelen av elevene som har vedtak om spesialundervisning er lavere i Herøy enn landet forøvrig. Side 5 av 44 - Tilstandsrapport for grunnskolen - høsten august 2010

6 2. Hovedområder og indikatorer 2.1. Elever og undervisningspersonale Om Elever og undervisningspersonale Utdanningsdirektoratet anbefaler skoleeiere å ta med disse indikatorene i tilstandsrapporten: tallet på elever og lærerårsverk (sum årsverk for undervisningspersonalet) lærertetthet (lærertetthet trinn, lærertetthet trinn) Antall elever og lærerårsverk Antall elever Indikatoren opplyser om tallet på elever som er registrert ved grunnskoler per 1. oktober det aktuelle skoleåret. Indikatoren omfatter barn og unge som etter opplæringsloven 2-1 har rett og plikt til grunnskoleopplæring, og som får denne opplæringen ved en grunnskole. Tallene omfatter ikke voksne elever som får grunnskoleopplæring. Sum årsverk for undervisningspersonale Indikatoren viser totalsummen for årsverk for undervisningspersonalet. I denne indikatoren inngår følgende delskåre: Andel årsverk for undervisningspersonale uten godkjent utdanning barnetrinn Andel årsverk for undervisningspersonale uten godkjent utdanning ungdomstrinn. Herøy kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Alle trinn Begge kjønn Grunnskole Indikator og nøkkeltall Talet på elevar Sum årsverk til undervisning Elevtallsutvikling Skoleåret Sum 2010/ / / / / / Side 6 av 44 - Tilstandsrapport for grunnskolen - høsten august 2010

7 Vurdering Nedgangen i elevtallet i kommunen har ført til en stor omlegging av skolestrukturen i kommunen de siste 10 år. Nedleggelse av skoler har ført til reduksjon av antall lærerstillinger, men lærertettheten har hold seg relativt stabil. Det siste året har nettoinnflytting til kommunen ført til at elevtallet høsten 2010 er omtrent det samme som året før. Fødselstallene er for tida så lave at vi er avhengig av nettoinnflytting hvis elevtallet skal holde seg stabilt. SSB har framskrevet elevtallet til under 140 om 10 år under de mest optimistiske forutsetningene, men framskrivningene er laget før årets nettoinnflytting ble registrert Lærertetthet Lærertetthet trinn Indikatoren viser gjennomsnittlig lærertetthet på trinn ned på skolenivå. Lærertetthet beregnes med utgangspunkt i forholdet mellom elevtimer og lærertimer, og gir informasjon om størrelsen på undervisningsgruppen. Indikatoren inkluderer timer til spesialundervisning og til andre lærertimer som tildeles på grunnlag av individuelle elevrettigheter. Lærertetthet trinn Indikatoren viser gjennomsnittlig lærertetthet på trinn ned på skolenivå. Lærertetthet beregnes med utgangspunkt i forholdet mellom elevtimer og lærertimer, og gir informasjon om størrelsen på undervisningsgruppen. Indikatoren inkluderer timer til spesialundervisning og til andre lærertimer som tildeles på grunnlag av individuelle elevrettigheter Herøy kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Alle trinn Begge kjønn Periode Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Side 7 av 44 - Tilstandsrapport for grunnskolen - høsten august 2010

8 Herøy kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Alle trinn Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Lærertetthet er definert som forholdet mellom elevtimer og lærertimer til undervisning i skolen. Jo lavere tallet er, dess færre elever er det per lærer. Figuren over viser plasseringen av Herøy sentralskole i forhold til alle skoler i Nordland med minst 70 elever på barnetrinnet høsten Herøy sentralskole har den 8. høyeste lærertettheten av skolene i utvalget. Side 8 av 44 - Tilstandsrapport for grunnskolen - høsten august 2010

9 Figuren viser skoler i Nordland med minst 45 elever på ungdomstrinnet høsten 2009, sortert etter lærertetthet på trinn. Herøy sentralskole er medianen i utvalget (12,3), har en litt høyere lærertetthet enn gjennomsnittet (13,1) for disse skolene. Vurdering På barnetrinnet lå Herøy sentralskole på en 8. plass av totalt 96 skoler i Nordland med 70 eller flere elever høsten Den gode lærertettheten må sees i sammenheng med de ressursene som kreves for å gi elevene lovpålagt spesialundervisningen og tilpasset opplæring. Andelen av undervisningstimene i Herøy som går til spesialundervisning er lavere i Herøy enn i Nordland og på landsbasis. Dette tyder på at barnetrinnet ved Herøy sentralskole har en større lærertetthet en gjennomsnittet. Ungdomstrinnet ved Herøy sentralskole hadde høsten 2009 en middels lærertetthet i forhold til sammenliknbare skoler i Nordland. Lærertettheten har vært stabil i perioden , og har variert mellom 12,0 (2006/07) og 13,7 (2008/09) Merk at indikatorene viser planlagt lærertetthet. Siden det i varierende grad settes inn vikarer ved fravær, vil den reelle lærertettheten være noe dårligere. Side 9 av 44 - Tilstandsrapport for grunnskolen - høsten august 2010

