DØNNA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Martin Grønås Arkiv: A20 &30 Arkivsaksnr.: 11/507

Transkript

1 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Martin Grønås Arkiv: A20 &30 Arkivsaksnr.: 11/507 DØNNA KOMMUNES KVALITETSVURDERINGSSYSTEM ETTER OPPLÆRINGSLOVEN Rådmannens innstilling: Kommunestyret godkjenner at det framlagte kvalitetsvurderingssystem i henhold til opplæringsloven tas i bruk som kommunens system og mener at skoleeier gjennom dette har fått på plass et godt oppbygd og forsvarlig system for vurdering av om kravene i opplæringsloven og forskriften til loven blir oppfylt samt for å kunne følge opp resultatene fra disse vurderingene og nasjonale kvalitetsvurderinger som departementet gjennomfører. Bakgrunn: Ansvarsomfang Kommunen/fylkeskommunen og skoleeigaren for privat skole etter 2-12 har ansvaret for at krava i opplæringslova og forskriftene til lova blir oppfylte, under dette å stille til disposisjon dei ressursane som er nødvendige for at krava skal kunne oppfyllast. Kommunen/fylkeskommunen og skoleeigaren for privat skole etter 2-12 skal ha eit forsvarleg system for vurdering av om krava i opplæringslova og forskriftene til lova blir oppfylte. Kommunen/fylkeskommunen og skoleeigaren for privat skole etter 2-12 skal ha eit forsvarleg system for å følgje opp resultata frå desse vurderingane og nasjonale kvalitetsvurderingar som departementet gjennomfører med heimel i 14-1 fjerde ledd. Skoleeiers ansvar for å sørge for at lover og forskrifter følges fremgår av opplæringsloven første ledd og av friskoleloven 5-2 første og annet ledd. Bestemmelsene i opplæringsloven annet ledd og friskoleloven 5-2 tredje ledd (nå videreført i privatskolelova) trådte i kraft 1. september Bestemmelsene er omtalt i Ot.prp. nr. 55 ( ) om endringer i opplæringsloven og friskoleloven.

2 Saksutredning: I henhold til opplæringsloven andre ledd og privatskoleloven 5-2 tredje ledd skal skoleeier ha et forsvarlig system for vurdering av om kravene i lover og forskrifter overholdes. I tillegg til at systemet også skal sikre oppfølging av disse vurderingene, skal det dessuten sikre oppfølging av resultatene fra de nasjonale kvalitetsvurderingene som departementet gjennomfører med hjemmel i opplæringsloven 14-1 fjerde ledd og privatskoleloven 7-2 tredje ledd. Henvisningen i begge bestemmelsene til nasjonale kvalitetsvurderinger innebærer at systemet også må legge til rette for nødvendig oppfølging dersom de nasjonale kvalitetsvurderingene indikerer manglende overholdelse av lover og forskrifter. Overordnet mål for det nasjonale systemet for kvalitetsvurdering er å bidra til kvalitetsutvikling på alle nivåer i grunnopplæringen og økt læringsutbytte for den enkelte elev. Sentrale føringer er at skoleeiers forsvarlig system skal være egnet til å avdekke mangler i forhold til regelverket og at det skal sikre fullgode oppfølgingstiltak. Systemet skal etableres i den form og det omfang som er nødvendig på bakgrunn av lokale forhold, risikovurderinger og organisering. Med skoleeier skal forstås kommunen, fylkeskommunen og styret for private skoler etter privatskoleloven og private grunnskoler etter opplæringsloven. De nasjonale tilsynene de siste årene har medført en skjerpet forståelse av kravene til skoleeiers forsvarlige system, blant annet om skriftliggjøring, risikoanalyser og avviksrapportering og at systemet skal være kjent og operativt i alle deler av organisasjonen. Stortingsmelding nr. 31 ( ) Kvalitet i skolen varsler en enda klarere nasjonal styring av skolen og flere nasjonale tilsyn. Kommunene må styrke sin rolle som skoleeiere slik at de har de nødvendige redskaper og den kompetanse som er nødvendig for å utnytte sine fullmakter til lokal styring på en god måte. (S. 12.) Videre heter det på s : Skoleeierne skal følge opp resultatene fra virksomhetsbasert vurdering (tidligere kalt skolebasert vurdering) og nasjonale kvalitetsvurderinger, bl.a. gjennom dialog med skolene. (...) Skoleeierne bør også følge opp skolene med faglig støtte og organisasjonsutvikling, og har også en veiledende og kontrollfunksjon overfor den enkelte skole. Elementer i et forsvarlig system I henhold til veilederen om skoleeiers forsvarlige system bør følgende elementer inngå i et forsvarlig system for vurdering av om kravene i regelverket blir oppfylt: Oversikt over lover, forskrifter og relevante styringsdokumenter i forhold til regelverkets gjennomføring. Beskrivelse av hovedoppgaver, organisering og myndighetsfordeling knyttet til opplæringsvirksomheten (eks: delegasjonsreglement). Ansvarslinjene og myndighetsfordelingen mellom de ulike ansvarsnivåene må være klargjort.