10 2.2. Læringsmiljø Om Læringsmiljø Alle elever og lærlinger skal inkluderes og oppleve mestring. Skoleeiere og skoleledere er pålagt å gjennomføre Elevundersøkelsen for elever på 7. og 10. trinn og Vg1. Et utvalg av spørsmålene i Elevundersøkelsen er satt sammen til indekser som ligger i Skoleporten. Resultatene fra Elevundersøkelsen vises i en egen rapportportal. I tilstandsrapporten er disse læringsmiljøindekser obligatoriske: trivsel mobbing på skolen faglig veiledning mestring faglig utfordring Elevtilfanget ved Herøy sentralskole er relativt lite, noe som gjør at elevtallet på 7. og 10. trinn ikke vil kunne gi et representativt utvalg. Vi har derfor valgt å gjennomføre Elevundersøkelsen med alle elevene på 5. til 10. trinn. Disse resultatene vil bli presentert i tillegg til data fra Skoleporten Trivsel med lærerne Indeksen viser elevenes trivsel med lærerne knyttet til fag og i hvilken grad elevene opplever at lærerne er hyggelige. Skala: 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. Herøy kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 7 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Side 10 av 44 - Tilstandsrapport for grunnskolen - høsten august 2010

11 Herøy kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Herøy Elevundersøkelsen våren 2010 Trinn 5-10 Begge kjønn 90 av 124 deltok Verdien 5 betyr at elevene trives svært godt med lærerne, verdien en betyr at de ikke trives i det hele tatt. Vurdering Elevgrunnlaget for Elevundersøkelsen på det enkelte trinn er så lite at tallene for Herøy kommune bør tolkes med varsomhet. Dette gjelder også for de andre indikatorene basert på elevundersøkelsen på det enkelte trinn. Gjennomsnittet for Elevundersøkelsen for trinn ligger litt under landsgjennomsnittet for trivsel med lærerne. Gjennomsnittet for elevene ved Herøy sentralskole ligger mellom Trives godt og Trives litt. Side 11 av 44 - Tilstandsrapport for grunnskolen - høsten august 2010

12 Trivsel med medelevene Skjemaet viser antall elever som har svart på hvor godt de trives på skolen. Herøy Elevundersøkelsen våren 2010 Trinn 5-10 Begge kjønn 90 av 124 deltok Trives du godt på skolen? Trives du sammen med elevene i gruppa/klassen din? Trives du i friminuttene/fritimene? Trives svært godt Trives litt / ikke noe særlig/ ikke i det hele tatt Trives godt Verdien 5 betyr at elevene trives svært godt, verdien 1 betyr at de ikke trives i det hele tatt. Vurdering Ved Herøy sentralskole oppgir 72 av 90 elever på trinn at de trives svært godt eller godt på skolen. 82 av 90 elever trives sammen med medelevene, og 80 av 90 elever også i friminuttene. Nivået på indikatoren for sosial trivsel antyder at elevene i Herøy trives på skolen omtrent som elever flest i Norge. Nivået for Herøy sentralskole ligger mellom Trives svært godt og Trives godt. Side 12 av 44 - Tilstandsrapport for grunnskolen - høsten august 2010

13 Mobbing på skolen Indikatoren viser andelen elever som oppgir at de har blitt mobbet de siste månedene. Skala: 1-5. Lav verdi betyr liten forekomst av mobbing. Herøy kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 7 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Herøy kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Side 13 av 44 - Tilstandsrapport for grunnskolen - høsten august 2010

14 Herøy Elevundersøkelsen våren 2010 Trinn 5-10 Begge kjønn 90 av 124 deltok Ikke i det hele tatt En sjelden gang 2 eller 3 ganger i måneden eller oftere Ikke i det hele tatt En sjelden gang Ikke i det hele tatt En sjelden gang Er du blitt mobbet på skolen de siste månedene? Blir du mobbet av... elever i gruppa/klassen? andre elever på skolen? en eller flere lærere? andre voksne på skolen? Har du selv vært med på å mobbe en eller flere elever på skolen de siste månedene? Pleier elevene å si fra til lærerne hvis noen blir mobbet? 2 eller 3 ganger i måneden eller oftere eller 3 ganger i måneden eller oftere 4 Svært ofte eller alltid Ofte Av og til Sjelden Aldri Vurdering Elevundersøkelsen på det enkelte trinn er ikke spesielt godt egnet til å kartlegge mobbing på skolen. Vi har valgt å ta med en frekvenstabell fra undersøkelsen gjort på 5. til 10. trinn for å få et et mer nyansert bilde. Den viser at ca. 5 % av elevene ved skolen blir mobbet regelmessig, og at omtrent samme prosentandel elever står for mobbingen. Skolen bør ha som mål å ha en nulltoleranse for mobbing. Skolen har på plass en egen handlingsplan mot vold som særskilt omhandler tiltak rettet mot mobbing. Side 14 av 44 - Tilstandsrapport for grunnskolen - høsten august 2010

15 Faglig veiledning Indeksen viser i hvilken grad elevene føler at de får god veiledning. Denne indeksen inkluderer i hvor stor grad de får vite hvordan de kan forbedre seg, og hvilke krav som stilles til det faglige arbeidet. Skala: 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. Herøy kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 7 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Herøy kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Side 15 av 44 - Tilstandsrapport for grunnskolen - høsten august 2010

16 Herøy Elevundersøkelsen våren 2010 Trinn 5-10 Begge kjønn 90 av 124 deltok Verdien 5 betyr at elevene alltid får vite hva de skal gjøre i fagene og hva de skal gjøre for å bli bedre. Verdien 1 betyr aldri. Vurdering På barnetrinnet viser indikatorverdien 4 at lærerne i gjennomsnitt en gang i uken gir elevene tilbakemelding i form av skriftlig kommentar eller gjennom samtale på det faglige arbeidet som gjøres og på arbeidsinnsatsen. På ungdomstrinnet viser indikatorverdien 3 at lærerne i noen fag 1 3 ganger i måneden forteller elevene hva de bør gjøre for at de skal bli bedre i fagene. Når vi ser 5. til 10. trinn under ett viser indikatorverdien at elevene får tilbakemelding på det faglige arbeidet de gjør omtrent en gang i uken. Gjennomsnittet for elevene for Herøy er noe høyere enn landsgjennomsnittet. Fra og med forrige skoleår ble organiseringen av skoledagen endret blant annet for å bedre den faglige veiledningen. Dette vil vi forhåpentligvis se virkningen av i framtida. Side 16 av 44 - Tilstandsrapport for grunnskolen - høsten august 2010

17 Mestring Indeksen viser elevenes opplevelse av mestring i forbindelse med undervisning, lekser og arbeid på skolen. Skala: 1-5. Høy verdi betyr posistivt resultat. Herøy kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 7 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Herøy kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Side 17 av 44 - Tilstandsrapport for grunnskolen - høsten august 2010

18 Herøy Elevundersøkelsen våren 2010 Trinn 5-10 Begge kjønn 90 av 124 deltok Verdien 5 betyr at elevene alltid klarer å løse oppgaver og lekser på egenhånd og forstår nytt stoff. Verdien 1 betyr aldri. Vurdering En indikatorverdi på 4 viser at elevene Ofte klarer å gjøre oppgaver og lekser uten å be om hjelp og at de ofte forstår det som lærerne gjennomgår og forklarer av nytt stoff på skolen. Herøy er på linje med resten av landet. Indikatorverdien 3 viser Noen ganger mens indikatorverdien 5 viser Alltid. Resultatet for Herøy sentralskole ligger mellom Ofte og Noen ganger. Side 18 av 44 - Tilstandsrapport for grunnskolen - høsten august 2010

19 Faglig utfordring Indeksen viser elevenes opplevelse av faglige utfordringer i skolearbeidet. Skala: 1-5. Høy verdi betyr posistivt resultat. Herøy kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 7 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Herøy kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Side 19 av 44 - Tilstandsrapport for grunnskolen - høsten august 2010

20 Herøy Elevundersøkelsen våren 2010 Trinn 5-10 Begge kjønn 90 av 124 deltok Andel av elevene i 5. til 10. trinn. Tenk på når du får arbeidsoppgaver på skolen som du skal gjøre på egen hånd. Hvor ofte klarer du oppgavene alene? Hvor ofte bruker du skriftlige planer (ukeplan, periodeplan, eller lignende) i arbeidet med fagene? Hvor ofte opplever du at skolearbeidet ikke gir deg nok utfordring? Alltid/Ofte Noen ganger Sjelden/Aldri 84,1 13,6 2,3 89,9 5,6 4,5 12,2 36,7 51,1 Herøy Elevundersøkelsen våren 2010 Trinn 5-10 Begge kjønn 90 av 124 deltok Hvor ofte opplever du at skolearbeidet ikke gir deg nok utfordring? Hvor ofte gir du opp når du arbeider med skolearbeid fordi du synes det er for vanskelig? Faglig utfordring Snitt Nasjonalt Snitt 3,5 3,3 3,5 3,5 3,5 3,4 Vurdering Indikatorverdien viser at elevene i Herøy på 7. trinn og på 10. trinn våren 2010 får faglige utfordringer på sammen nivå som landsgjennomsnittet. Halvparten av elevene (51 %) ved trinn våren 2009 opplever sjelden eller aldri at skolearbeidet ikke gir dem utfordringer nok. 37 % av elevene oppgir at de noen ganger opplever at skolearbeidet ikke gir dem nok utfordringer. 12 % av elevene ved trinn i Herøy svarer at de alltid eller ofte opplever at skolearbeidet ikke gir dem utfordringer nok. Hvis vi gir svaret alltid verdien 5 og svaret aldri 1, ligger elevene i Herøy på et snitt på 3,5, som ligger midt mellom Ofte og Noen ganger. Det nasjonale snittet er 3,3. Elevundersøkelsen våren 2010 med elevene fra 5. til 10. trinn, viser at flertallet av elevene i Herøy alltid eller ofte klarer å løse arbeidsoppgaver på skolen alene. Det kan se ut til at skriftlige planer er sentrale i metodikken ved Herøy sentralskole, da 90 % av elevene bruker dette alltid eller ofte i arbeidet med fagene. De aller fleste elevene i 5. til 10. trinn (84 %) klarer alltid eller ofte å løse individuelle arbeidsoppgaver på egenhånd. Skolen har gjennom formålsparagrafen i opplæringsloven en plikt til å gi elevene utfordringer som fremmer danning og lærelyst. Skolen har også en plikt til å tilpasse opplæringen til evnene og forutsetningene til den enkelte elev. Dette bør og skal være et viktig fokus i det pedagogiske arbeidet ved skolen. Ut fra resultatene fra Elevundersøkelsen kan det se ut til at Herøy sentralskole bør se nærmere på hvordan undervisning kan differensieres slik at alle elever får faglige utfordringer tilpasset deres evner og nivå. Side 20 av 44 - Tilstandsrapport for grunnskolen - høsten august 2010