3 Rutiner for å sikre kompetanse til å vurdere regelverket og til å ivareta oppgaver de er gitt i systemet som ledd i skoleeiers oppfyllelse av regelverket. Rutiner for å sikre informasjonsflyt for rapporteringer og tilbakemeldinger. Beskrivelse av rutiner eller andre tiltak som er egnet for å bekrefte god tilstand og/eller avdekke og forebygge manglende overholdelse av gjeldende lover og forskrifter. Beskrivelse av rutiner for å rette opp og forbedre forhold som er oppdaget, samt rutiner for oppfølging av ulike kvalitetsvurderinger. Beskrivelse av rutiner for oppfølging av kritiske områder i opplæringsvirksomheten. Beskrivelse av ledelsesansvar for gjennomgang, oppdatering og bruk av systemet for å sikre at det fungerer som forutsatt og bidrar til kontinuerlig forbedring. Systemet skal kunne dokumenteres skriftlig. Systemkrav som virkemiddel for kvalitetsutvikling Ett av hovedformålene med kravene til forsvarlig system i opplæringsloven og privatskoleloven er å bidra til kvalitetsutvikling hos skoleeierne. Et forsvarlig system etter opplæringsloven andre ledd er primært et kvalitetssikringssystem, men det vil også kunne være et hensiktsmessig verktøy for kvalitetsutvikling. Systemet bør utarbeides slik at det tilfører skoleeier en merverdi, ikke bare i forhold til etterlevelse av lover og forskrifter, men også for å forbedre kvaliteten i skolen og sikre kontroll i egen virksomhet. Systemet skal spesifikt ta opp i seg systemarbeid rundt kvalitetsforbedring av opplæringen knyttet til det nasjonale kvalitetssystemet. Det må også understrekes viktigheten i at dette knyttes opp mot kravet om skolebasert vurdering i forskrift til opplæringsloven 2-1 og forskrift til privatskoleloven 2-1. Bruk av Dønna kommunes kvalitetsvurderingssystem etter opplæringsloven Kvalitetsvurderingssystem er et elektronisk dokumentasjonssystem. Gjeldende bestemmelser vil til enhver tid være den elektroniske versjonen. Skoleeier forutsetter at den enkelte ansvarlige (rådmann, kommunalsjef II og rektor) sørger for at de frister og de oppgaver som er beskrevet i systemrevisjonen gjennomføres. For at kvalitetsvurderingssystemet skal bidra til økt kvalitet er det viktig at alle avvik registreres og rapporteres. Avviksrapporter vil være viktige bidrag i evalueringen av systemet. I avviksrapporter må det gå klart fram hvilket punkt rapporten vedrører. Hvis det for eksempel oppdages et avvik skal skjema som skal brukes for å rapportere avvik benyttes. Selve skjemaet finner du da i pkt. Plan for gjennomføring av system for kvalitetsvurdering etter Opplæringslovens Skjemaet fylles ut og kopi sendes til kommunalsjef II.