21 Bruk av arbeidsplan Indeksen viser hvor ofte elevene bruker arbeidsplan når de er på skolen, og i arbeidet med fagene elevenes opplevelse av faglige utfordringer i skolearbeidet. Skala: 1-5. Høy verdi betyr hyppig bruk av arbeidsplan. Herøy Elevundersøkelsen våren 2010 Trinn 5-10 Begge kjønn 90 av 124 deltok Verdien 5 betyr at elevene alltid bruker arbeidsplan når de er på skolen, og i arbeidet med fagene. Verdien 1 betyr aldri. Herøy Elevundersøkelsen våren 2010 Trinn 5-10 Begge kjønn 90 av 124 deltok Tabellen under er en frekvenstabell for ulike svaralternativer knyttet til bruk av arbeidsplaner i skolen. Hvor ofte bruker du skriftlige planer (ukeplan, periodeplan, eller lignende) i arbeidet med fagene? Hvor ofte bruker du skriftlige planer (ukeplan, periodeplan eller lignende) når du er på skolen? Alltid Ofte Noen ganger Sjelden Aldri Vurdering 80 av 90 elever som deltok i Elevundersøkelsen bruker alltid eller ofte arbeidsplan i undervisningen. Indeksen viser at bruken av læreplaner i Herøy er noe høyere enn landsgjennomsnittet. Hensikten ved bruk av arbeidsplan i skolen er å bruke dette som et arbeidsredskap for å gi elevene en tilpasset opplæring, og å dokumentere undervisningen. Et sterkt fokus på bruk av arbeidsplan er formende både for organiseringen av skoledagen og for valg av metoder i undervisningen. Skolen bør ha et avklart forhold til styrker og svakheter ved å bruke arbeidsplaner som et hovedverktøy for å realisere tilpasset opplæring. Dette vil kunne være et interessant tema i Herøy sentralskoles skolebaserte vurdering jmf 2-1 i Forskrift til opplæringsloven. Side 21 av 44 - Tilstandsrapport for grunnskolen - høsten august 2010

22 Arbeidsro I rapporteringsverktøyet til Elevundersøkelsen er det lagt inn muligheten for å ta ut indeksverdier for ulike temaer. Ett slikt tema er arbeidsro. Den øverste tabellen viser en frekvenstabell for elevsvarene på spørsmålene knyttet til arbeidsro. Figuren under viser denne indeksen, og tabellen under viser snittet for det enkelte spørsmål. Herøy Elevundersøkelsen våren 2010 Trinn 5-10 Begge kjønn 90 av 124 deltok Frekvenstabell for spørsmål knyttet til indeksen Arbeidsro i Elevundersøkelsen. Jeg blir ofte forstyrret av andre elever når jeg arbeider på skolen. Det er god arbeidsro i timene. Elevene er stille og hører etter når læreren snakker. Helt uenig Litt uenig Verken eller Litt enig Helt enig Vurdering 35 av 90 elever ved 5. til 10. trinn i Herøy er helt, eller litt uenige i at de ofte blir forstyrret av andre elever når de arbeider på skolen. 38 av 90 elever er litt eller helt enige i denne. 17 av elevene har svart hverken eller. 40 av 89 elever er litt eller helt enige i at det er god arbeidsro i timene. 35 av 89 elever er litt eller helt uenige i denne påstanden. 14 av 89 elever har svart hverken eller. På spørsmål om elevene er stille og hører etter når læreren snakker svarer 36 % at de er helt eller litt enige. Andelen som er litt eller helt uenige i påstanden er 47 %. Prosentandelen som svarer hverken eller er 17. Svarene antyder at det er en del uro i undervisningssituasjonen ved Herøy sentralskole, og at dette påvirker rundt 40 % av elevene. Side 22 av 44 - Tilstandsrapport for grunnskolen - høsten august 2010

23 Resultater Alle elever som går ut av grunnskolen, skal mestre grunnleggende ferdigheter. Dette er ferdigheter som gjør dem i stand til å delta i videre utdanning og i arbeidslivet. I tilstandsrapporten er disse resultatindikatorene obligatoriske: nasjonale prøver på 5. og 8. trinn i lesing og regning standpunkt- og eksamenskarakterer i norsk hovedmål, matematikk og engelsk grunnskolepoeng Utdanningsdirektoratet anbefaler skoleeiere å ta med følgende indikatorer i tilstandsrapporten: nasjonale prøver i engelsk på 5. og 8. trinn Elevtallet i Herøy er så lite at det ikke er mulig å få et representativt utvalg med ett årskull. Vi har derfor vektet sammen resultatene fra de tre siste årene får å få et bredere elevgrunnlag å se på. Dette gir et samlet elevgrunnlag for Herøy på elever på 5. trinn og elever på 8.trinn Nasjonale prøver lesing 5. trinn Nasjonale prøver i lesing kartlegger i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten lesing slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. De nasjonale prøvene i lesing omfatter tre aspekter: Elevene skal vise at de kan: finne informasjon forstå og tolke reflektere over og vurdere tekstens form og innhold Elevenes resultater på nasjonale prøver på 5. trinn presenteres ved en skala med tre mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Side 23 av 44 - Tilstandsrapport for grunnskolen - høsten august 2010

24 Herøy kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Trinn 5 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Side 24 av 44 - Tilstandsrapport for grunnskolen - høsten august 2010

25 Vurdering Nasjonale prøver i den formen som brukes i dag, har eksistert i tre år, det er derfor et begrenset statistisk materiale som foreligger. Herøy har hatt svært variert resultat i løpet av denne perioden. Skoleåret 2008/09 hadde vi en del uheldige faktorer som til sammen gjorde at vi fikk et veldig dårlig resultat. For å få et mer nyansert, og noe mer sammenlignbart bilde er resultatene for hele perioden vektet sammen i figur nummer 2. Her kommer det frem at Herøy har for få gode lesere i forhold til gjennomsnittet for Nordland og landet forøvrig Nasjonale prøver lesing 8. trinn Nasjonale prøver i lesing skal kartlegge i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med målene for den grunnleggende ferdigheten lesing, slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. Dette innebærer at nasjonale prøver i lesing ikke er en prøve i norskfaget. De nasjonale prøvene i lesing omfatter tre aspekter ved lesing. Elevene viser at de kan: finne informasjon forstå og tolke reflektere over og vurdere tekstens form og innhold Elevenes resultater på nasjonale prøver på 8. trinn presenteres ved en skala med fem mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Herøy kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Trinn 8 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Side 25 av 44 - Tilstandsrapport for grunnskolen - høsten august 2010

26 Vurdering På grunn av det lave elevtallet i kommunen vil det være naturlige svingninger i resultatene da ulike klasser har ulike forutsetninger. For en liten kommune som Herøy er det nødvendig å se på resultatet over tid. Ved å vekte sammen resultaten for hele treårsperioden vil vi komme opp i et samlet elevtall på circa 70 som har gjennomført nasjonale prøver i lesing på 8. trinn. I perioden ligger den gjennomsnittlige 8. klassing i Herøy omtrent på samme nivå som landsgjennomsnittet. Herøy har et marginalt antall flere elever på mestringsnivå 4 og 5 enn landsgjennomsnittet (Dette dreier seg om rundt 3 % av elevene som i dette tilfellet utgjør 2 elever) Side 26 av 44 - Tilstandsrapport for grunnskolen - høsten august 2010

27 Nasjonale prøver regning 5. trinn Nasjonale prøver i regning skal kartlegge i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten regning, slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. Dette innebærer at nasjonale prøver i regning ikke er en prøve i matematikk som fag. De nasjonale prøvene i regning dekker tre innholdsområder: tall måling statistikk Prøvene i regning tar utgangspunkt i hvordan elevene anvender regning i ulike faglige og dagligdagse sammenhenger. Dette innebærer at elevene forstår hvordan de: kan kan kan kan løse en gitt utfordring løse problemet ved hjelp av regneoperasjoner vurdere om svarene er rimelige ha effektive strategier for enkel tallregning Elevenes resultater på nasjonale prøver på 5. trinn presenteres ved en skala med tre mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Herøy kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Trinn 5 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Side 27 av 44 - Tilstandsrapport for grunnskolen - høsten august 2010

28 Vurdering Elevene på 5. trinn, skoleåret 2008/09 gjorde det dårlig også i nasjonale prøver i regning. Det beste enkeltresultatet får vi i skoleåret 2009/10, og da er vi omtrent på landsgjennomsnittet, med noe færre elever på mestringsnivå 1 (ca. 10 % som utgjør omtrent 5 elever). Hele perioden sett under ett, har Herøy kommune for få elever som oppnår mestringsnivå 3 i forhold til landsgjennomsnittet. Side 28 av 44 - Tilstandsrapport for grunnskolen - høsten august 2010