4 Dønna kommune skal til enhver tid ha oversikt over virksomheten i sine skoler, drive systematisk oppfølgingsarbeid og bidra gjennom kompetent ledelse aktivt til å utvikle skolene i takt med samfunnets behov og endrede krav. Dønna kommunes kvalitetsvurderingssystem er et system for dokumentasjon av skolenes status og resultater og vil være et grunnlag for rapportering til politisk ledelse. På kommunenivå og i skolene i Dønna har det over lengre tid vært arbeidet med å utvikle et system for kvalitetssikring av opplæringa med rutinebeskrivelser, kvalitetsdokumenter og prosedyrer/maler for behandling innenfor viktige områder, samt gjennomføring, analyse og oppfølging av elev-, lærer- og foreldreundersøkelser. Med denne saken legges det fram en beskrivelse av et system for vurdering av om kravene i opplæringsloven og forskriftene til loven blir oppfylt og for å følge opp resultatene fra disse vurderingene og nasjonale kvalitetsvurderinger som departementet gjennomfører. Per dato har ikke Dønna kommune et system som tilfredsstiller kravene i opplæringsloven. Saksbehandler mener at Dønna kommune som skoleeier nå har beskrevet et forsvarlig system for grunnskolen i henhold til opplæringsloven Dokumentering og organisering av systemet Den tradisjonelle måten å dokumentere et kontrollsystem på er å samle dokumenter i en perm. Dette er imidlertid en lite hensiktsmessig metode for et forsvarlig system for utdanningssektoren, som vil være svært omfattende. Det vil bli uoversiktlig, og det er svært krevende å vedlikeholde og oppdatere et system med systempermer i alle virksomheter, spesielt med den endringshastigheten man i dag opplever innenfor utdanningsområdet. Dessuten er et system med kontrollpermer lite tilgjengelig for de ansatte i virksomhetene. Permene vil lett ende opp som hyllevarmere, og det kan være vanskelig å få forståelse for at systemet er viktig og angår alle i det daglige arbeidet. Det mest hensiktsmessige i dag er å bygge opp et elektronisk kvalitetsvurderingssystem. Istedenfor utskrifter av dokumenter vil et slikt system inneholde hyperkoblinger til det som til enhver tid er gjeldende, oppdaterte versjoner av dokumentene. Alle ansatte kan gjøres til brukere og få tilgang til systemet fra egen PC. Det er derfor arbeidet med å samle og systematisere all den dokumentasjon som bør inngå i et helhetlig, forsvarlig system, og finne fram til en hensiktsmessig nettbasert presentasjonsform. Innholdsfortegnelse for et forsvarlig system for grunnskolen i Dønna kommune Innholdsfortegnelsen nedenfor forutsettes å inneholde de elementene som kreves av et forsvarlig system. Organiseringen holder seg til den disposisjonen som er gitt i veilederen fra Utdanningsdirektoratet og KS. DØNNA KOMMUNES KVALITETSVURDERINGSSYSTEM ETTER OPPLÆRINGSLOVEN Bakgrunn

5 2.0 Oversikt over lover, forskrifter, aktuelle styringsdokumenter og ansvarsfordeling 3.0 Verktøy for å vurdere om opplæringsloven følges 3.1 Sjekklister for kontroll mot opplæringsloven Rektor, skolefaglig ansvarlig, rådmannen og kommunestyret sørger for at sjekklister blir gjennomgått hvert år og at nødvendig oppfølging blir gjennomført. Vedlegg 1: Sjekkliste i forhold til opplæringsloven m. forskrifter - for rektorer Vedlegg 2: Sjekkliste i forhold til opplæringsloven m. forskrifter - for kommunalsjef II Vedlegg 3: Sjekkliste i forhold til opplæringsloven m. forskrifter - for rådmann og kommunestyret Vedlegg 4: Sjekkliste i forhold til opplæringsloven etter kriterier 3.2 Rutiner for konkrete oppgaver Kommunalsjef II/rektor sørger for at rutiner for konkrete oppgaver blir etablert, oppdatert og gjort tilgjengelig for dem som skal utføre oppgavene. Se sjekklister, årshjul og fordeling av myndighet etter opplæringsloven. Sjekklister (Vedlegg 1, 2, 3 og 4) Årshjul for Dønna skolene (Vedlegg 7) Fordeling av myndighet etter opplæringsloven Vedlegg 6) 4.0 Verktøy for å vurdere kvaliteten på opplæringen 4.1 Skolebasert vurdering Skolebasert vurdering gjennomføres jevnlig. Kommunalsjef II sørger for at resultater (tilstandsrapporter) fra alle skolene blir samlet i et rapporteringsdokument, blir bearbeidet og presentert på en måte som legger til rette for drøftinger på politisk nivå. Resultatene fra den skolebaserte vurderingen bør drøftes internt på skolene, i møte med elever og foresatte, i møter mellom skoler og skoleeier. 4.2 Tilpasset opplæring og spesialundervisning Definisjonene av tilpasset opplæring og spesialundervisning skal gjøres kjent i personalet og i rådsorganene. Alle skoler skal organisere opplæringa ut fra hver enkelt elevs evner og forutsetninger (se sjekklister pkt. 3.1 )