29 Nasjonale prøver regning 8. trinn Nasjonale prøver i regning kartlegger i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten regning, slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. Dette innebærer at nasjonale prøver i regning ikke er en prøve i matematikk som fag. De nasjonale prøvene i regning dekker tre innholdsområder: tall måling statistikk Prøvene i regning tar utgangspunkt i hvordan elevene anvender regning i faglige og dagligdagse sammenhenger. Dette innebærer at de: forstår og kan reflektere over hvordan de best kan løse en gitt utfordring, kan løse problemet ved hjelp av regneoperasjoner kan vurdere om svarene de får er rimelige kan vise effektive strategier for enkel tallregning Elevenes resultater på nasjonale prøver på 8. trinn presenteres ved en skala med fem mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Herøy kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Trinn 8 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Side 29 av 44 - Tilstandsrapport for grunnskolen - høsten august 2010

30 Vurdering Samlet sett for perioden har elevene på 8. trinn levert et brukbart resultat på nasjonale prøver i regning, og har gjort det noe bedre enn landsgjennomsnittet. Side 30 av 44 - Tilstandsrapport for grunnskolen - høsten august 2010

31 Nasjonale prøver engelsk 5. trinn Engelsk er ikke en del av de grunnleggende ferdighetene som er integrert i kompetansemål i læreplanene i alle fag i LK06. Prøvene tar utgangspunkt i kompetansemål i ett fag engelsk. Oppgavene (på 5. trinn) er knyttet til disse ferdighetene: finne informasjon forstå hovedinnholdet i enkle tekster forstå vanlige ord og uttrykk knyttet til dagligliv og fritid forstå betydningen av ord og uttrykk ut fra sammenhengen de er brukt i bruke vanlige grammatiske strukturer, småord og enkle setningsmønstre Elevenes resultater på nasjonale prøver på 5. trinn presenteres ved en skala med tre mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Herøy kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Trinn 5 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Side 31 av 44 - Tilstandsrapport for grunnskolen - høsten august 2010

32 Vurdering Resultatene av nasjonale prøver i engelsk på 5. trinn har vært varierende i perioden , med et dårlig resultat i skoleåret 2008/09, og et veldig bra resultat skoleåret 2009/10. Samlet sett for perioden har vi færre elever som ligger på mestringsnivå 1 landsgjennomsnittet, og en overvekt av elever på mestringsnivå 2. Herøy kommune har for få elever i perioden som har klart å oppnå mestringsnivå 3 i engelsk. Side 32 av 44 - Tilstandsrapport for grunnskolen - høsten august 2010

33 Nasjonale prøver engelsk 8. trinn Engelsk er ikke en del av de grunnleggende ferdighetene som er integrert i kompetansemål i læreplanene i alle fag i LK06. Prøvene tar utgangspunkt i kompetansemål i ett fag engelsk. Oppgavene for 8. trinn er knyttet til disse ferdighetene: finne informasjon forstå og reflektere over innholdet i tekster av ulik lengde og forskjellige sjangere beherske et ordforråd som dekker dagligdagse situasjoner forstå betydningen av ord og uttrykk ut fra sammenhengen de er brukt i forstå bruken av grunnleggende regler og mønstre for grammatikk og setningstyper Elevenes resultater på nasjonale prøver på 8. trinn presenteres ved en skala med fem mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Herøy kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Trinn 8 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Side 33 av 44 - Tilstandsrapport for grunnskolen - høsten august 2010

34 Vurdering Resultatet av nasjonale prøver i engelsk på 8. trinn i perioden er preget av et spesielt resultat skoleåret 2008/09, da nesten 70 % av elevene lå på mestringsnivå 3. Hvis vi ser hele perioden under ett er fordelingen av resultatene omtrent som landsgjennomsnittet. Side 34 av 44 - Tilstandsrapport for grunnskolen - høsten august 2010

35 Karakterer - matematikk, norsk og engelsk Standpunktkarakterer og karakterer fra eksamen i grunnskolen og i videregående opplæring utgjør sluttvurderingen. Denne vurderingen gir informasjon om kompetansen eleven har oppnådd i faget. Vurderingen skal ta utgangspunkt i målene i læreplanverket. Graderingen beskriver at karakteren: uttrykker uttrykker uttrykker uttrykker uttrykker uttrykker at at at at at at eleven eleven eleven eleven eleven eleven har har har har har har svært lav kompetanse i faget lav kompetanse i faget nokså god kompetanse i faget god kompetanse i faget meget god kompetanse i faget svært god kompetanse i faget Karakterskalaen er 1-6. Beste karakter er 6. Karakterene vises som gjennomsnitt. Herøy kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Alle trinn Begge kjønn Periode Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Side 35 av 44 - Tilstandsrapport for grunnskolen - høsten august 2010

36 Skoleår 2001/ / / / / / / / /10 Matematikk snitt Herøy Engelsk Norsk 3,7 2,5 3,2 2,8 2,9 3,8 3,8 2,7* 2,9 3,5 4,1 3,7* 3,7 3,2 3,4 3,5 Nordland Matematikk Engelsk Norsk 3,4 3,5 3,7 3,2 3,5 3,7 3,2 3,6 3,7 3 3,5 3,6 3 3,6 3,7 3 3,6 3,8 3 3,6 3,5 3,3 3,7 3,4 3* 3,7* 3,5* 3,1 3,6 3,6 3,4 Hele landet Matematikk Engelsk Norsk 3,4 3,5 3,6 3,3 3,5 3,6 3,2 3,6 3,7 3,1 3,6 3,6 3,1 3,6 3,6 3,1 3,6 3,7 3,2 3,7 3,4 3,4 3,8 3,4 3,2* 3,8* 3,6* 3,2 3,6 3,6 3,5 *Gjennomsnittskarakterene for 2009/10 er bygget på foreløpige eksamensresultater. Vurdering Skoleåret 2008/09 gjorde elevene i Herøy det godt på eksamen, og leverte resultater som lå godt over landsgjennomsnittet både i matematikk og engelsk. Dette har dessverre ikke vært normalresultatet i perioden Det er gjennomført fem eksamener i matematikk i perioden, Herøy kommune har hatt et resultat under landsgjennomsnittet i fire av disse. I engelsk har vi hatt resultater som er over landsgjennomsnittet i tre av fem eksamener. Det er kun gjennomført to eksamener i norsk i perioden, Her hadde Herøy en eksamen over landsgjennomsnittet og en under. Hvis vi ser perioden ligger den gjennomsnittlige Herøyelev under landsgjennomsnittet i matematikk og norsk, og på landsgjennomsnittet i engelsk. Side 36 av 44 - Tilstandsrapport for grunnskolen - høsten august 2010

37 Grunnskolepoeng Grunnskolepoeng er et mål for det samlede læringsutbyttet for elever som sluttvurderes med karakterer. Karakterene brukes som kriterium for opptak til videregående skole. Grunnskolepoeng er beregnet som summen av elevenes avsluttende karakterer, delt på antall karakterer og ganget med 10. Hvis det mangler karakterer i mer enn halvparten av fagene, skal det ikke regnes ut poeng for eleven. Grunnskolepoeng presenteres som karaktergjennomsnitt med én desimal. Herøy kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Alle trinn Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Side 37 av 44 - Tilstandsrapport for grunnskolen - høsten august 2010

38 Vurdering Av de siste seks årene har Herøy hatt tre år med gjennomsnittlig grunnskolepoeng over landsgjennomsnittet og tre år under landsgjennomsnittet. Hvis vi ser hele perioden under ett har elevene fra Herøy hatt i gjennomsnitt 40,1 grunnskolepoeng, Nordland har hatt 39,3 og landet som helhet 39,5. Det beste resultatet i perioden kom i fjor da gjennomsnittet i Herøy var det nest høyeste i Nordland. Det er det eneste året hvor Nordland har ligget over landsgjennomsnittet. Også 2005 og 2006 var gode år da gjennomsnittet i Herøy var blant de 10 høyeste i Nordland. De tre andre årene har gjennomsnittet i Herøy vært blant de 15 laveste i Nordland. Grunnskolepoengsummen 36,7 indikerer at kompetanse er en blanding av nokså god og god. Det har skjedd endringer i skolen som gjør at resultatene ikke er perfekt sammenliknbare fra år til år. Undersøkelser som er blitt gjort av statistikk på landsbasis viser att det er en sammenheng mellom antall grunnskolepoeng og frafall i videregående opplæring. Tabellen under viser at på landsbasis har omtrent halvparten av elevene med grunnskolepoeng fullført videregående opplæring fem år etter at de begynte. Elevene med bedre resultat fullfører i langt høyere grad. Grunnskolepoeng <25 poeng poeng poeng poeng poeng poeng poeng poeng Karakterer ikke kjent Kilde: SSB. Andel som har fullført vgo etter fem år 10 % 19 % 33 % 51 % 70 % 86 % 95 % 98 % 38 % Side 38 av 44 - Tilstandsrapport for grunnskolen - høsten august 2010

39 2.3. Gjennomføring Om Gjennomføring Alle elever og lærlinger som er i stand til det, skal gjennomføre videregående opplæring. Kompetansebeviset skal sikre dem videre studier eller deltakelse i arbeidslivet. Utdanningsdirektoratet anbefaler skoleeiere å ta med denne indikatoren: Overgang fra GS til VGO Overgangen fra grunnskole til VGO Prosentdelen av elevkullet som er registrert i videregående opplæring høsten etter uteksaminering fra grunnskolen. Herøy kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Alle trinn Begge kjønn Periode 2008 Grunnskole Indikator og nøkkeltall Overgang frå grunnskole til vidaregåande opplæring (prosent) Herøy kommune skoleeier 96,3 Kommunegruppe 06 95,9 Nordland fylke 95,2 Nasjonalt 96,1 Vurdering Frafallet fra grunnskole til videregående opplæring i Herøy er omtrent på samme nivå med resten av landet. Tallet sier ingen ting om hvor stor andel av elevene fra Herøy kommune som fullfører videregående utdanning. Side 39 av 44 - Tilstandsrapport for grunnskolen - høsten august 2010