6 Informasjon om retten til spesialundervisning og definisjonene av tilpasset opplæring og spesialundervisning gjøres kjent for foresatte. I skolenes arbeid med spesialundervisning skal Veileder til opplæringsloven om spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning brukes og følges. 4.3 Verktøy for å vurdere læringsmiljøet Alle skoler med aktuelle trinn gjennomfører Elevundersøkelsen. Kommunalsjef II sørger for at resultater fra skolene blir oppsummert i et rapporteringsskjema (i Årsrapport for Dønna skolene) slik at de kan presenteres på en måte som legger til rette for drøftinger på politisk nivå. Resultatene fra Elevundersøkelsen skal drøftes internt på skolene, i møter med elever og foresatte, i møter mellom skoler og skoleeier og i formannskapet. Hvert år gjennomføres lærerundersøkelser. Ståstedsanalyse gjennomføres annet hvert år. 4.4 Verktøy for å vurdere læringsutbyttet Alle skoler med aktuelle trinn gjennomfører følgende målinger av læringsutbytte: Nasjonale obligatoriske prøver: - Nasjonale prøver på 5., 8. og 9. trinn - Obligatorisk prøve i leseferdighet for 1., 2. og 3. trinn - Obligatorisk prøve i tallforståelse og regneferdigheter for 2. og 3. trinn Kartleggingsprøver: - Plan for kartlegging av elevens faglige ferdigheter i norsk (Carlsten tester) og - Kartleggingsprøver fra utdanningsdirektoratet Andre verktøy: - Karakter- og læringsstøttende prøver / tentamen (ungdomsskole) - Karakterer for eksamen og standpunkt 10. trinn samles og bearbeides. - Resultatene drøftes internt på skolene, i møter med elever og foresatte, i møter mellom skoler og skoleeier. 5.0 Plan for gjennomføring av system for kvalitetsvurdering etter opplæringslovens Oversikt over hovedoppgaver: Lovoppfyllelse: - Gå gjennom sjekklister - Gå gjennom Fordeling av myndighet etter opplæringsloven - Følge opp avvik gjennom Avviksrapport (Vedlegg 5). Skjemaet fylles ut og kopi sendes til Kommunalsjef II. Kvalitet: - Sørge for gjennomføring av vurdering, prøver og undersøkelser.

7 - Bearbeide resultater, lage felles presentasjoner fra alle skolene. - Drøfte resultatene på ulike nivå. - Revidere planer. Rapportere til og drøfte på politisk nivå 5.2 Om plassering av oppgaver i Årshjul for Kvalitetsvurderingssystemet etter opplæringsloven 13-10: Innsamling og bearbeiding av resultater skal skje på skole - og skoleeiernivå. Innsamling og bearbeiding av resultater skal skje straks data er tilgjengelig. Drøfting av resultater på skolene skal skje straks de er tilgjengelige. Drøfting på politisk nivå av resultater fra prøver og undersøkelser skjer én gang i året (tilstandsnivå) Årshjul for kvalitetsvurderingssystemet etter opplæringslovens Vedlegg 7 Vurdering: Et kvalitetsvurderingssystem for grunnskolen kan aldri være ferdig utarbeidet én gang for alle,men må være i kontinuerlig utvikling. Rutinebeskrivelser, dokumenter/maler etc. må stadig gjennomgås og oppdateres. Nye innholdselementer vil komme til, og noen av de elementene som i dag er med, kan bli overflødige. Det kvalitetsvurderingssystem som nå legges fram må arbeides videre med for stadig forbedring. Ikke alle rutinebeskrivelser, maler/dokumenter etc er elektronisk tilgjengelig per dato, og noen mangler også. Saksbehandler mener imidlertid at innholdsfortegnelsen ovenfor på det nåværende tidspunkt gir en god beskrivelse av et forsvarlig system i henhold til opplæringsloven for grunnskolen i Dønna kommune. Saksmappevedlegg: Dønna kommunes kvalitetsvurderingssystem etter opplæringsloven