40 2.4. Spesialundervisning Om Spesialundervisning Jamfør 5-1 i Opplæringsloven har elever som ikke kan få et tilfredstillende utbytte av det ordinære opplæringstilbudet rett til spesialundervisning. Før kommunen kan gjøre et vedtak om spesialundervisning skal det foreligge en sakkyndig vurdering av elevens særlige behov. Dette skal gjøres av kommunens pedagogisk-psykologiske tjeneste. Spesialundervisning kan ikke settes i gang uten samtykke fra foresatte. Det finnes ingen indikatorer på dette området i skoleporten. Datakildene her er GSI for skoleåret 2009/10 og KOSTRA-tall fra SSB. Tall fra GSI Sammenlignet geografisk Tall fra høsten 2009 Grunnskoleopplæring Side 40 av 44 - Tilstandsrapport for grunnskolen - høsten august 2010

41 Tall fra SSB Sammenlignet geografisk KOSTRA-tall 2009 Grunnskoleopplæring nivå 2 Vurdering I st.meld. nr. 16 ( ) fremgår det at tidlig innsats er vesentlig for å bedre elevenes ferdigheter og faglige utvikling. Kartlegging av elevenes ferdighetsnivå må følges opp med tiltak for dem som har behov for ekstra opplæring fra første stund. En sentral del av denne innsatsen er spesialundervisningen i skolen. I mange kommuner er det vanlig praksis at skolene tildeles ekstra læreressurser når behov for spesialundrvisning er kartlagt og vedtak er gjort. Dersom skolen ikke har elever med rett til spesialundervisning blir ressursene inndratt og omfordelt til andre skoler med større behov. Herøy kommune hadde en liknende praksis frem til På dette tidspunktet ble det gjort en vurdering om dette var den beste måten å anvende disse ressursene på. Skoleadministrasjonen kom da frem til at dette hindret det forebyggende arbeidet i skolen og ga en lite fleksibel bruk av ressursene. Dette var også en svært toppstyrt og byråkratisk ressursstyring. Fra og med 2003 ble disse ressursene fordelt til skolene gjennom budsjettene. Rektor står fritt til å anvende ressursene på best mulig måte. Dersom elever har rett til spesialundervisning blir ressursen brukt til dette, eller brukes de i skolen til forebyggende arbeid og tidlige innsats for å bedre elevenes ferdigheter og faglige utvikling. I Herøy kommune har en mindre andel av elevene i grunnskolen tildelt spesialundervisning i forhold til landsgjennomsnittet og Nordland. Det er også en mindre andel av lærertimene som går til spesialundervisning enn landsgjennomsnittet. Årsaken til dette er at ressursene kanaliseres inn på andre måter enn som spesialundervisning, gjennom flere delingstimer og generell styrking av undervisningssistuasjonen uten at dette er knyttet opp mot enkeltelever. Side 41 av 44 - Tilstandsrapport for grunnskolen - høsten august 2010

42 3. System for oppfølging (internkontroll) I møte den , i sak 16/07, vedtok kommunestyret i Herøy et kommunalt system for vurdering og oppfølging av barnehager og skoler i Herøy. Denne tilstandsrapporten er en del av denne oppfølgingen. Gjennom opplæringsloven er skoleeier pålagt å ha et forsvarlig system for vurdering av om kravene i opplæringsloven blir oppfylt. Kommunen skal også ha et forsvarlig system for å følge opp resultatene fra disse vurderingene. Systemet består av følgende faste tiltak som er plassert i et årshjul: 1. Kommunens skolefaglige ansvarlige skal hvert år utarbeide en tilstandsrapport for grunnskolen i Herøy (dette dokumentet) 2. Med utgangspunkt i tilstandsrapporten skal skolen årlig gjennomføre en skolebasert vurdering. Dette er en prosess der personalet gjennom felles refleksjon over egen praksis kommer til en erkjennelse av skolens sterke og svake sider. Konklusjonen fra denne prosessen skal presenteres i en egen rapport, og danner grunnlaget for skolens pedagogiske utviklingsarbeid. 3. Med utgangspunkt i konklusjonene i den skolebaserte vurderingen skal rektor utarbeide en årsplan for skolen som beskriver områdene der det skal drive utviklingsarbeid, hvilke konkrete mål de prøver å oppnå og hvordan utviklingsarbeidet skal evalueres. 4. Ved skoleårets slutt skal skolen utarbeide en årsmelding som beskriver resultatet av årets utviklingsarbeid og hvilke vurderinger som er gjort med bakgrunn i dette, og anbefalinger for neste skoleår. 5. Ut over dette vil kommunens skolefaglige ansvarlige jevnlig gjennomføre tilsynsbesøk i skolen, og ha møter med ansatte i skoleverket på ulike nivå. Side 42 av 44 - Tilstandsrapport for grunnskolen - høsten august 2010